Jeg har ei tispe på 3 år av rolig og liten rase. Dessverre er hun litt engstelig av seg. Hun er ikke redd nye ting og utfordringer i hverdagen, men hun er noe skeptisk på voksne; det har hun vært i hele sitt liv. Vet ikke hvorfor det er slik. Vi har vært i kontakt med atferdsterapeut noen ganger da hun var 4 mnd til 1 år. Nervøsiteten gir seg utslag i bjeffing og noe knurring når noen f eks kommer inn i entreen vår. Hun vil også bjeffe og vokte hvis hun er løs et sted og noen kommer til før vi får ropt henne inn. Derfor blir hun så og si alltid holdt i bånd. Går vi på tur der det vi møter mennesker, vil hun gå glatt forbi 95%, mens hun vil si et lite boff til de resterende vi passerer. Hun er ikke hundeaggressiv, hilser forsiktig eller vil som regel ikke hilse.
Hun har høy terskel for biting, har vi fått beskjed om. Dvs at det nok skal en del til før hun vil bite. Vi har aldri hatt biteepisode med henne, heller ikke flekking av tenner. Hun er en veldig "underdanig" hund, som heller bruker flyktetaktikk. Hun liker egentlig folk god, men er dessverre altså noe skeptisk. Men når hun har møtt dem noen ganger, er de "inne i gjengen". Hun er ellers en glad, arbeidsglad og (faktisk) sosial hund. Vitrives med henne på alle måter utenom at hun dessverre er noe reservert/skeptisk til fremmede voksne.
Til tross for hennes problemer, har jeg lyst på en hund til av samme rase og samme kjønn. Men innser jo at det kan være en viss sjanse for negativ sosialisering fra den eldste. Noen som har råd eller erfaringer å dele? Jeg trenger ikke råd for trening, det har jeg allerede fått og gjort/gjør, men ønsker synspunkt og erfaringer med hund nr 2 når den første har sine defekter... ?