bazzin

Jeg tilsetter ikke karbo bevisst i maten, men hundene mine syns f.eks kokt brokkoli og blomkål kan være riktig så godt. Så ja, det får de en sjelden gang. De får til og med noen kuler tørt av og til som godbiter. Men karbo er ikke, og kommer aldri til å bli en del av kostholdet deres. Når det gjelder type kjøtt så fôrer jeg stort sett med V&H nr 33 som basis (bruker ikke den med fisk da jeg holder meg unna oppdrettslaksen), så tilsetter jeg alt fra innmat, bein, fett, fisk, fugl, og annet kjøtt som fins tilgjengelig. I tillegg gir jeg endel egg. Mengden kan variere ganske mye alt etter type kjøtt de får. Jeg ser også an hundenes "kroppsvekt" og justerer mye etter hvordan de ser ut og aktivitetsnivået deres. Litt prøving i begynnelsen men man finner fort ut av hva hunden trenger.

Dette blir for dumt. For en ernæringsspesialist/veterinær å uttale seg på denne måten er jo bare nok et bevis for hvor fullstendig langt ut på grønnsaksåkeren de er (på jakt etter karbohydrater kanskje?). Hvis nesten ett helt valpekull dør så har jeg svært vanskelig for å tro at fôret skal ene og alene være årsaken til det. Hunder vokser opp over hele verden uten å spise et spesialtilpasset fôr "for hunder med hengeører, krøllete pels og sorte hårspisser" (enkelte fôrtyper er jo faktisk så spesialiserte) produsert av Hills eller Eukanuba. Folk jeg kjenner har sett valper og hunder i Afrika spise *såpe* i sin desperate jakt på mat uten at de dør av den grunn. Hunder har en enorm kapasitet til å overleve på omtrent ingenting, så tåler ikke en hund å spise kjøtt da er det noe galt med hunden i mine øyne, ikke maten. I helgen når jeg var innom vet-kontoret leste jeg gjennom noen brosjyrer om fôring. Ett fôr kunne dokumentere medisinsk effekt for hunder med leddproblemer fordi det var det inneholdt den *nøyaktige* balansen mellom omega-3 og omega-6. Javel, tenkte jeg. Hvis de sitter med den magiske balansegrensen som gir den beste effekten hvorfor har de ikke dette ialle produktene sine? Kanskje de har det men velger og markedsføre denne magiske balansegrensen i et eget fôr til de som har hunder som er syke i ledd og bein? Kanskje det kan koste litt ekstra og de kan tjene litt mer? Betyr det også at skulle man tilføre litt mer omega-3 enn det den magiske oppskriften tilsier så virker det ikke? Det er ikke uten grunn at Eukanuba (mener jeg å huske det var) annonserer stort for tiden med en annonse med en ulv og en rasehund avbildet sammen, hvor de sier noe sånt som at "Vi vet at hunder trenger proteiner fra kjøtt". Det må jo være fordi de faktisk ser at de taper mer og mer marked til råfôring, og fordi de vet at kjøtt *er* viktig for hunder. Frem til nå har forbrukerne tatt det for god fisk at de gir hunden sin det mest optimale fôret, men samtidig så eksploderer antall hunder med alt fra alskens type allergier, hudproblemer og andre lidelser. På akkurat samme måte som mennesker blir syke av mat, så er jeg overbevist om det samme skjer med hundene våre. En studie jeg leste nå nettopp om magedreining gikk faktisk så langt som å si at et kosthold basert kun på tørrfôr økte risikoen for magedreining. Men - hunder som fikk tilskudd i form av råfôring (ja til og med middagsrester mener jeg å huske) hadde vitenskapelig mindre sjanse for å få magedreining. At noen velger å fôre med tørrfôr er selvsagt helt greit. De fleste hunder funker helt fint på det. Men jeg har sett altfor mange tilfeller av hunder som får alsken spesialtørrfôr pga dårlig fordøyelse, allergi, kløe, etc etc uten at dette har hjulpet det grann, og altfor mange av disse har blitt *betraktelig* sunnere etter å ha byttet til et mer naturlig kosthold. Det tror jeg ikke er en tilfeldighet. Så da må gjerne veterinærbestanden og ernæringsspesialistene gjerne mene hva de vil for min del. Jeg vil også gjerne vite hvor disse kursene holdes - hadde vært knakende morsomt å fått være med på ett en gang. Hvem vet, kanskje de til og med klarer og overbevise meg om at hundene mine får det bedre med mais, korn og ris i kosten sin i stedet for det de er skapt til å spise? ...ja, jeg sporet litt av fra trådstarters innlegg, men sånn er det når noe engasjerer...

Hva er det som er så naturlig med dette fôret egentlig? Skjønner ikke helt jeg...Det er jo proppfullt av ingridienser som hunder/ulver ikke spiser... Kan ikke skjønne at dette skal være så mye bedre enn det vanlige tørrfôret som er på markedet. Lite unaturlig begge deler, uansett hva man velger å merke det som.

Hva er ingrediensene i dette fôret da?

Jeg er også en av de (få?) som tørker egne godbiter til hundene mine. I helgen har jeg tørket tunger, hjerter og griseører. Tunger er faktisk geniale å tørke bare man skjærer av den bakerste delen av tungen - de var nesten ferdigtørket over natten. Griseørene var ferske og kjempestore. Jeg klipte av nederste del av "ørefestet", la det på en rist i går kveld og i dag tidlig var det nesten helt tørt! Store fine tørre griseører som ikke er røkt eller varmebehandlet. Billig og så mye bedre enn de man får kjøpt til en latterlig høy pris andre plasser. Lever lufttørker jeg også. Orker ikke stanken det blir av varmebehandlet lever. Jeg har også tørket lunger og struper. Sistnevnte tørker på et blunk og er helt genial tyggegodis. Lungene tok litt tid da det var store lunger og jeg delte dem opp etterhvert som de tørket. Kyllinghalser har jeg forsøkt å tørke men det tok litt tid - sikkert fordi jeg ikke skar vekk overskuddsfettet. Nå er jeg så heldig at jeg har "kontakter" som jeg får bestilt råvarer fra. Hundene elsker det, det er mye billigere enn butikkjøpt godis og så er det sunt og magert. En annen ting er at når jeg har en hund eller to som skal gå litt ned i vekt reduserer jeg mengden kjøtt/fett/V&H og erstatter det med tørkede (eller rå) lunger, hjerter eller annet magert snacks jeg har liggende. Det blir minst like godt samtidig som det blir litt magrere kost for dyret. Alt dette foregår på mitt lille kjøkken, det eneste jeg bruker er en rist og bordvifte. Bordvifte er et must for da tørker det ganske fort. Det er *minimalt* med lukt. Det eneste som lukter er lever, men det er ikke mye det lukter så lenge det lufttørkes. Men, som sagt, bordvifte er et must :-)

Whippeten, og mynder generelt, har lite behov for aktivisering hvis man med aktivisering mener eks. lydighetstrening o. l. aktiviteter som vi som eiere må "gi" hunden. Eks. en border collie som ikke blir aktivisert kan bli svært problematisk. Det skjer ikke med whippeten. Det den trenger definitivt er muligheten til å løpe, leke og jakte. Min whippet måtte strekke på bena omtrent hver dag frem til han var to år, ellers så ble han rimelig rastløs, selv om vi var på diverse kurs og trente triks o.l hjemme. Nå som 3 år takler båndturer flere ganger i uken, men vi satser jo på en liten løpetur hver dag uansett. Han er fortsatt utrolig leken og bruker mye tid på ha det så gøy som mulig, men han har definitivt blitt mye roligere. Dette er jo selvsagt individuelt, men det kan være greit å ta høyde for når man anskaffer seg whippe. De aktiviserer seg selv som regel så lenge man gir dem muligheten til det.