Tricolor

Jeg kommer vel til å drømme i natt at jeg mater Jaran. Sånn som da jeg drømte at jeg var barnevakt for ham

Definitivt meg. Det er for meg faktisk VELDIG viktig, spesielt de første mnd de begynner å sitte i den, at babyen ser min reaksjon på verdenen, og opplever den "sammen med meg". Da får de fortsatt kikket ut, men møter den ikke alene og jeg er glad å kunne se på babyens ansiktsuttrykk, hva den blir usikker på, lese kroppspråket ved forskjellige behov osv.

Akkurat det er det forsket på og funnet svært viktig. Jeg fikk bare ikke til å formulere det i sist svar

Mer barnevognfrustrasjon:

Hvor mye har det å si om sittedelen kan settes begge veier? Hva foretrekker dere, at ungen ser på dere, eller på verden?

Ungen skal se på meg. Det vil si, jeg har ikke småbarn lenger. Men den fellesopplevelsen er jeg glad jeg ikke gikk glipp av. Hadde en Simotrille og den ble lite brukt, faren min hatet å gå tur med den fordi han ikke kunne SE barna hele tiden. Det er også anbefalt fra forståsegpåere å la barnet sitte ansikt-til-ansikt, det har visst noe med trygghet å gjøre.

"Ha ungen i senga" - så utroooooolig tungvint å si. Også sååååå gammeldags Var du ikke redd ungen skulle krabbe ut når du hadde ungen i sengen, da?

Hadde ungen mellom oss. Skjøv de opp mot hodeenden så de ikke fikk hele dyna over seg. Gutt nr. 3 lå nesten ikke i sengen sin i det hele tatt det første året. Ikke fordi han var urolig og gråt, men fordi han var rolig og sov og brukte meg som smokk. Vi samsov heller ikke, ungen sov i senga vår

Jeg vet litt om det å ha et annerledes barn. Ikke at vi visste det fra fødselen av, men vi så etterhvert at han lå mer og mer etter. Jeg hadde blitt veldig lei meg om foreldre til jevnaldrende hadde holdt avstand. Mitt barn lå fremdeles bare på magen mens jevnaldrende gikk. Det som såret var at jeg/sønnen min en gang ble ledd av fordi han ikke enda kunne sitte. Og det i et bursdagsselskap vi var i. Det sitter ihos meg enda, selv om han er tenåring og vel så det. Han har modnet veldig og vi har hele tiden vært heldige med at han har blitt inkludert og aldri blitt mobbet.

Så jeg vil si ut fra min erfaring: Gå på besøk som du ville ha gjort om de fikk et "friskt" barn. (Barn med Down og autisme/asperger er også friske, de har bare et syndrom). Jeg ville nok tatt med en liten ting til de to andre barna også. En liten julepyntting f. eks.

HERREGUD UNGE! SPIS NOE DA FOR SVARTE!

Minstebarnet her ble fullammet til 9 måneder. Ikke fordi hun ikke ville spise, men fordi hun var fornøyd og la på seg fint på bare morsmelk. Gikk likevel greit med spising senere. Synes ikke du skal være stresset på grunn av lite spising. Det kommer nok.

Det er mye som skjer i kroppen når man er nyoperert. Ikke minst når en såpass viktig del som mandlene tross alt er er tatt bort. Det er et sår som skal leges og åpent sår i halsen må da være skrekkelig vondt vil jeg tro. Så kjør på med is og gelé og alt som er mykt og godt. Lag semulegrøt og pisk egg oppi.

Raksha: Du skal ikke la babyen trene ryggmuskulaturen ved ligge for seg selv på golvet og skrike. Det er forskjell på det og å la de jamre seg litt fordi de er frustrerte på grunn av at de må ta litt i. Og så er ikke golvet en nødvendighet heller. De kan ligge på sofaen, på spisebordet (under streng kontroll selvfølgelig), på stellebordet. Noen sekunder på magen med håndkle under brystet mens hun ligger bar på stellebordet kan være en idé- kanskje du kan sitte på en stol foran ansiktet hennes og "heie". De små trenger motivasjon de også. De må selvfølgelig ikke ligge "i høyden" uten at man er tilstede og passer på så de ikke faller ned.

Hmh - prøve håndkle og jeg skal til osteopaten selv neste uke, kanskje høre om han kan kjenne på henne og se om hun har fått noe ny låsning? Hun var somsagt flinkere å ligge på magen før, da holdt det med en hånd på rompa så prøvde hun hvertfall - nå bare nekter hun.

Synes absolutt du skal ta henne med. Hånkleet må ikke være for stort, og så legger du det sammenrullet helt oppunder armene hennes. Fikk tipset av fysioterapeut som er spesialisert på babyer og barn.

Rull sammen et lite håndkle og legg under brystet hennes, det vil gi henne det pushet hun trenger hvis det er tungt for henne å ligge på magen. Ellers minner det veldig om mine kolikkunger. Jeg var hos fysioterapeut med den minste, det viste seg at hun hadde flere muskelknuter pga skråleie i svangerskapet. Etter få behandlinger var de borte vekk, da gikk jeg igjen til kiropraktor, og da hjalp den behandlingen.

Begge de to lå med nesa i golvet og siklet og hylte. Og begge hadde låsninger mellom skulderbladene. Når låsningene ble behandlet fikk jeg "nye" barn.

Svisker, sviskegrøt, sviskesuppe. Lag sviskegrøt til dessert når middagen blir for fiberfri.

Ene gutten min hadde en venninne som hadde ham til "skybert". Han var "med" henne overalt, og en gang ble det STOR katastrofe fordi noen satte seg oppå "ham" på stolen "han" satt på.

Så moro, Lill! Jeg gleder meg vilt til de to her begynner med slikt. Er da det blir gøy jo Nå ligger de jo bare der... Og enten ler eller griner

Begynner å se forskjeller i personligheten deres nå Men utseendemessig blir de likere og likere. Jeg synes fortsatt det er gøy å kle dem i like klær Men snart må jeg nok slutte med det. Vil ikke at de skal bli sett på som en enhet. Det blir de nok av mange uansett, men må jo prøve å redusere litt hvertfall. Familien har fått beskjed om å omtale dem ved navn, og ikke "tvillingene". Og man skal si "du" til dem, og ikke "dere"...

Like klær men i forskjellige farger kan jo være kult?

Jeg gikk i klasse med eneggede, prikk like tvillinger. Det eneste vi så var ulikt var fargen på øyenvippene

Soelvd: Dere kan med fordel kjøpe Gem på apoteket og gi henne. Da får hun erstattet natrium, kalium og sukker. Vanlig koksalt inneholder ikke kalium. Og for søtt er ikke gunstig i den akutte fasen. Babyer skal ha litt annerledes væskebehandling enn større barn og voksne.

Og har hun enda ikke hatt tissevåt bleie, så ikke nøl med å kontakte legevakten igjen.

Tragisk sak, tenker dere har det tøft med sånn i nabolaget.

Takk for tips. Vi ringte legevakten til slutt også, siden hun kaster opp alt hun får i seg. Fikk utroig mange gode tips og de ringte meg til og med opp igjen etter ti minutter for å forsikre seg op et par ting.

Solstråla Tuva når i alle fall nye høyder. Mellom feber, oppkast, magevondt og diare så er hun en (litt slapp) solstråle. Og ellers er hun KOSETE. Har kost på fanget i hele dag og til og med dubbet av. Det har hun ikke gort siden hun var kanskje 2 mnd.

Du fikk kanskje råd om kokt vann? Det er iallefall veldig godt for syke babymager. Vannet forandrer litt karakter når det blir kokt, fortalte en sykepleier meg en gang jeg var innlagt med minstejenta her. Jenta hadde hatt diaré så lenge at hun ikke produserte urin lenger. Så hun fikk kokt, avkjølt vann teskjevis.

Ellers er finraspet eple stoppende, det samme med gulrotmos. Men så lenge hun kaster opp er jo ikke det så greit å gi.

God bedring. Vet hvor slitsomt det er med barn som kaster opp

Lurer på om disse helsesøstrene lever litt i en annen tid, jeg.

Lurer jeg også på. Høres ut som steinalderen.

har du passet jaran?

Ja, i søvne.

Har du noen gang passet ungene mine :S ? Den 12 til den 13 sov ungene mine her hjemme i sine egne senger, Og den 13 til den 14 var ei av bestevenninnen min her hjemme med ungene mine og hundene.

Hahaha, står om det noen sider tilbake.

Tricolor skiver nok at hun har drømt at hun passet ungene dine, Lill siden hun "ikke må lese baby- og barnetråden før hun legger seg"!

Mulig du skjønte det selv altså, men vanskelig å lese/formidle ting riktig på et forum til enhver tid

Stemmer forbløffende.

DA er jeg med jeg Nei skjønte det ikke... Lov å skylde på at det er sent ?

Jeg hadde det iallefall koselig så lenge drømmen varte. Kanke hjelpe for at den ungen er til å spise opp.

*ler meg fillete av Lill*

Jeg hadde nok skvetti litt jeg også.

Barn ER morsomme dyr. Vi knekker sammen daglig.

Mamma passet han jo noen timer når jeg var på legevakta og selv om hun har sett han relativt ofte er det noe annet å ha et barn alene. Hun holdt på å omkomme av latterkuler og måtte ringe han etterpå å si at hun var glad i han. Morsomste kvelden på lenge visstnok. Skravla går ...

Ler jeg også. Hun fikk nok sjokk. Men jeg kan forsikre om at de hadde vært i trygge hender. De gamle barnesengene våre i mitt barndomshjem er for lengst finito, så jeg filmet godt den natta.

Lars kommenterte idag at Jaran var så utrolig lett og bedagelig å ha med å gjøre at vi kan få to til om de blir som han

Ja han var jo så snill og grei og søt den natta jeg var barnevakt Kan nok stille opp for dere om det blir 2 til av samme sort Men vet ikke om det er så mange små barnesenger i foreldrehuset vårt

Ville bare ha croppet så tett inntil skiene som mulig. Da får du vekk skyggen på venstre side også.

Har gjort det et par ganger. Det var fullstendig krise

Du får forstørre et bilde av deg selv og henge opp over senga.

Forresten. Å ligge med bar stump på et håndkle oppå varmekablene pleide å være populært her i heimen. Men guttene er kanskje for små til å synes at det er godt?

Osteopatene vrir og vrenger ikke, de stryker bare på ungen ifølge en som har vært hos osteopat med barnet sitt. Men det skal være veldig effektivt likevel.

Husker ikke hvilken film som var den første jeg så på kino jeg. Men den første filmen jeg husker jeg så, var Jurassic Park. SKUMMEL!

I helga er jeg alene med guttene. Det er egentlig helt krise.

Oi. Antakelig hjelper det lite om jeg sitter her milevis ifra og synes synd på dere. Men kan du ikke alliere deg med hun som har passet den ene innimellom?

I natt var jeg barnevakt for Sophie og Jaran. Jeg måtte inn og vekke dem kl 10, og han ga meg et stort smil da jeg tok han opp. Men så ble han redd og begynte å gråte. Men Sophia var så flink storesøster at hun trøstet ham, og så var de så blide og greie begge to. Vi var i mine foreldres hus og det var de gamle barnesengene våre de lå i. Jeg kan nesten enda kjenne varmen av gjærdeigbabyen

Tror ikke jeg må lese baby-og barnetråden før jeg legger meg.

Har syk bikkje. Nesten som å ha sykt barn Leddbetennelse pga flått. Ekle krypene. Snuskelusken må holdes i ro og behandles med penisillin i flere uker

Da er hunden undersøkt og blodprøve tatt. Kan vel konkludere med at han faktisk er ganske syk. Ikke borreliose, men Anaplasmose (tror jeg det het), også en flåttbåren sykdom. Leddet er affisert, hunden er uttørret og har feber. Så da har vi en pasient å behandle i flere uker Har byttet penicillin og så skal han få noe betennelsesdempende. Men apoteket hadde ikke dette inne.

Nesten like mye stres med syk hund som med syke unger Ikke har vi hjelp til gjeting heller, da han må holdes i ro for at leddbåndet skal beskyttes.

Er de ikke født ved KS? Kiropraktorene mener jo at alle babyer som er tatt med keisersnitt bør behandles fordi de ikke har fått den strekken ut gjennom fødselskanalen som andre babyer får.

Jeg måttte til fysioterapi i tillegg med minstebarnet her. Hun hadde ligget på skrå i livmoren og stanget hodet mot hoftekammen min. Så hun hadde muskelknuter både i nakken og på den ene siden mellom skulderbladene. Da de var behandlet bort ble hun som en ny unge. Da hjalp det også med kiropraktorbehandling. Tidligere hadde de stramme musklene bare motarbeidet den behandlingen.