Pingo

Tusen takk for grundig svar, godt å høre fra noen med erfaring! Kommer sikkert til å komme med en del spørsmål når man har fått roet seg ned i kveld

Jeg har erfaring/begynner å få erfaring med en ganske stram border collie, så grenser og hyppig arbeid er noe som begynner å sitte godt for meg. Lyd har forsåvidt ikke mye å si for min del, så lenge det er mulig å kontrollere til en viss grad

Er det vanlig at voktingen blir et problem hos rasen? Aussien har jo også en del vokt, så lenge man er forberedt på det så ser jeg ikke store problemet. Jeg har jo ei foreløpig som står i taket pm hun tror hun hører noen nærme seg trappa, ressursforsvar og forsvarer meg til det punktet at det kan være problematisk, dette er noe jeg ønsker å unngå.

Det er nok enda et par år til, men ønsker å starte tidlig i letingen for å bli mer kjent med både rase og evt linjer, surrehue vet jo ikke hva hun riktig ønsker enda

Mudiens vokt holder seg som regel til å skulle jage andre hunder bort fra ressurser den lager seg, som mitt bur, min eier, min godis osv. Burde være greit for de fleste å få bort. Eller så har de det mest i kjeften og liker best å varsle, uten at det ligger så mye bak det.

Om man passer på å forebygge mye mens de er små, med at de lærer seg å vente på tur, og å dele med andre bør det gå bra.

Men de tar gjerne hele hånden om de får lillefingeren om du skjønner...

Men med tanke på at det ikke er i nærmeste fremtid så trenger du vel ikke stresse så mye med å lande på rase. Følg med på de rasene du tenker kan være aktuelle og se på linjene hos de forskjellige rasene. Da får du em bredde å velge i. Dra rundt på konkurranser og treninger å se på de ulike rasene i arbeid. Da vil det også være enkelt å kunne spørre om konkrete ting.

Jeg skjønner at man ønsker god tid på å bli kjent med rasen og linjene, men det går fint an å gjøre på flere raser. Men ikke stress sånn med å finne rase. Du har dessuten en ung hund du ønsker resultater på. Bruk tid på han, ved å jobbe med han kommer du også til å lære deg selv å kjenne bedre. Da kan du vurdere grundigere både hva du vil at hunden skal jobbe og hvordan hunden skal fungere i hverdagen for å passe deg best.

Jeg er så enig! Bruk tiden godt, bli kjent med rasene på godt og vondt. Finn ut hva slags type hund du liker, og hvordan den asser til deg og i ditt dagligliv.

Alle er så opptatt av at de skal fungere på konkurranse, og at man skal" kunne hevde" seg osv,men det viktigste er faktisk å trives med hunden i hverdagen !

Mudi har jeg ikke møtt personlig, men hatt et øye for. Elsker utseende og det lille jeg har sett av dem i arbeid. Men har ikke kunnskap om helse og mentalitet på rasen. Det er få av dem, som både er positivt og negativt, det er morsomt med en hund som ikke alle har, men likevell kjekt med kartlegging..

Mudien er en rase med potensiale i div. hundesporter. Den elsker å være sammen med eieren sin, samme hva man finner på .

De har ofte mye kamp/lekelyst i seg, og er sånn sett lette å belønne. De kan gå raskt opp i stress og da med medfølgende bjeffing. De trenger en del sosialisering som valper, og videre miljøtrening så de får mest mulig positive erfaringer med forskjellige mennesker, hunder og miljø. Noen kan ha noe skarphet, og å vokte på saker og ting overfor andre hunder. Veldig sjelden jeg ser dette overfor folk lenger.

Det som oftest er "problemet" med rasen er at de er raske i kroppen og i hode, at de vil mye, og at dette kan være vanskelig å styre for en som ikke har erfaring med raske gjeterhunder fra før. De trenger faste rammer, konsekventhet og at man er tydelig-hver gang om hva man vil og ikke vil ha av atferd.

Rasen kan være nokså vokal, og bør læres fra de er små at bjeffing ikke er så stas, men de "snakker" også gjerne.

De er utrolig lettlærte på godt og vondt, og som nevnt over er eieren det viktigste, og de er førermyke. Andre mennesker betyr ikke så mye for dem.

Det er mye liv i den lille kroppen, mange blir overrasket over "kaliberet", da mange tror at dette kan sammenlignes med andre små gjeterhunder feks Sheltie. Jeg vil nok heller dra paralleller til Kelpie og til Belgere på visse områder.

Om man liker en liten arbeidshund, med mye temperament og kapasitet, som ikke nødvendigvis må være super sosial med alle(men gjerne med de den kjenner godt) så kan mudien passe.

Mudien er ikke like godt kartlagt som andre raser, men jeg tør påstå at det likevel er nokså lett for en som kjenner rasen å kunne tipse om kull som kan passe. Om man ønsker seg en mudi bør man være ute i god tid (å beregne 1-2 år i værste fall), om man ikke bare vil kjøpe fra første og beste.

I norge er ikke denne rasen så utbredt,den regnes vel som å være en skikkelig jakthund som man ikke før skaffe med mindre man skal jage.
I Danmark derimot, har jeg truffet rasen flere ganger og den virker til å være en populær aktiv familiehund.

Så samme rase, men totalt forskjellig forventninger ut i fra hvilke land man er i...

Man bør aldri avle på hunder med åpenbare lidelser, med mindre det er andre tungtveiende årsaker som ligger bak. En ansvarlig oppdretter er en oppdretter som er svært selektiv ift hvilke tisper som benyttes. Jeg kjenner flere som kun har valgt å bruke 2 hjemoppdrettede tisper til avl av totalt over 10 hunder. De andre har de kjøpt som voksne når hundene er påvisbare fri for alle arvelige sykdommer, fremviser et utmerket gemytt og ellers tilfredstiller rasestandarden. Dessverre tenker de færreste oppdrettere slik, og de færreste har særlig god kunnskap om genetikk og veterinærmedisin generelt.

As far as we are aware, there are currently no breeding schemes aimed at reducing the prevalence of, or eliminating, this disease. Dogs with distichiasis ideally should not be used for breeding. However, since this condition is considered to be common in Yorkshire terriers, limiting breeding to only unaffected individuals might limit the size of the breeding population significantly, narrowing the gene pool, and increasing the risk of other genetic conditions increasing in prevalence. In selecting against distichiasis, other genetic conditions need to be taken into account also. One approach would be to out-cross with unaffected dogs of other breeds.

Hva mener du med "andre årsaker"?

I mitt hode er det i allefall ok å avle på en hund med mild Distichiasis, men da mot fritt. Men dette forutsetter jo at tispa eller har noe å tilfører rasen ved å bli brukt i avl.

På raser med små populasjoner så har man ikke råd til å utelukke individer pga alle små ting. Men heller utelukke de med åpenbare problemer med gemytt og helse.

Talli blir 7. Så da har hun god tid på bli bra enda ulven

Ja, heldigvis så har hun det:)

Huff, så leit. Men joda, Anya virker sprek og glad uansett!

Skjønner også at du bytter hannhund, en vil jo at suksessfaktorene skal være helt maks.

Ja, heldigvis er dette noe hun ikke er syk av.

Æsj hvor gammel er hun nå? Mener huske hun er jevngammel med Talli?

Hun er akkurat fylt 6 år nå.

Vi får heller prøve å fokusere på en start i C-spor, om vi bare får orden på det sporet 1km ukjent spor etter en viltglad ulv frister ikke spesielt ennå

Så fin hun er! Veldig morsom rase og ikke minst farge

Og så noe helt annet; du har ikke tilfeldigvis kjøpt kanin av meg tidligere (Solbakken)? Synes bare du ser så kjent ut

Takk for det

Jo det stemme det, hadde noen Rexer fra deg mange år siden da

Litt nye bilder fra i vinter

Ulven min

For å gjøre en lang historie kort så blir det ingen ny parring nå denne våren.
Jeg synes selvfølgelig det er super kjipt, mtp at det var meningen jeg skulle beholde en tispe. Menn sånn er livet
Grunnen er at etter et Anya mistet valpene har hun hatt en væske opphopning livmoren som ikke har forsvunnet helt. Hun trenger mer tid før et nytt kull og hun vil uansett ikke bli drektig så lenge det er som det er. Vi har vært på x- antall UL, og vet. har konsultert med spesialister på NVH, og eneste kuren som er å anbefale er å ta tiden til hjelp. Eneste positive er at Anya selv ikke viser noe tegn til å være syk eller ha noe nedsatt alm.tilstand. Hun er sitt samme glade jeg !
Så da gjør vi nettopp det, venter ! Det blir man jo fryktelig god til som oppdretter

Jeg kommer også til å bytte hannhund til evt neste parring av div grunner, ikke bestemt noe helt sikkert ennå. Jeg vet ikke helt når det blir ny parring heller, må se når det passer evt med ferier osv.

Jeg har fått til svar fra Mattilsynet at de følger vaksineprodusentens anbefalinger, så da kan det umulig være et problem. Ingen steder i forskriften som sier at de MÅ være 12 uker ved vaksine.

Vet du, det hadde jeg virkelig ikke tatt for god fisk. Jeg spurte også om dette ved siste import, og fikk til svar at det godkjente de ikke. Jeg mailet frem og tilbake med flisspikkeri på reglene da jeg mente at det gikk fint i forhold til lovteksten. Men NEI, det gikk ikke var svaret jeg fikk.

Grunnen var at om man vaksinerer på den måten vil ikke valpen ha nok nok beskyttelse og man skal da egentlig ha to vaksiner med 1mnd mellomrom,og da er valpen 4mnd uansett. (dette i følge vaksineprod. sin anbefaling)

Om du får positiv respons på dette så vær helt sikker og ikke minst spar på all mail korespondanse og få det skriftlig også om noe foregår på tlf!

Og sist men ikke minst, gi oss beskjed om hvordan det går

Linker til Rabisin

http://www.noahcompendium.co.uk/Merial_Animal_Health_Ltd/documents/S3837.html

http://www.felleskatalogen.no/medisin-vet/rabisin-vet-merial-563190

Redigert- la til linker

Folk klarte seg jo før i tiden...

Ja det gjorde de, og da kjørte de samme kombinasjonen 6 ganger før de kjøpte 2 nye avlsdyr...

Bare for å sette det på spissen, men sånn var det faktisk ... ting blir utrolig mye mer vanskeligere! Ikke alle som har flust å velge i.

I no et tilfeldig rekkefølge.

Korthåret hollender

korthåret groen/svart malle (malle/groen blanding da men..)

Beauceron (harlequin)

RØD jaktlabb (usikker på hva jeg mener, google "Jobeshill Olof")

Korthåret BC alla Ympe til @Papillon

Pinscher

RedFox

En del av ungarerne har også stor intimsone, så om du ikke tilhører flokken, og hunden ikke spesifikt er blitt trent på håndtering av fremmede, så vil den sprette unna /evt si i fra.
Så om tispa selv er sosial hadde jeg ikke lagt noe i det

Jeg er så sinnsykt skuffa, har hatt planer som nå jeg bare kommer til å se langt etter. Det er definitivt ikke alle oppdr. som har mulighet til å beholde en valp til de er 4mnd, og ikke alle kommer heller til å legge ned en god nok jobb å det.
For oss med små rase er dette faktisk litt krise. Vi baserer all avlen på importer og på utenlandske parringer, og de alle aller fleste vil ikke importere og vente så lenge på en valp.
Det værste er at jeg i GÅR avtalte med en oppdr i Finland at jeg kanskje ville ha en valp...
Så ja, jeg er døds skuffa!

Man får ikke ta valpen fra Ungarn til Norge før den er 3mnd og3 uker, dvs etter at rabiesvaksinen er 21 dager.
Og jeg ville aldri anbefalt noen som ikke har stor kjennskap til linjer og til hvordan den spesifikke oppdretteren holder hundene sine eller sosialiserer dem, til å kjøpe hund fra Ungarn. Det er mye rart i østeuropa, både på hundhold, og hva man definerer med ord som sosial, vennlig, bra hund osv... Og i tillegg så er det veldig få som sjekker helse på hundene.

Edit-. la til noe

Grattis med fine valper

Anya ble BIR i ensom majestet i år igjen. Dommer Tamas Jakkel har vi stilt for før, og han likte henne like godt igjen. Utrolig morsomt med en dommer som virkelig bryr seg om rasen og som har en del interessante kuriositet detaljer som han pirker på og ser etter
Reisefølget gjorde det også strålende, men det kan hun fortelle om selv

Kjenner bare til en av de ungarske rasene selv og det er pumien - de aller fleste pumier i Norge lever som familiehunder, men de trenger selvfølgelig mer aktivitet og stimulans enn selskapshunder Veldig førnøyd med min - men er det kladdesnø må han ha på jægerens superdekken for å ikke bli en stor snøball Det er endel lyd i pumi og puli, det er det som trekkes frem som negativt som regel så er man allergisk mot lyd er det neppe aktuelle raser Pumien er lettlært, førerorientert, veldig knyttet til familien/eier og er med på alt den får lov til å være med på

Quoter denne siden jeg ikke finner innlegget Roxie88 svarte på.

Som Roxie88 skriver over om Pumi så lever jo også de fleste mudier som hovedsaklig familiehunder. Så jeg ser ikke noe umiddelbart problem med det. Det som er ufordringen er om du ikke liker bjeffing, eller hunder som kan varsle og vokte noe. En mudi som bor på en gård vil nok alltid varsle når det kommer fremmede. I forhold til snø synes ikke jeg det er noe problem. Om det klabber eller ikke kommer mest ann på pelskvalitet. Jeg synes stort sett det ikke er noe problem, og hundene elsker snøen!

Ellers så er det synd du bare har truffet noen som var nervøse ;(

Hm, vanskelig... det finnes mange raser jeg liker med tanke på utseende, men ikke alle er like tiltalende ellers, og jeg har ikke satt meg like godt inn i alle.

Men om jeg skulle valgt ut i fra samme ønsker som jeg har allerede måtte det blitt Australian Cattledog, eller korthåret collie.
ACD har jeg sett på i mange år, og liker mye av det jeg har sett og samme med KH, men jeg synes det er så lite pent med de som har små øyne som forsvinner inn i hodet. Jeg vet det er en bagatell, og det finnes sikkert plenty av de som ikke gir dette inntrykket også

Om jeg skulle valgt kun ut i fra en familiehund perspektiv ville jeg kanskje hatt Buhund, Mini bull, eller Shar pei

På jakthundfronten, som er noe sannsynlig det kommer en om noen år, er jeg svak for basset fauve og beagle, og selvsagt grå elghunder.

Nei... var det ikke noe der???
Det er bare ikke muuulig! Fy søren, så trist! Denne gangen skulle jo alt gå fint!

Hmm, ok. For mannen forelska seg i et en kompis av han hadde som er i aluminium og derfor var veldig lett. Men aluminiums bur er gjerne ikke godt nok for bil?

Jeg liker jo godt Kela, fordi de virker solide og ikke har noe gale pris at all. Men før jeg får egen bil, så må vi nesten være enige

Et slik her var det han kompissen hadde. I aluminium.

http://www.finn.no/finn/torget/annonse?finnkode=46367374

Jeg hadde ett sånt, var virkelig ikke fornøyd. Synes platene som var i sideveggene var ekstemt tynne og hele buret virket som om det var litt dårlig kvalitet.

Ser fint ut, men ville aldri kjøpt det igjen.

På raser hvor fargen har betydning for bruksområdet synes jeg det er et ganske viktig særtrekk å beholde "riktig". Det kan være farger eller tegninger for å synes i terrenget, eller ikke synes så godt, for å minne om noe historisk, eller kanskje bare vise "renhet" i linjene, osv, osv.

På raser hvor fargen ikke har noen historisk eller praktisk betydning skal evt. feilfarge vurderes som hvilken annen feil som helst på en renraset hund - vurdert etter hvor alvorlig det egentlig er.

På beardisene har vi veldig tydelig forklart hvordan de hvite tegningene skal/skal ikke være. Men en feiltegnet kan likevel gå på utstilling også blir det opp til dommeren om den ser eller bryr seg om det. Flere feilfargede som har både cert og titler på utstillinger.

Men det er trist når noen farger er godkjent i visse land, men ikke andre. Særlig nå når verden bare blir mindre og mindre, og man får lettere tak i avlsmateriale rundt om i verden. Da vil man kunne risikere å få feilfargede valper som i værste fall avlives fordi de er født på "feil" side av grensen, liksom.. DET er jo ganske ille, da.

Vi i beardismiljøet har en alvorlig fargediskusjon akkurat nå, da det er noen som vil avle inn "gode gamle" gjeterhundlinjer inn i rasen igjen - men da får vi inn merlefargen. Merle eksisterer ikke på rasen i dag, og mange vil nok hevde at en merle valp i et beardiskull kun tilsier innblanding av annen rase relativt nærme på stamtavlen. Og det er jo faktisk et gen som i feil kombinasjon gir sykdommer - ergo er det ikke ønskelig for de fleste av oss å få det inn i rasen i det hele tatt.

(Selv om det sikkert kunne vært meget stilig!)

Så valget blir da om det å få "nye" linjer/mere genemateriale å leke med er verdt problemene med å få innblanding av kanskje collie/border collie, merlegenet (og disse problemene) OG kanskje også endel øyesykdommer som de rasene er belemret med (som vi IKKE har i dag)... Og da er valget ganske enkelt: "If it's a merle - it is not a bearded collie"

Susanne

Om merle ikke er ønskelig, men det er ønskelig å få inn nye linjer, så vil det jo være enkelt å bruke de ikke-merle fargede hundene fra disse linjene i avl? Merle er dominant og vil aldri kunne bæres med uten å synes, og det finnes DNA tester, som kan være en løsning.

På mudi har fargene endret seg mye de siste 15 årene.

Da jeg begynnte med rasen var stod det i standarden : sort, hvit og sort/hvit i like store flekker.

Den siste er det aldri noen som har sett noe til og kanskje det er slik man ville beskrive merle med en dårlig oversettelse?

Til sist kom det en ny standard, som den sort/hvite ble tatt bort, og erstattet med brun, grå(diluted sort) og blue merle.

Det som forsvant i oversettelsen denne gangen var fako(gylden), og at betegnelsen "cifra" brukes om merle generelt og ikke nødvendigvis kun blue merle.

Nyeste endring er sent inn til FCI i disse dager, og inneholder endringer der det ønskes å få lagt til fargene:

isabella(diluted brun), og merle i fargene brun og isabella.

Jeg personlig er litt skuffet over at når de først forsøker å endre standarden så prøver de ikke å ta med ulvefarget, brindel og masket fako. Dette er de feilfargene som kommer frem oftest, og det ser ut til at det bæres av store deler av bestanden.

Tidligere så var det sånt som bare dukket opp i skandinavia(Etter ungarsk imorterte foreldre), og ungarerne ristet oppgitt på hode og lurte på hvor disse fargene kom fra...? Etterhvert så har det vist seg at ettersom disse valpen ikke blir tatt bort i Ungarn lenger så kommer det mye av dem.

Så for rasen sin del skulle jeg ønske de godkjente alle farger, men at de fortsatte å ha hvite tegninger som uønsket.

Da hadde vært meget positivt for den genetiske variasjonen og avlsbasen hadde blitt større.

Det er ikke relatert noen helseproblemer til disse fargene heller så jeg ser virkelig ikke problemet, men for noen så skal mudien kun være sort og det tar tid å endre...

Oj, synes han hadde mye likheter med sin mormor jeg, men noe mer maskulint inntrykk naturlig nok.

Siste jeg hørte om tok inn sperma fra Frankrike - totalt MED inseminering av tispen kom hele herligheten på i overkant av 30 000,- Resultatet ble EN valp.

Å herregud, nå kjente jeg at ikke det var så spennende lenger om det kommer opp i sånne summer, må ha vært en meget dyr hannhund

Nei jeg har fått frakten til nesten halvpris pga den beholderen skal til Norge for å hente sperm.

Sprangavgiften er omtrent halvparten av det som er i Europa/Norge. Det jeg vil tro koster mer er tømmingen, den ligger over prisen i Norge pga man trenger endel blodprøver som må analyserers også på ett par sykdommer. De sykdommene er ikke normalt å teste for å australia, men Norge vil ha resultatet

Det er også stor konkurranse om frakt av slike ting i australia så det går å presse priser. De fleste land har man ikke valg muligheter på fraktselskap som tar seg av alle papirer og transport.

Ok. Landet det er snakk om for min del er uansett et lavpris-land, så vet.kostnader og annet vil nok være rimelig. Men jeg ser at det kan være greit å få et prisoverslag først kanskje...

I forhold til transport - hvem ordner dette?Er det vet. som tapper hannhunden som fikser transport? Og da sendes det direkte til vet.høyskolen?

Er det kun vet.høyskolen som inseminerer med frossen sæd?

Edit: la til noe.

Jeg tar inn fra Australia nå og totalt ser jeg ut til å ende på 17000,- Da er alt inkludert.

Ok, også bet.til hannhund?

Men Au. må vel bli en del dyrere enn fra europa? eller?