Pingo

5 timer siden, Lemen skrev:

Jeg bor i Grenland så jeg er på utkikk etter kurs her i området som starter før jeg reiser på hytta for sommeren og som ikke går over hele sommeren. Din hundeskole har et kurs som starter neste onsdag, hvor det går over 4 ganger av en time hver. Jeg tror jeg tar det, det er Elise som er instruktør. Det er dessverre ingen andre som holder kurs akkurat når jeg kan nå. Jeg har en hundeklubb i nærheten, men det er lite aktivitet der på sommeren. Sesongen starter igjen i august, jeg tar nok et kurs eller to da også om jeg tenker at Knerten trenger det - og da blir det et lokalt holdt kurs med instruktører jeg kjenner.

Jeg har min tredje hund nå og har gått en del kurs opp igjennom med alt fra Nordenstam-metoder til Rugaas til klikker så jeg har prøvd litt forskjellig og vet hva jeg trives med og hva som fungerer for meg.  Det viktigste for meg nå er at Knerten og jeg får trent med andre hunder i nærheten og sett hvor lista ligger.

Du kan også sjekke ut Porsmark/June Olsen. Hun er en hyggelig og flink dame. Søk opp på FB, tror hun starter opp valpekurs neste uke.

Fy søren. Noe lignende skjedd min Anya etter at hun også fløy fra Ungarn til Norge med Norwegian. Ingen umiddelbare skader på hunden, men buret hadde skader som ble meldt umiddelbart. Hunden var lam i bakparten etter tre dager på norsk jord. (ble bra etter behandling av kiro. i ukesvis, og smertestillende/betennelsesdempende. Men vil aldri bli helt 100%)  Hun har sannsynligvis blitt slengt rundt, i forflyttningenen eller at buret ikke har vært stroppet godt nok fast under turen. Ingen som kan/vil svare på noe.
Men det er merkverdig mange hunder som har fått samme erfaring i transport ungarn - norge, og faktisk også de fleste har reist med norwegian, Tilfeldig?

På 1.7.2016 at 8:50 PM, Evelina skrev:

Det er veldig vanskelig å velge en rase hvis noen i samme rase er veldig rolige av seg mens andre er mere på og krevende. Er ikke så lett å skille disse rasene når de er så forskjellige også innen samme rase. Noen flere ulikheter eller likheter med disse fire rasene? Er alle de ungarske rasene pluss kroatisk gjeterhund energiske og på? Har disse fire rasene mere stress enn andre gjeterhundraser? Og alle hunderaser generelt? Siden noen nevner de er mere krevende enn belgerne og jeg trodde de var veldig krevende sånn som schæferen? 

Alt handler vel i hvordan man definerer , "stresset" "krevende" osv. Det beste du kan gjøre er å treffe noen individer live  og se hva du synes...   Mye handler om hva man liker og ikke liker i en hund, og det er ofte vanskelig å beskrive da man legger forskjellige ting i begrepene.
Det som gjør dem(i mine øyne ) mer krevende enn en del andre raser er at deres reaksjonsevne er så rask, og man må være veldig "på " selv for å klar å belønne evt korrigere i rett øyeblikk, noe som går langt saktere på feks en schäfer. I tillegg til at de har mye meninger om alt og liker å være vaktmestere om de får sjansen...
Aktivitetsnivået kan sikkert de fleste tilfredstille, det er alt det andre som er utfordrende, som på så mange raser
( og igjen snakker jeg for kun  mudi, og min erfaring med rasen i snart 20 år)

Selv om de fire rasen har likheter, så er de absolutt ikke like ( annet enn mudi og kroatisk gjeterhund) . de tre ungarske er tre forskjellige raser og er nok mer ulike enn like i mine øyne. 
Det er stor forskjell på utseende og pelsstell. Men alle har lett for å bjeffe, lett for å vokte. Ungarerne liker mye engasjement, mye lyd og ser ikke mye skarphet som et problem, heller en fordel
Innad i rasene er det store forskjeller også, da de ikke er avlet for å være mer sosiale i så fryktelig mange generasjoner, Puli og pumi har kommet lengst på det punktet.


 

9 timer siden, enna skrev:

Ikke et uerfarent barn dette
Hun er langt over gjennomsnittet erfaren med hund, og hunden skal brukes aktivt til konkurranser Og vi skal ikke kjøpe den i morgen eller neste år. Shelti er totalt uaktuelt for oss.
 

Jeg spurte heller ikke etter hva andre mener vi måtte ev trenge (eller ev evner å håndtere...), men hva som er forskjellen på rasene, og hvilke kvaliteter de ev har  

Hver enkelt må selvsagt vurdere selv, men min erfaring med rasen Mudi er at den krever mye oppfølging mtp oppdragelse pga vokting og skarphet, og fordi den alltid vil så innmari mye. Den krever mye miljøtrening som valp og unghund. 
Dette er etter min erfaring langt mer enn hva et barn kan klare, men om det er den voksne selv som ønsker seg rasen så er saken selvsagt en annen.

Mitt inntrykk av Pumien er at den er langt enklere på punktene over og lettere for et barn å håndtere.

Men om du virkelig lurer på rasene så er de så lite utbredt at det vil alltid være en fordel å ta direkte kontakt med oppdrettere/raserepresentant/eiere for å høre direkte hva de mener, og kanskje også treffe noen individer.
 

På 28.6.2016 at 9:21 PM, simira skrev:

Faktisk? Jeg har inntrykk av pumi som en lettstresset og gneldrete rase, men nå har jeg mest erfaring med agilityhunder av rasen da.

Min erfaring er at alle de ungarkse er innmari lett å gire opp. Men at mudien er den mest krevende, men samtidig også den som har mest å gå på mtp arbeid. De fleste pumier i Norge lever vel som aktive familiehunder, det samme med pulien, mens mudien blir stort sett kjøpt inn med  en eller annen sport for øyet.

23 timer siden, enna skrev:

Veldig nysgjerrig -ennå "på leting" etter egnet (ikke for stor fysisk) rase for datterbarn, som samtidig kan gå lett inn i flokken og familien her. Hvordan er mudi versus pumi ift stress, avknapp, og samtidig arbeidslyst? Bjeffing/gneldring? Ser ett svar over her, men noen flere med erfaringer?

En mudi er vel ikke det jeg umiddelbart anbefaler til dette  Den trenger en voksen person som har en viss peiling på hva de holder på med. En pumi vil nok passe bedre. Men ingen av de ungarske er egentlig hunder som bare "er" De krever mer enn som så, selv om de er små. En sheltie kunne kanskje vært enklere for et barn.

Ja, veldig lette å engasjere. Igjen har jeg inntrykk av at Mudien en den med lettest stress og høyest energi. Positivt for noen, negativt for andre, alt etter som hva man ønsker seg;) Vil man ha en hund å jobbe med kjøper man seg mudi/KG, vil man ha en aktiv familiehund kan man se på de andre rasene.

Du kan ellers lese mer om rasene her : www.kur.no

Kroatisk gjeter og Mudi er så og si like både med tanke på temperament og utseende. Noen små forskjeller mtp størrelse  osv, men veldig like. Disse to er regnet som noe tøffere, og skarpere, enn Puli og Pumi.

Puli har snorpels,
Pumi har klippepels
Disse to er noe mindre enn mudi/kroatisk gjeter,.

Alle har tildels en del skarphet og vokt, men ut i fra min erfaring er Pumien den som har minst.
Opprinnelig bruksområde  for alle er gårdshunder, med gjeteing, passe på eiendom/buskap osv, skadedyrbekjemper og andre gårdshund oppdrag...

En mudi fyller en del av kriteriene dine. Men da må man være nøye med å velge ut i fra foreldre som har de egenskapene du ønsker (feks ha gått en MH), og og kommer fra en oppdr. som legger stor vekt på sosialisering  
Rasen er jo en del mindre enn de andre du lurer på, men man kan fint få tak i både tisper og hanner opp mot 47-50cm om det er viktig.   Rasen har mye galskap, mye hopp/sprett, de bygger fort stress om man ikke er obs på det, de har ofte mye kamplyst, men man må jo jobbe med det også så man får en viss kontroll på galskapen. Men det er litt forskjell på linjer på hvor mye jobb som ligger i dem, som på alle raser.

På generelt grunnlag så er ( i mitt hode) hverken mudi eller kelpie en hund som barn håndterer med letthet fordi de har så mye energi, de har utført en haug med ting før barnet rekker å gjøre noe som helst, og det blir fort kaos..
MEN jeg vet om hunder i begge raser og barn som også fin hadde fixet dette. Men da er det mer unntaket enn regelen
Så i mine øyne blir det veldig individuelt på hund, barn og foreldre som er involvert.

Så hvis du ønsker deg  en heftig brukshund kjøper du deg det,  men hvis du vil ha en familiehund som kan brukes til alt og av alle så kjøper du deg en rase som har stor sannsynlighet for å bli det 

 

Hvis du tror at en Kelpie blir for intens og heftig er ikke mudien et "bedre" alternativ, den er nok like intens og heftig, i tillegg til å ikke være så oversosial som en kelpie er. At den er generelt mindre i størrelse gjør den ikke noe lettere å håndtere for et barn

Rasen er en brukshund, med mye egne meninger, mye energi og har lite til felles med feks Sheltie

Hvis hun er redd for skudd  og lignende, kan det være at hun hører noe som ikke dere hører?
Jeg vet om hunder som er redde for tordenvær, og som begynner å stresse lenge før noen andre hører noe som helst...

På mudi
- å elske å bli klødd på bakenden, og gjerne steppe med bakbena samtidig.
- å elske å bade
- å springe helt sinnsykt fort, og leke "jage-leken" seg i mellom, fremfor å bryte med hverandre.

- å ha innebygde fjærer i alle fine bena som gjør at de hopper og spretter i alle retninger.
- å ha en kroppskontroll ut av en annen verden.

- de lager mye lyder som ikke er bjeffing

Det er **** bare ikke mulig..... Rundt uke 5 var hun så tydelig litt bredere bak ribbena. Og nei, det var ikke bare inni mitt hode, flere andre var enige Men vi lot oss tydeligvis lure!
Men hun har aldri blitt større, så dag var vi hos vet og tok UL.
Og det er ingen valper der.... Så forbanna tragisk!!! Er så lei meg !!! Og har så mange flotte folk på liste, så trist at ikke de nå får en Anyavalp like vell...
Dette her er bare ikke noe morsomt....

Mobilbilde tatt i dag, 5, 5 uke.

Nå er jeg helt sikker og fullstendig overbevist om at hun er drektig.
Hun er fortsatt like tynn rundt buken, men hun har lagt seg ut skikkelig rett bak ribbena. Ikke så godt å ta bilde av

Zaiko fikk 3. og siste svenske certet sitt 17 mai, og er nå også SE UCH. Hipp Hurra

Takk for alle lykke ønsker Og pene ord om Anyaen min <3

Spennende rase og spennende kull Skal du ta røntgen eller ultralyd og sjekke om det er valper inni der....?

Jeg hadde tenkt å ha litt is i magen denne gangen. Så jeg avventer UL litt, men om jeg ikke er sikker på om hun er drektig over helgen, så spørs det om det blir en UL. Ellers hadde jeg tenkt å bare ta rtg. en stund før forventet fødsel for å ha et antall å gå ut i fra.

Nå skal du ha valper også skal jeg ha valper, ferdig snakka!

Kunne ikke vært mer enig! Vi vil ha valper!!

Er det valper inni der?
4 uker siden 1. parring nå. Merker ikke noe på Anya, men det har jeg ikke gjort tidligere heller. Hun er helt seg selv, spiser med god appetitt, ikke kvalm eller andre problemer...
Jeg innbiller meg at hun er drektig og har fått en bitteliten mage, men kan jo også bare være ønske tenkning

Red: Får ikke lagt inn bilde... av en eller annen grunn. så legger inn link i steden.

https://plus.google.com/u/0/102909826026167633388/posts/JcuqmFqG5ai?pid=6150849264385402578&oid=102909826026167633388

Spennende! Lykke til

Pent par

Vakkert par og Zaiko har virkelig blitt MANN fra sist eg såg bilder av han. Flott altså! Blir spennandes å sjå kva som kjem.

Takk for det begge to

Litt umake par, Zaiko som er en liten hannhund ser jo så liten ut i forhold til Anya så hun ser jo ut som den giganten sammen med han

Og han har utviklet seg masse, han har fått masse pels, og lagt seg ut både her og der.

Da var parringen i boks!
Tre kjappe, lette parringer på like mange dager. Zaiko var en perfekt gentleman, og oppførte seg som om han hadde lang erfaring, og ikke var en førstegangs parrende hannhund. Ingen masing og ikke noe stress før eller etter

Løpetiden startet forrige uke, og i morgen reiser vil til skåne for en date eller flere

Er ikke bare å bestemme at hun skal stå stille til vet osv, hun gjør det jo, men da er hun virkelig redd, derfor ønsker jeg heller å trene på det så det i det minste forhåpentligvis blir bedre. Greit å høre litt forskjellige tanker, både for tips og også fordi det hjelper meg å reflektere litt over det hele med litt nye innfallsvinkler. Tror jeg kommer til å prøve å gjøre det ala som Siv svendsen gjør her

Først med meg også se om jeg får overført det til andre. Jeg har ikke brukt omvendlokking til noe annet enda og ikke gjort noe annet lignende heller så det burde også gi hunden et lett gjennkjennelig tegn/setting

Akkurat det skjønner jeg godt(at ikke det bare er å holde henne stille når hun er redd), er ikke helt det jeg mente heller, men er litt vanskelig å forklare... Jeg har brukt mye omvendt lokking, for å holde posisjon, og bruker ofte dette for å samle henne og for å roe ned. Ang. håndtering gjør jeg situasjonen gjenkjennelig, gjerne med bord, og jeg holder henne i halsbåndet og står på siden evt framfor henne. Belønner først for at hun står i ro når et menneske kommer å snakker med oss. Belønner så for at hun skal tåle at noen stryker henne over hode osv osv. Om jeg ser for mye skepsis eller tvil i henne avventer vi litt eller avbryter. Jeg bruker enn så lenge personer som er kjente for henne, men vil etterhvert bruke mer fremmede folk. Akkurat nå trener vi ikke på sånt da hun er i en ekstra fjollete periode Jeg pleier å kalle det frivillig tvang Litt tvang, men mest frivillig. Men vet at jeg er trygg og "fører " henne så slapper hun mer av enn at jeg kun skulle basert meg på frivillige atferder.

Men det forutsetter at dere har en god relasjon, og sånt tar ofte tid å bygge opp. Mtp at du kun har hatt henne en mnd... Er hun komfortabel med at du peller og ordner på henne i alle muliger varianter?

Men ikke stress med det, og ikke vær redd for at det ikke kommer til å gå med feks Tannvisning. Det ordner seg, hun må nok bare vokse litt mer, og blir ennå mer trygg

Dette er nesten som å lese om min egen valp Minuset med å importere...
Jeg ville ikke pushet henne i de situasjonene du beskriver, der hun bare er med og ordner selv. Også ville jeg heller forsøkt å legge opp trening noe ale det XO beskrev.
Konkret håndteringstrening ala veterinærbesøk/utstilling gjør jeg bare sånn som Tone beskriver, der bestemmer jeg at hun bare skal stå stille.
Også får du se om det er noen endring mtp valpens utvikling, de har perioder der det kan være greit å trene mindre evt mer. Jeg opplever også mye av det Gråtass beskriver, det er slitsomt å bli presset og valpen trenger hvile etter treninger/dager med mye påkjenninger.