Gå til innhold
Hundesonen.no

Kensington Gate

Medlemmer
  • Innholdsteller

    570
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Days Won

    2

Innlegg skrevet av Kensington Gate

  1. Gøy at du er interessert i collie :)

    Som hos mange andre raser, er det ganske store variasjoner innad i rasen med tanke på både utseende og gemytt. Sistnevnte er det som bør være mest interessant.

    På sitt beste er collien en veldig trivelig, ukomplisert, samarbeidsvillig og tilpasningsdyktig familie- og hobbyhund. De er som regel konfliktsky og hannhunder kommer gjerne godt overens. For min del har jeg hatt erfaring med collie både som aktiv enehund der jeg drev med lydighet, spor, rundering etc - og i senere tid som flokk der det blir mindre tid til å stimulere hver enkelt. De tilpasser seg meget godt og er fornøyde med det de får. De er enkle å lære opp, men har også ofte litt egenvilje. Jeg har så langt aldri opplevd at en av mine har stukket av på tur - de liker å holde seg i rimelig nærhet og syntes som regel det er stas å gjøre eieren til lags.

    Negativt med alle collies er røytinga en gang eller to i året. Negativt med mine er vokting på gjerdet og en del lyd i den forbindelse, men det er nok ganske greit trenbart, spesielt om man bare har en eller to.

    Den største risikoen man har med collie er å få individer med fobier, da spesielt lydfølsomhet og gulvskrekk. Ikke hør på oppdrettere som sier at collien SKAL være reservert. Standarden sier at den skal være en vennlig hund uten spor av aggressivitet eller nervøsitet - vennlig, glad og aktiv og god med barn og andre dyr. For meg er det uhyre viktig at en collie ikke skal være innesluttet, men positiv og sulten på livet og opplevelser.

    • Like 17
  2. Til info:

    Hei,
     
    Det er ikke anledning til å importere hund, katt eller ilder fra USA etter kommersielt regelverk.
    Grunnen til dette er at USDA ikke er villige til å påføre kommersielt veterinærsertifikat «approvel number» for virksomheten som dyrene kommer fra. Dette fordi det ikke finnes oppdrettere med slik offentlig godkjenning i USA.
    Eneste måten å innføre hund katt eller ilder fra USA på, er å følge «ikke kommersielt regelverk» og selv reise å hente dyret.
     
     
    Med vennlig hilsen
     
     
    Per Ivar Nordbye
     
    Veterinær/Seniorinspektør
    Official veterinarian
    Grenseveterinæren ved Oslo Lufthavn Gardermoen

    • Like 4
  3. På Mattilsynets sider om kommersiell import står det

    Dyr som kommer fra land som kun er listet opp i forordning (EU) nr. 206/2010 vedlegg II del 1, skal i tillegg ha tatt en blodprøve som viser at rabiesvaksinen virker som den skal.

    Jeg finner ikke helt ut av henvisningen. Hvilke land gjelder dette? Er USA ett av dem?

    http://www.mattilsynet.no/dyr_og_dyrehold/import_og_eksport_av_dyr/kommersiell_import_av_hund_katt_og_ilder/kommersiell_innforsel_av_hund_katt_og_ilder_fra_listeforte_land.7250

  4. En hund fra mitt oppdrett har fått diagnose AD 1. Det er en høy og lett hund. Noen som har erfaring med at svak grad har vært til hindring for hunden i aktivitet over tid? Ville dere unngått å trekke med en slik diagnose, eller er det business as usual? De trener ellers rundering og spor.

    • Like 1
  5. Siden jeg har sett hunden i ettertid sier jeg meg uenig. Den virker uaffisert og avslappet i de underlag jeg har sett den takle.

    Men tiden vil jo vise :)

    Jeg har også sett hunden i ettertid og syntes den fremstår som en veldig kjekk og uaffisert tispe. Kan godt være hun hadde issues før, men syntes det ser rimelig greit ut nå. :)

    Det er vel ikke alltid at bruk av godbit kan gjøre problemet verre, men det er en mulighet.

    Ta kontakt med Kensington, var det ikke hun som trente bort gulvredsel på den ene korthåren sin? Husker ikke om hun heter det her, kennelnavnet er ihvertfall Kensington Gate.

    Jeg har nok verken korthår eller gulvredsel :)

    • Like 6
  6. Så kjekt at så mange tar seg tid til å svare! Kjempeviktig at vi får input fra forskjellige hold når et så stort valg skal taes :)

    Vi har tatt kontakt med oppdrettere av både collie og eurasier, venter spent på svar fra sistenevnte, men vi skal besøke collier iløpet av neste uke.

    Det er nok veldig lurt. Hvor i landet bor dere? Kan sikkert hjelpe dere til med forslag til oppdrettere på collie. Det er som sagt til dels store variasjoner innad i rasen både når det gjelder gemytt og utseende. :)

    • Like 1
  7. Gemyttmessig er det variasjoner innenfor langhårscollie, så det er lurt å dra rundt og besøke oppdrettere for å få førstehånds erfaring. Velg også gjerne en oppdretter som har hovedfokus på mentalitet. En god collie er en idéell førstegangshund og "hobbyhund" - ukomplisert, førerorientert og tilpasningsdyktig. De kan bjeffe (varsle) om de får frie tøyler.

    Jeg har (forhåpentligvis) to kull på vei, men jeg tror kanskje ikke det blir noe ledig - men dere er uansett hjertelig velkomne til å komme og hilse på. Jeg har for tiden fem stk her hjemme. :)

    • Like 1
  8. Så gøy. :) Da har du kanskje noen gode Glasgow-/Skottland-tips? :D Steder man MÅ dra til, kafeer som er supre å sitte og lese på, de triveligste pubene etc? Vet du for eksempel av noen flotte naturområder som det er mulig å komme seg til kollektivt så man kan få gått en liten dagstur?

    Jeg er her til slutten av mai omtrent, og håper å få sett enda mer av både denne byen og dette landet før det.

    Oooh. Nå er det så lenge siden jeg bodde der at jeg må tenke litt hardt. Husker lite av kafeer. Det var en litt alternativ kafé som var ganske hyggelig å sitte på - et te-hus som he Tchai Ovna. Om du liker konverterte kirker, så er det en ganske fin restaurant i West End som heter Cottiers - der pleide jeg å ta med meg besøk fra Norge. Hvis du har lyst til å gå en hyggelig gåtur, så ta toget til Ayr (40 min) og gå ned til stranda en dag det er fint vær. Gå sørover (retning venstre) og det er kilometervis med fin, bred strand. Jeg pleide å rusle ned forbi Doonfoot og så klatre opp til en liten ruin som heter Greenan Castle.

    MdR-5D2-8085-Edit.jpg

  9. Det er vel først når tispa produserer like problemer med MER enn en hanne at man kan tenke at tispa ikke burde avles på mer. Det er jo ikke bare tispa som har videreført gener, tross alt. Om man tenker på det slik: Om en tispe får ett kull som er helt friskt, og som deretter produserer et kull med mye problemer, så blir ikke tispa tatt ut av avl uten videre. Det burde jo da ikke være selvsagt at tispa tas ut av avlen dersom det eksisterer problemer i det første kullet.

    Vi liker å sammenlikne hunder med mennesker og antar at det vil være en psykisk og fysisk belastning å avle back-to-back. Nå må jeg kanskje dykke litt i arkivene, men det er ikke lenge siden jeg leste om forskere som mente det var bedre for en tispe å få tre-fire kull på rappen og så steriliseres/pensjoneres (artikkelen var fra USA) enn å ha pauser imellom. Det var benyttet to grupper hunder av forskjellige raser (likt fordelt) - der den ene gruppa var parret hver løpetid og den andre hoppet over annenhvert løp. Deretter ble tispene sterilisert og livmorene (livmødrene?! :P) dissekert. De som hadde fått valper på hvert løp var i vesentlig bedre skikk enn den andre gruppa. Jeg vet ikke om andre parametre var målt eller vurdert.

    Jeg kan ikke si at jeg har gjort meg opp noen personlig mening, men jeg tenker man må bruke litt skjønn i forhold til tispas kondisjon og psyke, samt tidligere svangerskap/fødsler/oppfostringer. Om noen har to kull på rappen, så vil jeg velge å ha et åpent sinn i forhold til det. Kan ikke utelukke at jeg gjør det samme selv.

  10. Jeg synes det er en uting, ihvertfall når det blir mye, og med mye mener jeg ikke bare høy % på noen få kull, men når "alle" bruker samme hannhund slik at det også blir så å si umulig i ettertid å unngå å doble, tripple osv med den eller de som er mye brukt. Spesielt i små raser. Det blir forsåvidt kanskje en annen diskusjon da det ikke er innavl til og begynne med, men det blir innavl til slutt når folk avler rasen inn i et hjørne. Det synes jeg forsåvidt er verre fordi det er vanskeligere å komme seg ut av et hjørne med liten variasjon i genpoolen. I en rase med god bredde så er det jo lett å unngå de dårlige kombinasjonene(evt avle seg bort fra dem igjen) for de som vil og fortsatt beholde genetisk mangfold

    Enig. Jeg lurer på om folk er nesten redde for å bruke hanner uten masse titler foran navnet. Det finnes bra masse hunder som ikke blir stilt ut og brukt ihjel hvis man bare gidder å lete. :)

    • Like 7
  11. Misforstå meg rett, jeg er ikke for innavl, men jeg syntes ofte det er unyanserte syn både på innavl og utavl. En kombinasjon blir ikke sunn FORDI det er utavl. Utavl er bra fordi man bevarer genetisk variasjon og sørger for å beholde en bredde i haplotypene. Men en utavlskombinasjon kan lett produsere mer sykdom enn en kombinasjon der det er linjeavl i flere generasjoner. Det kommer jo helt an på hva foreldrene bærer på og i utavl er det ofte recessivt. Det er da plenty med utavlede hunder, inkludert blandingshunder som får kreft, hudsykdommer, skjelettplager, øyelidelser etc. Vi vet vel alle om oppdrettere som har opplevd katastrofekull med to ubeslektede foreldre der "alt" har vært sjekket helsemessig. Utavl er på ingen måte en garanti for sunne avkom.

    Skulle jeg kjøpe hund og valget teoretisk sett stod mellom en linjeavlet hund der linjene er systematisk testet for sykdommer og mentalitet og en utavlet hund der det ikke forelå informasjon om slekten, så ville jeg egentlig følt det tryggere å kjøpe den førstnevnte.

    Hovedårsaken til at jeg ikke bruker linjeavl har med langtidsperpektivet å gjøre - med tanke på genetiske flaskehalser og innavlsdepresjon som går utover hele populasjonen. Alt til sin tid og sitt bruk - de fleste raser har blitt til takket være linjeavl og i visse tilfeller kan det føre med seg positive konsekvenser å avle tett over kortere tid om man ønsker å bevare positive egenskaper og/eller avdekke negative egenskaper. Eksempelvis vet jeg at det før gentestenes tid så godt som utryddet PRA hos collie i USA takket være testparringer (innavl) som avslørte i hvilke linjer problemet lå.

    Selv har mine 4 første kombinasjoner 0% innavl i 5 generasjoner, men det kan hende jeg en dag finner det hensiktsmessig med en mild linjeavl i en enkeltstående kombinasjon dersom foreldrene er veldig riktige for hverandre. Individene og egenskapene er viktigere enn innavlsgraden, IMO. Vi har blitt så innmari opphengt i tallet, som om 0%, 3% eller 12,5% er en indikasjon på helsa til et kull.

    • Like 21
  12. <script language="JavaScript" type="text/javascript"></script>

    Jeg liker Kip og Riley best! Men må innrømme det er noe med Kip som tar meg litt ekstra. Må få besøkt dem snart igjen :D Blir uansett spennende å følge med dem videre i sine nye hjem :)

    Kip ble levert på "utlån" i dag - han har godt av å være uten sine søsken, tror jeg. Så får jeg også rapporter på hvordan han reagerer på alt som er nytt og det er veldig nyttig for meg :) Meget mulig at han blir der, enten som forhund eller eid.

    Saraya og Riley ble med på besøk i leilighet i Oslo i kveld. Gikk i bånd for tredje gang og fikk prøve seg i nye omgivelser og i heis. Flinke valpene :wub: . Saraya kjører på og er litt dumdristig, nesten. Riley tenker mer og vurderer hva hun opplever, tar inn mer av omgivelsene.

    https://www.facebook.com/video.php?v=10153579938531111&pnref=story

    • Like 5
  13. <script language="JavaScript" type="text/javascript"></script>

    Gjerne det ! :D
    Jeg har jo litt erfaring da vi hadde en når jeg var ung og uskyldig ( en god stund siden mao :aww: ), men MYE har endret seg siden da har jeg skjønt.
    Goldie var nok litt av den engstelige sorten, men hun var ikke så "superfluff " som mange av de jeg ser nå...
    Sambo derimot har omtrent aldri sett en collie utenom på bilder, så han vil veldig gjerne låne en for å kjenne litt på rasen :)

    Bare send PM, så fikser vi :)

×
×
  • Opprett ny...