-
Innholdsteller
2,282 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
-
Days Won
8
Innholdstype
Profiler
Forum
Blogger
Articles
Alt skrevet av TonjeM
-
-7 grader og så regner det.. herlig (dypt sarkastisk), jeg skal sååå jobbe hjemmefra imorgen. Så får heller gubben låne bilen min som har piggdekk, på underkjølt regn er ikke piggfritt så bra - men er det glatt nok så hjelper ikke noe. Og så flirer jeg litt av piggdekk og å snakke om piggfritt.. Pigg til @Turb gir de ordene et veldig annerledes innhold Ellers eier jeg ingen julestemning, tvertimot.. har sånn stress-jobb oppgave som aldri blir ferdig virker det som, det ene uforutsette problemet dukker opp etter det andre og jeg jobber og jobber og tiden går og går (sånn er det å være en slags Trail-blazer med ny teknisk platform og ny måte å jobbe på og masse masse data-tekniske issues som jeg ikke forstår et spøtt av, og ikke alltid teknikerne heller..) Oppgaven skulle vært ferdig til 31. oktober, så skulle det vært ferdig til jul.. og her sitter jeg for ørtende helg på rad og banner over enda et teknisk data-problem.. skulle egentlig hatt juleferie nå Håper jeg kan få tatt fri i romjulen om ikke annet.. Vet ikke hvordan jeg skal få fikset alle julepresanger, eller gjort rent en gang før juleaften.. og vi som får besøk både 1. og 3. dag. Jaja, bare jeg kunne blitt ferdig med den oppgaven.
-
Jeg ville kikket nøye på det med pelsstell som de ovenfor her nevner.. kan legge til flere ulemper med hunder med "den slags pels" (jeg har hatt flatcoated retrievere før, de har liknende pelsmengde/kvalitet): Pelsen må konstant klippes på poter,ører og eventuelt rundt rompa/skjørter (diare-skjørter er ikke moro - tro meg!). Hos flattene mine, var dette med ising i poter og snøklump-samling i pelsen til konstant fortvilelse om vinteren. Potene kunne fikses med potesokker (men bevares som de detter av.. og for noe styr) men kram snø som til slutt tyngde ned hele hunden og lugget den stakkars, var bare slitsomt. Ørene må man også passe på slik at de ikke grodde igjen - for da kunne det fort bli øreverk. Min første hund var en labrador, og han hadde aldri den slags problemer. Nå har jeg kelpier, men har også tidligere hatt basenji og en schäferblanding - korthårede hunder - og hadde aldri den slags vinterproblemer. Nå må det sies at pelsproblemene er overkommelige (jeg har tross alt hatt 3 flatter opp gjennom livet, så så grusomt kan jeg ikke ha syntes det var), men er alt likt så ville jeg uten tvil velge rasen med minst pels. Og labradorer er absolutt herlige hunder! (Det er springeren og altså, er ikke det.. litt annerledes vesen enn labben synes jeg, litt mer vimsete liksom).
-
Stakkars lille fnutt da, sånt er uhyre smertefullt for dem. Du må nok bli kvitt alt håret der - selv om det blir en svært underlig (og sikkert lite flatterende) lapphund-sveis (og så må man passe på ute-temperatur, hårløse baller blir fort kalde). Jeg ville tatt en tur til dyrlegen imorgen, sjekket ut om smertestillende også (som nevnt ovenfor), selvom jeg er usikker på hva det skulle være - de ballene er jo så følsomme og når ytterhuden er borte på dem, så blir det som et brannsår. Det er et spørmål om du ikke bør få antibiotika til ham, og så lenge han ikke har hår til å irritere, ikke får slikket -så ville jeg bare latt det såret vært mest mulig i fred. Og ihvertfall ikke den intimvask-såpa (selv om lav PH begrenser bakterievekst så svir det sikkert noe helt sinnsykt). Eventuelt en kjølende aloe vera krem, men ellers bare luft og nada slikking. Når Strider-gutt her får rifter på ballene, så passer jeg bare på at han ikke slikker på det og så gror de helt fint (og fort) av seg selv. Kanskje verre med en veldig langhåret hund men. Det er grenser hvor mye regelmessig intens smerte man kan utsette sin hund for, uansett hvor snill den er, før det går utover tilliten dens (naturlig nok). Så når ting drar ut i tid, ville jeg fokusert mye på å redusere det.
-
Flirer meg ihjel.. ingenting som kan se så fårete og misbilligende ut på en gang som en stakkars bisk (eller pus eller ilder) med hodeplagg.. og så er det jo noen som tilsynelatende forsøker å gi "annerledes" inntrykk.. (en liten blomst med en gris i kjeften eller Pigg og hans helt vanvittige øyne.. Han minenr meg om et eldgammelt bilde av Marlon Brando som forsøker å se intens og sexy ut i "Sporvogn til begjær", så helt latterlig overdrevet ut..)
-
Hunder reagerer annerledes enn mennesker på en del cellegifter, og det er en del cellegifter som kan brukes på hund men ikke mennesker (og sikkert vise versa). Faktisk brukes det en del hunder i forsøkene knyttet til utvikling av cellegifter. Bivirkninger varierer veldig fra cellegift til cellegift - cellegifter kommer i mange typer og virkemåter, feks cellegiften Vinchristine (nydelig navn, ble tidligere ihvertfall produsert fra barken av et treslag man finner i Amazonas) virker slik at den ødelegger "spindelvevet" som sørger for at kromosomene stiller seg opp parvis før celledeling mens andre igjen angriper og klipper istykker DNA direkte i cellene via diverse ulike mekanismer. Så cellegifter er veldig forskjellige i virkemåter og bivirkninger (det finnes feks en cellegift, husker ikke navnet, som farger hvite puddler blå!). Hunder mister heller ikke "håret" av cellegifter sånn uten videre. Mange av bivirkninger hos mennesker, kommer av at cellegift gjerne angriper celler som deler seg fort, og det har vi mennesker feks slimhinner i munn og tarm, i ryggmargen - og i hårsekker. Men alt slikt er helt og holdent avhengig av den enkelte typen cellegift. At hunder får mindre/ingen bivirkninger kan jo ha så mange årsaker - feks høy forbrenning slik at cellegiften ikke blir i kroppen blir fort skillt ut, at typene som brukes simpelthen ikke har så mye bivirkninger osv. Jeg ville ikke uten videre avskrive cellegift-behandling på hund hvis det ikke er langt fremskredent, ville først hørt mer hva det innebærer tenker jeg.
-
Jeg har hatt 3 flatcoater opp gjennom livet. De kan alle 3 oppsummeres med samme ord: elskelige, simpelthen elskelige. Så kommer det jo en rekke egenskaper i tillegg. Primært er det er en livlig hunderase, masse energi. Og sånt tror jeg er viktig man evaluerer før man velger seg hunderase - deres vesen, er det noe man vil trives med? Selv elsker jeg livlige hunder, som gjerne vil være med på alt, men da vet man at man må gi masse tur og oppmerksomhet for at de skal trives. De kan fint slappe av altså, det er ikke det, men man skal bruke tid på dem. Nå forstår jeg at det ikke skal mangle på tur, og leker man litt, kaste en kongle oppi en haug kongler og lar hunden finne akkurat den konglen etc, på tur så er flatten fornøyd den. Ulempene: Den er menneskekjær, hopper gjerne opp og rundslikker og det kan være slitsomt å plukke av (selv gjorde jeg aldri det med mine flatter, det måtte nok en masse jobb til skulle man få det bort med mindre man straffet - og å straffe en hund for å være vennlig og kjærlig og imøtekommende, hadde jeg bare ikke i meg), så jeg hadde taktikken at jeg advarte folk som ville hilse og ville de fortsatt hilse, så fikk det bare stå til. Halen deres er ganske hard i logring, så de kan fort velte små barn med logrehalen sin (og det gjør vondt å få en slik hale rett i fleisen), logrehalen innebærer også at alt på lave stuebord blir som golfballer - kopper, aviser,bøker etc smelles veggimellom av halen. Videre har en del flatter lett for å "koke over" av pur iver og entusiasme, det kan gjøre trening en utfordring for bikkja går over i total blokkeringsmodus av lykkerus bare du tenker på å gi en kommando. En del er vimsete - sånn settervimsete og så må man vurdere om man selv har lynne til å være tålmodig å jobbe med vimsingen, for der må man være tålmodig og rolig. Men det er snille hunder, robuste hunder, fine å trene med hvis man ønsker det. Og som sagt - elskelige rett og slett.
-
Iflg yr skulle det lavet ned med snø akkurat nå, men her øser det ned - og fryser til top quality friksjonsløs gjennomsiktig (men hadde sikkert glitret i solskinn) is.. Skulle vært og kjempet til seg noen julegaver (av type "bli inspirert i butikken"), men veien virker sykt glatt og ikke noe man kjører på med mindre man absolutt må.. så gaveturen ble brått utsatt til en annen beleilig tid. Ønsker meg vår og sommer jeg..
-
ÅÅÅÅåå så vanvittig fine! De behøver absolutt ikke armer nei! (Og så fikk jeg et indre bilde om hvordan Shy hadde elsket å slakte en sånn en.. ) Første episode av denne sesongen ihvertfall, var det vel Kuling som var med? Så litt tungt ut for Russel i siste episode her ja, ihvertfall på deler av turen - og han virket dødssliten om kveldene - men det var jo også et vakkert syn av hund+pulk i god driv over horisonten til tross for iherdige beskjed om "ståååå", så rimlig sprek bikkje altså! Igår jobbet jeg, idag har jeg jobbet og misunt gubben som tok bikkjene på tur både igår og idag.. nå skal jeg jobbe som et uvær i 2 uker og bare bli ferdig med denne langdryge oppgaven jeg har, så skal det bli minst (kanskje mer? har så himla mye avspasering) 2 uker juleferie! Og gubben har pyntet til jul, byttet til julegardiner (i feil vinduer..) og satt ut stæsj litt histen og pisten, så langt han gadd. Men det er helt greit - nå er det pyntet til jul. Attpåtil føler jeg meg som jeg har gjort den innsatsen - etter jobbingen, skrev jeg nesten alle julekortene (skriver dem for hånd jeg, ikke fordi jeg er sånn oldfashion romantiker med masse mening i hvert håndskrevne kort, men fordi vi ikke har noen printer..), og vi hadde frimerker - så plutselig er julekortene som skal avgårde unnagjort - føles som man nesten er ferdig med juleforberedelsene da - gjenstår "bare" presanger til folk som enten har alt, eller som man ikke er sikker på hva de liker, samt planlegging av meny til diverse familiesammenkomster... Og kondolerer så mye @Tricolor , du må jo leve i dyp sorg her.. men håper at all småpludringen ihvertfall kan distrahere deg litt!
-
HUMF! "Veldig fin tispe", "feminin hannhund" - stakkars Stridergutt! Han som er guds gave til damene etter egen oppfatning (ispedd en kraftig dose optimisme.. hvis man prøver å hoppe på en tispe mens hun snuser på ting i gresset, kunne man kanskje få til et aldri så lite nyp uten at hun merker det.. ). Jeg har for meg at jeg liker tisper best, men gjør absolutt unntak hvis de er som Strider.. ikke tisser han ned ting, ikke jokker han, ikke har han forhudsgruff, ikke tisser han seg på forbeina og ikke krangler han med andre hunder, og så er han så skikkelig! Husker han var en livat valp med 100 % oppetid fra kl 08 om morgenen til 22:00, men hans "mye og gjøre og mye og føre" var på en måte mye greiere enn noen valp jeg noensinne har hatt.. han puslet stortsett med sitt og kunne holde på med den samme tingen lenge av gangen, litt ramperi var det jo - men det var liksom ikke Striders skyld, han bare "havnet oppi sånt" han. Shy derimot.. å fy hun var slitsom i sin foretaksomhet..
-
Snart snur sola - og så går vi mot vår!
-
Første advent idag visst? Her lar julepynten vente på seg.. gubben har gjort sitt da. Vi har et plastjuletre med utelys på, gubben tok ansvar for det. Siden det blåste en del idag ble det fortøyd med kraftig tau til en av de mindre syrinene vi har foran huset (han fant bare kraftig hvit, skitten tau..litt overdrevet format i forhold til det lurvete lille plastjuletreet), i tillegg, siden det er kontakter ute og går, så er de beskyttet mot eventuell nedbør med x antall Rema-poser (og de sklir jo rett inn med sine natur farger..) .. ble så lekkert så.. man ser knapt treet bak tau og plastposer, samt at det står godt inni midten av en bladløs syrin. Jeg vil også nevne at nede i gaten er det en nabo som har helt fantastisk julelys ute - overdådig uten å være "amerikansk overkill", fantastisk flott. Da en av de andre naboene så gubbens forsøk på juletre ute sa hun at a) den der gjorde seg nok best når det var mørkt og b) takket han for med den standarden, så tør hun også å pynte ute til jul - det er noe med at julehuset nede i veien gjør alle andres julegreier til skamme. Men gubben har visst satt nedre terskel grundig, så nå kan alle pynte uten å skamme seg
-
Flir.. lat som at du er vampyr og egentlig ikke ses i speilet i det hele tatt! Men (og nå maser jeg fælt her..), hva om du fikk en såkallt venekateter/port (slange ut av siden på halsen eller ut av brystet på godt norsk..). Den finnes i 2 utgaver, en som ligger under huden, men da innebærer stikk hvis man skal ha noe inn, og en som er en slange ut av hals eller bryst (høy dekorativ faktor ). Disse løsningene er ment å være permanente over lengre tid, datteren min hadde slike, den ene satt i i 1,5 år. Med slange-utgaven slipper du nålestikk, og oppsettet er slik at det er lett å koble til hva det skulle være. Den kunne du få væske gjennom etter behov (og kan også brukes til å gi næring gjennom.. det finnes sånn næring man gir i blodet). Uansett, sånt kan man fikse selv, eller la hjemmesykepleien ordne (på datteren min, ordnet vi selv). Da ville det være lettere for deg å være hjemme, samtidig som du kan føle deg mere vel (viktig å føle seg vel!). Det er et lite inngrep under narkose for å få satt inn en slik en, men du verden så mye enklere verden blir etterpå hvis man lever i en "stikke-tilværelse"! Kanskje det kunne vært noe for deg? (De er muligens ikke vant til å tenke på slikt på gastro-kirurgisk.. ved barnekreft fikk alle ungene slike veneporter, men det var mest fordi at cellegiftene de fikk, "brant" opp blodårer og måtte settes i pulsårer med god gjennomstrømning for å tynne det ut. Men de var jo praktiske til alt annet også, ta blodprøver, gi væske, antibiotika, næring, blod osv). Nå skal jeg jobbe, har jobbet i formiddag men så vært ute med biskene og nå må jeg jobbe igjen, gleder meg til ferier og avspasering.
-
Skitt @2ne, i alle betydninger av ordet. Håper de snart får reparert deg nok til at du kan få komme hjem - og faktisk bli der også. Et spørsmål, hvis det er mye gjennomstrømming, kunne du satt væskebehandling på deg selv, sånn at du kunne toppe opp selv etter behov hjemme? Er det lov, eller må det utdannet helsepersonell til det? Hvis du fikk et venekateter så slapp du venflon etc også.. Ikke måte på så styrete du skal ha det, men det er bedre å ha det styrete hjemme tenker jeg.. Har kjøpt ny bil vi.. blir nok den siste på mange mange år tenker jeg.. men skal ihvertfall ha noen år til uten bilproblemer (skrekken er bilproblemer slik vi bor nå.. har jo opplevd punktering grytidlig om morgenen, uten trafikk, midt i skauen og 2-3 km spasertur til nærmeste punkt med dekning. Sånt tar år av livet mitt simpelthen). Ellers så er jeg litt hekta på sjakk VM om dagen, skjønner ikke helt hvorfor. Synes det er en snodig "sport", i forrige uke var det en situasjon som ble kallt "høy dramatikk" og "dør av spenning" og "tåler ikke mer spenning nå" - mens kameraet hvilte på et bilde av et sjakkbrett og 2 tomme stoler, begge spillere var på do eller noe slikt.. det var et åndeløst DRAMA det svingte av på direkten ja Og så har vi fått mus i veggen i den "gamle" delen av huset.. ikke godt å si hvor man skal sette noen musefelle da.. den kommer ikke videre inn i huset uten å gnage gjennom veggen, så vi må kanskje vente på det? Jeg krysser fingre for at det er en liten skogsmus som bare er innom pga dårlig vær og så drar avgårde igjen snart. Husker godt i det gamle huset vi rev, hvor jeg satt og koste meg med pc en sen nattetime og så krøp det plutselig en mus ut av printeren.. de er vakre de små musene, men printeren ble aldri seg selv igjen etter det!
-
Det er vel også slik at barn under 12 år ikke skal lufte hunder alene iflg hundeloven.. Blandingshunder synes jeg er en dårlig ide, det er virkelig katta i sekken - man kan brenne seg fælt på det. Jeg har hatt 3 flatcoated retrievere opp gjennom livet - det er veldig veldig menneskekjære, aktive, livlige hunder. BC-er er også veldig livlige hunder og at en blanding av dem skulle bli så forbaska rolig og av en størrelse håndterbar for små barn, synes jeg virker usannsynlig - hadde jeg hatt en slik blanding som var veldig rolig, ville jeg styrta til dyrlegen for helsesjekk.. stoffskifte problemer? kreft? Utover det, jeg synes labrador og flatcoated retrievere er glimrende hunder for familier. Man ser an aktivitetsnivået man ønsker. Jeg foretrekker livlige aktive hunder, så for oss, den gangen vi hadde små barn, var flattene ideelle. I en barnefamilie behøver man at hundene er vennlige, generøse og robuste. Selv om man selv har fornuftige barn, er det ikke gitt at deres venner er fornuftige i forhold til hunder - da skal man være sikker på at hunden tåler det (det er ingen selvfølge at en hund tåler alt hva barn kan finne på..). Det er mange barn som desverre ikke har noe forhold til dyr, noen blir overivrig av skrekkslagen fryd og klarer ikke være rolige rundt hunden, andre igjen kan være kjemperedde - hyling, skriking og løping - da skal hunden være stødig og godt opplært. Lykke til med valget - jeg synes det er så fint når folk planlegger og setter seg inn hundehold på en slik god måte!
-
Uff @*Kat84* det verste er faktisk ventetiden når avgjørelsen først er tatt.. man tar seg i å tenke nå er siste gangen vi går her, eller siste gangen jeg finner frem matskålen - og de tankene der er jo sånt som river hjertet istykker. Men man må bare gjennom det. Jeg skal på jobb i Køpenhavn imorgen, opp 03:45, og det gruer jeg meg så fælt til at jeg får ikke sove.. redd for underkjølt regn imorgen tidlig også. Fy som jeg HATER vinter, alt fra det skrekkelige mørkret (og enda bor jeg ikke Nord Norge en gang) til kjaset med strømpebukser/stillongs og den evinnelige jakten etter vanter og luer.. og underkjølt regn. Forrige vinter var rekord i underkjølt regn, håper på bedre forhold denne vinteren. Men akkurat imorgen når man skal rekke et fly, passer det veldig dårlig med slikt. Nei, titte litt på sjakk VM tenker jeg, søvndyssende det..
-
Men er trening på en levende rev i bur så skrekkelig relevant for de situasjonene da? En såret/skadet rev eller grevling som de kommer i nærkontakt med i hiet er noe annet enn en stakkars rev i bur? (Og hvem ønsker å sende hunden sin på en skadet grevling? De kan være veldig farlige for hunder de. Hva hvis dyrene er så skadet de ikke klarer å flykte ut, skal hunden rive det ihjel da?) Hvorfor kan man ikke bruke en revefell e.l. som "åte" istedenfor i denne treningen? Vi bruker da ikke et blodige levende rådyr i enden av blodspor/ferskspor heller liksom.. Iflg reportasjen på fb så bruker terrierklubben denne metoden i "avlsarbeidet" sitt, altså på samme linje som vi andre bruker MH. Videre iflg reportasjene der, så var Ingrid en rolig rev, mens den andre reven som ble gitt som eksempel (en gullrev som bodde forferdelig kummerlig når man ser på bildet..) var fryktelig stresset. Jeg synes absolutt man bør finne alternativer til dette, synes det er unødvendig å trene på denne måten.
- 86 replies
-
- 13
-
De derre tynne kelpiegutta asså.. Forsøkte rc4800 på Strider i sin tid - det fikk han ørebetennelse av (syntes det var rart jeg, men dyrlegen sa at de kunne få ørebetennelse som reaksjon på for.. en slags form for forallergi tror jeg). Nå er Strider blitt en litt satt herremann i en alder av 6 år, så nå klarer han å holde vekta på vanlig for (men stoore porsjoner da).
-
Idag har stått i bilens tegn Det har lyst en vann-i-dieselfilter-lampe i det siste, så idag var det å stå med bruksanvisning og numne fingre og få ut vannet. Hadde et vilt håp om at det ville fikse fuskingen til bilen rundt 70-80 eller motbakker,men desverre ikke... den vil på liv og død på verksted til uka tydeligvis. Jaja, lampa lyser ihvertfall ikke lenger, og på verkstedet får de ikke sneket seg unna med noen "det var vann i diesel-filtret"-diagnose. Og inntil bilen er i orden jobber jeg hjemmefra, tør ikke ta sjansen på å bli stående fast etter jobb og ikke rekke hjem til små bissevovver. Jeg elsker å jobbe hjemmefra, har verdens beste lunsjpause da (jepp, ut og leke med kelpiene.. bedre lunsjpause er ikke å oppdrive!) Ser ut til at flere har hatt festligere lørdager enn jeg har hatt - og takk og pris for det! @2ne hva er forskjellen på den stomien du fikk nå og den du hadde før? Og stakkar har du vasa rundt med halvgrodd tarm siden forrige runde? Du er litt for tøff til ditt eget beste du. Fortsatt god bedring ihvertfall!
-
Aauuuuuuuuuuu.. Strider slapp en diger vedkubbe på foten min.. og når jeg hyler til så står han der logrende forventningsfull med det der lille ivrige kelpie-fjeset sitt. Helt til å spise opp simpelthen .. nei, vi får trene/leke litt da.
-
Men kan han ikke kastreres og så har dere en kosestut på gården?
-
Nemlig! Vi snoker litt på toyota landcruiser nå... den koster ca 50 000 mer enn Pajero (varebilutgave så klart), men har det kanskje lettere med radio-forholdene. Jeg bare må ha fungerende bilradio! En annen ting er at jeg lurer litt på Pajero.. den vi har nå er litt over 5 år, dvs like etter garantien har gått ut. De 5 årene har vært så og si uproblematiske (med unntak av bremse-tull og dårlig Mitsubishi verksted) - men nå begynner den å tulle med det ene og det andre, enda vi har hatt den på service hos Mitsubishi og betalt for at de skulle gå over ekstra ting i tillegg til den vanlige servicen (hos et annet Mitsubishi verksted). Og så husker jeg at akkurat det samme skjedde med vår forrige Pajero, den ble 5 år og så satte den igang med et offensiv av problemer.. Og vi kan bare ikke ha en bil det er mye tull med, er for avhengig..
-
Vedr biler.. vi vurderer å skynde oss å bytte bil nå, Pajeroene øker med 100 000 i pris i 2017 hvis statsbudsjettet går gjennom. Vi har tittet litt på lillebror outlander.. men den er jo så liten Regner med at man fortsatt får kjøpt diesel i årene utover, så fant ut at vi heller vil vente en stund til eventuelle hybrider og el-biler blir bedre, tør jo ikke være avhengig av noe slikt her vi bor! Ulempe med Pajero - ser ikke ut til at Mitsubishi får til overgang til DAB-radio overhodet - sjokkerende nok.. i april slår de av FM i Hedmark og hva pokker gjør man da? Det der radioanlegget deres er så integrert at man får visst ikke hacket inn noen dab-konverteringsgreier en gang!