Takk alle sammen
Det stod mellom malle, BC og kelpie. Malle falt mye bort pga størrelsen, og at jeg ikke fant noe jeg likte veldig godt. Valget falt på kelpie fordi mentaliteten deres generelt er bedre enn BC sin. Jeg føler at man kan få så mye rart i en border collie, mens de fleste kelpier jevnt over har god mentalitet. Jeg fant to kenneler jeg ville ha fra, Tunevannet og Gråtass sin her inne. Tunevannet skulle nok ikke ha kull på en del år, og Gråtass sitt kull passet ikke inn med tiden min (jeg hadde et veldig travelt 3.år på vgs).
Border colliene har så lite kartlagt mentalitet, og jeg var veldig usikker til hva jeg gikk til. Jeg syns det var vanskelig å orientere seg i "BC-verden" (en helt ny verden for meg), og at hundene hadde gjort ditt og datt på gjeterhundprøver sa ikke meg noe om hvordan den ville takle en hverdag i Oslo eller en konkurranse i en stor hall - for eksempel. Jeg snakket en del med de som var gode på border collier, som sa at ditten og datten der og der hadde gitt gode brukshunder, men jeg liker å ha litt oversikt selv også. Jeg vet at samme personer snakket veldig varmt om en border collie jeg møtte i LP-ringen, som absolutt ikke var noe jeg ville hatt.
Kelpien er derimot veldig bra "kartlagt". Nesten hver eneste kelpie i Norge/Sverige er vel mentaltestet, og veldig mange konkurrerer i tillegg. Jeg kan sjekke opp hele stamtavlen om jeg vil og få et inntrykk av hva som går igjen på det mentale, og hva jeg ønsker mer/mindre av. Jeg føler at jeg har mer kontroll når jeg velger kelpie, og at det skal mer til for å gå på en smell. Selvfølgelig har jeg møtt mye kelpier også, og får jo nå kelpie etter to slanke foreldre, så jeg håper det blir en aktiv, smidig, liten valp