julnil

1 time siden, simira skrev:

Det er enkelte miniatyrhundraser/småhunder som har problemer med markering inne, dessverre.

?

what she said

det handler veldig lite om avlæring, er heller det at innetissere ligger i generasjon etter generasjon hos mange små raser. Er ikke uten grunn at det selges mye «magebelter» til småhunder.

Med chip opphører markeringen inne straks chipen begynner å virke, uten at vi gjør noe. Når effekten går ut etter rundt ett år, starter markeringen inne igjen. Slik har det vært i alle år. 

Var kun den ene som konsekvent markerte inne, men vi valgte å chippe begge hannhundene da den andre gjorde det sporadisk, og gjerne i sammenheng med den notoriske.

de ukene mellom at en chip gikk ut, og neste «slo inn», så gjorde/gjør vi aldri noe fuzz av markeringen inne. Ingen kjefting, ingen belønning for å tisse ute, ikke noe. Vi bare tørker opp og venter.

Når chipen begynner å virke, så stopper markeringen av seg selv. Like magic?‍♀️?

er den notoriske vi har igjen nå, så vi blir å fortsette med chip så lenge det er behov. Er også mulig å kastrere kirurgisk, men blir liksom med en chip hvert år, er enklest

Å kjenne etter om de sitter fast, er i mange tilfeller ikke nok. Må bruke røntgen for å se etter mulige tannbyller. Men høres ikke ut som dette er noe din veterinær har kunnskap om, så kanskje lurt å høre med en annens mening?

Om kjemisk kastrering hjelper, så ville jeg vurdert kirurgisk. Gry Løberg/manimal er ikke en seriøs kilde for meg.

Har selv kastrert hund(ene) mine kjemisk siden de var unge (mellom 1-2 år), og holdt de på dette siden. Den ene er nå 7 år, den andre ble 5 år (nettopp avlivet pga sykdom). 

På mine så opplevde jeg ikke mindre utagering mot folk, fe og andre hunder. De var som de var, liksom.

Grunnen til at jeg kastrerer, er for å stoppe markering inne, og stress ved løpetid hos nabohunder. Funker krutt på det.

Opplever ingen negative effekter av kastreringen.

Hva ligger i godt sjekket hos veterinær?

tok du tannrøntgen som foreslått?

jeg opplever ikke rasen som spesielt sær, men de har som småhunder, en god del tannproblemer.

har selv rasen

Har du fått tatt tannrøntgen på han? Om ikke ville jeg fått prioritert det.

Sjekket hørsel og syn, at det er 100% ?

Kommer en regnbueboa hit mot slutten av mnd ??

Etterhvert som hunden vokser seg større, vil også øregangene blir større, og problemet mindre

napp og rens ørene jevnlig, så blir det ikke noe problem

Nydelige hunder, men hårene blir du aaaaaaldri kvitt ?

sier som oppe her: Vær obs på kløe/allegi, samkjønnsagressjon og usikkerhet. 

har eid to, blir ikke å velge rasen igjen, nettopp pga det mentale

utover det: herlige hunder som aldri blir voksne ?

Dårlig økonomi, dårlig helse og arbeidsledig..

ja han høres ut som noen som bør drive med avl og eie mange dyr..

Den forrige hunden vår «smilte» med alle sine tenner, når det var noe han ville ha som vi hadde (mat), eller for å hilse på besteforeldre som kom inn døren (de brukte å snike til han mat). Noen ganger «smilte» han når vi kom hjem fra jobb (sikkert fordi han visste at vi ble å lage mat).

Jeg liker å sette litt ufarlige menneskelige egenskaper på mine dyr, det gir en god atmosfære og glede. Det gir også ungene ord og bilder som de klarer å prosessere/forholde seg til.

Jeg gjør det på alle dyreartene jeg har, ja tilogmed slangene har til tider menneskelige tanker her i flekkene ??

Og så bruker jeg å sette stemme på dyrenes handlinger, leke at jeg «oversetter» det de sier og gjør. Ungene elsker det ?

På 2.9.2018 at 4:36 PM, Sunnivamb skrev:

Vi har prøvd å nappe henne, har gjort det ca en gang i uken - litt hver gang. Men det har ikke vært nok. Det har stort sett gått greit, uten de store protestene - men sliter med å få tatt langt nok inn. Hvor ofte har dere nappet?

Jeg napper ved behov

men igjen: bruk pulver

Vi avlivet vår ene hund i sommer, og har barn på 10 og 14. De var godt informert om at hunden var syk, og kanskje måtte avlives til slutt, gjennom hele utredningen. 

Da det ikke lengre var noen annen utvei, fikk de vite at det nå ikke var mer å gjøre, og at hunden måtte avlives. Vi bestilte tidspunkt noen dager frem i tid, og de viste når det skulle skje.

Vi pratet mye om dette, og lot de få sørge og ta farvel på den måten de ønsket. De fikk delta på all «bortskjemmingen» under hans siste uke. 

Sorgen kan du ikke skåne de for, og den må de igjennom. Min største anbefaling er å være åpen.

Mine barn fikk ikke være med på avlivningen, og heller ikke se han etterpå, da de var på skolen.

Forebyggingen gjøres ved å nappe jevnlig. Har rase som må nappes i ørene, og ikke hatt problem med overgroing.

Og selv om de ikke vil, så må de, da får man bare holde de fast.

Et tips: bruk pulver, så får du lettere tak i hårene

Jeg hadde gjort motsatt en masse belønning og kun korte perioder:

jeg hadde satt den på og latt henne mentalt jobbet seg gjennom dramaqueen-nykkene, og latt hverdagen gått videre.

Få fokuset over på noe annet, ut en tur i skogen eller på stranda..ja rett og slett gjør hverdagslige ting uten noe fuzz. 

Er en sele liksom, get a grip - aktig

ps: ser nå at hunden var 8,5 uker, så da passer ikke svaret mitt heeeelt

men fremdeles ville jeg ikke laget fuzz eller gitt uttrykk for at jeg delte hennes ulykkelige følelser

9 timer siden, Misky skrev:

Etter min erfaring, når man kommer over en viss alder, så er det grense på hvor mange "gjennomtenkte gaver" man orker å prioritere hver eneste desember, for voksne som har det meste fra før av. 

Da kan i det minste en veldedig organisasjon dra nytte av min latskap, så får den smørte selvfølelsen være en bonus. 

 

 

 

Gavekort kan da være et fint alternativ, så kan folk selv kjøpe det de trenger?

Men dette med å gi gaver bare for å gi?

Om målet ikke er å glede mottaker, så bør man heller la det være.

Er altfor mye at man «gir en flaske rødvin til venner, og får en flaske rødvin tilbake» Hva er poenget? Vi har kuttet ut å gi til venner etc.

Hva med å bake noen småkaker, gi en juleblomst etc?

På 9.8.2018 at 9:55 PM, giggi skrev:

Her har begge hannhunder i hus passaktig skritt, men går over i trav. Jeg er bok også over gjennomsnittet opptatt av gangarter, å har arktisk fundert på det samme. Greit at noen laget en tråd om det

Da slipper jeg å føle meg som alene-nerd ???

Min har passaktig skritt når han tilogmed kommer slentrene over gulvet grisesakte. Det skjærer i øynene til en dressurrytter

2 timer siden, SusanneL skrev:

Et "kjerringråd" er å bruke Mentholatum på ringorm, så skal det bli borte. Billig, ufarlig og enkelt.. (Med Canesten bør man nok sørge for at de ikke slikker - tviler på at de vil gjøre det med Mentholatum..)

Det som også vil drepe soppen, er å punktspraye på 1% oppløsning av virkon s med jevne mellomrom

ringorm sender ut sporer, så de kan resmitte seg selv og andre (også mennesker) i mange måneder. Men generelt sett får ikke soppen tak om man ellers er frisk og immunforsvaret er tipptopp. Kan jo være verdt å ha i bakhodet, at det kan være et tegn på at hunden ikke er helt frisk av andre årsaker.

34 minutter siden, Pasadena skrev:

Min hund bruker passgang når den går i bånd, pga hundens størrelse blir trav ganske fort, da må jeg jogge/småløpe for å holde tilsvarende tempo.

Jeg syntes denne animasjonen som viser de ulike gangartene er så fin.

 

Denne viser at hunder rett og slett ikke har en ren firtaktig skritt i det hele tatt, stemmer det?

Denne viser det jeg kaller (innenfor hest) en passaktig skritt

Akkurat nå, mushi skrev:

Men da er vel denne tråden bare for de som har hest? Dette sier meg nada.

Nei den er ikke for de med hest, det er for å forklare forskjellen på hva jeg mener.

Dyrene er like med et skap som har 4 bein i hvert hjørne.
Å velge pass istedenfor trav, er noe annet enn å ha en passaktig skritt, og det er greit å være dus med begrepene før man bruker de i en forklaring.

" Skritt er en firetaktig gangart. Den skal være helt taktfast, en skal kunne telle en-to-tre-fir'-en-to-tre-fir' helt jevnt og uten variasjon. Når vi ser på dyret fra siden, skal forbenet og bakbenet for hvert skritt lage en "v" akkurat idet forbenet løfter seg fra bakken, og bakbenet tar over. Hvis forbenet og bakbenet på samme side begynner å bli mer parallelle, sier vi at skrittet er passaktig"

Her ser du en passaktig skritt, det er ikke det samme som å "passe" istedenfor å trave

Her er en hund som velger en passaktig løpende gangart istedenfor trav

Men her bruker dere ord og uttrykk litt om hverandre.

Jeg snakker ikke om pass som velges istedenfor trav (som da er grisepass), men en passaktig skritting, istedenfor en firtaktig skritt

(nå er jeg hestemenneske, så farges nok litt av hvordan vi betegner gangartene der)

Er sjelden min hun skritter med en ren fir-takt, han velger så og si alltid en passaktig skritt

52 minutter siden, MaritaS skrev:

Evt. ta en tur til veterinæren og finn ut hva det faktisk er før man begynner å behandle alt det *kan* være.

Det koster i overkant mye å få testet for ringorm, jeg ville heller tatt en kjapp test om canesten virker, så har du svaret der.

Jeg har lite tro på insektsbitt, dette er nok ringorm (hudsopp).

kjøp canesten og smør på. Får du ikke bukt med utbruddet, kan også innvirtes medisin brukes (dreper da soppen som ligger dypere nedi hudlaget/hårsekkene)

Siden denne tråden ikke kan dras opp, legger jeg den ved som link

Min hund har oftere passaktig skritt enn rent skritt-takt, og jeg lurer på om det er en mer foretrukken måte å skritte på?