Tricolor

4 timer siden, Lola Pagola skrev:

Jeg er så lykkelig nå! Det første som møtte meg da jeg og søsteren min dro for å lete i dag var nøklene mine som hang på et gjerde rett ved bilen!!! Hadde egentlig mistet håpet om å finne dem, og håpet at noen hadde levert dem til politiet, så synet av nøklene mine er det fineste jeg har sett på lenge!


Sent fra min SM-G903F via Tapatalk
 

Var skikkelig spent på om bilen min sto der i dag og, men heldigvis er jo folk flest ganske ordentlige.
Gah så mye styr det hadde vært om jeg ikke hadde fått tilbake dem. Flaut å miste jobbnøkkel og svindyrt å få ny bilnøkkel...

Så bra!

7 timer siden, Symra&Pippin skrev:

Jøss, isbilen kom rullende forbi for full musikk, og da begynte Symra plutselig å ule! Det har jeg faktisk aldri hørt før! Kan noen forklare psykologien bak det?

Hun trodde selvsagt at det var en hel ulveflokk som kom ulende forbi.

3 timer siden, Bananen skrev:

Vi er knust. Pøbel er ikke mer.

Tusenbein krypende over dyna halv seks på morgenen er helt unødvendig.

3 timer siden, Debbie skrev:

I dag klarte vi ett av målene våre, veldig deilig. Deilig når folk som sier drit om deg, faktisk ikke har rett:)

Nå blir det skikkelig lat kveld, med Stjernekamp, pottis og litt moussaka. Livet er fint.

Så fin!

2 timer siden, Vims skrev:

Jeg er ikke egentlig fra Valdres, men tenker du på majel?

Ja kanskje det var det suppen het. Jeg må smake litt på ordet.

Er det noen fra Valdres her? Eller noen som vet hva den suppen heter, som er kokt på svinekjøtt (både røkt og saltet), potet, erter og byggryn?

Håper dette været fortsetter litt utover i september. Blå himmel og sol. Kanskje vi kunne fått litt av gresset i baller. 

Jeg brukte trille hvor de satt mot kjøreretningen med de to største. Men jeg savnet det å ha øyekontakt og samopplevelse, så de to minste fikk sitte mot meg lenge. Faren min nektet å bruke trille, han skulle se ungen når han trillet

På 8/28/2017 at 7:57 PM, 2ne skrev:

I dag måtte jeg ta et siste farvel til verdens beste Norris  Lydredslene hennes har økt, og pga ettertenning i potter generaliserte hun til alle motorlyder som lignet "sånne" motorlyder, noe som ført til fluktreaksjoner når det har vært kretsmesterskap i Harry på veien forbi oss, og det er det stadig vekk her. Legger man til fysiske plager og generelt stress/usikkerhet, så var det dessverre blitt sånn at det var best for henne å få slippe. 

Huset her er skrekkelig tomt nå. Det var en mann på gårdsplassen her i stad som ingen la merke til før han banka på vinduet (levering av varer til nabohuset), fordi det ikke var noen Nora på vakt som kunne si fra om denne potensielle øksemorderen. Det var ingen som kom løpende med ball for at vi skulle kaste den 751 ganger da vi var ute i stad, ingen som stjal plommer eller rips, ingen som dilter etter meg når jeg går på kjøkkenet, og ingen som spretter opp og vil ha mat hver gang medisinalarmen min går, ingen som er engasjert i alt jeg gjør, gjerne rett før jeg har tenkt å gjøre det. 

Hvil i fred, Nora Du har vært den aller beste treningskompisen jeg kunne ønske meg, den beste vakthunden jeg kunne hatt mens jeg har vært syk, verdens beste leketante for både tobeinte og firbeinte valper, og du etterlater deg et stort tomrom, ikke bare hos meg, men hos alle i flokken din, som var ganske stor siden du mer enn gjerne inkluderte både folk og dyr i den  

Håper du løper med Noah og Dina ved regnbuebroen nå, og at du etterhvert hilser til de andre som har vært en del av livene våre, som ikke finnes her lenger. 

På 8/25/2017 at 11:20 PM, enna skrev:

Og jeg ble minst like forelsket i døttrene mine. Som i sønnene mine.
Og nå, når gjengen min er voksne/tenåringer så er jeg mer skeptisk til verdens andel av hannkjønn som kan finne på å såre yngste datteren min (eldste datter er død, så hun trenger jeg dermed ikke bekymre meg for lenger...) , enn eventuelle damer som måtte engasjere seg i de tre sønnene mine.

Jeg er minst dobbelt så bekymret for datteren vår som for sønnene. Selv sønnen med diagnose har jeg aldri vært så bekymret for som for henne. Nå er det jo sånn at hun har også en diagnose som kan gjøre henne ganske sårbar når den slår ut. Og det skjønner hun ikke, selv om hun er en høyst oppegående ungdom med god selvinnsikt.

Savner hunden min, jeg også. Over et halvt år siden vi mistet ham. Og han hadde ingen unoter. Ikke en eneste ting som er enklere uten. Tvert imot, nå skulle han snart ha vært med på sauesanking.

Noen ganger kommer savnet bare som en diger klump for brystet.

3 timer siden, Snoffe skrev:

Har jeg nevnt at jeg hater vekkerklokken til gubben? Hadde det ikke vært for den så kunne jeg sovet en time eller to lengre gleder meg litt til solen slutter å så rett inn soveromsvinduet, hjelper ikke så mye med tunge mørklegging gardiner når lyset finner veier inn likevel

 

Samma her to Me. Særdeles når han må ligge frempå en halvtime etterat klokken har ringt.

Akkurat nå, 2ne skrev:

Når man er en anelse sarkastisk i en kommentar, og en dude spør deg om du har uka di, er det egentlig greit å svare at det er umulig å si noe om, siden jeg ble kastrert for straks 10 år siden  

Helt greit å svare. Spent på hva fortsettelsen blir.

1 time siden, Symra&Pippin skrev:

I det siste har Pippin vært mye dårlig, på mange ulike måter og med tydelige smerter. I løpet av helga tok jeg derfor den tunge avgjørelsen, og i ettermiddag fikk Pippin sovne rolig inn hos veterinæren vår. Jeg føler meg foreløpig ok, lettet over å ha gjort det jeg har tenkt på en stund. Nummen. Sorg og savn kommer selvfølgelig etter hvert, men foreløpig føler jeg bare at jeg har gjort det som måtte gjøres. Han ble nesten 13 år, og jeg har all grunn til å tro at han levde et godt liv. Hva mer kan man forlange?

Gullet mitt.

 

?

Synd det er en gynekolog jeg har time hos i dag. For det første, så byttet jeg bort forrige time fordi jeg skulle på et møte som jeg selvsagt glemte å gå på. Da kunne jeg jo like så godt ha brukt den timen likevel og vært ferdig med den forhatte, men nødvendige prøven. For det andre, så kjennes brystbeinspissen min betent ut. Eller muskulaturen rundt. Og det tror jeg ikke en gynekolog har noe særlig råd for.

Jaja, skal krenke meg på jobb etterpå også, er vel bare å ikke kjenne etter. 

3 fluer har fest på meg. Hvor er fluesmekkeren?

I natt hadde jeg @Raksha og Ida på besøk, det var en annen sonis også her med et barn på samme alder, men jeg husker ikke hvem det var. Og Ida måtte sitte på fanget mitt fordi Raksha måtte sove i ei seng som var i et rom som ikke finnes her. Og hun andre lå med ungen sin i en annen seng i det rommet som ikke finnes. Ida syntes visst at jeg var veldig så hyggelig, for hun ville ikke hjem. Og det var helt i orden, for da kunne Raksha sove enda mer, så da de egentlig var reiseklar, gikk hun likegodt og lå seg igjen.

I grunnen var jeg bittelitt skuffet da jeg våknet. Det var koselig med Idabesøk.

Dere som bruker Tapatalk, hva er fordelen, og hvordan fungerer det?

3 timer siden, Tricolor skrev:

Pføyyy 

Jeg lurer VELDIG på hvordan spyfjeset jeg klikket påkan omformes til et hjertefjes 

Akkurat nå, Lola Pagola skrev:

uæææ...!!! Poppa nettopp Casper sin furunkel og den spruta rett i ansiktet mitt!! Heslig!

Sent fra min SM-G903F via Tapatalk
 

Pføyyy 

18 timer siden, maysofie skrev:

Apropo Postnord, dette ble publisert i en svensk landbruksside

Det kunne nesten være meg tidligere i dag. Jeg rotet meg nemlig inn på et anleggsområde. Lille meg mellom lastebiler, traktorer, gravemaskiner og dumpere. Har nesten angst enda. Fikk heldigvis snudd og kommet meg i sikkerhet.

På 6.8.2017 at 11:39 AM, mushi skrev:

Jeg starter nesten å grine hvis jeg ser en nakenhund. Kjenner jeg blir helt rar i kroppen, spesielt hvis de er sinna sånn som min var. Hadde de ikke vært så upraktiske fordi de ikke har pels ville jeg ha kjøpt meg en ny. Ett år siden jeg avlivet min nå.

Jeg har bilde av min på bankkortet. De første gangene etterat han døde brått, kvapp det fælt i meg når jeg skulle betale noe med kort. Ennå er det vemodig å se på det bildet, men det har blitt litt mer vane. Det er ca et halvt år siden vår ble bråsyk og døde. Vi må ha ny hund til gjeting, men jeg tror ingen hund kan bli gullet i mitt hjerte på samme måte.

2 timer siden, Raksha skrev:

Haha jeg skjønte det, det lå liksom litt implisitt. Men takk

 

 

 

Tusen takk Bursdagsbarnet er strålende fornøyd  

 

Gratulerer med dagen! Så koselig der ser ut hos dere!