Mackenzie

Tok med Kenz på ny løpetur i kveld, kortere runde i dag - bare rett over 3 km, men heldigvis med mindre vims fra løpetispa denne gang. Så da ble det gjennomsnittsfart på 9.5. Deilig!

Har spist veldig bra hele måneden så unnet meg selv en skikkelig utskeielse i helgen når det var bursdagsfeiring til ei venninne. Det beste er vel at med unntak av Ben & Jerrys-boksen, smakte ingenting av det så godt som jeg husket. Så da tror jeg at jeg skal klare fint å holde meg til et sunt kosthold videre også Tror nok cluet er det at jeg vet jeg har lov til å unne meg noe godt, så da tenker jeg ikke konstant på hva jeg ikke har lov til å spise, og da får jeg ikke de syke cravingene heller. I dag hadde jeg ukens første løpetur (har jo som mål å få til 2-3 løpeøkter hver uke). Det negative er at Kenzie har fått løpetid og dermed stoppet opp stadig vekk for å lukte her og der og ikke minst markere. Men det positive er at selv om det derfor gikk treigt i dag, kjente jeg at jeg hadde mye å gå på - og det er en herlig følelse. Fikk til og med kjørt på med litt intervaller på slutten, og det er virkelig en hat-greie for meg. Hørte på podkasten "Purk eller skurk" mens jeg løp, tror rett og slett jeg glemte litt at jeg løp, så interessant som det var. Testet ut Endomondo og, vet ikke hvor nøyaktig den er. F.eks hvordan jeg var på -4m på laveste punkt aner jeg ikke

Jeg kan være behjelpelig med mot-siden, siden få andre var, haha. - Dyrere - Vanskeligere med pass - Vanskeligere å ha med på offentlig transport - Uvaner smitter over fra den ene til den andre Med det sagt er jeg i planleggingsfasen på hund nr 2 selv

Kenzie liker vel egentlig alt av frukt og grønt, bortsett fra gulrøtter og squash. Salat er ikke så godt, men hvis det faller på gulvet og det ser ut som jeg er på vei til å plukke opp så går jammen det rett ned og Epler, tomater og spesielt agurk er favoritten, da. Så hun får alltid den første, litt tørre skiva agurk hvis jeg står og kutter. Det har egentlig blitt litt tradisjon, så hun står tålmodig og venter hvis hun ser jeg skal ha agurk på skiva eller til salaten

Hva med noen på den lista her? Av de likte jeg særlig Clyde, Jameson og Weller

Hvordan ender man opp som en gretten, tverr og miserabel gamling? Bare lurer, fordi i dag har jeg vært så heldig å møte på naboen som for andre gang kjefter meg huden full fordi noen fra min blokk hiver papirsøplen i deres dunk. Også for andre gang prøvde jeg og forklare at ja, det er jo kjipt men det ikke er meg og jeg kjenner heller ingen av de andre i blokken så det hjelper fremdeles ikke å kjefte på meg. Men det spilte visst ingen rolle, var jeg som skulle ha kjeften likevel. Kona var der også denne gangen, og beviste vel påstanden om at like barn leker best. Godt de finner hverandre, da... For å si det sånn, jeg klarte ikke holde meg like hyggelig som forrige gang, men heldigvis hadde jeg en buss å rekke så ble ikke stående lenge nok til å virkelig være stygg i kjeften Jeg fatter det ikke, jeg. Greit nok at det ikke er noe gøy at søppeldunken er full liksom, men for det første - det bor mange personer i din egen blokk, hvordan kan du være så sikker på at det er noen fra min som fyller den? Og nr to, det bor også mange personer i min blokk - hva er greia med å kjefte ut noen du har null grunnlag for å anklage, sånn i stedet for å si fra på en grei måte til flere av oss? Og sånn for ordens skyld, jeg har altså aldri hivd noe i deres søppeldunker.....

Ja, tar en runde og hører med de ulike. Ringer nok Gjensidige på mandag, har andre forsikringer der så kan godt hende det lønner seg. Er som Emmy også interessert i hvilke av Agrias forsikringsvilkår som strider mot MT sine regler, det er jo litt skummelt. De 3800,- var med NKK-rabatten.. Hm jo, vil nok tro det er snakk om høyere egenandeler. Men prøvde også å sette opp egenandelene og likevel få en kjempedyr forsikring. Er åpenbart snakk om raseforskjeller, men syns jo det er rart at sheltien skal være så dyr å forsikre likevel. Hvor mye er egenandelene og forsikringssummen på da? I Agria?

Dere, hvor mye betaler dere i forsikring? Syns det er latterlig dyrt at jeg må betale nesten 3800 i året for Kenzie, da med 1500 i fast og 15% bevegelig egenandel, 60 000 i vet og med rehabilitering, men uten livs. Skulle jeg hatt med livsforsikring ville det blitt nesten 4500 i året. Jeg begynner å lure når jeg hører andre betale godt under 2000. Er det en normal pris?

Morgenturen er gått, hunden er børstet, første klesvask er i gang og nå spiser vi frokost både jeg og bikkja. Er så deilig med produktive morgener!

Så utrolig vakker! Hun har så fint et uttrykk Det er liksom bare enkelte hunder som har et uttrykk som trollbinder en. Møtte en DSG på tur i går. Det er jo en rase jeg aldri har syns har vært spesielt utseendemessig tiltalende, men den hannhunden der er nok noe av det vakreste jeg har sett. Angrer egentlig på at jeg ikke spurte noe om hvor han kommer fra.. Nå sitter jeg med pensumbøkene, mens alle vennene mine er på vors. Sånn går det når ett av mine nyttårsforsett er å prioritere skole langt mer enn hva jeg gjorde i fjor

Jeg håper jeg bare krisemaksimerer og tar grundig feil, men flere faktorer bidrar til at jeg frykter Kenzie har epilepsi. Og jeg trenger råd. Morgenen 12. november våknet jeg av at mobilen min ringte og sto på vibrering. Trodde jeg. Men det var Kenzie som skalv i hele kroppen, og min første tanke var at var et epilepsianfall. Skjelvingen skjedde i hele kroppen, hun dirret i et par sekunder, så et par sekunders pause, så ny dirring igjen. Det varte i et minutt eller to, og jeg merket ingenting annet på henne hverken da det skjedde eller etterpå. Fordi hun virket 100% frisk ellers, og skjelvingen var svak nok til at jeg følte det kunne være "bare" skjelving og ikke nødvendigvis et anfall, bestemte jeg meg for å la det ligge. Så hendte det på nytt tirsdagskveld. Denne gangen syns jeg hun oppførte seg litt rart like før. Hun lå på teppet ved sengen og gnagde på et tyggebein, før hun plutselig reiste seg og satte seg trykt inn mot vegghjørnet. Der sitter hun aldri ellers. Syns hun stirret litt rart ut i luften, så jeg snakket til henne. Da hoppet hun opp i sengen til meg, og jeg kjente at hun skalv igjen. Hun virket plutselig søvnig og slet med å holde øynene oppe. Syns kanskje hun blunket litt ekstra, særlig med det ene øyet. Det varte omtrent like lenge som forrige gang, med samme styrke. Etterpå var hun klengete, søkte kos og oppmerksomhet. Virket helt normal igjen etter et par minutter. Jeg ringte dyrlegen dagen etter siden jeg denne gangen stusset på flere ting, og på torsdag dro vi dit og fikk en helsesjekk. Dyrlegen fant ingenting unormalt, men tok meg på alvor og sa at selv om det ikke trenger å være noe som helst, kan det være epilepsi, eventuelt hjernesvulst eller for så vidt en haug andre ting som forårsaker skjelvingene. Konklusjonen ble at dersom det hender en gang til bærer det tilbake for å ta blodprøver og starte utredning for epilepsi. Det vanskeligste akkurat nå er denne ventingen. Jeg prøver å la være å tenke worst case scenario, men det er jo klart at det ikke er så enkelt. Derfor lurer jeg litt på om dere med erfaring på dette kan si noe om hvilke symptomer dere merket i begynnelsen? Jeg har alt snakket med ei med sheltie med epilepsi som rett og slett sa hun fikk en uggen følelse, at mye stemte overens med hvordan symptomene utartet seg på hennes hund i begynnelsen. En annen ting er at jeg har ei venninne som hadde en halvsøster til Kenzie. Hun hadde også epilepsi-lignende symptomer (faktisk kraftigere enn Kenzies), men det ble aldri funnet ut av fordi hun døde da hun ble lagt i narkose pga tanntrekk. Altså er jeg redd det skal ligge noe genetisk (og at kanskje Kenzie heller ikke tåler narkose og diverse andre medisiner, til tross for at hun skal være MDR1 fri, i likhet med valpen til venninnen min..).

@Turb Skjønner. Tror vel kanskje at av de to så står flat'en høyest, men har som sagt ikke vurdert noen av retrieverne tidligere så jeg får lese meg opp litt mer og se om jeg ikke kan få hilst på noen individer eventuelt Jeg kan vel nå kanskje røpe den rasen som egentlig har stått høyest på listen hele veien, forutenom collie som ble nevnt tidligere. Det er Finsk lapphund jeg har drømt litt om i et par år allerede, og utenom at den er hakket mindre enn jeg skulle ønske (hannhunden er perfekt, men så er det vel sansynligvis enda en tispe jeg skal ha) - så føler jeg selv hvertfall at den kunne ha passet meg. Men dette skulle jeg jo gjerne hatt noen innspill på, så kjør på om noen har noen tanker - både positivt og negativt

Collie står på lista, ja! Fortrinnsvis langhår, men det er vel strengt tatt pga noe så overfladisk som at jeg syns de er penere å se på Åh, hun hadde pene flat'er jo! Må jo ærlig innrømme at utseendet til retrieverne aldri har tiltalt meg. Men syns vel faktisk flat'ene er de som er penest. Hvordan er tolleren i aktivitetsnivå i forhold til flat da? Har sett for meg at den krever hakket mer? Skjønner, tror vel helst det er dual-purpose som ville vært mest aktuelt ja. Det er det med sykdommene som kanskje skremmer meg mest. Vet ikke om jeg har fått feil inntrykk men virker som om det er ganske utbredt med problemer og sykdommer i en eller annen form på retrieverene. Haha! Synd jeg ikke kjenner noen med rasen, for skulle gjerne visst litt mer hvordan denne vimsinga ser ut. Eneste flat'en jeg kjenner til er en læreren min fra barneskolen hadde, og den var gammel så hun var jo den roligste, herligste hunden jeg visste om på den tiden. Tror kanskje ikke hun gav et veldig representativt bilde Kenzie er jo ganske høyt opp og jeg ville jo kalt henne for ei lita vimse (i ganske mye større grad enn den gjennomsnittlige sheltie), men det blir jo vanskelig å skulle si noe om hvordan en flat er i forhold. Goldener syns jeg veldig fort blir seende veldig tunge og "dvaske" ut Aldri egentlig likt utseende på dem, mens de jaktgoldens jeg har sett er jo mye penere. Men det finnes vel sikkert vanlig goldens som også er lettere?

Æsj altså, for en kjip start på dagen. Klarte å forsove meg til forelesning, så ble hjemme. Vi pleier å legge langturen til morgenen, men nå høljer det ned, så tenker det bare blir en kjapp tissetur så får vi heller satse på at det blir opphold etterhvert. Utrolig hvor mye været påvirker humøret altså.

Så morsomt, retrieverne er nemlig hunder jeg ikke har ofret en tanke engang. Ikke at jeg helt vet hvorfor. Men det første som slår meg er sykdom - har hørt det er ganske stor grad av HD på retrieverene f.eks? Og allergi? En annen ting er at jeg er helt grønn når det kommer til forskjell på "vanlig", dual-purpose og jaktvarianten av de ulike retrieverne. Én ting er forskjellen mellom labrador, golden og flat, men når man igjen kan få så ulike typer at enkelte egentlig sklir litt over i hverandre.. Hvordan velger man? Sånn, blir ikke en jaktlab/jaktgolden og en "vanlig" flat ganske like, f.eks? Jeg har hvertfall sittet og lest litt nå og jo mer jeg tenker over det, jo mer tiltaler retrieverne meg. Jeg har jo tatt jegerprøven og har jo familiehunden til elgjakta, så det hadde vært utrolig gøy hvis jeg med hund nr to i tillegg til en fantastisk turkamerat, kunne endt opp med en å bruke på småviltjakt! Selv om hele den sulamitten der med innlæring og jakttrening da blir nok en ting å sette seg inn i.. Åh, godt jeg har god tid

Hva legger du i "endel større", da? Shetland sheepdog er en ganske lite homogen rase, bare innad i et og samme kull kan det være store størrelsesforskjeller. Jeg vet om sheltier som er bare rett over 30cm høye, og sheltier som er nesten 50cm. Det er derfor vanskelig å vite hva du får. Det er jo ikke innenfor standarden, men i tillegg til at for store sheltier kan dukke opp uansett, finnes det endel oppdrettere som avler mer for bruk i agility og velger å ikke fokusere spesielt på høyde. Du kommer jo ikke så langt i utstillingsringen med en som alt for stor, men det regner jeg med du vet. Har selv ei tispe på rundt 40cm, hun var ihvertfall den minste i sitt kull fra de ble født til de var hvertfall 9 uker, etter det har jeg ikke møtt kullsøsknene, men min ble jo altså et par cm for stor i henhold til standard. Jeg ble jo egentlig bare fornøyd med det, er heller ikke fan av de pinglete sheltiene, hverken i høyde eller bygning. I tillegg er hun nå i øvre sjiktet i medium klassen i agility, så det er også en liten fordel skulle det vise seg at jeg overkommer frykten for konkurrering en vakker dag For å oppsummere så er det altså endel sheltier som er større, men problemet er at det kan være vanskelig å ende opp med en som er den størrelsen man liker fordi du vet aldri helt hvordan valpene utvikler seg. Men det er ikke umulig, og hvis du kjøper fra en kombinasjon som har veldig jevne størrelser (både bakover og på siden), så er du mer trygg på hva som kommer.

Jeg er stadig i tankeboksen om en hund nr to. Det skjer tidligst om to-tre år, men jeg skulle gjerne ha pekt meg ut en spesifikk rase i god tid, for å gjøre meg godt kjent i jungelen av linjer og kombinasjoner. Fra før har jeg altså en sheltie som er over gjennomsnittlig aktiv og krevende for sin rase. Hun er midt i blinken i forhold til hva jeg har ønsket meg, men er ute etter en litt annen type hund som hund nr to. Med Kenzie får jeg det jeg "trenger" av potensiale i forhold til agility og lydighet, men jeg har også funnet ut at jeg er for pinglete for å konkurrere og at ting bare kommer til å være på "amatørnivå". Nå ønsker jeg meg en ordentlig turhund. En som kan kløve mer enn dagsporsjonen av eget fôr, og ha mer trekkraft enn 9kg Samtidig må den ikke være for ekstrem på noen måter. Selv om jeg ser at jeg kommer til å ende opp med to ganske ulike hunder, er det ønskelig at den ene ikke krever langt mer enn den andre, at de kan være med på omtrent det samme (med litt tilpassinger). Jeg kan jo skrive opp mine ønsker i stikkordsform her: - Størrelse: medium stor - typ 50-60cm - Omgjengelig (Som i ikke utpreget samkjønnsaggresjon. Trenger ikke nødvendigvis være oversosial med mennesker, Kenzie fyller den kvota allerede ) - Gjerne med en grei sjangs for å kunne ha løs (med trening) - Funksjonell pels (ikke så interessert i å måtte kle på hunden, ei heller pels som bare er til pynt og ikke fungerer til å holde vær ute) - Kunne kløve og trekke greit (tenker mest snørekjøring og sånn "småtteri" på trekk) - Ukomplisert Føler den siste må forklares litt mer. Med ukomplisert mener jeg en litt "enkel" sjel. En som ikke har for mye "diller" (*kremt* gjeterhunder), eller for intens og masete på måten en BC eller fuglehunder kan være i mine øyne. Jeg er oppvokst med elghund og er vel mer i retning det jeg mener når jeg sier ukomplisert. En litt sånn happy-go-lucky type, tar ting på strak arm uten noe fuzz. Heller litt sånn tøff og "dum" som kanskje lever litt i sin egen boble enn en som er mer veik, eller som analyserer situasjonen rundt seg hele tiden. Ser jo dette blir vanskelig å få frem, sikkert mange ulike meninger om hva en ukomplisert hund er også Håper det gir litt mening likevel. Kan jo si litt om hvordan hverdagen ser ut med Kenzie nå: - Starter dagen med ca 1. times morgentur, ila dagen får hun såklart tisseturer og så tar vi gjerne en skogstur på ettermiddagen hvor hun får løpe løs. - Trener litt lydighet og triksetrening i løpet av uken - 2-3 joggeturer i uken - Gjerne lengre skogsturer i helgene - Vi har også trent litt agility, som jeg gjerne tar med hund nr 2 på også. Jeg har gjort meg opp noen tanker allerede, men syns det hadde vært gøy å høre deres forslag uten å lede dere inn på noe

Tror absolutt det er mulig, men det kan også bli utrolig krevende hvis du er uheldig. Ta f.eks Kenzie, hun var et aldri så lite monster da hun var valp. Det tok ganske lang tid før hun sov gjennom natten, og jeg var konstant sliten i begynnelsen. Hun fant stadig på ramp og tygde på ting som ikke var lov, selv om hun ble aktivisert mye og burde ha sovet i stedet Hennes rake motsetning er valpen faren min har nå. Det er ikke det, han prøver seg på teppet som biteleke og utforsker gjerne, så man må følge godt med uansett. Men han kan man aktivisere godt, så er han kjemperolig de neste timene. Han har sovet gjennom hele natten fra han var, tja, 10 uker? Han har også hatt svært få tisseuhell inne, fordi han har en automatikk i det at når han blir tatt ut tisser han med en gang, uansett. Det gjør ting veldig lettvindt. Kenzie var ikke sånn, i det hele tatt. Jeg kunne stå i -15 og vente på henne i et kvarter, til slutt gi opp, ta henne inn og så tissa hun inne i stedet.. Det var ikke så gøy. Hvertfall ikke når du egentlig er drittrøtt og bare vil legge deg, fordi det lille monsteret av en valp som vanlig vekte deg 2-3 ganger i løpet av natten. Åh, godt å få stillna valpesyken min litt her

Fjällräven Keb bukse, i varianten med kortere bein, størrelse 36/38 OG i fargen Tarmac? (Jada, her vet man hva man vil ha ) Finner ingen sted.

Ja, jeg skjønner hva du vil frem til. Jeg vet ikke om min omgangskrets er veldig unik (virker jo sånn etter det jeg leser nå) men 6 av mine veldig gode venner, alle unge mennesker i etableringsfasen, har gått til innkjøp av hund - alle etter mye tenking og med en god plan for alle "hvisomattedersomatte". Samtlige er studenter, endel med ekstrajobb og likevel har de et hundehold som ingen kan klage på. Samtidig kjenner jeg mange mer etablerte som kjøper hund fordi de gir etter for ungers masing, eller fordi det blir tomt når ungene flytter ut og de bare vil ha noe som skaper litt liv i hjemmet igjen, uten at det er noe mer gjennomtenkt enn det. Altså, poenget mitt er at min erfaring er at egenskaper som det å reflektere over fremtiden og handle rasjonelt etter nøye gjennomtanke ikke har en pøkk med alder å gjøre Så det blir som @Perfect Image sier, at man må se på hver enkelt henvendelse.

Jeg er alt for dårlig på å oppdatere denne tråden, but here we go again Kenzie med to av sine sheltievenner; Milo og Mocca.

Jeg er enig med deg i endel. Jeg skjønner jo at i denne tråden må man generalisere for å ikke skrive en hel roman, men jeg stusser altså ennå på den her skepsisen til unge mennesker. Jeg skjønner riktignok den situasjonen du beskriver her. Men medisinstudiet blir jo veldig annerledes fordi det krever praksis, og slike studier blir en helt annen sak. Mens et annet fulltidsstudie er fullt gjennomførbart å kombinere med hund, også uten tidligere erfaring med hund. Jeg kjenner ganske mange som ikke hadde erfaring med hund før de fikk sin egen, som jeg ville vært 100% trygg på å selge valp til som oppdretter. Faktisk mye tryggere enn mange av de jeg kjenner som har erfaring fra før, for de har gjerne utdaterte tanker om hundehold (burbruk, holdninger om rang osv), og er ikke i nevneverdig grad åpne for å lære, i motsetning til de som er nye i gamet. Man VET jo aldri hvor livet tar deg, mesteparten av tiden må det å gjøre seg opp noen tanker være nok. Så lenge man virkelig har satt seg ned og tenkt gjennom hva man ønsker, så spiller det da vitterlig ingen rolle om du er 20 eller 40 og skal kombinere hundehold med studier eller med 8-16 jobb (selv om hunden nok i mange tilfeller hadde foretrukket det førstnevnte, bare sier det..). Joda, men sånne situasjoner kan jo oppstå når som helst, ikke bare som student eller i etableringsfasen. Enten i forhold til allergi som oppstår i familien, sykdom, endring i jobbsituasjon, flytting... Livet er uforutsigbart og det kan skje store endringer i livet også senere. Poenget mitt er at jeg ser ikke grunnen for skepsisen mot spesifikt studenter eller unge mennesker, for så lenge man har en plan for f.eks hva man gjør hvis det tar tid å finne sted å bo, eller hvem som kan passe hunden skulle noe uforutsett skje (og det bør man jo ha uansett hvor man er i livet?), så ser jeg virkelig ikke greia. Det kommer jo egentlig bare an på hvor gjennomtenkt det hele er. Man må jo ha en plan, uansett.

Vet ikke helt hvor OT dette blir, jeg er jo ikke oppdretter. Men det er en ting jeg stusser litt på. Jeg regner jo med at de som sier de ikke ville solgt til unge mennesker, snakker om under 18 som ikke har engasjerte foreldre isåfall(?). Og det er jo helt forståelig, det ville ikke jeg heller gjort. Jeg var så heldig å få kjøpe min første hund når jeg var 15, men så hadde jeg også foreldre som var 100% klare for at skulle interessen dabbe av, så var det de som kom til å ende opp med hunden. Det nytter jo ikke at en 15åring skal skaffe hund uten et støtteapparat i ryggen, hvem vet hva som skjer både i forhold til hundeinteresse og i det hele tatt livssituasjon om 2-5-10 år? Det jeg derimot ikke helt ser er den der skepsisen til "unge mennesker i etableringsfasen". For i samme setning ønskes det mennesker med fleksibilitet og mye tid, og når har man det noensinne så fleksibelt og så god tid som i studietiden, for å ta det som et eksempel (det er jo veldig aktuelt nettopp for mennesker i den kategorien)? Jeg tror jo jeg selv kan regnes som et ungt menneske i etableringsfasen, jeg er 20, jeg er bare i begynnelsen av et studie jeg enda har, tja, 4 år igjen av? Og jeg leier. Det har ordna seg helt fint. Og for en bortskjemt hund jeg har, som gjerne ikke er mer alene hjemme enn 2-3 timer sammenhengende i løpet av en dag, pluss turer på butikken osv. Ja, det er såklart mye jobb å ha hund i studietida, men det er det jo uansett hvor man er i livet. Jeg har mye å gjøre, men jeg syns det går veldig fint å ha både fulltidsstudie, ekstrajobb, hund og likevel få til andre ting som trening og et sosialt liv. Det er faktisk svært lite jeg trenger å ofre, langt mindre enn de som er godt etablert og jobber 8-16 dager, vil jeg tro. Og det gagner absolutt bikkja Men det er klart, det hadde ikke vært like lett hadde jeg ikke hatt folk rundt meg som mer enn gjerne stiller opp som hundepasser de gangene jeg vil være med på turer osv. Hadde jeg vært oppdretter, tror jeg faktisk heller jeg ville tenkt på unge mennesker som den kategorien mennesker jeg ville vært minst skeptisk til

Er ikke whippet en rase som gjerne stikker etter vilt? Tenker egentlig litt Finsk lapphund, men mulig den krever mer pelsstell enn du ønsker. Kan nok være endel lyd og, hvis ikke man er konsekvent. Men de er for meg symbolet på en stødig turkompis. Ellers har du jo alltids retrieverne da, men da får du gjerne hilsetroll, og litt sikkel (er hvertfall mitt inntrykk, litt usikker på hva som er normalt?) på kjøpet

Ja, det skal han ha - pågangsmot og positivitet har han nok av! Har alltid syns han har vært så fæl når jeg har sett/hørt han i andre settinger, men må si jeg fikk et helt annet inntrykk av han allerede etter første episode nå