KristinR

Jeg tipper at 40 l vil bli for stor til labradoren. Har hatt en i 40 selv og den var bittelitt stor til hannboxeren min som var en 38 kg, men perfekt til riesenhannen til et vennepar.

Jeg har 30 liter til boxertispa mi. Hun er sånn ca 58 cm høy og 30 kg tung. Den er perfekt syns jeg. Har vært borti noen som syns den ser stor ut, men det er bare tull

...mens jeg har tenkt at de ofte har direkte misforma frampart (rokokko-bein) og virker ekstremt stressa. Har bare truffet 2-3 stk på kurs, altså, så erfaringa er meget begrensa.

Det har jeg også lagt merke til. Noen ganger lurer jeg på at funksjon kan gå på bekostning av form.

Jeg tror jeg har hørt fra flere som opplever head bobbing på hundene sine at de får ristingen til å gå umiddelbart over om de gir hunden en godbit eller annet å spise. På boxer er det vist ikke helt uvanlig og det sies at det er "ufarlig".

Det kan ikke være head bobbing?

Jeg klipper inn et svar fra en veterinær angående head bobbing.

Helt ærlig hadde jeg overhodet ikke orket å spørre styreleder om lov til å sette opp kompostgrinder. Jeg hadde kjøpt flere + planter og satt det opp. Skulle det blitt en kamp så hadde jeg tatt den.

Hannhundpels og tispepels :

Jøss, så stor forskjell det er. Er det så stor forskjell på kjønnene eller er tispa i virkelig pelsfelling og har normalt mer pels? Tror nesten jeg ikke hadde klart å se hvilken rase hun var om jeg hadde truffet på henne.

Jeg har lang erfaring som hundeeier, men har mitt første kull nå. Det er fire valper.
Valpene er 4 uker i dag. På natta er de på valperommet, men på dagtid er de på stua sammen med oss. Slik har vi gjort det den siste uka. Før det var de kun på valperommet og jeg sov sammen med de.

Frem til de var 3 uker ca merket jeg ikke store forskjeller på de i personligheten/mentalt. En har hele tiden vært kjapp på puppen, Tidlig til å få beina under seg og veldig kvikk, men ellers få ulikheter.

Etter at vi tok de på stua merker jeg meg mer og mer ulikheter mellom de, naturlig nok ettersom de er blitt større. Tre stykker virker uredd, kontaktsøkende, nysgjerrig og full av liv. Men en er mer rolig og forsiktig av seg. Han leker med søsknene, men kanskje i kortere perioder enn de gjør og vil ofte ligge litt unna og betrakte de andre mens de leker. Jeg har ingen problemer med å kose med han, klippe klør osv, men han er litt "stivere" i kroppen når han holdes. Han virker litt engstelig sammenlignet med de andre.

Bør jeg bekymre meg for det? Er det noe spesielt jeg kan eller bør gjøre med han? Dere som har hatt mange kull har sikkert vært borti noe lignende. Foreldrene til kullet er supre mentalt sett.

Søk heller på Free stacking dogs for å se bilder av fri handling.

Jeg vet ikke hvem instruktøren er, men dere skal helt sikkert mest lære å stile selv.

Dette står på FB: OPPDATERING FRA VETERINÆR BESØK : Veterinæren har i dag brukt god og vel en time på "Sulki"

* Han har fått det som finnes av ormekurer.
* Han har fått vaksine.
* Han har fått behandling for evt. lus/lopper/skabb.
* Hunden har en del bitt skadet, som leger seg fint.
* Vet. var ikke uenig i antatt alder 5 år.
* Vet mener hunden kan ha gått ute veldig lenge, så det er mulig bittskadene stammer fra dyr Sulki har jaktet på eller forsvart seg mot.
* Vet er også enig i at Sulki kan ha vært en "hundegårds hund i forhold til slitasjen på halsbåndet.
* Sulki har chip, men den lar seg ikke spore noe sted. Vet. har ringt kennelklubber i utlandet og også sjekket mot europeisk database.
Finner har også kjøpt et fòr til hunden for at den skal legge på seg.
Mattilsynet er også varslet. Hunden blir hos finner i på vente av en avgjørelse fra MT.
Vil nok en gang rette en stor takk til finner og hans familie som legger ned utrolig mye tid og penger på "Sulki". Dere er fantastisk dyrekjære mennesker. *hjerte*
Nevner også at det i vinterferien ble observert 2 mynder i området Kvikneskogen. Det er usikkert om Sulki kan være en av disse hundene.

Oj, jeg må ha formulert meg utrolig klønete. Selvsagt er man ikke avhengig av en mann? Really? Hva i herrans rike...

Greia var bare at man har gjerne en plan, det har tydeligvis Kanger. Flott! Det er greit å tenke gjennom slikt. Det er vanlige livsendringer som man kan gå ut ifra muligens skjer, da er det fint å ha tenkt gjennom slikt. Jeg forstår ikke hva som er revolusjonerende med det. Jeg trodde det var noe de fleste av oss gjorde når vi skaffet oss en hund, jeg har iallfall det.

Med amstaffen kommer det litt ekstra siden de er forbudt i Norge og man kan ikke ta dem med inn hit.

Jeg sier go for it jeg. Det er supre bikkjer som jeg fint kan se for meg at du ville trives godt med. Den hadde vært nummer en på lista min om det var en mulighet for meg. Og de har så sjelfulle øyne som man rett og slett kan drukne i.

Der ser man godt blant annet hva som skiller amstaff og engelsk staff. Sjekk de nydelige øynene! Jeg fornærmer helt sikkert mange, men syns den engelske staffen jevnt over har lite pene øyne.

Det var virkelig trist å høre Sender dere en klem!

Er det ikke litt rart at ingen reagerer på størrelseforskjellen på mor og far til valpekullet her? Da jeg leste hvilken rase det er som er faren til valpene, ble jeg umiddelbart en smule bekymret for størrelsesforskjellen. Tenk bare på hodeskallen..! Er det ikke en reell fare for at valpene kan bli voldsomt store i forhold til moren, slik at hun får problemer med å føde dem naturlig? Det må kanskje keisersnitt til, og DET er ingen gratis opplevelse...dessverre.

Vær forberedt, ha telefonnummer til vakthavende veterinær klart så du kan ringe uansett når på døgnet valpenes fødsel starter.

Hvis det går alt for lang tid med veer uten at noen valp kommer, bør du ringe veterinær. Hvor lenge er "altfor lenge"? Det håper jeg de som har tisper her som har hatt og erfart valpefødsler, kan svare mer nøyaktig på.

Jeg vet ærlig talt ikke. Jeg har lest flere steder at fostrene "tilpasser" seg moras størrelse. Men vil jo tro inntil en viss grad. Så mulig andre med mer erfaring vet dette?

Hvordan går det her?

Jeg har veldig vondt av den som må være ute og håper noen i Sør Trøndelag kan forbarme seg over den. Noen soniser? Og så er det hele ganske merkelig egentlig. Noen må da savne den?

Hun trenger ikke å ligge i bur på natta selv om hun må det på reiser. Det virker som at hun ikke vil og da hadde jeg latt henne være. De fleste hunder takler helt greit bur ved fly, bil osv selv om de ikke ligger i bur hjemme.

Jeg syns ikke pattene så direkte hovne eller mer rosa enn vanlig ut. Nå vet jeg ikke hvordan de pleier å se ut på tispa de da. 5-6 uker drektig hadde tispa mi større patter og de hadde skiftet ganske kraftig farge. Men regner med at slikt er veldig individuelt.

Det kan være vanskelig å se både på UL og røntgen nå. Men snakk med veterinæren uansett.

På dag 24 tok vi ultralyd. Vi mente å se iallefall 6 fosterblærer.

På dag 56 tok vi røntgen og så 4 stk. På dag 64 kom det fire stk med keisersnitt.

Hvordan går det? Er det skjedd noe?

Dette høres ut som noe psykisk. Tvangshandlinger og en form for vannaversjon. Atferdsterapeut og medisinering, har du forsøkt det?

Jeg syns det er ytterst vanskelig å svare på. Lett å si at jeg ikke ville avlivet i den eller den situasjonen. Faktum er at jeg aldri har hatt hunder som har vært i nærheten av å bite. Dermed vet jeg ikke helt hva jeg ville gjort. Jeg ville nok syntes at det var ganske ubehagelig å ha en hund jeg ikke kunne stole på.

Mine valper er to uker nå. Den andre tispa i huset (ikke mora) har ikke fått tilgang på valperommet enda. Eller, jo, hun har såvidt vært innom for å titte litt, men har ikke hilst på valpene enda. Begge tispene er løse på stua sammen, men på valperommet får mora være i fred med valpene.

Når valpene nærmer seg en måned blir de å være mye å stua sammen med oss. Da håper jeg begge tispene kan være i lag sammen med valpene. På natta eller når hundene skal være alene hjemme blir valpene på valperommet sammen med mora mens den andre tispa er på stua.

Det går sikkert greit med en slik valpekasse du har laget. Jeg foretrekker å ha en innvendig "karm" slik at valpene ikke kan komme i klem bak mora og veggen. Jeg legger ved bilde så du kan se.

Niks. Opp gjennom årene med hund (fra 89 til i dag) så har jeg oppdaget hvor mye enklere og triveligere det er å benytte mest mulig positive læringsmetoder på hund.

Med min første hund var det mer "alvor" i hundetreningen. Jeg har vel aldri vært fysisk ekkel med noen av hundene mine, men da jeg hadde hun første var det både vanlig og akseptert med litt kliping i øret hvis de ikke holdt kontakten, mørkere stemmebruk, poking i siden osv. Husker hvor kjipt hun syntes lydighetstreningene var. Hun jeg har i dag elsker å trene fordi det er morsomt, matmor er blid og det lønner seg å prestere

Hvor trygge er disse burene i forhold til Variocage og Herkules og sånn? eller spiller det kanskje ikke så stor rolle når kræsjen er et faktum?

Det vet jeg ikke. Jeg har alldri vært i noen kollisjon med mitt Kelabur. Det jeg kan si er at det er tungt og solid. Jeg har aldri bekymret meg for at det ikke skulle være trygt iallefall.

Jeg tror denne hunden er født slik, beina er ikke amputert senere. Nei, jeg syns bare det er trist og helt helt feil

Jeg vet ærlig talt ikke om jeg hadde klart å ha hund hvis jeg måtte være fra den 8-9 timer hver dag, fem dager i uka. Kan godt hende hund(ene) ikke lider, men jeg gjør det
Mine er alene maks 5-6 timer. Gubben jobber turnus og jeg har et par dager i uka der jeg er ferdig tidligere.