Malamuten

Men da er det dommere som må forandre seg.. Fordi hadde de slått ned på overvekt, så hadde det ikke vært overvekt i ringen.. Ikke like mye i alle fall.. Men bruksegenskaper og bruksform er ikke mye de ser på.. På spesialer i Tyskland, er hundene i god bruksform.. Så da er det kanskje på tide at dommerne får bedre instrukser..

Helt enig, men enn så lenge så har ikke jeg tenkt og forandre på hva jeg setter pris på hos en hund. Jeg vil ikke være med på og forandre en rase, fordi noen mener at hunder som egentlig ikke er supergode representanter er best fordi de har ekstra fluffy pels etc, ting som egentlig ikke har noe med hundens fysikk og gjøre og ting som egentlig ikke står i rasestandarden, slik at vi skaper showhunder, istedet for at vi får en objektiv bedømmelse på nettopp fysikk, pelskvalitet osv, slik utstilling er ment og gi. Og det vil ikke jeg være med på, om det betyr at jeg ikke får cert på hunden min eller blir best i rasen, så får det bare være slik, har man en okei hund får man jo uansett en rød sløyfe, som regel, og det er jo egentlig alt man trenger. Jeg vil iallefall ikke være med på og gjøre brukshunder til dvaske show dyr fordi det er det som vinner...

Og det forstår jeg, men desverre så er det ikke så enkelt. Iver og stress er jo ca det samme, stress kommer i mange utgaver. Og hunden skjønner jo helt sikkert hva du mener uansett, det er bare vanskelig og utføre det når det koker i hodet. Selvfølgelig må man trene, men det er her jeg mener at man må se helheten og ikke bare akkurat når det skjer noe. Har hun forventninger som skaper iver når det kommer folk, jobb minst like mye med og få ned forventningene som du jobber med at hun skal ligge på plassen sin. En god metode til det er jo feks at alle som kommer på besøk til dere og dere selv, ignorerer bikkja fulstendig til den roer seg ned, selv om det tar lang tid. De lærer som regel fort når de bare skjønner at her er det ikke noe og hente. For problemet her, sånn egentlig, er jo at hunden er ivrig/stressa/gira, og den blir nok ikke mindre stressa av at du klarer og tvinge den til og legge seg.

Det er også litt derfor jeg tror det beste er og droppe godbitene, og heller ta fram kun tolmodighet. Med godbiter blir det mer som en øvelse og hun slapper nok ikke av like mye, da hun mest sannsynlig blir liggende og vente på godbiten hun vet hun kommer til og få.

Helt nydelig

Er du seriøs eller?

Det er en setter... De er urolige de, akkurat som belgere kan virke stresset for de som ikke kjenner rasen. Det betyr ikke at de ikke trenger grenser, heller motsatt. Eier sier at hunden ikke har negativt stress, jeg velger å ta eiers ord for det siden eier kjenner hunden best.

Eier har vel også sagt at den 'glefset' som en overslagshandling.. Og grenser trenger den absolutt, det gjør alle, men og skremme/true hunden hjelper i beste fall for eier, men ikke for hunden, i verstefall så øker det bare stresset.

Det jeg sannsynligvis ville gjort var å slå armene ut i det jeg gikk et raskt skritt mot hunden, lett foroverbøyd, i mens jeg smalt i et rimelig bestemt og tydelig " nei, dekk! ". Helt automatisk.

Jeg har også trent flere hunder med bare positive metoder, men forrige frøkna krevde mer. Av meg.

Om det var meg, hunden eller en kombinasjon var egentlig irrelevant siden resultatet uansett var at metoden ikke fungerte for OSS, selv om den hadde fungert for meg med andre hunder tidligere.

Hvordan man korrigerer er egentlig ikke det mest viktige tror jeg, jeg tror det viktigste er timing ( som med belønning, men kanskje enda viktigere) og at man mener det med hele seg og tar det som en selvfølge at bikkja hører. Ikke begynn å bli usikker på respekten, det gjør bikkja usikker på om du bør respekteres. Det gjelder uansett metode..

Nå sier hun selv at hunden er stressa/urolig, eller hva man vil kalle det, og den 'biter' i overslagshandling. Synes du det da er rett og behandle symptom og ikke årsak? Hunden blir jo ikke mindre urolig eller stressa i kroppen/hodet om den blir truet til og legge seg, kanskje heller tvert imot.

Her får de et bad en eller 2 dager før også blir de børstet kjapt samme dagen, mine hunder er stort sett som de skal være hele året. Tispa mi legger på seg raskt da, så er hun litt feit må hun selvsagt slankes, men det gjelder jo hele tiden, ikke bare før utstilling. Jeg må si at jeg stiller hundene mine slik jeg synes de skal være basert på hvordan jeg tolker rasestandarden, ikke hvordan dommerne liker hundene. Kjenner jeg blir litt irritert når personer med rotweilere og andre brukshunder feiter opp bikja før de skal i ringen.. Det er greit man vil vinne liksom, men jeg synes faktisk det er viktig at utstilling fungerer slik det er ment og ikke slik det er/holder på og bli, det er tross alt meningen og ha en viktig funksjon i bevaring og forbedring av rasestandard, noe det ikke har i alle tilfeller pr i dag.

Så bra:)

Dette er den teiteste diskusjonen jeg har sett på lenge og det sier en del... Hvis den eneste måten å argumentere på er å trekke både motdebattanter og artikkelforfatterens ærlighet og observasjonsevne i tvil så spar dere... Spesielt siden artikkelforfatter kan mer om hund og trening enn flesteparten her inne til sammen. Jeg synes også det er festlig at folk kan forfekte en " ikke døm før du vet 100% sikkert " holdning samtidig som de ikke gidder å lese hele artikkelen og åpenbart mener at de vet mer om hunder de aldri har møtt enn vi som har møtt de..

Jeg skjønner at det blir stilt spørsmål ved motivene for å diskutere på den måten.

Edit: Carina, seriøst? Så fordi du ikke vet om noen hunder som har det sånn ( selv om vi er flere som sier vi vet om det) så mener du det er mer sannsynlig at dette er en problemstilling Anders Hallgren har funnet på for å tjene penger? Du synes ikke det er en litt i overkant...arrogant påstand?

Nå har det jo kommet fram litt forskjellig og div motstridende forklaringer i de senere innlegg så hva skal vi tro da? Vi må jo få stille spm, er det ikke derfor vi diskuterer? Eller er det meninga at alle som ikke har samme oppfatning ikke skal få kunne dele sin mening? Det er vell ingen som har nektet på at dette ikke forekommer overhode, hyppigheten er vi kanskje litt mer uenig i.

Akkurat, jeg vil vite hvordan få til å korrigere og nå gjennom med det, helst uten nakketak, alfa rulle og slikt tull. Er ikke uter ettar å kue henne, men vil gjerne hun skal lære seg å høre, dette er jo ting hun egentlig kan.

Er du sikker på det? Hun høres stressa ut og da må du huske på at det er forskjell på og gjøre en øvelse og det og slappe av.. De må lære det også. Ingen kritikk altså, du har jo ikke sagt så alt for mye om dere, det er bare mitt intrykk så langt. Og da er det ikke sikkert at korigering vil nå igjenom.. Du kan selvfølgelig korigere; si nei, leie tilbake på plass, tappe litt borti henne, kremte litt osv, men til syvende og sist så er det vel din tolmodighet som kommer til og være utslagsgivende. Er hunden urolig eller stresset eller hva det skal være så vil den være det også om du klarer og tvinge den til og legge seg. Vær tolmodig, legg bort godbiter, bruk myke nøytrale korigeringer så vil hunden etter hvert lære seg og slappe av på plassen sin kun ved hjelp av seg selv og din tolmodighet

Edit: ser du hadde et svar til. Det kan være mye fluer i huet på en hund selv om den ikke virker overstressa(men om den avreagerer med glefsing så er den nok rimelig stressa der og da iallefall). Den kan være stressa nok til at det er vanskelig og slå seg til ro. Evt selvfølgelig også fordi den kanskje ikke helt vet hva du krever av den? Da tenker jeg på om du feks har vært lite konsekvent før så vet den sikkert hva du mener, men den har også lært at man trenger ikke høre etter/ligge her så lenge.. Som regel ligger det mer til grunn enn at hunden ikke respekterer, er tunghørt osv. Min er heller ikke overstressa, bortsett fra i pubertetsperioden, men det krevde alikevell mye trening og temme de loppene som finnes i han.

Edit2: for og legge til at det kan godt være en fordel, med slike hunder, og fokusere på stresset generellt og ikke bare akkurat rundt det du synes er et problem, for det henger ofte sammen for hunden.

Hvis vi skal flisespikke så mye, kan jeg jo forklare litt om begrepet framtidsperspektiv. Det handler om at man ser styggen på gangen og ser hvordan veien framover ser ut, og hvor den ender opp.

Tror vi legger forskjellig verdi i begrepet lydighet, noe du Malamuten ser ut til å være særdeles opphengt i. Det virker som du ser for deg at lydighet er 100% lydighet, kontroll og ikke et eneste overtramp fra menneskers ønsker. For meg er lydighet i denne sammenhengen passivitet. Passivitet gjennom "trusler" over lang tid, så man til slutt gir opp og bare går i en katakonsk tilstand ved sin eier uten vilje eller evne til å gjøre det ens egne instinkter ønsker. Det er det jeg legger i begrepet ULYKKELIG LYDIG, fordi du er presset til å være lydig. En lykkelig lydig hund gjør noe av fri vilje, gjennom trening. Disse hundene er ufrivillig - ulykkelig - lydig pga trusler gjennom livet.

Trodde det handlet om hunder som rusler ved siden av eier og oppfører seg serdeles lydig og passivt , og kanskje harmoniske ut i fremmedes øyer, men som i virkeligheten ikke er lykkelige.. Som da igjen dreier inn på at de ikke er lykkelige fordi de aldrig får være hund og gjøre hundeting, ikke fordi de blir banket eller påført annet ubehag, foruten det og kun rusle på tur... Det er selvfølgelig mange måter en hund kan bli ulykkelig på, og jeg sier aldeles ikke at de hundene du presenterer har det bra, for det høres ikke bra ut, jeg bare forstår ikke relevansen til denne artikkelen. Men kanskje jeg har misforstått.

Jeg ser hva som blir skrevet jeg, under "lydigheten" som eier prøver å påføre hunden så fører det til ulykkelighet hos hunden (dvs. den må gå stivt rett frem, være kuet, blir røsket i halsen/nappet på plass osv).

Det er jo ganske stor forskjell på det, og på f. eks medlemmers hunder her som går fint uten å på en måte lide under det eiere vil at de skal gjøre. Hjelper ikke å si at "hvordan vet du at de er..." osv., når et medlem beskriver hvordan en hund oppfører seg som medlemmet tydeligvis kjenner, så må vi nesten ta beskrivelsen for det den er istedet for å si at h*n muligens har feil

En hund kan vel være lydig selv om den utagerer, eller..? Er litt splittet på akkurat den.

Lydig kan den sikkert være, men passiv synes jeg blir feil ord. Nå var vell artikkelen om lydige hunder som rusler pent på siden av eieren og aldrig får gjøre annet enn det på tur, ikke hunder gjør noe galt, som så blir straffet og ulykkelig som en direkte konsekvens av det?

Jeg sier liksom ikke at disse hundene har det bra, for det er ikke sikkert, jeg bare forsto ikke relevansen til denne tråden

Vil bare legge til at en korigering er og skal være nettopp det, en koreksjon. Har ingenting med fysisk makt, skremsel eller noe annet negativt egentlig. Det er bare en måte og fortelle hunden, at dette var feil, prøv igjen.

Men da blir jo ikke lista di representativ mht det vi diskuterer, for når ikke ALLE likevel kommer inn under kategorien vi diskuterer så blir jo hele konklusjonen din feil.

Ja, for ikke og snakke om at de ikke var lydige. Har nok begynt og bevege oss inn på treningsmetoder istedet for hovedtema tror jeg.

Nei, jeg forstår fortsatt ikke hvorfor disse hundene liksom skal være ulykkelige, lydige hunder? Når de tydeligvis trenes litt med, får treffe lekekamerater ++. Er de ulykkelig lydige bare fordi de må gå i kort bånd når de ikke er på trening, playdates osv?

Forstår ikke jeg heller!? Ikke er de lydige, det gikk jo klart fram i en tidligere post, ikke er de passive da en utagerte og en ville hilse og de får leke med andre hunder Ettersom jeg tolker det er det mer treningsmetoder som er gale og som evnt gjør hundene ulykkelige..

Dere som ikke har sett disse hundene har kanskje ikke vært nok i Nord-Norge da?

Jeg kan nevne i fleng, fra storby:

*Schäfer som bestandig går fot ved eiers side. BESTANDIG. Utagerer som **** ved passeringer, men får ikke snuse eller "kose seg" på tur. Kun gå fot. Rykk i bånd er resultatet ved brudd på "denne regelen", og bikkja er pasifisert. Vanvittig svake haser.

*Chesapeake som skal gå fot og ikke snuse, helstrup og rykk så bikkja flyr gjennom lufta hvis den ikke hører på eier. Det blir mange flyturer siden bikkja bare er 6-7 mnd.

*Overhormonell Dansk-Svensk Gårdshund får ikke snuse på tisseflekker eller vise oppmerksomhet for tisper, ser ut til å ha blitt banket for blikket er stivt framover på tur - og når barna i huset går tur er det ei anna bikkje.

*Bruks-schäfer som går klistret til eiers side, uten bånd, bestandig. Langs hovedveier og på skogsstier.

Og er det noen som kanskje husker Pointeren på 5-6 mnd som hadde finnmarks-damen med pisk og helstrup? Jeg er enda i avmak, og målet til damen var selvsagt en hund som ikke "vimset", men som gikk 100% ved siden av eier.

Ellers er det mange mange fuglehunder jeg ser i særdeles stiv passgang ved siden av barnevogner, når jeg er ute på tur eller kjører på tur.

Dette er eksempler fra hunder som ikke brukes til noe annet enn familiehunder. Jeg kjenner også til eksempler med brukshunder som brukes "litt mer" som jeg synes er fvf-slaver, bl.a en Border Terrier og en og annen Dobermann.

Er det noen av disse hundene du vil kalle ulykkelige LYDIGE hunder? Det ville iallefall ikke jeg.. En annen ting er den schæferen du nevner først, om den utagerer er den neppe veldig passiv eller? Sier ikke at det er rett fordi, men.

Nå har du jo ikke sagt SÅ mye om hunden, men jeg synes den virker mer stressa/gira enn respektløs.. Jeg har selv slitt med en som ble født med sprettball i hodet og han kunne virke både sta, egen og hard, men i virkeligheten er han ganske myk, og staheta var rett og slett fordi han hadde for mye lopper i blodet, hvorpå 'biting', som i ditt tilfelle, nok bare er en måte og formidle dette på/en måte og avreagere når det blir for mye i hodet. Det må selvfølgelig trenes på uansett, men ting er ikke alltid som de oppleves, og om hunden er stressa osv så er det ikke så lett for den og ligge i ro, feks. Da hjelper det på ingen måte og gå inn og korigere, ikke hardt iallefall. Og slik dytting osv oppleves nok helst bare som mer stressende, for hunden. Stahet er det som funker best på slike problem, samt forebygging på alle plan, ikke bare akkurat der du har problem

Blir de erkända av fci så slutar ja med rasen.

Hver sin smak

Så fin da Om amerikansk bulldog blir fci godkjent så skal jeg ha det

Ja, har fått med meg det nå.. Utifra en diskusjon på facebook framsto det som at det var denne naboen til siw som var eier og hun var vell ikke alltid like engasjert, vistnok.

Så fin da Liker lapphunder

Nå er ikke mine redde, men jeg har alltid hadd de på et rom hvor de ikke ser at det blinker og hvor det er litt isolert for lyd gjerne med radio på, men det er viss jeg skal bort. Er jeg hjemme så er de på stuen, eller hvor de har lyst til og være og det eneste jeg tenker på da er og ikke lage noe styr utav det. De bruker og være med meg ut på verandaen klokken 12 så ser vi på rakettene sammen

Her spørs det jo helt hva vi ligger i begrepet. Mye stress kan være viktig for å fullføre enkelte oppgaver, og å fullføre en oppgave må vel sies å forutsette en viss konsentrasjonsevne? Konsentrasjon betyr jo bare, helt ordrett, å bringe noe inn i sentrum, altså å fokusere på én eller kun få oppgaver. Det er dette en mynde gjør når den jager en hare, det går veldig fort, også i hodet til hunden. Jeg vil kalle dette konsentrasjon: all fokus rettes inn mot én oppgave. Stressnivået er samtidig temmelig høyt.

Enig. Stress blir kanskje feil ord da, men en hund som ikke er så miljøsterk er kanskje bedre? Men det blir jo en form for stress da, så det kommer vel an på typen stress.

Hadde litt problem med det på tispa mi da hun var yngre og konkluderte med at det var pga for lenge mellom mat/drikke. Gikk seg til når hun ble eldre da.

Konsentrasjon er vel noe de har eller ikke har? Om det varierer på settingen er det kanskje mer motivasjon det går på? Det blir kjedelig liksom.. Men det er nok både arv og miljø, ja. Har man en stresset hund feks,som gjerne kan komme av miljø, kan godt konsentrasjonen svikte, fordi den må følge med på alt samtidig.