Gå til innhold
Hundesonen.no

Brune labradorer


Sirup

Recommended Posts

Jeg føler meg litt dum nå, men: Hvor kommer de brune labradorene fra? Utenom storken, altså...

Før så jeg bare hvite og sorte, men nå ser jeg en og annen brun iblant. Var de her før også uten at jeg la merke til dem, eller er det noe (forholdsvis) nytt? Eller er det noe spooky alien-business på gang? :unsure:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei,

De fleste hunderaser har forskjellige fargevarianter... Labrador har tre av dem - gul, sort og brun. På min rase (bearded collie) er det hele fire forskjellige farger - selv om de fleste bare har sett en av dem.. Vi har sorte, blå, brune og fawn-fargede - med eller uten hvite tegninger. Men likevel vil de aller fleste av dem bli oppfattet som "grå" - til vår store forbauselse.. Det er jo SÅ lett å se forskjell - for oss... (ha ha ha)

Hvordan atvegangen er på brune labradorer vet jeg ikke - men det nok ikke så enkelt som å parre en gul og en sort - vips får man en brun. Men visse linjer har sikkert mere anlegg for dette, og merkelig nok er ikke brun lab. så veldig vanlig. Jeg synes de er skikkelig fine, jeg...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan atvegangen er på brune labradorer vet jeg ikke - men det nok ikke så enkelt som å parre en gul og en sort - vips får man en brun.

Her er en link til arvegangen for brunt hos labrador:

http://www.blueknightlabs.com/color/coatcolor.html

Det blir vel det som kalles "leverfarge" hos en del andre raser. Det er et recessivt gen som gjør svart pigment brunt. Siden gule labradorer ikke kan bære svart, kan derfor ikke to gule labradorer få brune valper. Det kan derimot en svart og en gul eller to svarte, så lenge begge bærer genet for brunt/"lever". Blir det riktig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er en link til arvegangen for brunt hos labrador:

http://www.blueknightlabs.com/color/coatcolor.html

Det blir vel det som kalles "leverfarge" hos en del andre raser. Det er et recessivt gen som gjør svart pigment brunt. Siden gule labradorer ikke kan bære svart, kan derfor ikke to gule labradorer få brune valper. Det kan derimot en svart og en gul eller to svarte, så lenge begge bærer genet for brunt/"lever". Blir det riktig?

Brune labradorer kan selvsagt også få brune barn, men bare så lenge partneren også enten er brun eller bærer genet for brunt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sjekk linken for fargekart! Linken

fargegen1.jpg

Dette er Lisa! Den ytre ringen viser den synlige pelsfargen hennes, gul. Den lille prikken i hjørnet viser fargen på nesa hennes, lever. Og den innerste sirkelen viser hva slags skjult fargegen hun bærer, brunt. Siden hun er leverfarget på nesa og ikke svart så bærer hun brunt tydeligvis.

Jeg vil at valpene hennes skal være flesteparten svarte, men noen gule. Jeg må da finne denne hannhunden:

fargegen2.gif

Han svart, har svart nese og bærer gult gen.

Resultatet blir 3/4 svarte valper og 1/4 gule valper - perfekt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Charlotte: Nah, Jeg synes du skal få en brun også, sånn så jeg kan kjøpe den:) Sjokoladebrun jakt-lab. Blir helt i drømmeland bare av å tenke på det:)

Veldig fin sånn illustrasjontegning du hadde. Har alltid bare prøvd å skjønne alle sammensettningene sånn teoretisk skriftlig men mye enklere med den illustrasjonstegningen til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg personlig ville ikke kastet pinne/leker da det er en aktivitet som får opp stressnivået veldig og er en mindre smart måte å slite ut valpen på. Prøv å heller å gjemme en leke som hun må søke etter.  Pinner kan dessuten være skadelig.  Får hun mental trening i tillegg til fysisk mosjon?  Edit: får hun dekket behovet for tygging? 
    • Du sier ingenting om hvor mye aktivitet hun faktisk får. 12 uker gamle begynner de jo å bli ganske aktive. Har dere begynt på valpekurs? Jokkingen og gravingen sier for meg at det er for lite aktivitet, selv om det kan være reaksjon på for mye også. Uansett ville jeg avbrutt adferden og gjort noen øvelser eller avledet på annen måte. Det samme med biting. Ha tilgjengelig ting det er lov å bite i, og avled med dette. Kjefting, straff eller å holde over snuten vil ikke hjelpe. Hvis hun klør i tennene kan det hjelpe å vri opp en tauknute eller tøyfille i vann og legge i fryseren, og så gi den for å tygge på ,det lindrer kløe i tennene. Det viktigste er nok aktivisering, men at det er gode pauser mellom. Allerede tenker jeg at hun bør ha en ok tur i løpet av dagen, få oppdage verden litt, og litt hodearbeid i form av triks eller hverdagslydighet, både underveis på turen, og innimellom hjemme. Korte økter. Selv om det er "valpeoppførsel" betyr ikke det at vi skal godta det og ikke gjøre noe med det. Bruk avledning, leker, lær inn alternative kommandoer, og avbryt eller forebygge adferd du ikke vil ha. Har dere akkurat kommet inn fra en lang tur og du vet hun er sliten og hun begynner å styre, gjør noen rolige øvelser, og øv på å legge seg å slappe av.
    • Jeg har en golden retriever valp som er 12 uker gammel. Hun gjør meg litt bekymret. Jeg er redd for at ho er veldig over eller understimulert men jeg klarer ikke å finne ut om det er for mye eller for lite aktiviserende av ho. Den siste uka har ho begynt å bli mye mer urolig, hun klarer ikke å finne roen lenger og er derfor mye våken og får ikke den søvnen en valp skal ha. Ho har også begynt å Jokke veldig mye, noe vi prøver å ignore til hun er ferdig. Energien er også veldig høy og ho er veldig gira stort sett hele tiden. Ho har også begynt å bjeffe veldig mye og bjeffer egentlig på alt og ingenting. Sammen med dette er det jo også biting, men jeg syntes ikke det virker som vanlig valpebiting. Ho angriper oss nesten, og klarer ikke å stoppe om vi sier nei, om vi går eller om vi holder ho over munnen. Jeg har også lest noe om graving og det har det blitt litt mindre av hos ho men ho har ikke stoppet med det enda. I stad var vi ute for å prøve å få energien over på noe annet ved å kaste pinne, noe ho liker å gjøre. Jeg hadde også med godbiter men det eneste hun ville var å bite meg i beina. Grunnen til at jeg er usikker er fordi mye av dette er valpeoppførsel og jeg syntes det er vanskelig å skille hundeoppførsel og valpeoppførsel. Er det noen som vet om dette er normalt og som kan gi oss noen råd om hvordan vi skal håndtere det på best mulig måte? 
    • Takk for svar.
    • Tusen takk for veldige hjelpsomme og nyttige tilbakemeldinger  - Skal sjekke med advokat. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...