Puttiva

Finn deg en parkeringsplass e.l., og hver gang hunden går utenfor den pososjonen du ønsker (typ med beina sine på rekke med ditt venstre bein), så snur du vinkel fort, og går en ny rettning. Høyresvinger (om du har hunden på venstre side). Da må plutselig hunden følge veldig med på hvor du går for å kunne følge med, og gjør at den automatisk faller inn på riktig plass. Dette er en metode vi har hatt stort utbytte av. Uendelig mye mer effektivt enn stopp-og-vent for vår del hvertfall

Kristine har vært på sin første jakt Trygt plassert i bæresele i bærejakka. Hørselverv og hun sov seg gjennom tiden vi gikk (2,5 time)

Oi, for en kjekk jakke! Sånn trenger jeg! Hva heter den og hvor får man tak i den? Edit: nå har jeg googla, og herregud så mange utrolig praktiske jakker. Jeg må jo ha en sånn, det har faktisk vært et stort savn. At jeg ikke har tenkt på at det finnes Takk, MonicaT!

Jeg ønsker meg en liten Skessa

Vegar er gull! Den ene halvtimen med han i går, og vi har kommet en hel verden lengre i treningen enn de siste 8 ukene på kurs. Testa ut metodene han viste oss i går på tur i dag. Og vi har jaggu fått en ny hund! Dette blir så bra! Endelig!

@Krutsi , så lenge hun vokser som hun skal, ville jeg ikke bekymret meg, og tatt avvendinger når det enn måtte passe. Jeg tror nok vi kommer til å ta en ganske naturlig avvending, ved å bare gradvis gi mer og mer annen mat, så det dermed blir mindre og mindre melk. Så får vi se hvordan det går da

Hatt en privattime med Vegar i dag. Fy så interessant det var! Startet med at han hadde en av sine hanngoldens som vi møtte i en "tilfeldig" passeringssituasjon. Ico utagerte selvfølgelig, og de passerte hverandre flere ganger etterhverandre, og ico ble verre og verre for hver passering. Jeg er ikke så god på å se hundespråk at jeg skjønner helt hva ico mener med alle sine brøl, men i følge vegar så var det en dæsj usikkerhet som utløser det, men mest av alt en stor porsjon eplekjekkhet at "jeg er tøffere enn deg, bare se her". Høres logisk ut for meg. Etterpå sto hundene et par-tre meter fra hverandre. Krevde ico ned i sitt, og det gikk veldig greit. Så "bytta vi hund", og V tok over Ico, mens hans hund bare lå i dekk. Så gikk han fram og tilbake noen ganger med Ico, og krevde at han gikk pent. 30 sekunder tok det, før ico gikk som et lam ved siden av. Helt sprøtt å se hvor kort tid det tok. Han skjønte tegninga til Vegar med en eneste gang. Så bytta vi hund tilbake, og V gikk til bilen med sin hund. Og det var ganske grusomt syns ico, at han skulle gå. Dette var jo hans nye kompis. Han syns Vegar var megafest, og døde faktisk litt på seg da han gikk, og ble fra seg av glede da han kom tilbake igjen. Det var kjempeinteressant syns jeg og viser tydelig at Ico trenger rammer, han trenger å vite hvor han har oss. Han så nok på V som dønn ærlig og til å stole på. Det tror jeg nok ikke han gjør med oss. Så nå skal vi virkelig starte naziregime her hjemme. Det var supermotiverende (og ganske frustrerende ) å se hvor ålreit Ico kan bli med en god hundetrener. Det er ikke hunden det står på, det er oss Han er en god hund innerst inne, og bare han kan klare å stole på at vi har kontroll i gata hans, så skal dette bli riktig så bra Nytt kurs starter allerede på onsdag, og planen er klar med hvordan vi skal sette kravene og ikke dulle noe. Gjennom trening skal Ico lære seg at vi har kontroll og at han ikke trenger eller får lov til å ta den styringen selv. Og nærmere juletider skal vi se om vi får tatt bronsemerket på han, det hadde vært gøy

Jeg har en supernorsk baby som digger grøt, og brødskive er megafest! Pålegg er ikke så nøye, men en skive med bare brød er lik himmelen Grøt får han hver dag, fordi jeg syns det er praktisk, også får han en brødskive eller to i løpet av uka.

Apropos passeringer... For noen år siden så var vi på tur en sen vinterkveld med en lånehund (dette var før vi fikk Ico). Det kommer en skiløper med hund i full fart. Vi går inn til siden, men skiløperen passer ikke noe mer på hunden sin av den grunn. Det ender med at hunden løper på den ene siden av meg, og skiløperen på den andre. Jeg får strikkbåndet bak beina mine, og beinflyr framover for å unngå å tryne. Eieren kjaser opp bikkja si for å få den framover, slik at den ikke skal stoppe (jeg regner med at han ikke så at hunden hadde løpt på feil side av meg, og at båndet hang fast i meg). Det hele ender jo med at strikkbåndet blir så stramt, og deres hastighet utkonkurerer min hastighet bigtime, så beina blir dratt vekk under meg og jeg havner ute i snøfonden i grøfta Må ha sett helt fantastisk ut! Hund og eier forsvant, og vi har, såvidt jeg vet, ikke møtt på dem siden.

Gleder meg til å prøve ski med ico til vinteren. I fjor var jeg gravid, og året før der var ico valp. Men nå! Endelig

Sånt er så fryktelig irriterende! Jeg blir nesten mannevond når jeg prøver å roe ned barnet og folk heeele tiden går og sier "hallo! Heeeei! Næmmen hei du!" Til henne

Jeg er i tillegg skikkelig dårlig å ha tålmodighet til sutrete unger eller trøtte unger som ikke vil sove til og med hundene har lært seg at på kvelder med mye gråt osv., da ligger man bare helt stille.. Man trasker i alle fall ikke etter for å se hva vi gjør

Sent from my iPhone using Tapatalk

Åååh, det er håp! Jeg irriterer meg grisegrønn over at Ico ikke kan fatte og begripe at han bør gå så sinnsykt på nåler når minien gråter

Fy søren så grusomt nattskrekk høres ut! Høres jo ut som rene skrekkfilmen jo stakkars deg, wed!

Fallgruven der er jo at man bare blir rigid og er null fleksibel. Etter at jeg fikk barn synes jeg det at man skal være så himla konsekvent hele tiden er veldig oppskrytt i oppdragelsesøyemed. Jeg har flere ganger sagt at sånn blir ting, og så får jeg en reaksjon som gjør at jeg heller sier, "vet du? Jeg ser at dette er viktig for deg, så da gjør vi det på din måte i stedet". Jeg åpner absolutt for at jeg kan ombestemme meg, og jeg ønsker å høre hva han har å si og mener om ting. For når jeg tenker meg om så var akkurat den tingen egentlig ikke så innmari viktig at det er verdt å gjøre en prinsippsak ut av. Om du skjønner? 

Jeg får litt makk når jeg hører en venninne fortelle om sønnens monstertantrum en morgen fordi hun sa han skulle ha på grønne støvler mens han vill ha på de blå, og siden hun hadde sagt grønne så måtte det jo bli sånn. Da handler det om makt, og i mitt liv så er en maktkamp en parenting fail. Jeg har driti meg ut når jeg har havnet i en maktkamp. De må jo selvfølgelig gjennomføres når man først har havnet der, men de er ikke så gode for relasjonen. 

 

Forstå meg rett altså, forutsigbarhet og tydelige grenser gir trivsel hos mange (de fleste?) barn, det er ikke sånn at det ikke er viktig. Men den der regla om å være så konsekvent hele tiden, den er jeg ikke så enig i. Jeg får også noen vibber om et barnesyn som ser på barn som voksne under opplæring, noe jeg heller ikke er enig i. (Ikke fra deg altså! bare rent generelt)

Jeg er faktisk veldig enig. Selvom det kanskje ikke så sånn ut

Jeg mener det er veldig viktig å velge sine kamper. Sikkert mye lettere sagt enn gjort, men om mulig prøve å være i forkant og se an viktigheten av det man er på vei til før man sier noe. Hvilke støvler eller hvor dårlig matchende klær man har på seg er ikke kamper det er verdt å ta. Men de få kampene man velger å ta, der står man for det man har sagt. I den grad mulig. Men som sagt, her kommer jeg nok til å svelge en del kameler. Pr dags dato har jeg jo ikke snøring på hva jeg egentlig snakker om

Fyttirakkern så fin hun er, @IreneN

Etter jeg fikk unge selv, syns jeg nyfødte ser helt annerledes ut. De rører liksom noe ved meg, alle som en. Blir nesten på gråten av slike skikkelig nyfødte ellers har jeg blitt en kald jævel som ikke lar meg røre av noe. Jeg var mye mer lettrørt før

Ang fanesaker er jeg nok veldig der @Krutsi beskriver. Trygghet er vanvittig viktig for meg. Men også det å stå for det man har sagt når det gjelder de litt større barna. Nei betyr nei, osv. Der får jeg nok mange kameler å svelge etterhvert

Klart det er mulig å ta med bilstolen og feste den. Gjort det noen ganger og. Men når jeg må gå gjerne tjue min til bussen, har med barnevogn og hund, så er det noe vanvittig herk å ha med bilstol i tillegg. Greit at den er lett, men den er likevel veldig tungvind å ha med. Og jeg sier ikke at det er dere som fremstiller det som krise nødvendigvis, men det er folk der ute som mener det. Og da blir man litt bevisstgjort på seg selv og det kan gjøre at man føler seg shitty. Jeg vil jo ikke ungen min noe mer vondt enn de som har bilsikkring som en fanesak. Men i praksis i slik hvertfall min livssituasjon er, så tvinger det meg til å gjøre ting som slett ikke er ideelt. Jeg vet ikke helt hva som er poenget mitt egentlig. Det er vel bare litt sårt. Nå er jeg i hvertfall i gang med å ta lappen

Hva med oss som ikke har bil at all da? Skal vi noe sted, må vi stort sett ta kollektivt. Og ungen er (snart) syv mnd, og absolutt så liten at han bør sitte i bakovervendt stol. Det funker ikke på bussen. Bør jeg da aldri dra noe sted lengre hjemmefra enn gåavstand, om vi ikke har noen til å kjøre oss? Om det er så krise som mange fremstiller det, må jo jeg være den dårligste moren i verden som har fortsatt på livet mitt ganske som før.

For en søt liten tass!

Og de lundeørene! Det er noe av det merkeligste jeg har sett. For en fantastisk egenskap Aldri sett eller hørt om før.

Irsk Ulvehund står høyt på listen over raser jeg en gang må eie. De er fantastiske, og den fargen der er helt utrolig nydelig!

Jeg får ulike diller med ujevne mellomrom. Og det blir skikkelige diller og. Typ det eneste som gjelder. Meningen med livet omtrent. Så spiser/spiller/gjør jeg den dillen til jeg spyr omtrent, og er så lei at jeg må ha lang pause. Av og til mange års pause. Det er litt slitsomt

Dersom de fantastiske dverggeitene er uaktuelle, så slår jeg et slag for ørkenrotter. Om de håndteres bra og mye fra starten av, så blir de fantastiske familiemedlemmer! Ene min pleide å bli med på butikken, hun satt på skulderen og storkoste seg. Store personligheter, aktive, trenbare, og veldig veldig søte!

(Jeg vet ikke om degus og chinchilla havner i samme "kategori")

Degus og Chinchilla er på ingen måte i nærheten av hamser. De vanvittig aktive, og trenger derfor STOR plass (og da mener jeg stor! Med masse klatre- og aktiviseringsmuligheter) og er også veldig sosiale. Absolutt et dyr for spesielt interesserte, og ikke noe for barn vil jeg si. Chinchillaen kan bli opp mot 20 år gammel, degusen noe mindre (12-15 om den har det godt). Men du verden så morsomme dyr

Det finnes dveggeiter! Like awesome, men litt mer håndterbar størrelse, både mtp tomt, gjerder, + + +.

Dverggeit <3

Jeg tenker også at det er viktig å ikke ha for dårlig tid. Det tar litt tid å bygge muskler, det tar ikke fullt så lang tid å bygge fett. Og du vil ikke ha masse fett og unødvendig vekt på en så svak kropp. Ta det rolig, og bare gradvis gi han mere mat/større porsjoner. Det kan og, såvidt jeg vet, være ganske heavy for tarmsystemet å plutselig få så mye å gjøre, når det er vant med å håndterr mye mindre mengder mat.

Og for all del ikke press han for hardt motorisk. Rolig opptrening, gradvis økt vanskelighetsgrad.

Hva har dere gjort med barnetøy når det er for smått?

Klarer ikke bestemme meg om jeg skal legge det ut på finn eller "kaste" det i Fretex kontainer på miljøstasjonen.

Evt kan jeg samle på det men det tar jo litt plass etterhvert. Noe skal jeg ta vare på som minner men ikke alt.

Lykke til IreneN.

Vi har latt det følge arverekken. Ikke det beste tipset, dersom dere ikke har noen i vennekretsen som venter barn, men heldige oss har en nær veninne som fikk en unge i forrige uke, seks mnd etter B ble født. Hadde vi ikke hatt det, hadde jeg nok bare beholdt det selv til en evt nr 2. Pakkern klærne fortløpende ned i en stor plasteske etterhvert som de blir for små.

Kanskje ikke regnet helt som håndarbeid, men legger de inn likevel. Begynt på julepresanger, og med lite råd er hjemmelagde presanger greit. Frostet glass med rubons på Gis sammen med en pyntet fyrstikkeske og en postkasse med telys i, lagd på "scrappevis".

*klipp*

Åh, så fint. Hvordan lager du det?

Har du klippet hanekam på han, eller ser det bare sånn ut?

Elsker det første bildet! Det er sånn det skal være, ikke bakkelang pels som subber

Jeg har reist på nattog med vogn. Demonterte den og hadde bagen (!) oppi køya mi. Vesla i bagen. Sov jeg godt den natta?   

Det hørtes jo helt grusomt ut

Jeg heller mer og mer mot å droppe vogna, ja. Lenge leve bæreselen Den gjør virkelig livet mitt lettere!