Selvfølgelig føler vi oss som outsidere, vi har tross alt 4 bikkjer og bor i gokk Vi blir sett på som sære, men det får heller bare være, de nærmeste støtter oss så det er nok for meg
Det værste er å måtte forklare seg ja, men jeg har begynt å si at det er ikke dems sak, forandrer vi mening så forandrer vi mening, men akkurat nå føler vi det sånn, og det er ikke noe dem kan si som får oss til å forandre den meningen nå.