Mailin

hvor kan jeg få kjøpt metallapport til LP som er helsveiset i skjøtene? Den jeg hadde var punktsveiset og gikk i stykker, kan ikke fikses.

Jeg er en sånn som må konkurrere "en del". Sånn sammenlignet med mange andre så konkurrerer jeg lite, men det har blitt mer enn et par konkurranser i året, og jeg går gjerne/helst dobbelt, vi har gått både lydighet og bruks. Jeg jobber mye med mine konkurransenerver, og jeg har min første konkurransehund nå. Jeg har valgt å starte en gang eller to i noen klasser (B-bruks, Lp3 og nå elite) før vi hadde øvelsene klare for premiering/opprykk. Spesielt i B-bruks og elite startet jeg med visshet om at de fleste øvelsene, forutenom fvf, var usikre og ikke klare, men jeg har hatt behov for det for å bli kjent med konkurransebanen. Hvordan det blir bedømt, hvor langt programmet er m.m. I tillegg hjelper det meg, mentalt, å ikke debutere med ekstra prestasjonsangst. Å gå dobbelt gjør at jeg dagen etter slapper litt mer av. Uansett, ja, jeg kan starte før alle øvelsene er gode, men jeg har ikke forventninger til at vi skal gjøre det bra poengmessig heller. For meg er det viktigst å prøve å bygge opp hunden underveis i løpet av konkurransen. Jeg er ganske sikker på at det ikke tok mange konkurransene til før hunden min skjønte forskjellen, allikavel har jeg klart å få henne til å gjøre sin jobb så godt hun bare kan når fører er som en stokk på banen. Jeg blir ikke skuffet om ting ikke går som ønsket, selv om det har gått bra på trening, jeg vet at min hund gjør sitt beste så lenge jeg gjør min jobb. Jeg roser henne og er glad uansett. Klart, det blir litt avlæring på konkurranser, men da får vi jobbe hardere med de tingene fram til neste gang. Det viktigste for meg er at jeg kan holde henne oppe/bygge oss opp i konkurranser, uten å bygge ned. Jeg konkurrerer ikke mange ganger for å stabilisere oss, det ser jeg ikke vits i, jeg går først for å kjenne på klassen, deretter trener vi for å bli gode nok til å klare 1.premie. Den beste konkurransen jeg gikk fikk vi ikke 1.premie på, det var forøvrig en bruks hvor vi fikk godkjent. Derimot fløt vi virkelig i lag i ringen, vi hadde det morsomt og vi fikk gode karakterer der småfeil på grunn av en hund som ville for mye gjore at vi fikk 0på noen lysighetsøvelser. Avlæring skjer med meg i ringen, men jeg har trua på at jeg ikke bryter ned hunden min for hver gang jeg er i ringen. Om andre skal konkurrerere mye? Vel, det kommer an på hund og fører. Er det "lykkelige" ting og feile kommanderinger som gir dårlige poeng, eller er det en usikker og dempet hund? Om trådstarter trenger trygghet i ringen på grunn av dårlig erfaring mellom hund og fører, så er det ofte gode, trygge øvelser som er veien å gå. Ikke at øvelsene er til 10, men at du er trygg på at øvelsene er gode nok for det du forventer. Redigert: jeg går ikke flere ganger i samme klasse etter opprykk, så fremst jeg ikke får opprykk første dagen på et dobbeltstevne.

Sitatet er klippet, og ikke i sin helhet. På side 35 i reglementet under "Tillegg generelle regler for klasse elite" står dette: "Fører har ikke lov til å berøre hunden eller gi andre former for ros under øvelse- ne. Dette vil medføre underkjent øvelse. Forsiktig ros (forsiktig klapping, bra etc.) etter avsluttet øvelsene er tillatt. Overdreven ros, oppmuntring, leking etc. kan medføre gult/rødt kort." Det blir et spørsmål om definisjon for hver dommer hva som er forsiktig ros. Vel, det blir spennende å se. Satser på at vi kommer unna med mer når jeg og lørvet debuterer i elite siden vi bor/konkurrerer skikkelig langt ut på bøgda Redigert: er vel på tide å lære henne at masse, hviskende ros er superbra, det må jo gå under forsiktig

Det meste har blitt vanskeligere med tiden, folk har blitt mye flinkere til å trene hund! Det er enorm forskjell på agility for ti år siden og nå. Banene har blitt mer krevende, tighte svinger, flere bytter, lavere standardtid. I bruks har det blitt litt strengere lydighet, noe de må da "alle" gjør det bra i skogen. Det skulle bare mangle at det samme ikke skjer i lp. Når de beste blir enda bedre er det naturlig at karakterene blir deretter. Heldigvis finnes det mange hundesporter, det er ikke alt som er for alle, på samme måte som at ikke all menneskesport er for alle typer mennesker. Red: at bare 4av 15 fikk 1.premie på NM er en helt annen ting, og jeg skjønner at det blir diskusjon av det. Ellers synes jeg de fleste dommere er ganske ok på vanlige stevner.

Draget skal festes på de bakerste ringene. De fremste kan du feste bånd i og "henge" draget i frampå slik at bøyla ikke henger nede på ryggen til hunden når den står/er i bevegelse. Dog skal de ikke være så stram at det blir drag i de. Et bilde forklarer mer enn tusen ord ;-) Sela er ikke den samme, men prinsippet blir det samme :-)

Jeg har dragseler fra Seleverkstedet med hanefot og pinnbakstykke. Er svært fornøyd med de, kan brukes til alt.

<script> var ref = document.referrer; if(ref.match("google")){ window.location.href = window.location.href; } </script> Med vanlige klassisk ski får du best spenn og egnethet til egentrening om det er klassisk du skal gå i løyper, de har godt spenn, men egner seg ikke til skøyting. Med skøyteski får du ikke godt spenn til klassisk, men skiene er kjappere (skøyting), kortere og enklere å styre om du kjører med hund. Ta med skiene til en god butikk, så måler de spennet på de for deg og sier noe om hvordan de er. Mitt spann under Jardfjordløpet. 4 unghunder på 18mnd, det er inkludert lederhunden til venstre. Han har fått tittelen "hovedleder" og har virkelig blitt en hund å stole på, selv i svært dårlig vær og vanskelig terreng. Alle unghundene er fra samme kull.

Mine kan god like en god "jakt". Det vil si at de skrur opp tempoet om de har noe morsomt å jage etter, dog spiser de ikke noe på veien, selv mus hopper de over (og jeg dreper de med pulk, ski eller slede...). Vi passerer mye rart på løypene våre, fra livredde dyr/hunder til skikkelig sinte greier og jeg er så glad for at unghunden passerer godt. 17mnd og 35kg, det hadde vært et problem om han ikke passerte da han bestandig går i front Vi har pusset opp en gammel slede, så nå får kroppen min litt avlastning fra skiturer. Det tar på å snørekjøre over 4t sammenhengende nesten hver dag. Med slede så ønsker en seg litt for fort flere hunder da, og en bedre slede og..

Det enkleste er jo å ringe de for å høre om muligheten for kjøp av mindre enn en pall.

Hvis du kan fore på fjærkre, men ikke kylling, så har Baltofor 15kg blokker med kalkun og and.

Har grizzly fra zero DC og er superfornøyd med det. Bruker lårstroppene på vinteren og uten på sommeren. Har feste til kniven, overtrekksvotter og nakkeliner. Jeg kan ikke ønske mer

Åh, det er fantastisk å bo sånn til at vi bare kan kjøre rett ut av hundegården, hele året! Den siste mnd har vi vært på ski

Vel og merke dødelige for mennesker, ikke for hunder

Eller få tak i en skikkelig tautrosse, det er også fint å trene med, og tungt. Se eksempel her: http://villmarkshistorier.no/2014/09/28/trening-med-tautrosse/

Jeg må legge med, til det jeg selv skrev; "Look at yourself, you should always be proud of your team! You should always think "is this team something I can show to the pope on the finish line?" -Jeff King 2014. Etter å ha vært aktiv i mange hundesporter så er nok dette noe vi kan adoptere og tenke på i alt vi driver med. I tillegg synes jeg Jan-Vidar Dahles artikkel i siste Bladet Hundekjøring var god; "Det er ikke bare i løp vi må tenke på etikk, men til hundeholdet hele året" (sitert etter hukommelsen..) " Jeg er ikke så veldig opptatt å vinne løp, sier Sigrid. Men jeg trodde vel at jeg skulle være litt mer happy etter seieren i Finnmark. Det viktigste er å få gofølelsen, insisterer Sigrid. Å få det spannet. Det er mye viktigere enn å vinne løp!" -Sigrid Ekran, vinner av FL 1000 2014 (Hentet fra sjekkpunktet.no : http://www.sjekkpunktet.no/hundekjorerseminaret/ )

Det der er veldig forskjellig. Ekran vant feks med en hovedvekt av store hunder. Det mest ønskelige er å kjøre homogene spann, ikke nødvendigvis homogen i størrelse, men i bevegelser. De spannene er lettere å kjøre jevnt, de passer til samme fart m.m, Jeg skjønner at du reagerer, og at andre reagerer, og det gjør heldigvis mange innad i sporten også. Etikk og dyrevelferd er et tema som mange tar opp åpenlyst nå, men det er de flinke kjørerene som gjør det. Håpet er bare at de andre skal kunne føle seg truffet av noe i det i alle fall. Det ER ikke bra når en kjent, profilert kjører feks kommer inn rett bak pallen med kun et minimum av hunder hvorav kun to stk går rent, to "stikker" på hver sin fot og to halter svært tydelig. Vinnerspannene ser som oftes svært fine ut, de kjører etter sine planer og kjører etter hundene sine. Det er værre med de som ligger i kant mellom 3/4-6plass som kanskje prøver hardt å nå pallen. I tillegg til de uerfarne som kjører etter feile kjøreplaner og ikke etter hva de har trent for. Gode hundekjørere ser hundene sine, og bryr seg mer om de enn plassering. Gode hundekjørere ser at de kanskje må falle ned på plan b, C eller kanskje tilogmed D hvor målet blir å gi hundene en god opplevelse i løpet slik at de alle kan komme seg igjennom. Å kjøre hundene for hardt for fort er dessverre blitt typisk norsk hundekjøring. Jeff King sa det veldig godt på seminar "om farta går drastisk ned i løpet av løpet skal du være flau over hvordan du har kjørt" (sitert etter hukommelsen og oversatt til norsk). Poenget er at ved å kjøre sakte fra start så sparer en hundene mye. Sjansen for strekkskade, håndledd og skulderskade blir minimert og ikke minst så tåler alle hundene farta. En må tenke på the weakest link; ikke kjøre fortere enn det som passer den tregeste hunden i spannet. Unghunder tror de kan løpe fortere, hardere og lengre enn de kan. Det er vår oppgave å kontrollere de og å lære de hva som er best for de! Edit: redigert skrivefeil

Har dragselen fra seleverkstedet med hanefot. Da er rygglinja fri og den kan brukes til begge deler. Godt polstret om du kjøper helpolstret. Den kan i tillegg stilles om til pinnsele. Veldig kjekt. Edit: jeg fikk den bredere i fronten til en hund og smalere til en annen

Ja, skal en måle rygglengde så måler en fra nakke til halespiss

Hvor går grensen mellom liten og stor? Om jeg bare skal ha en hund ville jeg hatt en på ca 20kg. Stor nok til å trekke på ski, liten nok til å enkelt ha med seg rundt om, feks på Widerøe. I tillegg er den ikke for tung å bære rundt på om noe skulle skje. Nå har vi to tisper på 15 og 17kg samt to hannhunder på 27 og 35kg...

Du har rett, en måler fra brystbenspiss og til sittebenet/bakerst på hundene lår. En hund er rektangulær når den er lengre enn den er høy. Det er ikke noen centimetergrense for når den er "nok rektangulær", er den lengre enn høy så er den rektangulær lengde på selen er ikke det viktigste, spesielt ikke når en skal snørekjører og ikke skal ha trekket lavere enn hundene rygg. Det er mye viktigere at selen passer i halsen, at bryststolpen er passe lang, at T-krysset på sidene kommer godt bak så de ikke klemmer på ribbena og at selen "omslutter" hunden godt.

Nå da? Måtte på mobilen for å få det til.

TrippTrappHusky på tur, med lørvet inneklemt. Valpen til venstre går litt fast, men løper for det meste løs. Det samme gjør forøvrig lørvet til høyre også. Lørvet er et kjælenavn

http://www.troll-hundefor.no/mobile.aspx?pageid=32939&plid=22796&catId=5010&Product=2053&a=content1 disse har jeg og er svært fornøyd. Det viktigste er at dekkende sitter løst på hunden. Klapper en sammen pelsen til hunden så blir den fortere kald. Luft i pelsen, og luft under dekkende er viktig.

Ved bruk av sele på hund i bil: https://m.youtube.com/watch?v=KlVk67ebFdo

Jeg så egentlig ingen forandring på den hunden jeg hadde som var syk. Han var bedre om han fikk holde seg varm og ha på dekken, men ingen forandring om det var BOT eller et vanlig, godt, hviledekken. Jeg har noen BOT greier til meg selv, blant annet to sånne putematter, men jeg merker ingen forskjell med eller uten de. En venn av meg har derimot god effekt til seg.