Gå til innhold
Hundesonen.no

Når hund alene hjemme en hel arbeidsdag?


bcFame

Recommended Posts

Vi har en BC som er litt over 10 mnd. Frem til nå har hun vært med på jobb, og ligger i bur på kontoret. Hun kan godt være hjemme alene om vi er ut i en 3-4 timer, men jeg synes at en hel arbeidsdag høres så lenge ut. Men allikevel... Hjemme så har hun mye mer bevegelsesfrihet.. Kan leke seg med lekene sine o.l. Vi drar på jobb kl 07.15 og er tilbake kl 16.45. Er dette for lenge, og bør fortsette med bur på kontoret? Vi har ingen som kan dra innom hos oss å evt lufte henne midt på dagen.

Takk for svar!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Før vi fikk hundegård så var våre hunder også inne hele dagen. Det ble de tilvennet helt fra de var små. Så lenge hunden din ikke går berserk men klarer å roe seg og være alene så går det fint.

Mine hunder var alene hjemme fra 06.30 til 16.00 de. Nema problema. Det er en tilvenningssak - og hunden din klarer helt sikkert å venne seg til det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund er hjemme fra 0730 - 1530 uten noen problemer, og han kan godt være lengre også men det er egentlig skjelden at han er så lenge hjemme. Når han var 4 1/2 mnd var han hjemme alene en opptil 6 timer uten problem. Er han vant til å være hjemme alene, så burde det ikke være noe problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan nok bli noen lange dager alene hjemme, ja. Men heldigvis ikke så ofte. Minstebarnet går kl 08 15 og er hjemme igjen mellom 13 15 og 15 15. Hun tar med Fibi ut så hun får tisset. Da har jeg gått morgentur klokka 06 30 og så blir det langtur 16 30. Sånn ca. Hunden ligger nok og sover eller kjeder seg når hun er alene. Men det betyr jo ikke at det er bra at det blir for mange ensomme timer, selvom hun ikke gjør noe "galt".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ser det er forskjellige meninger her, men selv så mener jeg det ikke er noe stort problem, jeg drar fra toya, ca halv åtte, og er hjemme mellom fire og fem en gang, og hu klarer seg jo helt fint , så jeg skjlønner ikke problemet :)

er en tilvenningssak det her

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ser det er forskjellige meninger her, men selv så mener jeg det ikke er noe stort problem, jeg drar fra toya, ca halv åtte, og er hjemme mellom fire og fem en gang, og hu klarer seg jo helt fint , så jeg skjlønner ikke problemet :huh:

er en tilvenningssak det her

Hva vi gjør, er en ting, hva jeg mener er noe helt annet. Hunden er jo et flokkdyr, så ideelt sett skulle vi vært sammen overalt hele tiden. Det lar seg jo ikke gjøre, så som med så mye annet avlærer vi hundene deres naturlige væremåte for å tilpasse dem våre behov. Og for de fleste går det jo rimelig greit! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror heler ingen hunder lider av og være alene en arbeidsdag.

De fleste hunder i norge er jo alene en arbeidsdag, det er jo en tilvenningsak.

Jeg for dårlig samvittighet når jeg er borte fra hundene for lenge avgangen, men nåer vi sjelden borte fra de mere en 3 timer. Men en hund skal da fint klare seg en arbeidsdag alene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hva med om natten.?

om man er et mønstermenneske (sier jeg klokken04 om natten) som legger seg 22:00 å stir opp 08:00, å har hunden i gangen eller buret.. Da er den alene 10timer...

Så om hunden får en real tur om morgenen, så synes jeg ikke det skal være noe problem...

Men det er en tilvenningsak som sagt, kanskje ikke lurt å starte med 8timer alene...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hva med om natten.?

om man er et mønstermenneske (sier jeg klokken04 om natten) som legger seg 22:00 å stir opp 08:00, å har hunden i gangen eller buret.. Da er den alene 10timer...

Så om hunden får en real tur om morgenen, så synes jeg ikke det skal være noe problem...

Men det er en tilvenningsak som sagt, kanskje ikke lurt å starte med 8timer alene...

Bruker buret til rotrenig, alternativ soveplass (med åpen dør) om dagen, vi. Har bikkja i sengen om natten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan er egentlig dette med tidsbegrep og hunder?

Har hørt folk si at hunder ikke har tidsbegrep?

Forøvrig, er i dag, første gang jeg har gått fra hunden (som jeg fikk fredag ettermiddag).

Men, han er 2 år og de jeg fikk han av, sa han kunne være hjemme en vanlig arbeidstid, uten å bjeffe.

får se om jeg får noen naboklager :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan er egentlig dette med tidsbegrep og hunder?

Buster har 3 tidsbegrep...

1. generelt klokkeslett... "dere har vært borte litt lenge.. jeg piper men det går bra.."

(mennesketid, 1-10timutter)

2. generelt klokkeslett, utenom natt... " DERE HAR VÆRT BORTE MANGE ÅR.! JEG DØR OM JEG IKKE FÅR SUSSE TRYNET DITT.! JEG MÅ LAGE DISSE HØYE LYDENE FOR Å FORKLARE HVOR SLEMME DER ER..."

(mennesketid, 10min-8timer)

3. mellom 07.00 å 12.00.. "det er ikke morgen enda, gå å legg dere, jeg vil ikke ut å tisse, vil sove, det er natt.. zzz"

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Buster har 3 tidsbegrep...

1. generelt klokkeslett... "dere har vært borte litt lenge.. jeg piper men det går bra.."

(mennesketid, 1-10timutter)

2. generelt klokkeslett, utenom natt... " DERE HAR VÆRT BORTE MANGE ÅR.! JEG DØR OM JEG IKKE FÅR SUSSE TRYNET DITT.! JEG MÅ LAGE DISSE HØYE LYDENE FOR Å FORKLARE HVOR SLEMME DER ER..."

(mennesketid, 10min-8timer)

3. mellom 07.00 å 12.00.. "det er ikke morgen enda, gå å legg dere, jeg vil ikke ut å tisse, vil sove, det er natt.. zzz"

:)

ja, men..

merker en hund forskjell på 20 minutter og 3 timer?

voffen min var rolig i natt :-) ingen bjeffing... men han var rimelig rolig i hele går.

tror han har vennt seg rimelig bra til leiligheten min nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...