Jerko1

Var innom ett annet fora her og så en tidligere hundeeier som ønsket info om hvordan det hadde gått / sto til med hunden vedkommende hadde omplassert for en tid tilbake. Hunden hadde blitt formidlet via noen som driver med omplassering. Jeg har selv omplasseringshund og har jevnlig gitt tilbakemelding om hvordan det står til, da til de som driver omplasseringen. Dette er det vel egentlig ikke noe krav om, men jeg syns det har vært hyggelig å holde kontakten litt. Hvilke tilbakemeldinger tidligere eiere får fra de som driver omplasseringen er jeg usikker på, de har vel egentlig heller ikke krav på detaljert info så vidt jeg vet. For min del hadde det forsåvidt vært ok om de hadde fått noen tilbakemeldinger, men forstår at det kanskje ikke er like hensiktsmessig i alle slike tilfeller. Artig å høre om noen har meninger om dette

Figo hentet vi på Østlandet, Spirosperos kennel. Rasen Kleiner Munsterlander kom jeg og min kone fram til etter en del diskusjoner der vi hadde flere raser på plakaten. Hun hadde en del erfaring med Engelsk Setter samt Engelsk springer spaniel fra før, mens jeg nok var mest av en spisshund tilhenger. Men da avgjørelsen var gjort etter å ha satt oss så godt inn i rasen som mulig kom vi etterhvert fra til valgt oppdretter. Vi dro fra Trøndelag ned til Østlandet og hilste på oppdretter samt tispe og hannhund og fikk ett godt inntrykk. Så da tiden var inne ble det en ny tur der vi hentet den valgte valpen, det er en biltur på 6/7 timer men kjøreturen med en 8 uker valp i baksetet gikk som smurt. Ut på lufting og tisseturer innimellom men ellers slappet valpen av og sov det meste av turen hjemover igjen. Dette er egentlig en allround jakthund som kan brukes til det meste, den har i tillegg generelt mye kortere søk / avstand til fører en mange andre jakthunder, eksempelvis ES. Ellers er den full av energi, en krutttønne på tur og ellers men med ett svært behagelig gemytt.

Jerko har fulgt med i rundt 7 år nå, han var omlag 2 år når jeg hentet han som omplasseringshund. En vet aldri helt hva en får når en henter en slik hund, selv om jeg sjekket godt i forkant og fikk møte han flere ganger. Men han har vært en slik type hund og personlighet som en som regel bare får gleden av å eie en gang i livet og jeg har møtt og vært sammen med mange hunder opp i gjennom åra. Han er en blanding av schàffer, Border Collie og Buhund og der en kan finne igjen samtlige raser både i eksteriør samt ikke minst i egenskaper og type. Han er oppmerksom, lett stresset, lett trent men samtidig trygg og harmonisk og takler selv uforutsette hendelser på en god måte. Han er svært fører nær og lydhør og kan gå båndløs med all slags dyr omkring seg. Samtidig er gjeterinstinktet godt intakt og det ser en både i lek og i enkelt andre settinger. Han elsker sauer men vil helst ha de samlet Han er god i søksøvelser og var da jeg hentet han vært med i ett prosjekt der en testet ut hunder i forhold til påvisning av hudkreft i tidlige stadier. Det er forresten en ting jeg i ettertid har angret på og det er at jeg ikke har brukt mer tid og krefter i forhold til å videreutvikle talentet hans som søkshund. Nå er han drøyt 9 år og mentor og en trygg klippe for vår unghund som nærmer seg 2 år. Selv om han er blitt godt voksen, er han svært leken ennå og tar gjerne også initiativet overfor unghunden i forhold til det, men han setter også klare grenser når det er nødvendig. Her ett bilde som illustrerer hans lekne vesen og også noe hans personlighet der han har ballen i fast grep mens unghunden nærmer seg

Sitter og kjenner på svien på anklene etter at jeg vasa meg barbeint ut blant alle brenneslene

Glad for at du satte folkeavstemming i hermetegn, jeg vil heller kalle dette som mye annet ett forsøk på folkeforføring

Jeg vil for min del ikke kalle noe av det som er gjort patetisk, men vær og en velger hva man vil bruke tid og energi på. I det store og hele blir dette for meg en fillesak, selv om jeg godt forstår at det har kommet til dels skarpe reaksjoner. Det hender jeg stikker innom felleskjøpet for å handle ett eller annet og det vil jeg fortsette med uavhengig hvilke hunder som måtte være avbildet utenpå Forposene. Men jeg mener at det er en smule naivitet inn i bildet både på den ene og andre siden i denne saken, det er nok flere som ikke har tatt inn over seg hvordan verden og markedet i praksis fungerer. At flere bruker det som er skjedd for hva det er verdt forstår jeg, og jeg ville nok forsøkt å utnytte settingen selv om jeg hadde vært med i dette spillet. På sikt tror jeg ikke FK taper noe som helst på dette, men det er en helt annen diskusjon.

Og nå ser jeg at Vom og hundemat har tatt kontakt med eier og sagt at de gjerne vil ha ett innrammet bilde av hunden og at de skal få for fra dem ett år. Det blir nok også plukket opp av ulike media og slik får jo flere litt oppmerksomhet

Jeg er enig i det, og det er ikke tvil om at FK har driti på draget her. Og som jeg sa i ett annet innlegg tror jeg egentlig ikke det hadde spilt noen rolle for salget uansett hva slags hund som hadde blitt avbildet på forsekken. Jeg sendte selv inn ett bilde og syns selvsagt det var skøy at noen stemte på det, ut over det brukte jeg ikke særlig tid og ressurser på å få mest mulig stemmer. På den annen side hadde jeg nok syns det var litt uggent om jeg mot formodning skulle gått av med seieren også og fått min flotte bikkje utenpå en labb forsekk. Jeg bruker da ikke dette foret en gang, og har heller ikke tenkt å begynne med det.

Den eneste trøsten får være at de hundeeierne som absolutt må ha labb tror jeg driter i hva som er avbildet på posen og hundene deres driter desto mer av det.

For meg handler det om sikkerhet både for hundene og de andre som befinner seg i bilen. Jeg er glad i bikkjene og derfor ønsker jeg at de skal sikres i likhet med mennesker som sitter i bilen. Jeg mener også det er mulig å kombinere sikkerhet med en akseptabel komfort, med godt liggeunderlag i buret etc. Så er det jo som regel mulig å stoppe og ta pauser innimellom da slik at både folk og dyr får strekt litt på beina For å legge til litt, vi benytter ett dobbeltbur som er delt. Etter min vurdering er risikoen for skader osv. større om jeg skulle plassert begge hundene i ett bur uten deling. Om det egentlig er noe krav i forhold til at det skal være delt er jeg usikker på, men tror egentlig ikke det.

Vi hadde valpen på soverommet sist, men ikke i senga. Tror nok også at vi fikk litt hjelp av at vi hadde en godt voksen og trygg hund fra før. Ellers tok jeg og min kone vår tørn den første perioden, litt jobb er det uansett med valp i huset. Den første tiden tok vi den ut med jevne mellomrom på natta, uansett om den klynket eller ikke. Den voksne hunden og valpen hadde vær sin hundeseng på soverommet, så fikk de velge selv, hvor de lå bare ikke oppi vår seng. Den første perioden tuslet valpen etter en stund bort til den voksne og la seg tett inntil, men etterhvert ble den tryggere og lå mer og mer for seg selv. Den voksne sa også fra når den ble passe stor at "nå er du såpass stor at du kan ligge for deg selv litt

Det er noe som heter å spare seg til fant, det er det som ofte blir resultatet på litt lengre sikt. Jeg gidder ikke det, jeg er alt for lat Isteden bruker jeg litt tid og energi en viktig periode av hundens liv slik at jeg kan gå med senka skuldre når den blir eldre.

Ofte er det nok slik at folk TROR det krever mer, mens det i virkeligheten faktisk ikke gjør det. Det med tid er vel heller ikke helt greit å bruke, for hva er tidsbesparende med å benytte bur egentlig? Det er mange årsaker til at jeg bruker bur kun i bilen, en av årsakene er at jeg ikke gidder å bruke tid på det, slik kan en også snu litt på flisa Men det er vel ikke tvil om at det blant enkelte grupperinger har fått utvikle seg noen holdninger og / eller en slags kultur som faktisk bifaller en viss bruk av aversiver, burbruk osv. Men over år har en vel også sett en positiv utvikling blant noen av disse, noen har gått fra å kaldkvæle bikkja til "bare" å knipse den i siden og mange er til og med kommet så langt at de ikke får angstanfall om bikkja skulle snike seg ut døra før dem når de forlater hjemmet. Men poenget er at holdningene nok er i endring blant en del hundefolk, og det til det mer positive. Akkurat hva som kan bidra til at dette går kjappere har jeg ingen mirakeloppskrift for, men det handler vel om saklig formidling av kunnskap på ulike måter og på flere nivåer.

Ja ett klart og tydelig lovverk må til, men det må også frigis ressurser slik at "noen" følger med på at lover blir fulgt. Makter en å få det på plass er mye gjort, fordi en da blir nødt til å se på alternativene som jo både finnes og er godt utprøvd. Når folk får øynene opp for alternativene og blir gitt kunnskap om hvorfor disse er fornuftige vil ting skje over tid og holdninger vil endres. Dette er ikke gjort over natta så en smule tålmodighet er nødvendig.

Jeg strakk det ut noe det er jeg enig i, og en behøver ikke nødvendigvis være seg bevist hva en egentlig gjør og hvorfor selv om det for utenforstående lett kan kalles en bestemt metode eller flere metoder for den saks skyld. Men ja holdninger til hund, eller holdninger til levende individer som en har påtatt seg ansvar for. Omsorg kan jo være så mangt, eller det kan dras langt og ikke alt er like smakfullt for å si det på den måten. Så er det jo slik at selv om en ikke aner tre avsnitt om læringsteori kan en likvel inneha mye kunnskap om læring. Ja noen kan faktisk inneha langt mer kunnskap om læring enn de som kan både tre og fire avsnitt om læringsteori.

Burbruk har med holdninger å gjøre, og holdninger læres de også. Jeg personlig har en tilbøyelighet til å reagere på bestemte måter når noen tråkker på steder som for meg er litt ømme, mine holdninger er med på å styre min atferd. Så ja i bunn og grunn har også burbruk til sist noe med metoder å gjøre, ellers sånn grovt sagt hvordan en ser på livet og spesielt hvordan en ser på dem en deler livet med samt har ett vist ansvar for. For som jeg støtt og stadig sier til bikkjene "jeg er så jækla glad i dere at jeg vil helst ha dere i bur".

Jeg sa vel at jeg var 50% lovlydig, ikke at man pleier å avlive hunder som ikke går i bånd i Nord-Trøndelag. Du må ikke lese slik fanden leser bibelen Snusken

Syns 50 % regelen er grei jeg, var ute og luftet bikkjene i sted og da hadde jeg en i bånd mens den andre var løs. Dermed var jeg 50 % lovlydig, det er alltid greit å ha litt å gå på

Enig og samtidig er det hele en smule tragikomisk. Fordi vi som hundeeiere påpeker stadig og jobber iherdig for at våre hunder skal bli mest mulig mestrende og selvstendige individer, individer som er istand til å takle livet uten alt for mye støttehjul og puter under armene (i dette tilfellet potene). Når det gjelder oss selv er det vel derimot generelt blitt slik at vi stadig blir mindre selvstendige og gjerne sukker henført jo mer puter vi får under armene, der vi sitter på ræva og ser verden seile forbi. Fordi noen sørger for oss, og vi tror at disse alltid vil oss det aller beste.

Nja syns sammenligningen halter litt, at hunden er snill betyr jo at den holder seg innenfor fartsgrensene

Takk for tipset

Først og fremst ville jeg gjort hva jeg kunne for den andre eieren, så ville jeg fått min hund sjekket hos veterinær for å undersøke om det kunne ligge noe underliggende bak det som skjedde. De fleste kjenner vel sin hund såpass godt at de stort sett vet hva som skal til i forhold til aggresjon, hva de takler i ulike situasjoner sårbarhetsområder osv. Så om dette kom som lyn fra klar himmel ville jeg for alvor gjort mitt for å forsøke å finne ut av det. Med bakgrunn i alt dette måtte jeg som hundeeier tatt en avgjørelse, slike avgjørelser er aldri enkle, men de må tas. Og det er umulig å si konkret hva avgjørelsen ville blitt uten at en har opplevd den enkelte situasjonen og tar det som utgangspunkt,

Av og til undres jeg på om bikkjene mine er helt gode i hode