Mumle Mu

Har du link til noe informasjon om dette? Har ikke hørt om at hunder har blitt syke av musepest før. Harepest(tularemi), ja, men ikke musepest.

Vups,leste bare harepest, jeg, ikke musepest

Ja, bevar's ingen hindrer deg i å gi vekk valper gratis. For min egen del er det en selvfølge å betale det et "sikkert oppdrett" forlanger i form av en forhåpentligvis stødig valp. Det er liksom en del av garantien min det, selv om det i bunn og grunn handler om individer med en tildels "usynlig" arv.

Jeg har aldri skrevet at jeg skal gi vekk noen valper, det har jeg aldri hatt planer om heller. Garantier får du aldri uansett, men klart, å betale en sum utløser en del rettigheter du har som forbruker, noe jeg tar hensyn til i min valpepris.

Hvordan du "velger å gjøre ting" er rimelig uinteressant for meg - om du evt velger å gi bort valpene du kunne fått har jeg ingenting med, det er ditt valg og ingen andres. Jeg vil tro at i likhet med deg velger oppdrettere kjøpere som kan gi valpene et godt hjem. Men for min egen del ser jeg ingen grunn til at oppdrettere som over mange år planlegger langsiktig og bruker betydelige summer til beste for rasen skal få et regnskap med røde tall. Riktignok handler hundehold om idealisme, men det er vanskelig å være idealist dersom lommeboka ikke gir mulighet for det. Dersom jeg som valpekjøper kan bidra til at "min" rase på sikt kan bli bedre, ser jeg ingen grunn til å klage over at oppdretteren tar seg betalt for faktiske utgifter i forbindelse med "hobbyen" sin. Og kan jeg bidra til et overskudd slik at oppdretteren kan fortsette med langsiktig planlegging ser jeg ingen grunn til å sutre for det.

Poenget mitt var i grunn at de fleste har hund som hobby. Hobby koster penger, og om man er hakket mer aktiv med bikkja enn en runde rundt huset, så vil det bli røde tall, okke som.

Jeg stusser litt på hva folk regner som faktisk utgifter på kull, helsetester og merittering er i mine øyne noe som bør være i orden før man vurderer å avle og derfor ikke noe som skal med som direkte utgifter, er ikke dette i orden er det ikke en avelshund, liksom.

Meritteringa er også min "hovedhobby" og årsaken til at ihvertfall jeg vil avle, den moroa skal mine valpekjøpere slippe å betale for.

Likeså med tapt arbeidsfortjeneste, dette er noe jeg gjør gjør fordi jeg finner det lærerikt, gøy og utrolig interessant, ingen tvinger meg til å drive oppdrett.

Skulle jeg tatt med antall timer jeg har sitti på et jorde eller har labba rundt i skogen i drittvær (burde kanskje regnet med ub. tilegg..), kjørt rundt i Europa, timer på venterom, studering av stamtavler, snoking etc, så når man jo astronomiske summer og magesår før man rekker å få sukk for seg.

Når du skriver at du vil bidra til de faktisk utgiftene til oppdretterens hobby, så er jo det fint, det, herregud. Men jeg forlanger ihvertfall ikke det av mine valpekjøpere, hobbyen min vil jeg finanisere selv.

? Jeg aner ikke hvem du er, hvilke(n) hund(er) og har og at du er oppdretter. Det jeg forsøkte å få fram var at om jeg ønsket en hund med spesielle kvaliteter ( f eks gjeterhund, servicehund, redningshund etc) ville jeg kontaktet en oppdretter med avkom etter sine hunder som hadde gjort det jevnt bra over tid i disse "grenene" og betalt det som oppdretteren ønsket for sine valper. Dvs om oppdretteren ville selge til meg. Hadde jeg ønsket en "familiehund" uten andre kriterier enn akkurat det kunne jeg like gjerne fått en slik via finn.no eller et eller annet omplasseringsforetak.

Nei, så hvorfor siterte du meg, da, når innlegget mitt går på hvordan jeg velger å gjøre ting?

Tja, jeg er fotsatt uenig

Om jeg var sauebonde og avhengig av en hund i yrkessammenheng ville jeg neppe gått til hvilken som helst oppdretter av border collie. Skulle jeg valgt en hund som skulle brukes i tjeneste for politi, forsvar eller i en vekterjobb ville jeg valgt hund fra et oppdrett som kunne vise solide resultater. Om hundekjøring hadde vært en sport for meg ville jeg nok tenkt på samme måte. Det samme for jakt. Ønsket jeg en hund som kunne ha potensiale som redningshund, førerhund, servicehund, terapihund etc ville jeg ikke kjøpt en hund fra et mindre kjent oppdrett eller et "kjøkkenoppdrett" med høyst variable resultater m h t gemytt og atferd fordi oppdretteren ikke var spesielt opptatt av "de lange linjene" i raseoppdrett for rasens beste.

Men klart: dersom jeg ikke var opptatt av slike kriterier men ønsket en hund for sofapynt eller som hadde som viktigste oppgave å gjøre noen venstresvinger rundt kvartalet eller som turkamerat ellers kunne man like gjerne kjøpt en hvilkensomhelst hund fra et kjøkkenoppdrett, på finn eller fra et omplasseringsforetak. Den ville sansynligvis bli billig nok for hvem som helst.

Hva er det du ikke er enig i?

Om det er meg og mitt oppdrett du sikter til, så er ikke det du lister opp tilfellet, ihvertfall.

Jeg hadde mer enn nok valpekjøpere i inn og utland uten engang å ha snakket høyt om det, nettopp fordi jeg er opptatt av merittering (ikke utstilling i like stor grad, dog), helse, mentalitet og rasens framtid..

Men siden jeg avler hunder som ikke er for hvem som helst og som mest sannsynlig har mer jakt enn gjennomsnittet, er riktig valpekjøper mye viktigere enn noen kroner, jeg vil aldri komme på plussida økonomisk i hundeholdet alikevel.

Man kan jo sette det litt på spissen og si det sånn at man ønsker og har tro på en kombinasjon selv. Parrer tispa,får den valpen man ønsker og så resten av kullet da? Er ikke det egentlig bare en bonus ? Avler man sportshest så bruker man en formue på å få frem det ene avkommet man har tro på,til seg selv som regel. Evt blir det solgt som unghest for en brøkdel av hva det har kostet å produsere. Det er en kjempebonus den ene gangen i blandt man lager noe riktig bra og man tjener noen kroner. Den ene promillen . Mens på hund skal man tjene penger hver gang? Hvorfor denne forskjellen?

Jeg har nok vært for lenge i hestemiljøet, for er sånn jeg tenker.. Nå ble ikke kullet mitt noe av, men vi forsøkte jo fordi dette var noe vi hadde trua på og fordi vi ville beholde minst en valp selv. Kosta penger gjorde det jo, men helt ærlig så bryr det meg katta. Ikke fordi jeg har flust av penger, men fordi hund er hobby, så blir det på en måte penger "rett i dass" alikevel. Om jeg skulle begynt å regne på hvor mye hundeholdet har kosta meg, ville jeg fått spasmer og mareritt, tror jeg.

Det viktigste for meg var at valpene kom til gode hjem, sånn blir det i fremtiden også. Så får penger være penger.

(Men det er meg. Og min rase, som ikke er for hvem som helst og som er tungsolgte som fy)

Snakket om det på Forskningsforum i fjor. En hund var smittet, og var sjuk i en uke eller så. Ikke alvorlig sjuk og det gikk helt fint. Men de kan altså bli sjuke.

Stiller Stina i veteran begge dager. Dita står antageligvis for underholdninga på rasestanden til Myndeklubben, begge går nok i raseparaden

En rase for spesielt interesserte, må jo være det motsatte av en hund "alle" kan ha? Alle kan jo ha en hund som er fornøyd med en runde rundt kvartalet, er sosial og trivlig rundt alt som kan krype og gå og krever lite pelsstell? Spesielt interessert blir man når man ønsker en hund som krever litt mer enn som så?

Litt OT: Men, hva ligger påmeldingsavgifta på hos de ulike rasene for de som skal ha spesial samme sted?

Salo var ikke i form i dag, så vi tok en tur til dyrlegen. Viste seg at alle leververdier var forhøyet..

Noen som har vært borti lignende? Tok blodprøve i juli sist, da var alt normalt. Skal tilbake tirsdag for ul og muligens biopsi.

Er det ikke snakk om å flytte Dogs4all til Vikingskipet, a? Eller har jeg drømt igjen?

Var det noen som fikk med seg gårsdagens seminar med NKK og andre aktører? Jeg skulle gjerne ha vært der, men når de legger et seminar til på dagtid i en ukedag blir tilgjengeligheten deretter

Fant noen opp kruttet på nytt?

I grunn ikke. Gudbrand Bakken i Rådet for Dyreetikk oppfordret deltagerne til å sette seg rundt bordet og få til et felles mandat ang. problemene man står ovenfor, NKK tok oppfordringa og skal ta insj. til møte.

Red: Glemte nesten det viktigste, at det jobbes med et diagnoseregister. Det er ganske awesome, synes jeg.

Vi får håpe at mange ikke melder på pga. kritikkene så det blir bedre plass til oss både ute og inne

Svenskene klager (som alltid ) på priser, er jeg fæl som håper det ikke kommer så mange av de? Mindre konkuranse og mer parkering!

Supert. Da orker jeg plent ikke melde på min overhodet, da det eneste jeg er ute etter er en kritikk

Edit: "... en liten hyggelig overraskelse på kjøpet :-)"?

Som om en nøkkelring med reklame for EDS veier opp for ingen kritikk..

Kanskje litt OT, men er det virkelig noen som i lys av dette faktisk diskuterer uts. champ. som avelskrav? Hørte rykter om det, aner ikke hvilke raser det gjelder, men det må da være toppen av idioti..

Mange artige forslag her, men Charter-Svein blir det ikke!

Men Gudbrand er fint, da.

Så flott at du syns ideen er god Jeg kjenner til mange som har løpshuder som har blitt premiert på vanlige utstillinger, sammen med utstillingslinjene, og det er slike jeg er ute etter. (ja og så har man jo bruksklassen! Der er det jo få som deltar) For ja, mange løpshunder ser ikke ut. Jeg tror helt klart at man kan få frem pene, funksjonelle hunder. Det med gemyttet er også viktig. Har også hørt at de kan være skarpere. Men der har du like mange igjen som ikke kjenner seg igjen i den beskrivelsen.

Jeg fant den flotte løpshunden fra finland, som har blitt testet hue og ræva av helsmessig, premiert på utstilling, gjør det bra på løpsbanen, ser flott ut og har en dedikert eier. Hvis gemyttet hadde vært bra i tillegg, hadde jeg brukt han uten tvil. (kjenner han jo ikke)

Det flotte er, åpner man for bruk av løpslinjer, så har man masse avlsmateriale tilgjengelig å velge i. Og ikke bare blant de oppbrukte utstillingshundene hvor nesten alle er i slekt.

Mulig jeg misser en problemstilling som oppdrettere her har, så jeg skal lufte ideene til oppdretteren min og se hva hun sier.

Og en annen problemstilling er at det går like mye andre veien, at løpsfolkene ikke vil ha noe med utstillingslinjene å gjøre. Så det blir nok en utfordring. Kanksje jeg må få meg en egen løpshund selv, til å begnne med.

Heia!! Vi TRENGER funksjonelle greys her til lands!

Gemytt må du gjerne oppleve selv, i myndemiløet er det dessverre en del som mener skarphet er det samme som jaktlyst, samtidig som det kan være litt ræl ute å går.

Løps og utstilling er veldig, veldig delt på greys, og jeg er vel tilbøylig til å være enig i at det har blitt to forskjellige raser. En kombinasjon av de her to tror jeg kan bli veldig bra, men du kan ta deg f på at det ikke vil bli tatt godt i mot av de etablerte oppdretterne her.

Jeg heier ihvertfall det jeg kan, og vet at en hel haug andre som er opptatt av bruk og funksjonalitet vil gjøre det samme!

Charter-Svein

Nei selfølgelig, så dum jeg er. Egen erfaring med en liten rase som få har kunnskap om er bare teit.

... Jeg konstanterer bare at det er raseforskjeller? Kan være at det er andre med erfaring fra små raser også...

Jeg får ikke helt det til å stemme egentlig. Jeg har ett helt kull jeg som er stilt flere ganger og kun 1 har fått CK og res.cert. Ellers har de andre blitt stilt flere ganger helt alene og ikke fått mer enn VG og Excellent. De er ikke dårlig av type, du ser hva de er, men de er ikke ck kvalitet. Og de har ikke fått det heller.

Er nok litt raseforskjeller ute å går, da.

Det kan du faktisk ikke, du er nødt til å få CK for å få CERT for å bli champion. Altså skal hunden faktisk være av championkvalitet og dette da for forskjellige dommere.

I små raser får man tidvis ck og cert kasta etter seg bare bikkja klare å karre seg en runde rundt i ringen, er jeg redd..

Nå ble ikke kullet mitt noe av, da, men kan kanskje svare alikevel?

Jeg går ihvertfall en helt annen vei enn andre i Norge på rasen. Tradisjonellt har det ikke vært noe miljø for noe annet enn utstilling på rasen, og jeg er vel opptatt av opptatt av en del andre ting enn andre her til lands.

Det er jo ikke til å stikke under en stol at de som har drevet på i mange år har masse kunnskap, det ville være dumt å ikke lytte og høste av deres erfaringer, selv om det ikke betyr at jeg sluker alt rått.

Mange av de som har drevet på siden tidenes morgen, er etter min erfaring, ofte ikke de flinkeste til å oppdatere seg i.fht til ny kunnskap. Dukker det opp "nye" ting (f.eks) sykdom, så er det ikke rent sjelden at de hopper fullstendig bukk over det, siden det ikke har vært et problem i deres oppdrett (da blir man plutselig akutt veldig opptatt av å ikke avle seg inn i hjørner, pyttsann om innavlsgraden er på over 20 % i tidligere kull).

Jeg har flere jeg ser opp til, og en jeg har som "mentor" (hun bor dog ikke her til lands). Hun er helt fantastisk og gull verdt, sitter på et berg av kunnskap det er få forunt.

Ikke alltid like lett å være ny på en rase, sitter i tilegg som leder for utvalget ("raseklubben" under Norsk Myndeklubb), så står laglig til for høgg, for å si det sånn. Har jo vært noen runder, men det er ikke verre enn å riste det av seg og møte det med godt funderte argumenter, i grunn.

Et sted må man jo begynne, alle har jo vært nye en gang, tross alt.

Leste en gang at avlen var inspirert av "low rider" biler.. Vet ikke om det stemmer, men virker mer sannsynlig enn noe annet. For vettig hundeavl har det niks og nada med å gjøre, ihvertfall..

Dita har blitt 17 måneder nå, fortsatt ikke fått løpetid, så da går hun som valp fortsatt

Dita fant en weimaraner på Orrestranda

<3 ører <3

Stina