Hei, vi fikk ei sheltietispe, født 28.11.2009, en gang sent i junimåned i år. Er vel endel av dere som kjenner henne tror jeg, Spes er navnet hennes
Da vi fikk henne ble hun venner med meg og mamma med en gang, det gikk så bra så. Pappa og broren min var litt verre med, det tok en uke før hun ble trygg på pappa, og enda litt lenger før hun ble trygg på broren min (har å gjøre med at han er veldig brå, så selv om han prøvde så godt han kunne ble han litt for brå for Spes innimellom, men går helt fint nå). I starten syns hun det var veldig skummelt, for da jobba pappa til sent, så han var aldri hjemme før sent på kvelden når det var mørkt, og folk i huset hadde lagt seg. Da bjeffet hun veldig, og knurret endel.
Hun oppfører seg slik mot alle menn som er her, som bestefar osv. Hun blir stille etterhvert hvis de setter seg og blir sittende en stund, men hvis de reiser seg og går litt rundt er det på'n igjen. Hun er sånn mot vennene til broren min også, de er 11-12 år. Når det er damer derimot, eller at jeg har venninner på besøk, er det helt greit. Hun er da litt forsiktig i starten, kan komme 1-2 småboff med det samme, men ikke noe mer. Etterhvert begynner hun å logre og vil ha kos og oppmerksomhet.
En stund senere ble vi invitert til å være med til Kristiansand, noen i familien har en campingvogn der, og Spes var med. En gutt på 6 år var også med, og han var fryktelig skummel syntes Spes. Han var fryktelig glad i hunder, og hadde veldig lyst til å kose å klappe på henne, og skjønte ikke helt hvorfor det ikke gikk ann. Spes ville ikke ha han i nærheten, og bjeffet hvis han nærmet seg. Vi var der ikke lenge nok til at Spes ble vant til ham.
Vi reiste også til byen når det var "Handelens dag" i Kristiansand. Vi tok buss, det gikk kjempebra, hun brydde seg ikke om noen av menneskene, bare la seg ned og slappet av. Det var veldig mange mennesker ute i gatene da, og det gikk kjempefint. Spes gikk fint i bånd, hilste fint på mennesker som ville hilse (som da ble fortalt at de måtte la henne komme til dem og at de måtte overse henne hvis hun bjeffet - noe Spes ikke gjorde), hun snuste også på hånden til gutten på 6 år som hun ikke ville være i nærheten av i campingvognen og bjeffet ikke på han heller. Det skjedde når han ikke gav oppmerksomhet til henne, så hun syns vel det var mye tryggere da. Vi satt også ute på cafe med henne under bordet, og hun roet seg kjapt. Så da var altså alle mennesker helt OK.
Men tilbake på campingplassen var gutten like skummel igjen, og det er også alle menn/gutter som kommer på besøk hjemme. Så det virker som om det er mye lettere for henne å møte folk ute, når de ikke kommer så "tett på" liksom.
Hun har forbedret seg mye siden begynnelsen, og har nok blitt endel tryggere. Når vi får folk på besøk som hun er usikker på lar vi Spes hilse på dem i sitt eget tempo, men hun har lett for å trekke seg tilbake og stå å bjeffe. Da overser vi henne. Slutter hun ikke har vi noen ganger satt henne i buret, det er et sted hvor hun alltid roer seg raskt, det er der hun sover om natten, og det virker som at hun føler seg veldig trygg der.
Dette ble langt, men vil prøve å forklare på best mulig måte hvordan hun reagerer, for det hadde vært fint å kunne få litt hjelp med hvordan vi bør gjøre det for å gjøre det lettere for Spes å takle fremmede. Vi har ikke noe stort problem, men ville vært veldig fint å også kunne ha menn/gutter her hjemme uten at Spes reagerer såpass som hun gjør. Så, er det noen som har tips? Gjør vi det på riktig måte, eller bør vi gjøre det annerledes? Føler vi står litt stille når det kommer til framgang nå, selv om hun ellers er en helt herlig hund altså!
