La oss nå si at hunden bedrer seg med tiden. Hvor realistisk er det at han bedrer seg nok? Vil du ikke likevel alltid være usikker når det kommer løpende barn og løshunder? Eller aldri føle at du kan slappe helt av når dere har besøk? Alltid være på vakt i tilfelle noe uforutsett skjer?
Slik som du omtaler ham så vil jeg si at du gjør deg selv, raseentusiastene og omgivelsene en tjeneste om du tar og avslutter det hele nå, før det går for langt. Er dette virkelig noe du har lyst å ta sjanser med?
Du har en stor hund og hvis han virkelig legger alvor i handlingene sine, så kan utfallet bli alvorlig. Dette er vel kanskje et av tilfellene hvor man ikke ønsker å være etterpåklok?
Jeg mener ikke å være krass og sur, men slik du fremstiller det, så kan ikke jeg se at denne hunden kommer til å bedre seg med det første, og hundehold skal ikke være en eneste stor bekymring.