Og hilse på oppdretter.

[Ulvinne]

Dere som er oppdrettere og driver utstilling,hva synes ddere om at folk kommer bort til dere på utstillingen og spør litt forsiktig om rasen din?

Synes dere det er greit eller synes dere det er såpass stressende på utstilling at dere avfeier personen?

Nå er det jo leto hallen snart og jeg skal dit på lørdag,vitebegjerlig og nysgjerrig som jeg er liker jeg og stå og se på forskjellige raser,og synes jeg det virker intr hender det jeg drister meg til noen spørsmål. Ikke mens oppdretteren/hundeieren står i ringen selvfølgelig.

Men hvis jeg ser de sitter utenfor ringen og ser på eller driver og børster litt. Hva føler dere om folk som gjør dette?

[Lotta]

Dere som er oppdrettere og driver utstilling,hva synes ddere om at folk kommer bort til dere på utstillingen og spør litt forsiktig om rasen din?

Synes dere det er greit eller synes dere det er såpass stressende på utstilling at dere avfeier personen?

Nå er det jo leto hallen snart og jeg skal dit på lørdag,vitebegjerlig og nysgjerrig som jeg er liker jeg og stå og se på forskjellige raser,og synes jeg det virker intr hender det jeg drister meg til noen spørsmål. Ikke mens oppdretteren/hundeieren står i ringen selvfølgelig.

Men hvis jeg ser de sitter utenfor ringen og ser på eller driver og børster litt. Hva føler dere om folk som gjør dette?

Jeg blir like glad hver gang noen viser interesse for den fantastiske rasen vår! Særlig hvis vedkommende ser ut til å forstå hvorfor jeg er litt stressa (utstillingsnervene blir bare verre med åra!)...

[Lazita]

Så lenge det ikke er rett før jeg skal i ringen så ser jeg ikke noe problem med folk som spør og graver om rasene våres, synes bare at det er positivt jeg altså .

Har selv blitt tilsnakket på utstilling på den måten og da hadde vi bare 1 uke tidligrer fått en valp i retur og den fikk de som spurte og gravde hilse på og de snakket ikke bare med meg men alle de andre oppdretterene også(det pågrunn av at jeg ba dem snakke med de andre oppdretterene også og ikke bare meg for da hadde vi nettopp hatt vårt første kull).

Det endte med at 4 dager senere så stod de i stuen her for å kjøpe valpen som vi hadde fått i retur for de likten den så veldig godt, og den hunden har det kjempefint der den bor i dag.

[SusanneL]

Selvsagt bare koselig når det kommer bort folk og vil snakke om rasen man er opptatt av! De fleste av oss greier å gjøre et par ting samtidig, så jeg vet ikke hvor mange ganger man har snakket med interesserte samtidig som man børster...

Når det nærmer seg at man skal inn i ringen sier jeg dog at vi kan gjerne snakke sammen videre, men akkurat nå må jeg dessverre konsentrere meg litt om dette... Har aldri opplevd at noen har blitt fornærmet av det, og de fleste kommer da tilbake når man kommer ut av ringen - og da er praten igang igjen.

Det er faktisk en ganske stor del av en hundeutstilling - møte interesserte av rasen, vise fram sine egne dyr og kanskje, muligens finne en valpekjøper eller to.. Faktisk ganske trist hvis INGEN kommer bort...

Susanne

[Lisbet]

Selvsagt er de velkommen til det! Men hvis jeg er i ferd med å gjøre klar hunden(e) ber jeg dem heller om å vente til vi har vært inne, så kan de jo se hundene i ringen imens. Så tar vi gjerne en prat etterpå, og de kan treffe hundene og bli litt kjent med dem. Vi har et sosialt og godt miljø, og det er som regel noen som har tid til å prate, alle skal jo ikke inn på likt. Det skulle da bare mangle, det er ofte på utstillinger man kan treffe de rasene man interesserer seg for, sparer de som sjekker forrskjellige raser for mye reising.

mvh

Lisbet.

[Aud Stokman]

Jeg synes alltid det er hyggelig når folk viser interesse for rasen min. Og uansett når det er så har jeg til gode å avfeie noen som spør om rasen. Mitt inntrykk er at folk flest ikke er pågående når de ser at du skal inn i ringen. Det hender imidlertid at jeg må be noen pent om å ikke klappe der hunden nettopp er børstet, og heller klappe et annet sted der hunden ikke er nybørstet enda. Og slikt skjønner folk når jeg forklarer dem hvorfor jeg sier sånn og slik.

[Ulvinne]

Tror dere dette gjelder de fleste oppdrettere?

For jeg var på utstiling i Letohallen engang og så en rase jeg liker,jeg gikk forsiktig bort sa hei og spurte litt forsiktig hvor gammel hunden var. Jeg så eieren/oppdretteren børstet hunden men tenkte at personen antakelig ville gi meg et høflig avslag i "verste" fall.. Men nei,personen så bare stygt på meg og sa:jeg er opptatt!" Så fortsatte personen og børste. Jeg synes jo det er flott at folk sier i fra hvis jeg blir litt or pågående,men der mener jeg personen heller kunne sagt at:nå er jeg opptatt men kom tilbake senere eller noe i den duren. litt mer høflig i alle fall.

Jeg skal passe meg litt på leto nå i mars men håper jeg møter på noen som kanskje er intr i og fortelle litt om sin rase.. MEnr enn 1 jeg har lyst til og vite mer om.

[Aud Stokman]

Tror dere dette gjelder de fleste oppdrettere?

For jeg var på utstiling i Letohallen engang og så en rase jeg liker,jeg gikk forsiktig bort sa hei og spurte litt forsiktig hvor gammel hunden var. Jeg så eieren/oppdretteren børstet hunden men tenkte at personen antakelig ville gi meg et høflig avslag i "verste" fall.. Men nei,personen så bare stygt på meg og sa:jeg er opptatt!" Så fortsatte personen og børste. Jeg synes jo det er flott at folk sier i fra hvis jeg blir litt or pågående,men der mener jeg personen heller kunne sagt at:nå er jeg opptatt men kom tilbake senere eller noe i den duren. litt mer høflig i alle fall.

Jeg skal passe meg litt på leto nå i mars men håper jeg møter på noen som kanskje er intr i og fortelle litt om sin rase.. MEnr enn 1 jeg har lyst til og vite mer om.

Du bør nok stille et annet spørsmål til å begynne med. Spørsmål som hvor gammel er hunden og hva heter hunden innbyr ikke til en seriøs samtale om rasen etter min mening. Jeg ville heller sagt at jeg var seriøst interessert i rasen og spurt om jeg kunne fått noen opplysninger om rasen. Men hvis vedkommende børstet hunden sin så ville jeg først spurt om det passet å forstyre litt, eller noe i den duren.

[Ulvinne]

Du bør nok stille et annet spørsmål til å begynne med. Spørsmål som hvor gammel er hunden og hva heter hunden innbyr ikke til en seriøs samtale om rasen etter min mening. Jeg ville heller sagt at jeg var seriøst interessert i rasen og spurt om jeg kunne fått noen opplysninger om rasen. Men hvis vedkommende børstet hunden sin så ville jeg først spurt om det passet å forstyre litt, eller noe i den duren.

Det har jeg også prøvd,spurt om det passet altså.. Fått noe av de samme reaksjonene der. kanskje det bare er meg det er noe med.

Traff på en veldig hyggelig dame med berner sennen da.. hun børstet hunden men vi kunne få klappe likevel så lenge vi ikke rufset.. Og hun tok seg tid til og prate litt om rasen.. Sånt gir mersmak.

[Jeampi]

Nå er ikke jeg oppdretter da Men hvis det kommer folk bort til meg og spør om rasen så syns jeg det er kjempekoselig og prøver å svare dem så godt jeg kan

Det jeg syns er irriterende er hvis folk hiver seg over hunden og begynner å stryke på henne når jeg nettopp har børstet henne opp og hun øyeblikk skal inn i ringen Men så lenge de spør før de klapper og jeg kan få fortelle at de må bare se og ikke røre til hun er ferdig i ringen så er det helt ok

[Basse]

En liten tanke...

Det kan jo hende at oppdretteren får ett litt "negativt" intrykk av deg om du spør om hvordan rasen er og så sier du er interresert i den.. At de muligens tenker "hun/han har jo ikke nok kunnskaper til å si dette så tidlig"?

Om man da egentlig har bestemt seg for en rase og er på leting etter oppdrettere så har man jo som regel funnet en del kunnskaper om rasen man ønsker seg...

Og, dersom du allerede har bestemt deg for en rase og har lest om den så ville det jo kanskje være litt spesielt å innlede en samtale med å spørre om hvordan rasen er?

Jeg bare lufter noen tanker her, kom gjerne med synspunkter...

Ved det siste tilfellet jeg nevner her, "skal" man innlede samtalen med å spørre om rasen, eller er det andre spørsmål man kan innlede samtalen med?

Noen som har noen tanker rundt dette?

Det ble kanskje litt rotete dette her...

[Jeampi]

Jeg tror nok ikke at oppdretter får dårlig intrykk av det. Heller det motsatte. Jeg hadde iallefall tenkt "aha de er interessert i rasen og nå kommer de hit og spør, nettopp fordi at de er så interessert i den at de vil vite mest mulig"

Hadde noen komt og heller sagt at "en slik skal jeg ha meg" uten å vite noenting om rasen er det verre, enn å spørre.

[Basse]

Jeg tror nok ikke at oppdretter får dårlig intrykk av det. Heller det motsatte. Jeg hadde iallefall tenkt "aha de er interessert i rasen og nå kommer de hit og spør, nettopp fordi at de er så interessert i den at de vil vite mest mulig"

Hadde noen komt og heller sagt at "en slik skal jeg ha meg" uten å vite noenting om rasen er det verre, enn å spørre.

Hmm, jeg likte tankegangen din

Noen andre som har noen innspill?

[SusanneL]

Hei igjen,

Er nok litt enig med Basse her - blir litt merkelig når folk sier - "Hei, jeg skal ha en slik - men hvordan er de egentlig? Og, forresten, hvilken rase er det?" Det valpekjøpet virker ikke særlig gjennomtenkt akkurat.

Så det lureste (hvis man ikke vet særlig om rasen) er for det første å sjekke i (f.eks. katalogen) hva slags rase det er. Når man så vet det, så kan man gå bort og si "Hei, kan jeg få hilse på hunden" eller noe slikt. SÅ kan man begynne å spørre hvordan rasen egentlig er, om den er vennlig mot barn, lett å oppdra, og slikt man lurer på. (Legg gjerne inn rasenavnet i setningen - DA skjønner oppdr. at du er litt mere informert enn det første eksemplet jeg her ga.)

MEN hvis du ikke aner hvilken rase det er, og ikke greier å finne ut av det på annen måte i katalogen, er det selvsagt ikke noe i veien for å gå bort og si at du synes hunden er fin/søt etc - spørre om du får hilse, og SÅ spørre om hvilken rase det er. Men da bør du nok ikke sånn med en gang si at "en slik vil jeg ha - hvor mye koster den?" liksom..

Spør og grav om så mye du vil, hør etter hva oppdretteren/eieren sier, la samtalen utvikles videre på en naturlig måte.

Men et GODT tips er jo å ha katalogen for hånden, spørre personen hvilken hund det er (og gjerne merke det av i katalogen), da vil du også få navnet på den pers. du snakket med.

Hvis du VET at det er en slik rase du ønsker deg, vet litt om den fra før og får bekreftet din kunnskap av denne personen, så kan du jo bevege deg videre på å spørre om den vet om noen valpekull, høre om raseklubben, etc. Personlig synes jeg det også er viktig å høre litt hvordan den personen er ang. andre valper/hunder enn sine egne.

Hvis man skulle bli aktiv i rasemiljøet (utstiller, lp/ag-deltaker etc) og får endel omgang med denne oppdretteren hadde jeg personlig ikke orket med en som snakker "dritt" om andre sånn med en gang. (DA blir det bare værre jo mere kjent man blir!).

Jeg ville heller ikke fått særlig respekt for noen som snakker ufordelaktig om raseklubben eller oppdretterkollegaer til villt fremmende folk som man tilfeldigvis møter på en utstilling/stevne.

Men jeg har likevel forståelse for at endel virkelig seriøse og skikkelige oppdretter faktisk velger å stå utenfor raseklubben sin - det finnes mange grunner for slikt. Men det kan da forklares på en skikkelig måte.

Gå gjerne rundt ringen, snakk med de forskjellige folkene som er der. Skriv opp navn og tel.nummer/mail hvis du er interessert av det, etc. Ta gjerne bilde av hundene (men spør først), osv.

Hvis du treffer på noen som du liker, som skravler mye og villig, kan du sikkert også høre om du kan sette deg ned og se bedømmelsen ved siden av dem (hvis du er SÅ interessert). DA vil du i alle fall få lære deg endel om rasen. DET ville i alle fall jeg synes virke veldig seriøst, og absolutt gi en pluss i "Få-lov-til-å-kjøpe-valp-boka" (hvis man hadde hatt en slik..).

Hunder på utstilling er der faktisk for å bli bedømt og bli sett. I utlandet (f.eks. England) har de oftere såkalte "benkede" utstillinger - dvs. hvor arrangøren setter opp burer/båser hvor hundene skal være i hele dagen. Og på større int. utstillinger nedover i Europa (verdensutst. etc) er det også helt vanlig at folk ikke får reise fra utstillingen før et spesielt tidspunkt på ettermiddagen.

Det er slik for at publikum faktisk skal kunne få SE hunder også - ikke bare de to-tre minuttene de er i ringen. Dette minner da mere om katteutstillinger (minus bur-pynten, selvsagt).

På en regnfull utendørs utstilling kan du som tilskuer gå rundt en utstilling og knapt se en eneste hund - slik det er her i Norge. Mange utstillere har egne telt, og hundene ligger i bur inne i teltene... Og representanter for rasen som møtte kl. 9 på morgenen vil du ikke engang kunne finne igjen kl. 11 - da har alle reist hjem. Bortsett fra den som ble BIR (Best I Rasen) - men den står gjemt inne i et bur, bakerst i et telt..

Ikke så veldig publikumsvennlig, men dessverre veldig praktisk for oss utstillere.

Susanne

[Basse]

Takk for langt, utfyllende og lærerikt svar

Dersom man ikke vet rasen (og også om man visste det) var det smarte tips du kom med!

*Lagre innlegget ditt i hukommelsen og på pc'en *

Hihi, er ikke alltid at alle utstillingene er like publikumsvennlige nei...

[Frisbee]

Selvsagt bare koselig når det kommer bort folk og vil snakke om rasen man er opptatt av! De fleste av oss greier å gjøre et par ting samtidig, så jeg vet ikke hvor mange ganger man har snakket med interesserte samtidig som man børster...

Når det nærmer seg at man skal inn i ringen sier jeg dog at vi kan gjerne snakke sammen videre, men akkurat nå må jeg dessverre konsentrere meg litt om dette... Har aldri opplevd at noen har blitt fornærmet av det, og de fleste kommer da tilbake når man kommer ut av ringen - og da er praten igang igjen.

Det er faktisk en ganske stor del av en hundeutstilling - møte interesserte av rasen, vise fram sine egne dyr og kanskje, muligens finne en valpekjøper eller to.. Faktisk ganske trist hvis INGEN kommer bort...

Susanne

Før jeg fikk min Beardis tittet jeg bare på dem på avstand på utstilling. Var livredd for å plage menneskene med sååå mye pels og stelle, eller buste til den fine pelsen. Traff og snakket mend berdisfolk på andre måter. Litt pysete da...

Men så har jeg vært desto mer innpåsliten etterpå da, etter jeg begynte å dra på utstilling selv. Og den skal du ha Susanne: uten deg og din hjelp og de andre jeg har treft på, hadde vi vært ganske så "lost" med hensyn til i hvertfall den siste finpussen på pelsen.

[Jeampi]

Jeg hadde blitt litt skeptisk hvis noen kom bort til meg, hilste på hunden og spurte "skal du ha noen valper i nærmeste fremtid eller?"

for da kjenner ikke denne personen hunden min,stamtavlen,evt sykdommer,gemytt osv.

men ellers syns jeg alle spm er helt greie.

Men jeg er enig i at det er litt merkelig hvis folk kommer bort og sier "ja en slik ønsker jeg meg, hva heter de?"

Det er ofte jeg går i byn med Pito og hører desperate tenåringsjenter rope "ÅÅÅÅ en slik SKAL jeg bare ha meg altså! Uansett hva!!!"

da bare sender jeg dem et "WTF" blikk og går videre

[Kine Helen]

HVa tror du jeg gjør da?

[LouDan]

Det jeg tror kanskje ville vært lurt var å gå bort til personen du vil snakke med og spøre om personen har tid til litt snakk om rasen. Og viser at du er interessert og seriøs. Hvis personen skal inn i ringen eller driver med siste finpuss på hunden, så kan du spøre om h*n har tid etter at de er ferdig.

Jeg møtte min første mudi på vikingskipet 2005. Jeg visste fra før en del om rasen, og gikk rakk akkurat å se hunden i ringen(var bare en). Det var jeg som tok kontakt, men et var mamma som tok seg av det meste av snakkinga da hun ikke visste så veldig mye om rasen. Jeg var mest interessert å møte de i levende live for første gang..

[Toya]

Jeg hadde blitt litt skeptisk hvis noen kom bort til meg, hilste på hunden og spurte "skal du ha noen valper i nærmeste fremtid eller?"

for da kjenner ikke denne personen hunden min,stamtavlen,evt sykdommer,gemytt osv.

men ellers syns jeg alle spm er helt greie.

Men jeg er enig i at det er litt merkelig hvis folk kommer bort og sier "ja en slik ønsker jeg meg, hva heter de?"

Det er ofte jeg går i byn med Pito og hører desperate tenåringsjenter rope "ÅÅÅÅ en slik SKAL jeg bare ha meg altså! Uansett hva!!!"

da bare sender jeg dem et "WTF" blikk og går videre

ja... er da nok av tenåringer som vil ha seg sånn liten bamse ja...

merkelig at ingen kommer sånn bort når jeg går med toya hehe...

men har da hørt på en utstiling jeg var på, at det var noen som trudde at toya var en golden retriver..

og da blei jeg litt rar toya likner jo ikke på det

[janne&kenny]

jeg prøver å spør om noen spørsmål når jeg treffer spesielle hunder! men jeg er veldig flink til å si feil ting til feil ting (eller spør). jeg mener at man skal ikke alltid dømme andre etter den første setningen som kommer ut!! må si at jeg sliter litt noen ganger med å komme frem til det jeg vil, bruker bare feil ord! synest folk kan snakke med meg fordeom!! er dere ikke enig? synest det er litt strenkt rundt dette med hund og spørsmål. det gjelder også andre ting, som alder.... vis jeg ringer en oppdretter, så spør jeg om hun har er villig til å selge hunden sin til ei jente på 19 år. sier oppdretteren nei helt uten videre, er jo ikke det noe bra heller! jeg mener at det ligger så mye rundt et spørsmål eller et svar. skjønner? litt komplisert skrevet, men som sakt så er jeg ikke så flink med ord!

[Jeampi]

Janne: hehhehe da har du ikke hørt meg når jeg skal prøve å starte en vettig samtale med f.eks en oppdretter. jeg vet bare ikke hvordan jeg skal ordlegge meg! så det kommer nok masse rare setninger ut der ja i begynnelsen...spesielt hvis jeg skal være ydmyk og veie ordene mine nøye så blir det bare helt rart og kunstig.

[HeliX]

Såfremt man tar litt hensyn, at man holder seg unna de som er mest stresset og som er rett før ringen, så pleier da de fleste å være veldig hyggelige og glade for oppmerksomhet. De fleste er jo veldig stolte av sin hund, og blir glad for å vise den frem - det er ihvertfall mitt inntrykk.

mvh

HeliX

[WheatenMali]

Nå er ikke jeg oppdretter(enda), men er allikevel mange som kommer bort for å hilse på og snakke og jeg syns det bare er kjempekoselig og morsomt at folk er interessert i rasen :angry:

[SusanneL]

Jeg tror ikke man skal være så redd for å si noe "teit" hvis man går frem til en oppdr/utstiller på en utstilling. DE (vi) er ikke alltid så oppvakte heller - og greier nok å plumpe uti med begge beina også! Men hvis man (omsider) kommer til saken og er hyggelig og grei, og finner tonen med denne personen så er det DET inntrykket oppdretteren sitter igjen med. Den husker ikke den første, rare og usammenhengende setningen man knapt greide å få frem...

Det blir IKKE som å starte en samtale med hvemsomhelst på bussen - da man jo har et samtaleemne som virkelig-virkelig opptar personen du snakker med - nemling hunden(e). Ok, bortsett fra de siste minuttene rett før man skal inn i ringen, så tviler jeg på at noen har noe imot å snakke med evt. interesserte.

Ok, noen oppdretter (og folk generelt) er litt smårare, men sånn er det jo bare. Noen er så "store" at de knapt orker selge valpene sine (kjøperne maser seg til dem), og noen slutter aldri å snakke (man kommer seg aldri vekk derifra!).. Så oppdrettere kommer i alle mulige personligheter de også, men felles for de aller, aller fleste er jo at de er glade i hunden sin, vil ha bra valpekjøpere og vil fremme rasen sin.

Susanne