Sprettballen

Mamma var 40 da hun fikk meg, jeg er nr. 4 i rekken. Det var ikke til å stikke under en stol at det merktes at mamma var eldre enn de andre mammaene. Hun var heller ikke like aktiv med å delta og hjelpe til på fritidsaktivitene jeg gikk på(dugnader etc.), men det kan jo ha noe med mamma å gjøre, ikke hennes alder. Selv ønsker jeg å bli ferdig med det meste av barn før jeg blir 35, jeg er nå 23, så har jo greit med tid enda. Når man blir rundt 40 og eldre er også faren for å få barn med en utviklingshemming gradvis økende, og det kjenner jeg veldig på. En annen ting jeg ser på som negativt med høy alder, er jo at nå som jeg er 23, så er mamma 63. Jeg er utrolig glad i mammaen min, og tanken på å miste henne er helt uutholdelig, jeg føler ikke jeg er klar for å miste mammaen min enda(man blir vel aldri det da). Jeg vil sannsynligvis bli foreldreløs tidligere enn ganske mange andre på min alder.

Jeg har ikke hatt råd til å spare så mye de siste årene pga. jeg har vært student. Det har jeg tenkt å forandre på når jeg etterhvert skal ut i full jobb. Da skal hvert fall BSUen fylles opp hvert år og jeg skal sette av månedlig til bufferkonto(veterinær, uforutsette regninger etc.) Nå har jeg minisparing, altså at for hver gang jeg trekker kortet, så overføres 10,- til en sparekonto. Når man greier å la være å bruke de pengene en stund, så blir det fort kroner på den kontoen. Foreløbig nå så sparer jeg så mye jeg kan når jeg får mye inntekt(har jobbet mye eller når jeg får penger fra Lånekassen høst og vinter), men de forsvinner gjerne sakte men sikkert i løpet av året. Jeg har også en ekstra husleie på en konto som ikke røres med mindre jeg må.

Hvis du liker navnet, så bruker du det. Jeg er ikke så nøye på om det er "hannhundnavn" eller "tispenavn". Sånn med mindre du vil kalle tispa di for Tor eller Einar, da er det litt snodig. Jeg har selv ei tispe som heter Blitz. De hundene jeg vet om som heter Blitz, er hannhunder Men jeg tenkte litt sånn at blitz er en ting, derfor kan det være både tispe- og hannhundnavn.

Okei, ja, da blir det litt annerledes. Da høres det ganske passelig ut Men ja, det virker som hun har ganske annerledes forventninger til deg og samboeren din. Det fungerer ikke om du bare ignorerer henne, slik som han gjør?

Jeg snakker som sagt ikke om utslitt, men om godsliten eller fornøyd om du vil. Går jeg halvannen time i Sørmarka eller hundeskogen f.eks. så maser ikke hundene mer den dagen. Det er ikke fordi de er så utrolig slitne, men de blir fornøyde. Jeg tror ikke du må gi henne mer aktivitet, det du skisserte her synes jeg er MYE for en 6 mnd. gammel valp. Kanskje litt for mye? Det virker som hun trenger trening i å slappe av inne, ikke masse aktivisering. Jo eldre hun blir, jo mer utholden blir hun, så hvis dette ikke er en turmengde du ser for deg å opprettholde, så gjør du deg selv en bjørnetjeneste. Hun kommer bare til å bli mer utholden med alderen, så det er viktig å fokusere mye på at hun skal slappe av når dere kommer hjem fra aktivitet allerede nå. Det er heller ikke sikkert hun tygger for at hun kjeder seg. Tygging er også stressdempende, så hvis hun generelt er litt urolig og ikke helt finner roen inne(utenom når hun faktisk er ganske sliten, som når hun sover et par timer etter dere har kommet hjem) og derfor tygger på ting for å roe seg selv ned. Til sammenligning har min hund vært på kurs i dag. Hun har hatt 3 x 10min økter ute av bilen, ellers ligget mye i bilen i dag, både før, mellom og etter treningsøktene. Hun har ligget mye mer i bilen enn hun har vært ute. Etterpå henta vi sambo på jobb, så hun fikk være med inn på jobben hans en 10-15 minutter før stengetid. Likevel har hun, med avbrudd av kveldsmat, sovet hele kvelden siden vi kom hjem kl. halv 7.

Men har disse lekene noe verdi for henne da? Eller er de bare kjedelige, døde leker? Det kan hende det hjelper å gjøre det mer interessante med å leke med henne. Bare ta initiativ til å leke med henne noen ganger i løpet av dagen. Ellers ville jeg i størst mulig grad begrensa tilgangen til det hun ikke har lov til å spise på, og på det du ikke kan fjerne ville jeg bare løfta henne vekk. Gang på gang. Det kan være litt dumt å avlede med leker/aktiviteter etc. hver gang, for da kan hun lære seg at å tygge på ulovlige ting gir oppmerksomhet. Jeg tror dog at en sliten og fornøyd hund(ikke utslitt) ødelegger mindre, når det veldige tyggebehovet ift. tannfelling har gitt seg. Jeg kan f.eks. ikke fordra å ha trippehunder. Så inne så ligger vi enten og slapper av, eller evt. tygger på noe godt eller leker etc. Blir det tripping og tassing og det ikke kan bety at hun må på do eller noe sånt, så får hun beskjed om å legge seg. Vil tro man kan begrense en del ødeleggelser ved å styre aktivitet/ro litt mer. Altså du styrer aktiviteter(tur, lek med leke, trening) og når du ikke finner på noe med henne, så skal hun slappe av.

Vel, når man uansett går med hunden i bånd i slike områder, så spiller det vel ikke en kjempestor rolle hvordan den reagerer på sau. Selvfølgelig...venninna mi med en stor malamutehann sliter når de må gå gjennom områder med sau, fordi han er helt gal etter å få ta de og drepe de, og han er sterk...men man trenger jo ikke velge en rase som har et så utpreget jaktinstinkt som det der. Jeg har gått med min whippet(jakthund) gjennom sauegjorder og hun er mest nysgjerrig, og så trigger det litt når de løper, men det er ikke verre enn at det er helt håndterbart. Jeg velger dog ofte en ekstra sikker sele når jeg går slike steder da, bare for å gradere meg mot at hun ikke smetter ut, for det er liten tvil om at hun ville jaget om hun kom seg løs og sauene la på sprang.

Det er utrolig hva som går i en periode. Vi har heller ikke noe større leilighet enn 50 kvadrat...her er det ganske mye kompostgrinder og barnegrinder. Det ser ikke pent ut, men det skåner tingene mine til hun er ferdig med sånt tull

Nå har aldri mi vært noe særlig på inventar, heldigvis...men det hender da enda det går en kule varmt og hun biter i tær etc. Hun biter også i båndet fra tid til annen, og ødelegger det hun kommer over av småting og nips når hun er alene hjemme og jeg har glemt å rydde skikkelig. Hun blir 2 i april

Jaktinstinkt er vel ikke helt ukjent hos DSGen da. Sånn på generelt grunnlag til TS, så ville jeg nok ikke stolt på at hunden din skal gå godt overens med sauer uten videre, selv om det er av gjeterrase. Jeg ville nok belaget meg på å ha hunden i bånd om sauene er ute/lett tilgjengelige. Nå er de vel som regel mest ute når det er båndtvang da, uansett. Ingen av mine gjetere har kunnet gått løs i nærheten av sauer, aller har blitt trigga av jakt så fort sauen løper, de har også lært seg rimelig kjapt at om de bare er litt brå, så løper sauen.

Jeg tror heller ikke selve utseende til schäferen er det store problemet. Så det bli jo litt rart å fraråde folk å kjøpe schäfer med argument om at man ikke skal kjøpe hunder med anatomi som fører til dårligere helse. Det er så klart en hel del andre ting å ta tak i på schäfer, men det er i hovedsak ting det er vanskelig å teste for og man er prisgitt ærlighet blant oppdrettere og oppdrettere må virkelig kjenne linjene bakover. Bruker man hannhund fra andre linjer enn man er vant til selv, er man som oppdretter også prisgitt ærlighet om hannhunds linjer. Pluss at det er en fordel å faktisk avle på mentalt stabile hunder. Ikke bare hunder som kan henge i en arm eller som gjør det bra på utstilling. Hele pakka takk.

Det er ikke så rart de ikke vet at det er terrier de kjøper seg, det heter jo tross alt engelsk staff...

Ja, det utsagnet reagerte jeg også veldig på. Man kan ikke uten videre si at en hel rase ikke starter bråk. Alle hunder innen alle raser kan starte bråk.

Så flott! Ikke for å skremme, men det å reise fra mor og søsken + lang reisevei med mange opplevelser gjør de utrolig slitne, så at de er ganske rolige og behagelige de første dagene, før de blir skikkelig husvarme er helt normalt Det kan nok godt være det blir litt mer action i heimen etter hvert. Jeg vil likevel tro at det kommer til å gå veldig bra

Jeg ville dratt tilbake til biblioteket og lånt noe mer moderne og oppdaterte bøker om hundeoppdragelse. 100% positiv hverdagslydighet for eksempel. Og ja, det du beskriver her er bare tull. Det eneste er at om du ikke vil ha tiggehund, så er det ikke lurt å mate den ved bordet. Det har riktignok ikke noe med dominans å gjøre. Den trenger heller ikke ha tilgang til alle rom om du ikke ønsker det, eller den kan ha det, om du ønsker det. Min har ikke tilgang til gang, bad eller soverom uten "tilsyn". Fordi hun finner på så mye tull

Dere som kjenner mange staffer, hvor vanlig er samkjønnsaggresjon? Jeg lurer, fordi hver gang det er diskusjon om staff i diverse fora og samkjønnsaggresjon kommer opp, er nesten alltid svaret at det kommer an på hvordan du oppdrar de, og om du bare sosialiserer de godt, så går det bra. Jeg har mine tvil om at det stemmer, men jeg føler at det ofte kommer en voldsom motstand mot slike påstander og de påstår at de kan nevner tilfeller i fleng der denne typen hunder går overens med alt og alle. Så hvor utbredt er det egentlig? Jeg har selv i hovedsak erfaring med at voksne staffer som regel ikke går overens med hunder av samme kjønn. De aller fleste staffer jeg har truffet som har vært greie med andre hunder har vært unge hunder.

Snøring er døden. Borrelås også. Må være enkel å åpne synes jeg.

Brukte den fra Belcando, den ligna på denne. Funka ikke så bra her, lukkemekanismen knakk ganske fort. Den jeg linka til har en lett magnetlukking. Genialt. Kjapp å åpne og lukke. Så liker jeg at det følger belte med, i stedet for bare sånne klips eller hva det kalles. Kan da festes på alt

Ulempen med de sistnevnte, er jo at de klikker i lomma i tide og utide Pluss at de har lav lyd.

Nå tok jeg en sjekk av ørene til Blitz i kveld, siden vi har vært en del strandturer. Rensa ut noe sand i det ene øret, men da jeg skulle rense det andre så jeg at det hadde mye brun ørevoks. Hun virka ikke plaget med det i utgangspunktet, men etter jeg hadde rota nedi der og rensa(ble sikkert litt ømt av det) så har hun klødd veldig. Roet seg etter en liten halvtime da, når vi stoppa henne fra å klø, men vi må nok en tur til dyrlegen og få noe for det, for så mye drit i ørene har hun ikke hatt før. Regner med hun har fått seg en soppinfeksjon.

Blitz har litt ørevoks av og til. Øret ser helt fint ut ellers, men hun kan klø litt i det. Jeg har en teori om at det havner en del drit i det over tid fra turer når vi f.eks. går på sandstrand eller lignende. Da finner jeg gjerne litt sand ytterst i øregangen og dette ser ut til å irritere litt(lett kløe) og skape noe ørevoks. Renser det med vanlig matolje når jeg ser det

Jeg rekker hvert fall opp til nesten alt jeg vil ha Ulempen er trange flyseter(smerte!), lave speil på offentlige toalett, stange hode i dørkarmer i hus/bygninger med "sjarmerende høyde", stange hode i lysekroner og plakater som henger fra taket i butikker...og å få plass til beina i folks bakseter osv Og ikke la meg begynne på temaet å finne klær som passer...

Aner ikke hva dere snakker om

Jeg foretrekker denne godbitveska, har en lik, bare med annen farge og logo på: Og disse klikkerne synes jeg er best, har like bare med annen logo på: De med armbånd på er også praktiske:

Jeg foretrekker menn som er like høye(og som tåler at jeg går i høye hæler fra tid til annen selv om jeg blir høyest da) ca. eller som er høyere enn meg. I motsetning til flere her, så er ikke det så lett å finne alltid, i og med at jeg rager 186 cm over bakken *ler* Jeg er vant til å "se ned på folk", bokstavelig talt Både damer og menn er ofte lavere enn meg. Jeg synes faktisk det er ganske unaturlig å se opp til folk, jeg tenker over det hver gang Jeg har dog aldri hatt problemer med høyden min, og jeg liker å være lang, selv om man tidvis blir litt lei klisjeene som "Oj, du var høy!" "Hvor høy er du egentlig?" "Spiller du håndball/vollyball/basket." Og så blir folk litt himmelfalne når man snakker om vekt, der jeg som lang og forholdsvis tynn nevner vekta mi, som folk synes høres mye ut, men så glemmer de å tenke på at med lengde, så kommer mer kropp også, det vil være umulig for meg å ha en idealvekt på det samme som noen på 160 En annen ting jeg ikke vet om man skal tolke som et komplement eller fornærmelse er når noen sier "Oj, jeg trodde jeg var høy! Godt å treffe noen som er høyere enn meg." Kommer stort sett fra folk på mellom 170-180ish og jeg blir litt sånn...hæ? Liker du ikke å være høy, men føler deg bedre når du treffer noen som er høyere, eller hva er greia?