Jeg trenger litt råd i forhold til hunden min.
Han er en utrolig snill og god hund, og er veldig glad i barna, men ved et par anledninger har han nå vært bortpå minstejenta. Han har ikke bitt henne, men det er mer som klyping liksom.
Vi har lurt på om det kunne være at hun kunne bli litt voldsom mot han, og på den måten sa ifra at han ville være i fred. Så nå har vi terpet mye på dette at han skal få være i fred om han ikke tar kontakt selv, og at når han går unna, betyr det at han vil være i fred.
Jeg syns dette har gått veldig fint, og minstejenta har blitt mye flinkere til å respektere hundens grenser. Tror hun trengte å bli satt litt på plass også.
Men i dag kom vi opp i en sånn episode igjen. Jeg og minstejenta lå på sofaen og koste og lekte litt, og da kom Buster opp i sofaen og ville være med. Han sleiket minstejenta og meg.
Men plutselig gikk den sleikinga over i et lite klyp. Da jeg tok han for det, spratt han ned på gulvet og "knurret" og logret og ville leke.
Når jeg tenker meg om, så har de episodene kun oppstått når vi tre har vært sammen. Han klyper ikke henne om bare de to leker/koser, eller når hun og mannen min er med hunden, og han har ikke rørt eldstejenta.
Er det noen som har noen tanker om hva dette kan være?
Kan han være sjalu? Han er en skikkelig mammadalt. Og er det sjalusi, hva kan jeg gjøre for å stoppe utviklingen av det? Jeg vil nødig at det skal bli noe mer enn et klyp. (VIl jo gjerne ha bprt det også)
Må jo si at jentene er veldig flinke med Buster generelt da.