Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvis valper blir preget av en annen hunderase igjenom hele oppveksten.


tm100021

Recommended Posts

Skrevet

Sitter og tenker på noe, hva om valpemoren til feks... en rottweiler ikke har mer melk/dør/kan ikke ta seg av valpene selv og man da er "heldig" og finner ei annen tispe av HELT annen rase(Ikke i nærheten engang... ) Ja at valpene blir da oppfostret av en skotsk hjortehund for eksempel, hvordan blir det da? Altså valpene har ikke noen kontakt med rottweilere i løpet av de ukene før de kommer til nye eiere? noen som har erfaring med det? Har sittet og tenkt på det en stund.

Skrevet

Ting ligger der, uansett. Arv og miljø går hånd i hånd, men tenk på hvordan menneskene har avlet frem hunder som er spesialister på ulike ting. Se på engelsk setter-valper og andre fuglehunder; de har da aldri sett pipipier i nærvær av moren, og så ser du hvordan de reagerer når de ser fugl eller får presentert en rypevinge.

Det må være adferd som valpene preges på i kassa som jeg tipper kan gjøre utslag - som for eksempel hvordan de leker. Der ser man jo hvordan det å vokse opp som eneste valp kan gjøre forskjell i forhold til det å vokse opp i en normalstørrelse kull.

Men ellers gjør moren lite - i forhold til typiske rasetypiske trekk, siden valpene tas fra så raskt, og de fleste prøver å unngå at for eksempel en vaktsom tispe i forhold til folk skal få fremvist denne adferden til valpene. En hjortehundmor er ikke særlig annerledes enn enn rottweilermor, hun får ikke "lært" valpene så mye forskjellig - det kan kanskje gå på nyanser i hvor aktive mødre de er, hvor mye de "oppdrar", der synes jeg å se raseforskjeller i de ulike kullene jeg har fulgt. Men der er det også variasjon INNEN rasen.

Det er jo ikke så mye så små valper rekker å få "gjort og lært" før de selges, vil jeg tippe. Det er like mye hvilke hunder som de havner i selskap med senere som kan gjøre utslag, skulle jeg tro: At man kan forsterke eller dempe ting, alt ettersom - men likevel: Jeg har hatt to veldig ulike raser sammen, og de var som natt og dag - og nærmet seg ikke så veldig. Nå har jeg to ganske like raser av bakgrunn, og ser hvordan de egentlig har mye mer moro sammen, og faktisk også forsterker sine rasetypiske trekk - som stor flokkfølelse, utøving av eiendomsrett over gjenstander etc.

Trenger du "beviser", tenk på sjimpansen Julius - oppfostret hos mennesker, som er en ganske nær art, men som likevel ble sjimpanse så det holdt. Over "den søte alderen" så blir de seg selv, sjimpansene - og han ble en ekte hannsjimpanse, passe aggressiv, som beit fingeren av "pleiefar"(nå hører det med til historien at han ikke helt klarte å tilpasse seg det riktige sjimpanselivet fordi han i senere oppvekst ikke vanket med andre sjimpanser; omtrent som dårlig sosialisering etter at valpen er levert...).

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...