Det var ikke for å sanke medlidenhet at jeg la ut om alt altså, men det er veldig lett å tro at man som student får like god støtte fra det offentlige som når man jobbe. For det er lett at folk maler verden litt mer rosa enn den er, og man får som regel kun høre solskinnshistorier.. For et års tiden, så trodde jeg at dette skulle være null stress.. Men som førstegangsmor så aner man ikke hva man går til. Ingen gjør det - uansett hvor mange unger man har hatt i familien. Jeg personlig regner med at det vil ordne seg på en eller annen måte, så jeg stresser ikke i værste fall begynner jeg å ta tilleggsutdanning hjemmefra og tar meg et friår til, evt flytter hjem til mamma for noen uker og pendler 2 timer hver vei Sent from my iPhone using Tapatalk