Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp og trening


Sirup

Recommended Posts

Forstår jeg det riktig når trening med valp betyr lydighetstrening og ikke mosjon?

Hvor mye eller hvor langt går man med en valpen (i medium størrelse)?

Hvor gammel bør valpen være før man begynne å øke dette?

Kan f.eks. en 9-11 måneder gammel valp være med på dagsturer i fjellet eller blir dette for voldsomt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spinonen du tenker på? Den går som fuglehund sant?

Denne ville jeg tidligst mulig tatt med i skogen og trent mye kontakt og innkalling. Gjemsel, holde fast, løpe fra, snu, søksøvelser, muskelbygging, å bevege seg i terrenget, selvom dere gjerne ikke skal bruke den som jakthund. Prioriter innkalling og kontakt fra dag en av, dette får du alt igjen for senere.

En valp av jakthundrase som er jevnt trent og har bygget muskler fra den var liten av hadde jeg uten problemer tatt med på dagstur (nå vet jeg ikke om din definisjon av dagstur er den samme som min men :P)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spinonen du tenker på? Den går som fuglehund sant?

Ja, eller jakthund i alle fall. Så vidt jeg har forstått er den en "tregere" jakthund enn de vanlige fuglehundene, altså at den traver jevnt i terrenget fremfor å sprinte etc.

Min definisjon av dagstur passer vel andres definisjon av en halvdagstur. :) Det ligger gjerne på 2-6 timer, og ikke nødvendigvis aktiv gåing hele tiden (må ha tid til å drekka kaffe og nyte utsikta!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener at en valp på 9-11 mnd er gammel nok til å tåle en dagstur på fjellet, min hund var 5 mnd da han var på sin første dagstur, men dog satt han i sekken en del også da.

En liten valp trenger ikke turer som en voksen hund gjør, men du kan godt ta den med i skogen hvor den får lov til å bestemme tempo og tumle litt rundt. Da får den brukt forskjellige muskler og utforsket verden litt. Jeg gjorde det med min valp, vi kunne være i skogen i mange timer, men vi hadde ikke godt lengre enn at jeg kunne gå samme strekninga på 5-10 min. Vi hadde spist og slappet av i skogen, Ero sov også i skogen faktisk (veldig greit å lære hunden å slappe av på forskjellige plasser)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

du kan godt ta den med i skogen hvor den får lov til å bestemme tempo og tumle litt rundt.

Dette var kjekt å høre. Jeg begynte etterhvert etter å ha lest her og der å få inntrykk av at valpen i de første månedene ikke burde få mer enn tisseturer. Men med byfjellet bare et par hundre meter bak oss, burde det være grei match å få til litt mer spennende dager.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg brukte mest tid på i valpeperioden var kontakttrening hvor valpen fikk belønning for å ta kontakt med meg eller komme innom meg og sjekke når vi var både ute og inne. Jeg tok den med overalt, ut for å hente posten, opp i andre etasje for å henge opp gardiner, ut for å klippe plenen - hun var med på alt, klistret til leggen min. Dette føler jeg at jeg har fått mye igjen for, siden hun pr i dag aldri stikker lenger unna enn 10 meter og kommer på innkalling uansett hvor og når - dette til tross for pubertet og jaktinstinkt. Samtidig jobber hun selvstendig i søk 100 meter fra meg i en jaktsituasjon. Istedet for å gå tur for å mosjonere, tok jeg henne heller med til en plass i skogen og lot henne utforske terrenget i eget tempo, og gav henne søksoppgaver med apport av dummy og pølsespor. Valper trenger ikke mosjon, men positive erfaringer :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...