Ane

Må spørre Heidi om hun er keen på besøk av meg og lille problem! Om hun ut av ingenting skulle oppføre seg fint, kanskje vi kunne stilt i rekrutt? Hahah. *Drømme*. (Nora altså. Kunne nesten virke som om jeg snakka om Heidi her.. ahah) Hadde vært kjekt å møtt alle dere østlendinger da! Og de som hadde turt kunne fått hilst på Nora. haha

Har igjen en gledesoppdatering jeg! Denne gangen handler det om Nora og pappas eldste hund, Ani, som Nora siden hun var 5 mnd. har hatet! Om Ani er i hennes øyesyn, slipper hun henne aldri med blikket, stirrer, løper etter henne, og glefser etter henne titt og ofte(hun får ikke lov). De sloss en gang når Nora var vel 5mnd. Jeg tror det hele bunner i at Ani beit Nora en gang Nora løp inn i buret hvor Ani lå med et griseøre. Nora var da 12 uker eller noe. De to har aldri etter Nora var 5 mnd. vært ok å ha i lag. Jeg har alltid måttet ha på Nora bånd og passet på alt og alle 130% hele tiden. Nora var umulig å blokke og hun var helt besatt av Ani og vek henne ikke med blikket i 1/1000 sekund. Nå er pappa på jakt i Sverige, og Ani som er passert 12 1/2 har vært hos mamma og min søster. Forrige fredag var de dritt lei. Ani er helt utrolig irriterende å ha i hus. Hun stjeler all mat! Hun hopper opp på kjøkkendisken, stuebord, åpner døren til bosset, graver i handleposer, river opp sekker om de har noe matpakke igjen ol. Ja, alt som kan lukte godt undersøkes og spises! Hun er også blitt veldig "gi ****" og har ingenting i mot å legge fra seg nummer 2 inne, eller 1 meter utenfor døren på terrassen. "Her var det fint, *sette seg til*". Dermed sa jeg at vi kunne prøve å ha henne en dag eller to, men at jeg tvilte på det ville gå med Nora i samme leilighet. Fredag henta vi henne, og hun er her enda, 6 dager etter! Jeg kjøpte en munnkurv til Nora fredagen, bare for sikkerhetsskyld på begynnelsen, men hun roet seg veldig fort, og munnkurven gikk av. Og det har ikke vært noe stort problem i det hele tatt! Hun kan "jakte" på Ani om Ani hopper og danser når hun skal få mat, men da går jeg hardt inn, og det tolererer jeg ikke i det hele tatt. Ellers går de kjempe fint sammen! Nora er nok helt dum på hundespråk, for når Ani knurrer på henne og småglefser når hun sover, og Nora snuser på henne, så bare begynner Nora å logre og står der enda og lukter. Da må jeg inn å sende henne vekk, for hun skjønner det rett og slett ikke overhode. De går sammen på natten, men med døren vår inn til soverommet åpent, slik vi hører om det er noe. Ingenting, men så pleier Nora sove ved siden av sengen vår og Ani på sofaen. Når vi er på jobb, er de adskilt. På tur sammen er de helt herlige! De går helt oppi hverandre, lukter på de samme stedene, og det har aldri vært noe knuffing eller tull. Og jeg merker veldig på Nora at hun liker å ha besøk, selv om det er Ani. Hun logrer ofte(ikke at hun ikke gjør det ellers), men hun logrer når hun snuser på Ani og når de snuser på hverandre. Hun spiser også mye bedre, i og med at nå får hun litt "konkurranse". :D

Klippet fra artikkelen: "Einar Berg vil presisere at hunden har blitt tatt veldig godt vare på hos Tromsø veterinærsenter. - Det er utelukkende prisen jeg reagerer på. Jeg fikk ingen informasjon om at dette ville bli så dyrt, forteller han. Selv har Berg forsikret hunden. - Jeg vet ikke hvor mye av dette som eventuelt blir dekket av forsikringa. Men det er underordnet. Jeg forteller min historie for å bevisstgjøre andre hundeeiere. Man må tenke seg om før man går til veterinær, og man må vurdere å tegne forsikring, sier Einar Berg." Kanskje lese ordentlig før man kommer med slike uttalelser?

Gratulerer!

Gledesoppdatering! (Liten for dere, men stor for oss(meg!) ). Forrige uke så var jeg og Nora på tur på et fjell like ved her vi bor. Vi gikk opp den bratteste og hardeste veien, hvor Nora har gått en del ganger med samboeren min de siste ukene. Det er greit å jogge bort og litt oppover til å begynne med, før det blir veldig kupert og bratt, før det blir veldig bratt på slutten. Så bratt at man må klatre med armer og bein. Vi møtte en del folk oppover, og passerte vel 2 hunder på vei opp. Tok Nora litt ut av stien når de passerte. Hun er veldig ivrig etter å nå dem. Vel oppe tar vi en fin pause, før vi begynner å gå ned igjen. Midt i det bratteste er det et lite område hvor det er litt mindre bratt, og vi måtte vente der for at noen skulle få gå opp før vi gikk videre ned. De hadde med seg to hunder, en liten blanding og en lagotto. De fikk hanka inn lagottoen, men ikke den andre. Den kom løpende bort til oss, og jeg kjente jeg ikke var helt sikker på hva jeg skulle gjøre, men valgte å ikke gjøre noe(løfte Nora vekk, eller holde henne unna/for kjeften ol.) i og med at de var de som brøt båndtvangen og ikke jeg. Hunden kom bort til Nora, og jeg sørga for løst bånd og prøvde å holde oss litt i bevegelse. Men det gikk veldig fint! Nora tullet ikke i det hele tatt. Hun logra ikke, men hun var heller ikke stiv, hadde ikke bust, flekka ikke tenner. Ingenting. Hun bare snuste tilbake og var rolig. Den lille hunden gikk litt vekk, og kom tilbake 1-2 ganger til, og det gikk helt fint. Det var så deilig å se at Nora kunne oppføre seg rolig med meg på tur også! Hun er jo oftere normal i møter med andre hunder/mennekser med samboeren min, og det var derfor kjempe kjekt å oppleve dette. Det er ikke ofte hun får møte hunder på tur, fordi jeg ikke stoler på henne, men løse hunder kan jeg ikke kontrollere, og da tenker jeg egentlig bare "**** og, la de få hilse og se hva som skjer". Hun har aldri køddet med hunder som kommer løse mot henne. Hun reagerer bare på fremmede hunder når den andre er i bånd også. Noen grunn til det? Senere i uken hilsa hun også på en mann på tur. Han ville hilse, og jeg sa hun var litt usikker, og han snakka fint med henne. Det er noe som har gjort henne veldig usikker før, og resultert i knurring/bjeffing og flekking av tenner, men nå stod hun i ro, dog med halen mellom beina, men han fikk klappe på henne uten problemer. Flink hund!

Ikke? Forsatt, kjempe OT! Sorry

OT: Hva skjedde med Bonus? Han het vel det med Pia?

Tja. Dette var noe jeg aldri hadde tenkt på før. Altså, det spørs jo litt på hvor du går på turer da. Om du går i skog der du vet det er mange som er på skogsfugljakt el. så vet jeg ikke om jeg ville gått der i den verste jakttiden egentlig. Jegere skal være 120% sikker på bakgrunnen bak dyret de ser før de kan skyte, men ulykker skjer jo. Jeg ville heller gått på turer et annet sted hvor det eventuelt ikke er veldig mange jegere. Og ellers så skader det jo ikke å bruke litt farger på hunden din. Men jeg vet ikke om jeg hadde gidda. En jeger SKAL se hva det er den ser, før den skyter. Og den vil neppe se at din rottweiler er en hjort, rev eller hare.

Vi har drevet oppdrett av hermelin i vel 10-15 år. Det jeg brenner for når det gjelder kaniner er at dem ikke skal sitte i små trange bur slik som "alle" har. Bygg heller store utfordrende bur selv, hvor kaninene kan utfolde seg og være kanin! Vi har alltid hatt våre kaniner ute, sommer som vinter. På det kaldeste fikk de en varmelampe ute, men det var når det nærma seg -10. Under det klarte de seg godt, i og med at de var vandt med det, og temperaturen sank gradvis. Trenger de varmelampe inne i garasjen? Inne i garasjen vil ikke tro de trenger det. Med mindre det blir kaldere enn -10. Bør vi skaffe oss to stykker så den ikke blir ensom? Isåfall, hann/hann som kastreres med engang de er gamle nok, hvordan går det? Ja, dere bør absolutt kjøpe to stk! Jeg ville valgt en hann og en hunn, og kastrere hannen. Vi har nå en hann og to hunner, hvor hannen og den ene hunnen går sammen i stort utebur. Den siste hunnen er innekanin(går løs i hele huset og er stueren) da den andre hunnen ikke liker henne. Vi avliva nettopp en hann pga. alder, som også gikk med de to andre ute. Det gikk veldig fint. Alle er kastrerte og steriliserte, og hannene ble venner i voksen alder. Hva slags rase er sosiale og vennlige og lette å få tamme? Vi har hermelin, og er veldig fornøyd med dem Anbefaler sterkt denne boken! Kjempe bra.

De trenger forsatt flere tisper med melk! Det er nå 7 valper igjen.

Jeg har en bC tispe på 17 mnd. idag. Hun har litt usikkerhet i seg, og planene mine om å konkurrere i agility og lydighet med henne er dermed lagt på is til hun er blitt bedre. Slik hun er nå så er hun ikke skikka nok til å gå løs med andre mennesker og hunder i nærheten som hun ikke kjenner. Våre dager består for det meste i småturer, lengre turer, triksetrening, lydighets(konkurranse) trening, litt agility trening, og masse hvile(noe jeg er veldig glad for at jeg har hatt med henne fra hun var 8 uker. Hun er SÅ flink til å ta det med ro inne!)

Totally OT, men det er sant!

Tror det var en tråd om denne hunden her inne en gang. Det var hvertfall lagt ut flere videoer som denne her. Sykt kult å se på! Men den må jo få belastningsskader av all den hoppinga? Eller? Det ser nå hvert fall ut som om den koser seg!

Altså, jeg mente ikke at datoen skulle endres for min skyld eller noe slikt.. Trenger ikke forklare meg det Jeg sa bare at det hadde passa bedre for meg en annen dato

Men nå stod det jo i siste link at hunden hadde fått behandling og nå trolig ville leve resten av tiden smertefri. Så da kan vi jo håpe det er sant! Uansett, veldig rørende film!

Jo, det synes jeg! Liker å være hjemme jeg da Kommer jo ikke hjem før 7! Ellers synes jeg også det er bedre med september som Benedicte, fordi det som hun sier, er varmere da Men skal tenke på det! Bra du har plass

Æsj! Jeg tenkte jo kanskje å dra med meg problem-Nora og dra ned i år, men det er to dager før bursdagen min, som nok blir feira den dagen.. Hmm. Vil jo egentlig veldig mye da!

De har nå som Meg sier, funnet en rottweilertispe som tar seg av dem

Søkte litt etter priser på nettet og da ligger alle på rundt 6000-7000. Synes det er dyrt om jeg ikke får dekka det. Det er jo mer enn hva hun kosta Men jeg får se litt mer på det

Ja, det er hun, men hun ble ikke forsikret før hun var rundt 6 mnd. Mener det var noen regler som sa at for at det skulle dekke de og de tingene måtte hun forsikres før 4 mnd.? Gjelder det også sterilisering? Er forresten hos Agria. Jeg har tenkt litt på å undersøke det litt nærmere, men jeg har ingen kunnskap om det. Jeg mener jeg har hørt det kan gjøre dem verre også? Uansett, så er det jo noe jeg bør undersøke! Takk for tips Hva kostet det? Hjalp det på din? Merka du en positiv forskjell?

Nei, jeg er ikke godtatt der enda. Vet ikke om noen andre har lagt det ut der

Hun var født 14 mars 2011. Hun er altså 17 mnd. den 14 august

Da er nummeret ute!

Noen bekjente av meg mistet nå nettopp tispen sin, som for en liten stund(få timer) siden fødte 10 valper gjennom keisersnitt. Dermed er det nå 10 valper som så veldig sårt trenger en fostermor. Valpene holder som sagt til i Bergen! ‎Kontakt; 90415365 Haster!

Selvfølgelig! Spennende oppdatering: Endelig har jeg fått kontakt med en av de som også har valp fra samme kull som Nora. Eller, det vil si, en av de som hadde hund fra det kullet. Jeg fant i går(gjennom facebook) ut at en kullbror av Nora, nå i juni, ble levert tilbake til oppdretter pga. av aggressivitet. Jeg sendte eieren en PM om den var fra Nora sitt kull, og fikk det bekreftet idag. H*n var veldig glad for at jeg tok kontakt og ville veldig gjerne høre om hvordan min hund var. H*n kunne fortelle at hunden dems, som var en hannhund, hadde bitt alle i familien flere gangerog var "sint på alle fremmede", og de hadde bestemt seg for å avlive eller levere han tilbake pga. sikkerheten til barnet dems. Hunden ble som sagt levert tilbake i slutten av juni. Den hadde også opptredd aggressiv mot oppdretter når de hadde dratt for å levere han. Hunden hadde hatt store problem med møte av fremmede både inne og utenfor huset, akkurat som Nora hadde før. Men denne hunden hadde bitt flere mennesker utenfor familien, noe Nora aldri har gjort. Nora har "bare" bitt min nærmeste familie(meg, mamma, søster, og samboer). De hadde sauer, og hadde planer om å trene opp sin første sauehund. Hunden dems hadde ellers både likt og ikke likt andre hunder. Den hadde "hatet" to store hunder, og også bitt den ene en gang. Men den hadde vist noen "hundevenner" også. Den var også veldig lik Nora med dette med at hun var redd alle ulike vanlige lyder, som støvsuger, klapping, og den var veldig nervøs for veldig mye "vanlige" ting. Den var også veldig nervøs under bilkjøring. Jeg har lest statusene h*nnes på facebook fra dagene rett etter de leverte han tilbake, og jeg kjenner klumpen i halsen og tårene presser på med en gang. Snakk om å skjønne alt de har vært i gjennom med hunden.. Men de føler nå de har gjort det rette. Jeg håper bare at oppdretteren er greiere/flinkere med hunden enn jeg har inntrykk av at han er/var. Jeg vet ikke helt om dette er noe jeg bør juble eller grine over, men jeg får hvert fall bekreftet at det mest sannsynlig ikke er min feil at Nora er som hun er. Denne personen sier også hun er veldig veldig glad for at jeg tok kontakt for de var også redde for at det var de som hadde gjort noe galt med hunden Men det som er veldig drit, er jo at jeg også har fått bekrefta at det er genetisk, og det dermed kanskje er vanskeligere å bli helt kvitt.. Uansett så ble det veldig overveldende å få vite om denne kullbroren, og jeg synes virkelig synd på dem som måtte levere han tilbake. Jeg kjenner så veldig på hvor vondt det hadde vært om jeg hadde måttet gi Nora vekk. Eller så har jeg hatt ferie i to uker hvor min søster passet Nora i 4 dager. Det hadde vist gått greit, men Nora hadde flekket tenner til henne to ganger når hun hadde hatt et griseøre. Ellers hadde det gått bra. Deretter var Nora med på tur på Hardangervidden med meg, sambo, pappa og hans 4 vorstehhunder. Nora liker som sagt ikke den eldste hunden, og det er ikke noe forrandringer der. Nora er panisk opptatt av henne, og slipper henne ikke med øynene i ett sekund om hun er i nærheten. Ani driter fullstendig i Nora. Jeg har prøvd mye for å få henne til å slutte, og denne gangen tok jeg utrolig nok i bruk harde metoder, og tok i henne godt når hun var idiot. Det som skjer da er at Nora angriper meg istedet, og biter løs på hendene mine. Hun biter ikke hardt så jeg får vondt, men gir skikkelig motstand om hun blir tatt i nakkeskinnet ol. selv om det ikke ser ut til at hun får noe vondt. Etter hvert så virka det som om hun skjønte det bedre, og da kunne vi gå i bånd forbi Ani(som sov) under 1m unna, og Nora så ikke på henne. Men dette varte ikke lenge, og jeg gadd rett og slett ikke drive å ta henne i nakkeskinnet ol. fordi det virka ikke som om hun merka det en gang! Jeg føler meg jo også veldig slem, og hadde frem til da aldri tatt i henne da hun vanligvis er veldig myk. Det er hun IKKE om det er andre hunder til stede. Men da biter hun meg som sagt, om jeg tar i henne. Det skal **** ikke være enkelt dette med hund... Det kjedeligste var at pappa sa at jeg bare måtte kvitte meg med henne, fordi hun ikke var god i hodet i det hele tatt. Han mente jeg heller burde fått meg en ny hund. Det var utrolig drit å høre, og jeg begynte selvfølgelig igjen å tenke på om jeg burde ta et vanskelig valg . Etter jeg klarte å roe meg ned, så vet jeg jo at jeg ikke vil avlive henne så lenge hun ikke biter noen alvorlig/eller noen fremmede. Jeg digger den hunden utenom problemene, og jeg er jo selvfølgelig utrolig glad i henne Edit: Jeg tar kanskje litt feil med at Nora var like idiot med Ani etter jeg hadde tatt en del i henne. Hun var muligens litt greiere, og så litt mindre på henne, men jeg vet ikke helt om det er en god løsning på problemet. Og jeg vil bare presisere at Nora aldri får bitt i henne eller noe! Nora bare flekker tenner om Ani kommer bort der hun er, og hun kan snappe etter Ani, men har aldri fått mulighet til å få fatt i henne. Vi passer veldig godt på, og Ani er over 13år, så hun skal slippe å bli plaget av Nora. Ani overser Nora totalt ellers, men går bevist en annen vei, om hun ser Nora er dit hun skal forbi. Løs gikk de forøvrig veldig greit sammen. Da løp Nora bare med de andre. Og overså Ani.