Gå til innhold
Hundesonen.no

Og hilse på oppdretter.


Ulvinne

Recommended Posts

Skrevet

Dere som er oppdrettere og driver utstilling,hva synes ddere om at folk kommer bort til dere på utstillingen og spør litt forsiktig om rasen din?

Synes dere det er greit eller synes dere det er såpass stressende på utstilling at dere avfeier personen?

Nå er det jo leto hallen snart og jeg skal dit på lørdag,vitebegjerlig og nysgjerrig som jeg er liker jeg og stå og se på forskjellige raser,og synes jeg det virker intr hender det jeg drister meg til noen spørsmål. Ikke mens oppdretteren/hundeieren står i ringen selvfølgelig. :icon_redface:

Men hvis jeg ser de sitter utenfor ringen og ser på eller driver og børster litt. Hva føler dere om folk som gjør dette?

Skrevet

Dere som er oppdrettere og driver utstilling,hva synes ddere om at folk kommer bort til dere på utstillingen og spør litt forsiktig om rasen din?

Synes dere det er greit eller synes dere det er såpass stressende på utstilling at dere avfeier personen?

Nå er det jo leto hallen snart og jeg skal dit på lørdag,vitebegjerlig og nysgjerrig som jeg er liker jeg og stå og se på forskjellige raser,og synes jeg det virker intr hender det jeg drister meg til noen spørsmål. Ikke mens oppdretteren/hundeieren står i ringen selvfølgelig. :icon_redface:

Men hvis jeg ser de sitter utenfor ringen og ser på eller driver og børster litt. Hva føler dere om folk som gjør dette?

Jeg blir like glad hver gang noen viser interesse for den fantastiske rasen vår! Særlig hvis vedkommende ser ut til å forstå hvorfor jeg er litt stressa (utstillingsnervene blir bare verre med åra!)...

Skrevet

Så lenge det ikke er rett før jeg skal i ringen så ser jeg ikke noe problem med folk som spør og graver om rasene våres, synes bare at det er positivt jeg altså :icon_redface: .

Har selv blitt tilsnakket på utstilling på den måten og da hadde vi bare 1 uke tidligrer fått en valp i retur og den fikk de som spurte og gravde hilse på og de snakket ikke bare med meg men alle de andre oppdretterene også(det pågrunn av at jeg ba dem snakke med de andre oppdretterene også og ikke bare meg for da hadde vi nettopp hatt vårt første kull).

Det endte med at 4 dager senere så stod de i stuen her for å kjøpe valpen som vi hadde fått i retur for de likten den så veldig godt, og den hunden har det kjempefint der den bor i dag. :D

Skrevet

Selvsagt bare koselig når det kommer bort folk og vil snakke om rasen man er opptatt av! De fleste av oss greier å gjøre et par ting samtidig, så jeg vet ikke hvor mange ganger man har snakket med interesserte samtidig som man børster...

Når det nærmer seg at man skal inn i ringen sier jeg dog at vi kan gjerne snakke sammen videre, men akkurat nå må jeg dessverre konsentrere meg litt om dette... Har aldri opplevd at noen har blitt fornærmet av det, og de fleste kommer da tilbake når man kommer ut av ringen - og da er praten igang igjen.

Det er faktisk en ganske stor del av en hundeutstilling - møte interesserte av rasen, vise fram sine egne dyr og kanskje, muligens finne en valpekjøper eller to.. Faktisk ganske trist hvis INGEN kommer bort...

Susanne

Skrevet

Selvsagt er de velkommen til det! Men hvis jeg er i ferd med å gjøre klar hunden(e) ber jeg dem heller om å vente til vi har vært inne, så kan de jo se hundene i ringen imens. Så tar vi gjerne en prat etterpå, og de kan treffe hundene og bli litt kjent med dem. Vi har et sosialt og godt miljø, og det er som regel noen som har tid til å prate, alle skal jo ikke inn på likt. Det skulle da bare mangle, det er ofte på utstillinger man kan treffe de rasene man interesserer seg for, sparer de som sjekker forrskjellige raser for mye reising.

mvh

Lisbet.

Skrevet

Jeg synes alltid det er hyggelig når folk viser interesse for rasen min. Og uansett når det er så har jeg til gode å avfeie noen som spør om rasen. Mitt inntrykk er at folk flest ikke er pågående når de ser at du skal inn i ringen. Det hender imidlertid at jeg må be noen pent om å ikke klappe der hunden nettopp er børstet, og heller klappe et annet sted der hunden ikke er nybørstet enda. Og slikt skjønner folk når jeg forklarer dem hvorfor jeg sier sånn og slik.

Skrevet

Tror dere dette gjelder de fleste oppdrettere?

For jeg var på utstiling i Letohallen engang og så en rase jeg liker,jeg gikk forsiktig bort sa hei og spurte litt forsiktig hvor gammel hunden var. Jeg så eieren/oppdretteren børstet hunden men tenkte at personen antakelig ville gi meg et høflig avslag i "verste" fall.. Men nei,personen så bare stygt på meg og sa:jeg er opptatt!" Så fortsatte personen og børste. Jeg synes jo det er flott at folk sier i fra hvis jeg blir litt or pågående,men der mener jeg personen heller kunne sagt at:nå er jeg opptatt men kom tilbake senere eller noe i den duren. litt mer høflig i alle fall.

Jeg skal passe meg litt på leto nå i mars men håper jeg møter på noen som kanskje er intr i og fortelle litt om sin rase.. MEnr enn 1 jeg har lyst til og vite mer om. :huh:

Skrevet

Tror dere dette gjelder de fleste oppdrettere?

For jeg var på utstiling i Letohallen engang og så en rase jeg liker,jeg gikk forsiktig bort sa hei og spurte litt forsiktig hvor gammel hunden var. Jeg så eieren/oppdretteren børstet hunden men tenkte at personen antakelig ville gi meg et høflig avslag i "verste" fall.. Men nei,personen så bare stygt på meg og sa:jeg er opptatt!" Så fortsatte personen og børste. Jeg synes jo det er flott at folk sier i fra hvis jeg blir litt or pågående,men der mener jeg personen heller kunne sagt at:nå er jeg opptatt men kom tilbake senere eller noe i den duren. litt mer høflig i alle fall.

Jeg skal passe meg litt på leto nå i mars men håper jeg møter på noen som kanskje er intr i og fortelle litt om sin rase.. MEnr enn 1 jeg har lyst til og vite mer om. :huh:

Du bør nok stille et annet spørsmål til å begynne med. Spørsmål som hvor gammel er hunden og hva heter hunden innbyr ikke til en seriøs samtale om rasen etter min mening. Jeg ville heller sagt at jeg var seriøst interessert i rasen og spurt om jeg kunne fått noen opplysninger om rasen. Men hvis vedkommende børstet hunden sin så ville jeg først spurt om det passet å forstyre litt, eller noe i den duren.

Skrevet

Du bør nok stille et annet spørsmål til å begynne med. Spørsmål som hvor gammel er hunden og hva heter hunden innbyr ikke til en seriøs samtale om rasen etter min mening. Jeg ville heller sagt at jeg var seriøst interessert i rasen og spurt om jeg kunne fått noen opplysninger om rasen. Men hvis vedkommende børstet hunden sin så ville jeg først spurt om det passet å forstyre litt, eller noe i den duren.

Det har jeg også prøvd,spurt om det passet altså.. Fått noe av de samme reaksjonene der. kanskje det bare er meg det er noe med. :huh:

Traff på en veldig hyggelig dame med berner sennen da.. hun børstet hunden men vi kunne få klappe likevel så lenge vi ikke rufset.. Og hun tok seg tid til og prate litt om rasen.. Sånt gir mersmak. :P

Skrevet

Nå er ikke jeg oppdretter da :P Men hvis det kommer folk bort til meg og spør om rasen så syns jeg det er kjempekoselig og prøver å svare dem så godt jeg kan :huh:

Det jeg syns er irriterende er hvis folk hiver seg over hunden og begynner å stryke på henne når jeg nettopp har børstet henne opp og hun øyeblikk skal inn i ringen :P Men så lenge de spør før de klapper og jeg kan få fortelle at de må bare se og ikke røre til hun er ferdig i ringen så er det helt ok :P

  • 2 weeks later...
Skrevet

En liten tanke...

Det kan jo hende at oppdretteren får ett litt "negativt" intrykk av deg om du spør om hvordan rasen er og så sier du er interresert i den.. At de muligens tenker "hun/han har jo ikke nok kunnskaper til å si dette så tidlig"?

Om man da egentlig har bestemt seg for en rase og er på leting etter oppdrettere så har man jo som regel funnet en del kunnskaper om rasen man ønsker seg...

Og, dersom du allerede har bestemt deg for en rase og har lest om den så ville det jo kanskje være litt spesielt å innlede en samtale med å spørre om hvordan rasen er?

Jeg bare lufter noen tanker her, kom gjerne med synspunkter...

Ved det siste tilfellet jeg nevner her, "skal" man innlede samtalen med å spørre om rasen, eller er det andre spørsmål man kan innlede samtalen med?

Noen som har noen tanker rundt dette?

Det ble kanskje litt rotete dette her... :D

Skrevet

Jeg tror nok ikke at oppdretter får dårlig intrykk av det. Heller det motsatte. Jeg hadde iallefall tenkt "aha de er interessert i rasen og nå kommer de hit og spør, nettopp fordi at de er så interessert i den at de vil vite mest mulig"

Hadde noen komt og heller sagt at "en slik skal jeg ha meg" uten å vite noenting om rasen er det verre, enn å spørre.

Skrevet

Jeg tror nok ikke at oppdretter får dårlig intrykk av det. Heller det motsatte. Jeg hadde iallefall tenkt "aha de er interessert i rasen og nå kommer de hit og spør, nettopp fordi at de er så interessert i den at de vil vite mest mulig"

Hadde noen komt og heller sagt at "en slik skal jeg ha meg" uten å vite noenting om rasen er det verre, enn å spørre.

Hmm, jeg likte tankegangen din :)

Noen andre som har noen innspill?

Skrevet

Hei igjen,

Er nok litt enig med Basse her - blir litt merkelig når folk sier - "Hei, jeg skal ha en slik - men hvordan er de egentlig? Og, forresten, hvilken rase er det?" Det valpekjøpet virker ikke særlig gjennomtenkt akkurat.

Så det lureste (hvis man ikke vet særlig om rasen) er for det første å sjekke i (f.eks. katalogen) hva slags rase det er. Når man så vet det, så kan man gå bort og si "Hei, kan jeg få hilse på hunden" eller noe slikt. SÅ kan man begynne å spørre hvordan rasen egentlig er, om den er vennlig mot barn, lett å oppdra, og slikt man lurer på. (Legg gjerne inn rasenavnet i setningen - DA skjønner oppdr. at du er litt mere informert enn det første eksemplet jeg her ga.)

MEN hvis du ikke aner hvilken rase det er, og ikke greier å finne ut av det på annen måte i katalogen, er det selvsagt ikke noe i veien for å gå bort og si at du synes hunden er fin/søt etc - spørre om du får hilse, og SÅ spørre om hvilken rase det er. Men da bør du nok ikke sånn med en gang si at "en slik vil jeg ha - hvor mye koster den?" liksom..

Spør og grav om så mye du vil, hør etter hva oppdretteren/eieren sier, la samtalen utvikles videre på en naturlig måte.

Men et GODT tips er jo å ha katalogen for hånden, spørre personen hvilken hund det er (og gjerne merke det av i katalogen), da vil du også få navnet på den pers. du snakket med.

Hvis du VET at det er en slik rase du ønsker deg, vet litt om den fra før og får bekreftet din kunnskap av denne personen, så kan du jo bevege deg videre på å spørre om den vet om noen valpekull, høre om raseklubben, etc. Personlig synes jeg det også er viktig å høre litt hvordan den personen er ang. andre valper/hunder enn sine egne.

Hvis man skulle bli aktiv i rasemiljøet (utstiller, lp/ag-deltaker etc) og får endel omgang med denne oppdretteren hadde jeg personlig ikke orket med en som snakker "dritt" om andre sånn med en gang. (DA blir det bare værre jo mere kjent man blir!).

Jeg ville heller ikke fått særlig respekt for noen som snakker ufordelaktig om raseklubben eller oppdretterkollegaer til villt fremmende folk som man tilfeldigvis møter på en utstilling/stevne.

Men jeg har likevel forståelse for at endel virkelig seriøse og skikkelige oppdretter faktisk velger å stå utenfor raseklubben sin - det finnes mange grunner for slikt. Men det kan da forklares på en skikkelig måte.

Gå gjerne rundt ringen, snakk med de forskjellige folkene som er der. Skriv opp navn og tel.nummer/mail hvis du er interessert av det, etc. Ta gjerne bilde av hundene (men spør først), osv.

Hvis du treffer på noen som du liker, som skravler mye og villig, kan du sikkert også høre om du kan sette deg ned og se bedømmelsen ved siden av dem (hvis du er SÅ interessert). DA vil du i alle fall få lære deg endel om rasen. DET ville i alle fall jeg synes virke veldig seriøst, og absolutt gi en pluss i "Få-lov-til-å-kjøpe-valp-boka" (hvis man hadde hatt en slik..).

Hunder på utstilling er der faktisk for å bli bedømt og bli sett. I utlandet (f.eks. England) har de oftere såkalte "benkede" utstillinger - dvs. hvor arrangøren setter opp burer/båser hvor hundene skal være i hele dagen. Og på større int. utstillinger nedover i Europa (verdensutst. etc) er det også helt vanlig at folk ikke får reise fra utstillingen før et spesielt tidspunkt på ettermiddagen.

Det er slik for at publikum faktisk skal kunne få SE hunder også - ikke bare de to-tre minuttene de er i ringen. Dette minner da mere om katteutstillinger (minus bur-pynten, selvsagt).

På en regnfull utendørs utstilling kan du som tilskuer gå rundt en utstilling og knapt se en eneste hund - slik det er her i Norge. Mange utstillere har egne telt, og hundene ligger i bur inne i teltene... Og representanter for rasen som møtte kl. 9 på morgenen vil du ikke engang kunne finne igjen kl. 11 - da har alle reist hjem. Bortsett fra den som ble BIR (Best I Rasen) - men den står gjemt inne i et bur, bakerst i et telt..

Ikke så veldig publikumsvennlig, men dessverre veldig praktisk for oss utstillere.

Susanne

Skrevet

Takk for langt, utfyllende og lærerikt svar :)

Dersom man ikke vet rasen (og også om man visste det) var det smarte tips du kom med!

*Lagre innlegget ditt i hukommelsen og på pc'en ;)*

Hihi, er ikke alltid at alle utstillingene er like publikumsvennlige nei...

Skrevet

Selvsagt bare koselig når det kommer bort folk og vil snakke om rasen man er opptatt av! De fleste av oss greier å gjøre et par ting samtidig, så jeg vet ikke hvor mange ganger man har snakket med interesserte samtidig som man børster...

Når det nærmer seg at man skal inn i ringen sier jeg dog at vi kan gjerne snakke sammen videre, men akkurat nå må jeg dessverre konsentrere meg litt om dette... Har aldri opplevd at noen har blitt fornærmet av det, og de fleste kommer da tilbake når man kommer ut av ringen - og da er praten igang igjen.

Det er faktisk en ganske stor del av en hundeutstilling - møte interesserte av rasen, vise fram sine egne dyr og kanskje, muligens finne en valpekjøper eller to.. Faktisk ganske trist hvis INGEN kommer bort...

Susanne

Før jeg fikk min Beardis tittet jeg bare på dem på avstand på utstilling. Var livredd for å plage menneskene med sååå mye pels og stelle, eller buste til den fine pelsen. Traff og snakket mend berdisfolk på andre måter. Litt pysete da... :)

Men så har jeg vært desto mer innpåsliten etterpå da, etter jeg begynte å dra på utstilling selv. Og den skal du ha Susanne: uten deg og din hjelp og de andre jeg har treft på, hadde vi vært ganske så "lost" med hensyn til i hvertfall den siste finpussen på pelsen. ;)

Skrevet

Jeg hadde blitt litt skeptisk hvis noen kom bort til meg, hilste på hunden og spurte "skal du ha noen valper i nærmeste fremtid eller?"

for da kjenner ikke denne personen hunden min,stamtavlen,evt sykdommer,gemytt osv.

men ellers syns jeg alle spm er helt greie.

Men jeg er enig i at det er litt merkelig hvis folk kommer bort og sier "ja en slik ønsker jeg meg, hva heter de?"

Det er ofte jeg går i byn med Pito og hører desperate tenåringsjenter rope "ÅÅÅÅ en slik SKAL jeg bare ha meg altså! Uansett hva!!!"

da bare sender jeg dem et "WTF" blikk og går videre :)

Skrevet

Det jeg tror kanskje ville vært lurt var å gå bort til personen du vil snakke med og spøre om personen har tid til litt snakk om rasen. Og viser at du er interessert og seriøs. Hvis personen skal inn i ringen eller driver med siste finpuss på hunden, så kan du spøre om h*n har tid etter at de er ferdig.

Jeg møtte min første mudi på vikingskipet 2005. Jeg visste fra før en del om rasen, og gikk rakk akkurat å se hunden i ringen(var bare en). Det var jeg som tok kontakt, men et var mamma som tok seg av det meste av snakkinga da hun ikke visste så veldig mye om rasen. Jeg var mest interessert å møte de i levende live for første gang.. :(

Skrevet

Jeg hadde blitt litt skeptisk hvis noen kom bort til meg, hilste på hunden og spurte "skal du ha noen valper i nærmeste fremtid eller?"

for da kjenner ikke denne personen hunden min,stamtavlen,evt sykdommer,gemytt osv.

men ellers syns jeg alle spm er helt greie.

Men jeg er enig i at det er litt merkelig hvis folk kommer bort og sier "ja en slik ønsker jeg meg, hva heter de?"

Det er ofte jeg går i byn med Pito og hører desperate tenåringsjenter rope "ÅÅÅÅ en slik SKAL jeg bare ha meg altså! Uansett hva!!!"

da bare sender jeg dem et "WTF" blikk og går videre :)

ja... er da nok av tenåringer som vil ha seg sånn liten bamse ja...

merkelig at ingen kommer sånn bort når jeg går med toya ;) hehe...

men har da hørt på en utstiling jeg var på, at det var noen som trudde at toya var en golden retriver..

og da blei jeg litt rar ;) toya likner jo ikke på det ;)

  • 1 month later...
Skrevet

jeg prøver å spør om noen spørsmål når jeg treffer spesielle hunder! men jeg er veldig flink til å si feil ting til feil ting (eller spør). jeg mener at man skal ikke alltid dømme andre etter den første setningen som kommer ut!! må si at jeg sliter litt noen ganger med å komme frem til det jeg vil, bruker bare feil ord! synest folk kan snakke med meg fordeom!! er dere ikke enig? synest det er litt strenkt rundt dette med hund og spørsmål. det gjelder også andre ting, som alder.... vis jeg ringer en oppdretter, så spør jeg om hun har er villig til å selge hunden sin til ei jente på 19 år. sier oppdretteren nei helt uten videre, er jo ikke det noe bra heller! jeg mener at det ligger så mye rundt et spørsmål eller et svar. skjønner? litt komplisert skrevet, men som sakt så er jeg ikke så flink med ord!

  • 2 weeks later...
Skrevet

Janne: hehhehe da har du ikke hørt meg når jeg skal prøve å starte en vettig samtale med f.eks en oppdretter. jeg vet bare ikke hvordan jeg skal ordlegge meg! så det kommer nok masse rare setninger ut der ja i begynnelsen...spesielt hvis jeg skal være ydmyk og veie ordene mine nøye så blir det bare helt rart og kunstig.

Skrevet

Såfremt man tar litt hensyn, at man holder seg unna de som er mest stresset og som er rett før ringen, så pleier da de fleste å være veldig hyggelige og glade for oppmerksomhet. De fleste er jo veldig stolte av sin hund, og blir glad for å vise den frem - det er ihvertfall mitt inntrykk.

mvh

HeliX

Skrevet

Nå er ikke jeg oppdretter(enda), men er allikevel mange som kommer bort for å hilse på og snakke og jeg syns det bare er kjempekoselig og morsomt at folk er interessert i rasen :angry:

Skrevet

Jeg tror ikke man skal være så redd for å si noe "teit" hvis man går frem til en oppdr/utstiller på en utstilling. DE (vi) er ikke alltid så oppvakte heller - og greier nok å plumpe uti med begge beina også! Men hvis man (omsider) kommer til saken og er hyggelig og grei, og finner tonen med denne personen så er det DET inntrykket oppdretteren sitter igjen med. Den husker ikke den første, rare og usammenhengende setningen man knapt greide å få frem...

Det blir IKKE som å starte en samtale med hvemsomhelst på bussen - da man jo har et samtaleemne som virkelig-virkelig opptar personen du snakker med - nemling hunden(e). Ok, bortsett fra de siste minuttene rett før man skal inn i ringen, så tviler jeg på at noen har noe imot å snakke med evt. interesserte.

Ok, noen oppdretter (og folk generelt) er litt smårare, men sånn er det jo bare. Noen er så "store" at de knapt orker selge valpene sine (kjøperne maser seg til dem), og noen slutter aldri å snakke (man kommer seg aldri vekk derifra!).. Så oppdrettere kommer i alle mulige personligheter de også, men felles for de aller, aller fleste er jo at de er glade i hunden sin, vil ha bra valpekjøpere og vil fremme rasen sin.

Susanne

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvis du ikke har vært borte mer enn en time nå, og så plutselig øker til en hel arbeidsdag så er det klart at det blir problemer. Jeg vil også påstå at de færreste valper takler greit en arbeidsdag alene ved 12 uker, og synes det er ganske dårlig av en oppdretter å påstå det. Det er også litt raseavhengig, men jeg ville aldri regnet med at hunden var klar til hele dager alene hjemme ved 12 uker, uansett rase. Man henter vanligvis valpen ved 8-10 uker. Den første uken bør man være sammen med valpen og legge et trygt grunnlag, og så gradvis legge til rette for at valpen takler at man går unna, enten det bare er i et annet rom, ut og hente posten, osv. Da er det veldig individavhengig hvor fort man kan gå fram, og går man for fort fram må man ofte gå mange steg tilbake igjen. Det ER mye jobb å ha hund, og uansett hvor forberedt man er så tror jeg mange får seg en overraskelse. 
    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...