soelvd

Ånei, så forferdelig leit å lese. Tenker på dere og krysser fingrene selv om det ikke ser bra ut.

Selv ble jeg aldri venn med sjal Ryggen min er litt sart fra før og ingenting belastet så lite/riktig som ergobabyselen. Forøvrig var Tuva aldri fan av selen så vi var helt avhengig av vogn

Jeg har golden etter jaktlinjer Fordelen må være at han alltid vil være med på alt. Alltid. Han kan jobbe lenge og han trenger ikke store tiden for å hente seg inn igjen. Han kan være med på flere timers skogstur på formiddagen og allikevel vil han fryktelig gjerne være med på ting på ettermiddagen også Åpenbare fordeler er jo også at han fungerer godt til det jeg vil trene, LP. Mye morsommere å jobbe med enn de som ikke er like "på". Ulempene må jo være at han også derfor trenger litt mer enn roligere hunder. Det merkes også GODT på første turen hver dag at han er en hund med mye energi, for maken til gal energibombe skal man lete lenge etter. Han lander heldigvis ganske fort

Gjorde svigesøster og co også når de fikk unge nr 4. Men tror fruen i huset savner en nettere bil

Se om du får lånt deg en trehjuling og se hva du synes om den En med store luftdekk. Jeg har to hunder men når vi skal ha barnevogn i bilen må minstemann sitte i bur inni selve bilen mellom barnesetene Men så har vi en "vanlig" stasjonsvogn, ikke noen gigabil.

Skal man ha en stødig og god vogn til terreng må man jo gjerne over på firhjulingene. Og de jeg har vært borti er i alle fall STORE. Ellers må du over på de litt mer robuste trehjulingene, som feks TFK og babyjogger. Men da mister du litt av stabiliteten og dempingen som du får i de store firhjulingene Vi handlet i denne rekkefølgen: - Kjøpte bil med stort bagasjerom - Kjøpte bur i den størrelsen hunden måttte ha - Kjøpe en vogn som passet ved siden av (ble for vår del TFK den gang) Prioriteringer... Ja, og skiboks! Edit @Sirius, mange vogner er også veldig enkle å ta av hjulene på. I så fall får du en vogn som blir mye smalere. Vår går faktisk inn i bilen uten å måtte settes på høykant dersom man tar av hjulene

Uff, det er så slitsomt! Jeg ble sykemeldt pga bekkenet i uke 11 denne gangen og kjente jeg hadde panikk for hvor ille dette kom til å bli. Nå, straks uke 25, er det fremdeles veldig overlevbart. Så sant jeg tar det med ro. Så ro ned, så krysser jeg fingrene for at det ikke blir noe verre hos deg heller

Samme her, jeg snudde litt når jeg så ultralyd i uke 10. Samtidig var jeg på ultralyd med en ønsket graviditet og det var bare glede forbundet med det og da er det jo en vanskeligere tanke å tenke at noen ville tatt det bort. Nei, her er det ingen fasit. Jeg tror ikke det er noe lett valg uansett og unner ingen det som må ta et sånt valg om de er i tvil.

Ja, det er kjempevanskelig! Og jeg prøver å være lite bastant. Både.fordi jeg ikke aner hva jeg faktisk hadde gjort i den situasjonen og fordi folk er så forskjellige med forskjellige tanker og meninger om livet. Bare tenk på den motstanden som finnes mot abort før uke 12, liksom.

Uff, håper ikke det er sånn. Da snakker jeg om ekstremt tidlig fødte. Det må jo være endel som føler det er veldig unaturlig å skulle gjøre alt man kan for å holde i live et barn som knapt har kommet halvveis u svangerskapet. Jeg har en kompis født i uke 24 som ikke har noen problemer i dag, men det er jo allikevel så mange som får mange problemer i ettertid. Vanskelig tema.

Takk for gratulasjoner sier Tuva Jeg må innrømme at jeg er litt delt i forhold til det med ekstremt premature barn, jeg har lest litt for mye om komplikasjoner og lurer litt på om man utelukkende prøver å redde de i feks uke 24 eller om man da vurderer. Uansett har jeg store planer om å ta det med ro. Neste mål er uke 26!

Forøvrig, i morgen går jeg inn i 25. svangerskapsuke og siden det ikke har vært helt optimalt hittil er det godt å ha kommet såpass på vei at jeg vet at alt i forhold til å stanse fødsel og sånn blir litt mer reelt nå enn når dette tullet begynte i uke 20

Jeg har en nevø som har bursdag på julaften og han synes det er veldig kjipt Det blir liksom ikke hans dag med hans kake og pakker på samme måten. Også er foreldrene skilt så det blir liksom så voldsomt mye når han i tillegg er halve dagen hos mammaen og halve hos pappaen. Men jeg tipper han foretrekker å være født allikevel selv om det er på julaften liksom jeg er født sent i oktober og skolemessig har det ikke vært noe trøbbel sånn sett. Superenkel forskning

Her er morsdag veldig annenrangst i dag med bursdag i hus. Litt sånn rar følelse å si hurra for 3åringen her for jeg husker så uendelig godt hvordan de gravide sonen-damene spammet ned chatten i så stor grad at det til slutt bare ble laget en egen tråd. Tenk at den lever i beste velgående over 3 år senere Fra liten baby har Tuva blitt en jente med masse personlighet, aller mest tydelig er det at hun er så snill, omsorgsfull og opptatt av om andre har det bra. Det er rett og slett fantastisk å se på. Også er hun en tullekopp og snåling som alltid har noe rart å si. Også er hun nesten alltid så fantastisk blid og glad! Kan visst snakke om denne jenta i all evighet Det har vært feiring i barnehagen fredag, familieselskap lørdag, foreldrene mine har vært her hele helgen og nå venter Gråtass på kino

Spørs jo litt hva man tenker på da. Hører noen argumentere for at det er bedre å være født tidlig for da er du så stor som mulig før du begynner på skolen, men har aldri ramlet over noe som backer opp teorien, det er vel helt andre ting som spiller en mye større rolle. Å planlegge barn etter dato er jo uansett håpløst for de fleste, det er vel heller unntaket med de som det klaffer for i første prøveperiode. Har en nevø født på julaften da, det er jo litt kjedelig

Da vet du jo dessverre selv hva som er det fornuftige å gjøre. Vi skylder dyra våre å la de slippe når nok er nok. Synes det bare er trist å lese at du føler deg mislykket som hundeeier. Sykdom kan dukke opp når som helst og du har gjort alt du kan for hunden. Om du skal føle noe så skal du kjenne på god samvittighet for å ha gitt henne en sjans men også latt henne slippe når nok er nok. Det er det beste vi kan gjøre for de, det Klem til deg!

37 er jo kjempebra uansett og da anses det vel ikke som prematurt eller noen ting Hvordan går det med dere?

Det er litt rart det der. Kjenner to hunder som er sånn, begge tollere. Den ene går bare 150 meter fra huset, uansett retning. Så sitter den på rumpa. Om de kjører et sted og går tur derfra kan hun gå i timevis. Den andre går gladelig langt på tur, men når han ikke gidder mer, ja, da gidder han ikke mer og legger seg ned. Og der ligger han i evigheter. Ikke kan man bære 30 kg hjem heller. Og ja, man kunne sikkert slept dyret etter halsen hjem for gå gjør han ikke

Nei, vi kan nok ikke det. Jeg vet ikke om jeg klarer sette ord på hvordan hun kommer til å oppleve dette selv en gang, så hun forstår garantert ikke. I forhold til det med de to første ukene så har vi konkludert med det samme, at hun skal å sine rutiner i barnehagen. Barnehagen anbefalte det samme. Skulle hun oppleve det som veldig fælt så er det jo bare å ha henne hjemme allikevel. Men pedagogen sine erfaring var at de fleste barna trivdes best med å få holde på sine rutiner og være et sted der alt er normalt og som før. Hennes sted, liksom.

Ja, veldig koselig tradisjon og en sang som betyr veldig mye for oss og som definitivt skal være førstedansen i bryllupet vårt også. Huff, så fryktelig å miste barnet sitt så sent. Det er jo sjeldent, men allikevel så fryktelig ille... Lykke til i dag, blir fint å hilse på en frisk og fin liten jente Vi har valgt å fortelle at hun skal bli storesøster til sommeren, det er visst "forståelig" for henne Tuva var veldig bestemt på at babyen skulle hete Lise. Aner ikke hvor hun har det fra faktisk, men veldig bestemt var hun. Så fikk hun heldigvis en dukke til jul og da var vi enige om at den kunne hete Lise. Nå heter hun Lise-Anne etter at vi sa hva babyen i magen skulle hete Litt morsomt med alt som rører seg i hodene på de. Tuva vil også ta del i alt og er også veldig opptatt av at babyer kan ingenting og hun skal lære henne masse. Hun kommer nok til å gå på en "smell", men satse på at det år seg til. Pappaen her skal ha fri/permisjon to dager i uken fra august til juli så håper det kan lette litt på at vi får fordelt oppmerksomheten.

Herlig altså Tuva har også kjent at det sparker i magen og hun blir helt ellevill og forteller det til alle Sååå koselig! Vi spiller Band of Horses sin "no ones gonna love you" (føler jeg må legge til at hele teksten er "more than I do") hver kveld fra uke 20. Gjorde det samme med Tuva, det var så morsomt å se reaksjonen hennes når hun hørte sangen. Vi spilte det for henne omtrent rett etter at hun hadde kommet ut og hun sluttet med skrikingen med en gang. Lurer på om lillesøster reagerer likt

Her har pappaen kommunisert med lille Annemor i dag Hun dytter (jeg tror faktisk det er hånda for kjenner heftigere spark et annet sted samtidig). Han dytter forsiktig og hun dytter tilbake. Mange ganger. Ganske fantastisk egentlig, ligger jo en baby der som ikke skal ut før om fire måneder

Det er jo bare å hoppe uti? Det er så mange tilfeldigheter som skal til for å finne en man passer med uansett om det er på byen, gjennom felles venner, på jobb eller nettdating. Jeg fant kjæresten min på VGs debattforum (av alle steder) for 10 år siden faktisk, litt rart å tenke på i dag. Har forøvrig også et par veldig gode kompiser derfra som jeg har hatt som nære venner i mange år

Jeg kan jo ikke annet enn å si ja, men at jeg er mildere med førstegangskjøpere. Det var ikke grenser for hvor lite jeg kunne før jeg kjøpte min første hund og når jeg i tillegg trodde på alle rare historier oppdretter hadde om hvorfor hun ikke stod på listen til raseklubben, hvorfor ingen andre hunder kunne være i samme rom som valpene (viste seg at tispen var aggressiv så vanligvis var hun i buret dagen lang mens de andre var løs), ikke sjekket med noen oppdrettere ellers, bare tok den første og beste på finn.no... Ja, vel, det går tydeligvis an Fordelen er at man lærer mye når man får sånne drittbikkjer og drittoppdrettere da. Ellers dømmer jeg mye i forhold til doodle-kjøpere, de som importerer gatehunder, etc. Og jeg vet nesten ikke hvordan jeg skal snakke om hund med sånne folk noen ganger uten å fornærme de Edit: For min del handla det ingenting om at jeg dreit i det eller mente det ikke var viktig, jeg bare ANTE ikke. Kjøpte mange bøker men der står det bare om hvordan de skal bli husrene og gå fint i bånd.

"Heldigvis" har de ikke begynt med bursdagsstyr her enda. Men, blir veldig glad om endel kan legge sånt til helgene Hverdagen er travel og det skjer ofte noe. Og Tuva er sliten. Så det høres kavete ut. Et par timer søndag ettermiddag høres helt fint ut, det er jo ikke sånn at hele dagen går med til feiring.