ElZorro

Det går skikkelig i perioder ja! Tuva har gått fra å kunne flyttes rundt sovende til å våkne av hver minste lyd. Soving på natten er ikke noe problem, å få henne til å sovne i første omgang er et prosjekt uten like. Ah, min verden dreier seg om soving for tiden Fikk ikke sett videoen soelvd

Glad påsk alle sammen! Jeg har gått litt i hi den siste tiden, ble brått litt soveproblemer, ammeproblemer og mageproblemer her ei stund -typisk siden ting startet veldig knirkefritt. Håper nå vi er på rett vei igjen, har hatt noen gode dager nå, så får vi se. Har fått lest litt sporadisk her inne da, ingen nevnt ingen glemt, men fy søren så masse søte bebiser det er her! Og så utrolig mange kule store barn! (Seriøst, Yodel (?), påskefilmen var vanvittig kul, slik ønsker jeg ha det med Tuva om et par år!). Nei, nå våkner Tuva her, det kan se ut som om vi må fortsette duppen på Mamma

Wow! Så utrolig morsomt! Navn er kjempevanskelig, Tuva het ikke Tuva før hun lå på magen min, og navnet var ikke på lista før et par uker før fødselen Det er nok ammetåka som spiller deg et puss (selv om jeg er litt imponert over at du faktisk klarer holde styr på slike ting! ), hun er født 00.04 den 20. feb. Litt morsomt for jeg hadde alltid en magefølelse på at hun kom akkurat den dagen Hønemor og hønemor, etter jeg fikk Tuva stoler jeg 100% på magefølelsen, om den sier at man skal holde seg innendørs så gjør man det:) Det hører til sjeldenhetene at vi kommer oss ut døra altså Dessuten, jeg er jo alenemor i ukedagene, baby, hund og hybelkaninoppdrett på 40 kvm kan gjøre enhver gal, jeg MÅ ut en tur en gang i blandt (om en bare for å snakke med kassadama når jeg kjøper bleier og sjokolade). Får litt Prøysen-vibber av bildet der, for et utrolig koselig "Bæssmorfang":) Det oser fred og harmoni:)

Tuva hilser og sier takk! (selv om det strengt tatt er i morgen hun blir 4 uker ) Får litt dårlig samvittighet nå, siden Johanne nesten ikke sov i går, men vi har hatt to så utrolig fine dager nå! (Kan jo nevne hun har hatt to ikke så utrolig fine foregående dager i helgen...) I går var vi faktisk på hundetrening, jeg tenkte som så at om hun ikke vil sove i vogna så har vi i hvert fall vært sosiale, men da vi kom dit var det ei som så gjerne ville trille tur ( ), så da ble det litt trening på meg og hunden Litt amming og skifting i bilen selfølgelig, tror noen av de andre ikke heeelt forsto at jeg gadd dra på trening i det hele tatt men Da vi kom hjem sovnet hun i sin egen seng ved 23, og jeg fikk til og med hengt opp klær og lagt meg selv før tolv! (Alle andre kvelder uten mannen har jeg ikke fått lagt henne før 2, og så skal jo bikkja ut, og jeg bør jo helst få litt mat etc jeg og....). I dag startet dagen rolig og fin etter to nattamminger og opp klokken ni, T lå på et håndkle og så på at jeg dusjet, så så hun på at jeg laget frokost til meg selv, så lå vi og snakket masse sammen på et teppe før det var tid for litt barselyoga som hun sov seg igjennom avbrutt av en liten matpause. Mammaene fikk til og med tid til en kaffekopp etter yogaen før vi dro hjem, jeg satte på babycallen og fikk luftet bikkja, laget mat mens jeg fikk ryddet litt her og til og med spist mat før hun våknet! Nå ligger hun å sover igjen Altså, noe så utrolig deilig, jeg har det semiryddig OG rene klær!

Får bare quotet en i slengen på mobil (?). Ja, det er virkelig hårreisende. Jeg/vi har ikke vært like flinke som dere til å lese så veldig masse, men oppsøker informasjon når vi trenger det. Jeg vet ikke om det er alder eller hva (jeg heller veldig mot hundeteorien din!), men jeg har enn så lenge ikke følt meg usikker når det gjelder å være mamma (altså, det kommer jo sikkert senere en eller annen gang).. Men det som er skremmende er de som er usikre og som sluker slik info rått... Jeg merker jeg blir kald av sinne om det ligger sultne spedbarn rundt omkring pga denne kødden av en overlege (og helsesøster..). Vi koser oss veldig vi, men kveldene kan bli litt slitsomme innimellom. Hun har en kraftig sugebehov og også veldig sulten på kveldstid, det er ikke helt lett å skjønne forskjell på når hun bare vil suge og når hun er sulten. Og når hun spiser blir hun veldig hissig og sluker luft som ender i mageknip.. Vi har ikke helt knekt koden på å la være sluke formelk enda, men jobber med saken...

Da har mannen reist igjen etter å ha vært hjemme i litt over 48 timer... Gleder meg til fredag allerede! Vi overlevde helsesøsterbesøk på torsdag, men jeg må si jeg blir litt sjokkert. Hun nevnte nok en gang hvor viktig det var med gode søvnrutiner med legging klokken sju allerede fra starten av. Jeg spurte om de virkelig mente at spedbarn skulle innlemmes i slike rutiner, de som ikke skjønner forskjell på dag og natt engang og kommer fra en ganske varm, komfortabel plass inni magehuset. Hun smilte litt og sa at nei, det er jo ikke så enkelt med spedbarn. Well, når jeg åpnet informasjonsfolderen lå det to A4 ark fra klikk.no hvor en overlege (referert til uten navn) og søvnspesialister hadde uttalt seg om barn og søvn. Der sto det blandt annet at det var svært viktig at spedbarn ble lagt til samme tidspunkt hver kveld, at de ikke ble ammet/bysset i søvn og at man ikke tok de opp igjen om de begynte å gråte. Om de våknet i løpet av natten skulle man ikke ta de opp og gi mat etc, for da kunne barnet våkne kun for kosen sin skyld. Og at dette systemet var værst for foreldrene, barna tok ikke skade av dette... Artikkelen er utrolig dårlig skrevet, de bruker begrep spedbarn og barn (som i 2-åringer) om hverandre noe som gjør hele artikkelen veldig rotete informasjonsmessig (seriøst, man gir spedbarn mat på natta om de våkner og er sultne, ærlig talt. Jeg håper jo også at om større barn våkner og de er reelt sultne, at de også får mat.....). Jeg er voksen nok til å bruke disse arkene til opptenning i ovnen, og jeg håper alle andre er det også. For deler av det som står der er direkte barnemishandling og jeg kommer nevne dette ved 6-ukerskontrollen til Tuva, det går bare ikke an at en helsestasjon gir ut slik informasjon. Til litt hyggeligere ting! Tuva har blitt over 4 kilo og bæsjer ut nyfødtbleiene sine.... I går kjøpte jeg nye, str 2... Og hun har vokst ut av sin første pysj... I morgen sender jeg ut konfirmasjonsinvitasjoner I går kveld var T skikkelig grinete, men jeg trodde ikke helt hun hadde vondt i magen heller. Så vi bysset og koste i sofaen, med smokk, med pupp, sjekket bleie, bar rundt i kolikkgrep bare slik i tilfelle det var luft, og så uendelig vidre.. T var like fult sur, skikkelig skikkelig sur. Helt til mannen bare la henne ifra seg i teppet på sofaen, og da ble det stille etter to sekunder og hun ble liggende og kikke rundt seg før hun sovnet etter fem minutter.... Hun ville bare ligge litt alene hun, og kikke seg litt rundt og fundere litt før hun sovnet Og, de to siste nettene har T sovet skikkelig masse! Jeg har ikke klaget fra før altså, vi har ammet siste gangen ved elve-tolv, vært oppe og gitt mat ved to-tre, så seks-sju. Men i går var vi kun oppe ved fem, og i dag halv sju! Jeg hadde jo melkespreng fra der det aldri snør! Ikke trenger jeg bysse i søvn heller, her mater vi, skifter bleie og legger tilbake i baggen etter bittelitt kosing for min egen skyld. I baggen ligger hun å knirker litt for seg selv før hun sovner etter fem minutter.. Er det bare meg eller er sonenbabyene virkelig kjempesøte alle mann? Jaran og Torgrim er jo bare så barske og fine begge to! Hvem er neste i løype, og når?

Selvfølgelig blir det klappet på rompa! Det er igrunn litt fascinerende å se de gå fra full bæljing til normal hudfarge og avslapning på 0,5 sek bare man finner løsningen på problemet:)

Akkurat nå har jeg en baby på brystet som ønsker bli rugget litt kraftig fra side til side for å sovne. T er ikke helt fornøyd stakkar, tipper hun bare er litt trøtt så da får vi finne søvnen. Om en time kommer helsesøster (hun med leggerutinene)på hjemmebesøk, kjenner at det hadde vært greit om T sov seg igjennom det besøket og at jeg får opp blodsukkeret mitt litt først....

I Norge blir epiduralen skrudd ned under pressingen (den er heller ikke dosert så høyt forut for pressingen slik at man mister førlighet i bein etc, men høyt nok til at du har det behagelig og klarer slappe av), slik at man skal kjenne pressriene og kunne klare å jobbe med de siden det er mest effektivt for å presse ut barnet. Æsj, nå holdt jeg på å skrive fødehistorien min igjen, jeg er liksom ikke helt sikker på om jeg har lyst til å dele den samtidig som at det hadde vært greit å fått den ned skriftlig..

Nå er det tid for kloklippbonanza i kosesofaen! Tenker jeg tar bikkja først, Tuva må sove litt dypere før jeg drar frem miniklosaksa Fram med frolicen!

1 måned?!?! Jammen, de kom jo alle sammen bare for noen dager siden joh! Meh....

Thats it, vi må faktisk ha en til. Det tok nøyaktig 3 uker det, 3 uker med "aldri i livet gjør jeg det der igjen" til at man får tårer i øynene av en vilt fremmed persons innlegg om den utrolig søte datteren sin og hennes nye lillebror... Og det på et hundeforum.... Mannen dro nordover på mandagsmorgen, og vi klarer oss finfint Det er så utrolig koselig med baby altså! Hun er litt grinete og henger i puppen konstant på kveldstid, men det har jeg forstått er normalt, så da er det bare å benke seg i sofaen med det man trenger i umiddelbar nærhet og bikkja i den andre armkroken.

Wow! Det får man si! Gratulerer så mye, hele familien

Joda, var jo det jeg gjorde også, når T endelig sov. Jeg kommer jo til å måtte lufte hunden hver eneste dag, men siden han er voksen klarer han holde seg litt som regel til T sover. Problemet kommer når, slik som i går, T nekter sove og skriker så fort jeg forsøker legge henne ifra meg og hunden tror han skal eksplodere hvert sekund, men samtidig bruker litt tid på å finne et passende sted å eksplodere på når vi kommer oss ut. Og før folk nevner vogn og bæretøy. Vogna klarte jeg rett og slett ikke få opp understellet på, der det lå sammenlagt og med avmontert fremhjul. Bæresjalet krever litt skills for å få på seg i en fei. Og, det var -15 ute med en to uker gammel baby som knapt har vært ute enda.

Eneste jeg har vært litt redd for er om bikkja får magesjau faktisk, for jeg kan ikke bare slippe han ut i hagen siden vi bor midt i sentrum, vi må på med bånd og gå tur.. Så igrunn like greit at det skjedde i går mens jeg fortsatt hadde mannen i bakhånd. Men vi klarte oss selv vi altså! Det nærmer seg vår og lyse kvelder, dette her kommer gå så fint atte (Instilling er alt, sant? ). Takk Som jeg skrev over her, like greit det skjedde i går med mannen i bakhånd. Og, vi klarte oss jo helt selv jo! Lykke til på føden i dag! Tåler bilde av Sophia og sjarmerende hundehistorie en gang til Jeg håper virkelig Tuva får samme forhold til slampen her! Jeg vokste selv opp med mange hunder, min første venn var en drever (du vet du bor øde når...) og det var ikke uvanlig at jeg svarte i telefonen "nei, pappa er ikke inne, han er ute å parrer".... Fra spøk til alvor, unger har veldig godt av å omgås dyr og lære å respektere dyr, og når man leser historier her inne om Ask og Mozza, Heljar og Fyda og nå Sophia med flokken, da blir man varm om hjertet da Seriøst, jeg tok fram mac'en og fikk quotet litt mer enn en og en for en gangs skyld, det tok meg 1,5 time....

Er ikke alltid jeg får lest eller svart på alle postene her inne når jeg stort sett surfer på tlf når jeg ammer. Men stakkars stakkars gutt!!!! Håper det slutter gjøre vondt fort og at verandaleppa bare blir et kult trofé! Og is er skånekost sant?

Seriøst... Jepp! Eller, han skifter jobb. Jeg gleder meg IKKE til han drar på mandag, og jeg vet han gruer seg skikkelig til å være borte fra T og jeg får så utrolig vondt av han. Det er litt vanskelig for meg også, å balansere imellom "vi kommer til å klare oss finfint" innstilling og også vise han at jeg virkelig virkelig trenger han her hos oss. Heldigvis bare 3 mnd igjen med pendling, med to ukers påskeferie og masse helligdager i mai, vi overlever, men som sagt, jeg får vondt av mannen som må være borte fra datteren sin når han absolutt ikke vil.

Mannen tilbake på jobb for første gang i dag (heldigvis nærme hjemme), og her sitter jeg hjemme med en baby som ikke vil sove og hund med mage/tarminfeksjon... Litt av en generalprøve før pendlertilværelsen kicker inn for fult igjen! Var bittelitt krise i sted da T ikke under noen omstendighet ville sove, det var -15 ute og bikkja m å t t e ut... Niammet T så hun sovnet en 10 minutter, satte på babycall og ut bar det med nøden hund. Stakkars! Rakk inn igjen før T våknet og fant ut hun m å t t e ha mer mat Trenger jeg nevne at jeg gleder meg veldig til vi flytter fra jobbleilighet midt i sentrum til eget hus med gigantisk tomt i sommer? (Så får det ikke hjelpe at huset er på feil side av fjellene og jeg, som er østlending på min hals, blir vestlending.... ).

Ja, jeg ble litt paff kan du si... Vi kommer ikke akkurat til å bry oss så veldig om hva hun mener om det der

Huff, jeg skjønner deg så inderlig godt! Fødestøv ene og alene til deg er innvilget! Kjør på! Første milepæl i Tuvas liv er unnagjort, navlestumpen falt av i sted -endelig, den var jo bare i veien.. Hva tenker folk om etablering av søvnmønster? Helsesøster snakket om dette i dag da vi var innom helsestasjonen. Jeg ble igrunn litt paff da hun sa det var viktig å starte tidlig med gode søvnvaner (legge klokken sju, i egen seng etc). De to siste ukene har liksom vært litt unntakstilstand i mine øyne, ogvi begynner så smått om senn bli kjent med den nye hverdagen. Altså, vi tar en liten vaskeklutvask, har på pysj og legger oss på soverommet og ammer. Det er først de siste dagene vi har klart dette før klokken tolv om kvelden, tøtta har spist konstant igjennom kvelden. Når hun er mett ligger hun på brystet til hun sover godt og så blir hun lagt i sengen sin. Hun vil ha nærhet og får så masse hun vil. Ila natten legger jeg henne som regel tilbake i sengen etter amming, ellerhun sover med oss om jeg blir for trøtt og sovner under rapingen den siste ammingen for natten. Jeg er igrunn enig med meg selv om at noe mer rigid regime enn dette blir det ikke snakk om på en nyfødt her i huset. Det kan til og med hende vi er litt wild and crazy innimellom og sovner sammen i senga etter første amming for natten

Tuva aka Rulte har gått opp 700 g siden vi dro fra sykehuset. Jeg håper hun arver Pappans forbrenning...

Hihi, jeg sa jo vi hadde lik smak i navn. Hun lyder også navnet Bug, ofte Bug in a rug. Altså, nyfødtforelskelsen hos meg var like masse wtf, slik som hos deg. Jeg var ikke så glad i å være gravid, så jeg skjønte jo ikke helt hva slags vakker skapning som bodde inni der. Så når hun endelig kom ut ble jeg litt slått i bakken av at hun var så fin, at hun var et lite menneske () og at jeg og mannen faktisk hadde klart å lage det der Nå har jeg smått om senn begynt å nærme meg normale meg igjen:P Men beundret når hun sover og er våken blir hun fremdeles:) det slutter nok ikke før hun er 12-13 år og begynner låse døra for en creepy mamma:P Omg, herregud, jeg blir nesten irritert over de kvinneguidentrådene jeg!

Ååååå!!!!! Jeg er allerede misunnelig på nyfødtforelskelsen Garmen opplever nå. Den forandrer seg ganske fort. Jeg har liksom ikke den stumme altoppslukende beundringen lenger, der du sitter og ser på babyen du har hatt i magen så lenge, SLIK ser hun altså ut, helt uvirkelig. Nå har hun allerede lagt på seg til det nesten ugjenkjennelige. Herregud, hun kommer være konfirmant før jeg rekker få henne ut av bleiene. Gratulerer Garmen!!!! Vi gleder oss til å høre alt om vakre Torgrim!!

Æsjda, hun slapp ikke det nei.. Da satser vi på at jeg fikk all dårlig induseringskarma for sonenmødrene og at Garmen surfer igjennom på en rosa sky av endorfiner. Heia heia heia!

Krysser fingre for 03.03 bebis! Heia Garmen!!!!!!!!