Anki

Absolutt ikke, men jeg synes man skal ha en viss grad med peiling, og reflektere litt over hva man har meninger om. Noe som det var veldig tydelig her at vedkommende ikke hadde.

Jeg er absolutt reflektert når det kommer til dette emnet, og jeg vet godt hvordan majoriteten av pelsdyr i fangenskap har det i Norge. Du har ingen grunn til å påstå noe annet. Her har du bare stemplet meg på grunnlag av ett innlegg. Tviler på at du hadde snakket til meg på samme måte om vi hadde snakket ansikt til ansikt. I en diskusjon har man ulike meninger, det betyr ikke at én er orakelet og den andre bare er dum. Basert på en del andre kommentarer her inne, ser det ut som jeg ikke er alene om å mene at revene i Norge ikke selekteres etter adferd først. Pelskvalitet kommer først. Det er det som skal selges/arves av avkom. Generelt er ikke velferden til disse dyrene god heller, selv om jeg vet at det finnes gårder som gjør det på en bedre måte. Fortsatt synes jeg ikke det er en næring vi trenger eller som bør drives, så lenge de som driver med det ikke klarer å følge retningslinjer for god dyrevelferd. Dette emnet er uansett OT, da jeg postet en artikkel om domestiserte rever i Russland, ikke dyrevelferd på norske pelsdyrfarmer.

Nå har du egentlig fått svar, men det her stemmer ikke. Man selekterer avlstisper på revefarmer også, og så blir resten avlivet for pelsen. Og atferd er som vi vet fra hundeverdenen høyst arvbart. Disse avlstispene selekteres basert på mentalitet (blant annet) rett og slett fordi det er mye lettere å håndtete tammere dyr i daglig stell. Om du tenker deg om litt er det ikke slik at man avler på alle dyrene, man avliver jo de aller fleste før de har kull. Og slik jeg har forstått det er ikke de fleste av pelsrevene bare "litt" tamme, men relativt håndterbate og greie.

Ok, jeg vet ikke mye om reveoppdrett i norske pelsfarmer så I stand corrected, men jeg vet hvordan de er i Russland. Jeg hoppet vel til en antakelse om at det var samme adferd uavhengig av land. Men om vi i norge selekterer for roligere dyr slik at stellet gjøres lettere, så er jo det en god ting. Jeg er uansett imot hvordan disse holdes fanget, men det er en helt annen historie. Hvordan de Russiske revene som ikke er selektert etter adferd oppfører seg, kan du se i videoen litt lenger bak i tråden. Jeg ville aldri stukket hånda mi inn der, og ser en stor forskjell på disse og de tammere revene.

Point still stands

Farmene avler på mentalitet i varierende grad. Noen er kjempeflinke, og har jevnt over rimelig domestiserte dyr. Andre ikke fullt så bra. Generelt er fargevariantene (sølv og marble feks) naturlig tammere enn gull. Det stemmer godt med det russiske prosjektet. Endring i utseende og mentalitet henger sammen.

Anyways kan man helt fint skaffe seg en mer enn nok domestisert rev, om man vil. Og det helt uten Belyaev.

Ok, hvis de har drevet med selektiv avl så kan de helt sikkert ha fått noen gode rever. Kanskje klasse 3 eller 2, men jeg har lest svært mye om dette og jeg har til gode å høre om noen andre som har nådd så langt i prosjektet som de har i Russland. Husk at de har holdt på aktivt i snart 60 år. Revene som selges som domestiserte, er kun de som klassifiseres som IE.

Anya, en av revene fra Russland som nå bor som kjæledyr i USA.

Video fra Russland som viser forskjellen mellom vanlige rever fra pelsdyroppdrett som ikke er brukt i selektiv avl, samt klasse I domestiserte rev (nest øverste klasse av domestisering, ikke eliterev. Anya i videoen over er en eliterev)

Rever er hyggelige nok, de. Farmrever generelt er godt på vei domestiserte, i varierende grad, selvsagt. Så om folk vil ha seg en rev, har muligheten eksistert i ca 100 år. Men det vil man ikke, for de LUKTER Og vi snakker ikke om en liten odør akkurat i det de gjør fra seg. Altså, der reven har tisset (og de markerer i hytt og pine) stinker det i ukesvis. Lukta setter seg i klær, hår, ja alt egentlig.

Ja og nei. Revene i pelsdyroppdrettet er ikke domestiserte. Avkommene etter en slik rev vil ikke nødvendigvis ha den samme adferden selv om moren kanskje ikke biter og spytter etter bonden. Kanskje én av valpene er rolige, men revene selekteres ikke etter adferd når det er pelsen man skal ha. I så tilfelle måtte de ha avlivd alle som ikke var rolige, og det ville ikke gitt særlig mye profitt i peldyrnæringen.

Jeg ville heller sagt at de er delvis temmet. Men prosjektet i Russland startet med rever fra pelsdyroppdrett og ikke ville rever, så selvfølgelig er de påvirket av hvordan de lever. Men domestiserte er de ikke. Ligger noen videoer på youtube om dette prosjektet, og også andre lignende prosjekter, som sammenligner tamme og domestiserte rever.

Jeg har aldri møtt verken en oppdrettsrev eller en domestisert rev, men lukta er ikke noe de legger skjul på om du googler rev som kjæledyr. Jeg ville aldri hatt en rev som kjæledyr. De krever utrolig mye i følge de som har en slik.

@Anki leste over artikkelen igjen, og det er fortsatt flere ting jeg stusser over.

Blir reven blir totalt avhengig av oss ved denne prosessen? Er det bevist at disse dyrene ikke klarer seg i naturen om de blir sluppet fri? På tross av endringene som har skjedd med dyrene som følge av avlsarbeidet har de en reel mulighet til å klare seg i naturen på lik linje med andre dyr som er oppvokst i fangenskap.

Ja. Når dyret regnes som domestisert, vil det ikke klare seg i naturen. Altså du finner jo folk som påstår at det bare er å slippe katten ut, så fanger den all maten sin selv. Det er en veldig uriktig påstand. Det samme gjelder jo reven. Den vil sikkert finne noe søppel å spise, eller noe annet. Men at den kan settes ut igjen i naturen og videre kunne leve et fullverdig liv som en villrev er ikke gjennomførbart. Disse revene er et resultat av over femti år med selektiv avl, så de har ingen nære slektninger som er ville heller. Instinktene er vage og det vil ikke gi annet enn forvirring og frustrasjon. Reven vil ikke vite hva den skal gjøre. Det er jo også bevist ved at flere rever som rømte valgte å returnere fordi de visste at på gården fikk de mat og ly fra været.

Og det jeg etterlyste var erfaringer med hvordan disse revene var å ha som husdyr, ikke bare hva selgeren sier om de. Rev har ett enromt mosjonsbehov blandt annet, hvordan stimulerer folk det i praksis?

Er dyrene kjærlige? Utviser de steriotyp adferd av samme typen som man ser hos tradisjonelt holdt rev?

Det som står i siste del av artikkelen, om hvordan de er som kjæredyr og hva de krever, er ikke noe som kommer fra selgeren. Kildeliste er på bunnen.

sitat fra artikkelen.

Som får meg til å riste på hodet. Kritikken mot pelsdyroppdrettere er jo bare delvis belaget på det faktumet at de skal dø, men i mye større grad at dyrene ikke blir holdt i en verdig tilstand hvor de får utløp for NOEN av sine naturlige behov. Dyrevernsfolk bruker å være like kritisk til at de tamme revene er i bur som de ville/udomestiserte, da de ikke mener pelsdyroppdrett kan forsvares uansett, og at det ikke er ok å holde noen dyr på den måten.

Det er viktig å få med hele avsnittet om du skal sitere. Her er setningen rettet mot dyrevernere i Russland som ikke har vist noe engasjement rundt dette prosjektet, til tross for at revene ikke lever under noen bedre forhold enn andre rever i fangenskap.

Fullt sitat:

"Pelsfarmer er under konstant hets fra dyrevernsorganisasjoner, men det virker som dette eksperimentet får holde på uten store problemer. Dette får meg til å tenke på om dyrevernerne tenker mer på det faktum at pelsrevene skal dø, fremfor de tilstandene de lever under mens de fortsatt er i live."

Tenker du som i at domestiserte rever blir populære kjæledyr på lik linje med hund og katt, og vil flomme over i de tusen hjem? I så fall kan jeg garantere deg, at det blir de ikke Uansett hvor tamme og trivelige man avler dem, så lukter de fortsatt rev, og det er for svært spesielt interesserte å ha i hus

Så selv om noen har rever (det er fullt mulig uansett) blir det neppe noen stor hit blandt hvermannsen...

Yes, det er jo et spørsmål basert på en tenkt situasjon. Fenomenter er så nytt at ingen aner om interessen vil dø ut eller blusse opp. De markedsfører dem som "den perfekte blanding mellom katt og hund". Mennesker er nysgjerrige av natur og mange synes det er spennende med annerledes dyr. Ildere f.eks er heller ikke for hvermannsen, men på verdensbasis er de populære kjæledyr allikevel - til tross for distinkt lukt. Jeg bare spør om vi trenger flere dyr å velge mellom, eller om disse revene burde forblitt en del av forskningsprosjektet og aldri forlatt Russland?

Hvorfor skulle det være noe værre nå, enn før?

Problemet er vel bare at loven hindrer oss i å ha 'ville' dyr som husdyr. Hva er grensen mellom domestisert og vill?

Værre nå enn før? Meg bekjent har vi ikke hatt domestiserte rever som blir solgt som kjæledyr før? Og hva mener du med at problemet er at loven hindrer oss i å ha ville dyr som husdyr? Kan du spesifisere dette problemet? Det er jo ikke det artikkelen handler om! Når et dyr regnes som domestisert, så er det ikke lenger villt. Det går ikke an å være begge deler. Et villt dyr livnærer seg selv og har ingen behov for menneskelig innblanding for å overleve. Utdrag fra artikkelen:

"Domestisering (latin: domesticus = som eier huset) er den prosess som dyr og planter gjennomgår når de tilpasses et menneskeskapt miljø. For eksempel som et husdyr eller en nytteplante. Domestiseringen skaper endringer, og domestiserte dyr og planter vil derfor være annerledes enn sine ville artsfrender. Dette skjer gjennom genetiske endringer over generasjoner. Prosessen kan ses på som et tilfelle av evolusjon, nærmere bestemt selektiv utvelgelse.

Domestiseringen har spilt en viktig rolle i utviklingen av den menneskelige sivilisasjon. Den har muliggjort endringer i dyrs adferd og utseende, slik at vi har kunnet tilpasse dem spesifikke bruksområder. Det første kjente tilfelle av domestisering er hunden (canis lupus familiaris) rundt 30.000 f.kr, som stammer fra ulven (canis lupus). Videre kom sau, gris, geit og katt.5

Det er viktig å ikke blande ordene domestisert og tam, selv om domestiserte dyr ofte kalles tamdyr. Betegnelsen tamdyr kan deles i to undergrupper; domestiserte tamdyr, og temmede tamdyr. Eksempler på temmede tamdyr er sirkusdyr, zoodyr, hval- og seldyr – som ofte holdes på grunnlag av underholdningsverdien.1Domestisering går ut på å skape individer med ønskede egenskaper gjennom avlsarbeid, mens temming går ut på å endre ett enkelt individ i løpet av dets levetid.6

Grunnleggende ses i de fleste tilfeller at de domestiserte dyrene beholder den type adferd som deres ville artsfrender mister i voksen alder. Domestiseringsprosessen er tidtakende, og skjer over flere generasjoner. Gjennom selektiv utvelgelse skilles de individer med ønsket utseende, adferd og karakteristikk fra de andre, til videre avl. Denne metoden gjør det mulig å avle vekk uønskede fakter, og tilføre nye..."

Står mye mer i artikkelen om du vil lese videre

Den tankegangen om at man ikke skal lage flere kjæledyr er den samme omplasseringstanken som mange (amerikanere) har. Det er liksom ikke lov å avle på en hund, fordi en helt annen hund står på ett shelter ett sted. Følger man denne tanken til sin logiske konklusjon bør vi ikke avle på noen hunder, men heller importere alt av løshunder fra andre steder. Og når det er tomt for løshunder er det sikkert masse løskatter som trenger hjem?

Hva har egentlig tamme rever med løskatter og uønskede hunder å gjøre?

Er disse domestiserte revene totalt avhengig av mennesker, eller vil de klare seg i naturen på lik linje med andre burdyr som slippes løs?

Det spørsmålet jeg egentlig ønsker å vite er hvordan de er som kjæledyr. Egner de seg som det, og hvordan fungerer det i praksis...

Hvis du leser artikkelen så får du svar på alt det du spør om.. Anbefaler deg å gjøre det før du stiller spørsmål. Hunder og katter er allerede domestiserte dyr. Domestisering har ingenting med om de er hjemløse å gjøre. Her er det snakk om å skape enda et dyr som - ja - er fullstendig avhengig av oss for å overleve. Det er det som er følgen av domestisering. Og det etiske spørsmålet stilles opp mot hjemløse hunder og katter fordi vi som mennesker mange steder i verden har mistet kontrollen over disse dyrenes reproduksjon. Vil vi ha enda en art som kanskje i fremtiden vil fylle opp disse shelterene? Trenger vi enda flere kjæledyr å velge mellom? Spørsmålet er om disse revene er skikket til å leve som kjæredyr, eller om det er for tidlig. Er det riktig mot dyret? Var det riktig av forskerne å selge dem videre - og dermed frasi seg all kontroll - i stedet for å avlive dyrene når de ikke lenger kunne brukes i prosjektet. Spørsmålene stiller jeg fullstendig objektiv uten å blande inn mitt eget ståsted i saken, bare så det er sagt.

Spennende og interresant fagartikkel om Belyaevs rever. Prosjektet har uten tvil gitt oss et uvurdelig innsyn i en prosess som tidligere kun har vært basert på spekulasjoner (hundens domestisering fra ulv). Salg av revene er det som har gitt prosjektet et økonomisk fundament. Mange av dem lever i dag som kjæledyr rundt om i verden. Spørsmålet er; er det forsvarlig å skape enda et domestisert dyr, som er avhengig av menneskelig omsorg, når verdens dyrehjem for lengst er fylt til randen av hjemløse firbeinte?

Les den her på dyreriks.no!

Men er det "ordentlig" biting, da? Ser du skriver de sliter med biting i hæler og tær. Mine rotter beit ikke, men de beit oss i tærene. Ikke hardt, mer "smaking" eller noe. Er visstnok vanlig på rotter, de liker tåfis. Kanskje noe av samme greia gjelder for ilder?

Nei, ikke biting til blods liksom. Men litt sånn "gjeterhundnipping" hvis det skal sammenlignes med noe. Var hovedsaklig de små tobeinte som fant det skummelt/vondt.

Hvor har dere det fra at ildere biter så hinsides? Det der er en lei oppfatning altså Ildere er fantastisk trivelige dyr om de blir holdt riktig! Men som med alle andre dyr må de oppdras. Og det er like enkelt å få en ildervalp til å slutte bite, som det er å få en hundevalp bitefri.

Har man ikke hatt dyret selv og ikke har erfaring, så synes jeg det blir for dumt å uttale seg om slikt som biting. At man har møtt noen individer som biter, betyr ikke at det er gjengs for ildere. Alle jeg har hatt har vært flotte dyr! Fine med barn, fine med hunder etc. Og omtrent alle ildere jeg har møtt (det er mange) forøvrig har vært flotte vesener. Noen ytterst få unntak har vært snåle og bitete, men det finner man hos alle kjæledyrarter.

De er dog for spesielt interesserte og ikke et dyr jeg anbefaler i hytt og pine Det trengs tålmodighet og humor for å ha ilder Men det er absolutt fantastiske små <3

Kanskje de jeg kjenner som har hatt ilder ikke har trent dem godt nok fra de var små da. Det kan jo hende. Men de er godt vante hundefolk, en er dyrepleier og en av de er veterinær i tillegg. Jeg vil tro de skulle klare å hindre biting om de gikk inn for det. Alle fire husholdningene med ilder har/har hatt problemer med nipping i tær og heler, særlig på småbarna som løper rundt. Så det er ikke bare rykter. Men selvfølgelig kan det være maks uflaks med individene.

Jeg har også hatt to ildere. Utrolig gøye dyr, men de trenger mye plass, de er jo tross alt ikke burdyr de heller. Mine to var frittgående, begge steriliserte og fjernet duftekjertler, så de hadde ikke den karakteristiske ilderlukta. I Norge tror jeg ikke de fjerner kjertlene, mine var importert fra usa. De oppfører seg som kattunger hele livet. Dingler i gardinene og biter deg i tærne. Man ler mye når man har ilder. Og de er skikkelig tyvete, stjeler klær fra skittentøyet, henter sko i gangen, flytter på ting og "rydder" hele dagen. Mine ildere hadde et eget rom de bodde på når vi ikke var hjemme, ellers romstrerte de noe fryktelig i leiligheta.

Det stemmer, det er ulovlig å fjerne duftkjertlene i Norge. Slik du beskriver de, er også slik jeg har fått de beskrevet tidligere fra andre ildereiere. Det må jo være noe sannhet i den bitingen når så mange har opplevd det? Men hvis det er feil, så skal jeg selvfølgelig ikke gå rundt å påstå det. Jeg har ingen egenerfaring med ilder, annet enn de jeg har møtt hjemme hos andre.

Stemmer også for rotter! Sosiale dyr man får mye glede av. Savner mine, selv om akuratt de aldri var så voldsom sosiale. Men de er herlige dyr!

Ellers tenker jeg ilder, det virker som gøyale dyr! Men de er nok mer krevende, uten at jeg vet så mye om dem. Tenker egentlig på dem som blanding av hund og katt, men aner ikke hvordan de er å ha i hus. Vi hadde på skolen, men de var i bur, og de beit. Buret luktet vondt. Men regner med man kan lære dem å være renslige, også bør de nok få gå fritt i huset, tenker jeg.

Ei jeg kjenner har ilder, og den går veldig fint sammen med kattene

Ildere stinker uansett hvordan du holder dem. Spesielt hanner, men uansett kjønn egentlig. Hadde de luktet blomster og parfyme, så hadde jeg hatt en for lenge siden. Kjenner flere som har ilder, men leiligheten lukter også deretter. De bor jo over alt, som en hund eller katt. Og de krever like mye som en liten selskapshund. Kastrering/sterilisering, vaksinering, daglige lufteturer i bånd, kvalitetsfôr, tannsteinsfjerning med 1-2 års mellomorom osv. Og så er det ikke bare bare å få noen til å passe dem. Gjengangerproblemet med ilder er biting. Det er vanskelig å lære dem av, og de har sylskarpe tenner. Ville ikke hatt ilder i et hus med småbarn eller dyrebare møbler.

Hill's har skrevet en god artikkel om å introdusere katter for hverandre, og også om å venne katter til hund

Jeg skal skaffe meg en Dansk Svensk Gårdshund valp neste år. Kullet blir født ca i april, så de er leveringsklare til sommeren Jeg gleder meg utrolig mye og kan ikke skjønne at jeg må vente så lenge! Det er jo over et halvt år til. Men jeg får bare smøre meg med tålmodighet, for det er til sommeren det passer best med valp, når det er varmt ute og jeg har tid til å være mye hjemme

Samme her! Og jeg vet ikke engang om det blir valp fra det kullet. Først skal det bli en vellykket parring, så skal det bli mer enn to valper (oppdretter og eier av hannhund skal ha en hver), og så skal det (helst) bli en tispe, og en rolig valp som passer meg. Mye som skal klaffe! Hvis hun blir drektig så blir de født i desember/januar, og leveringsklare i februar/mars. Fælt å vente så lenge og ikke engang vite om jeg ender opp uten en småtass og må lete etter ny oppdretter.

@Anki , TS har allerede presisert at det blir familien som har ansvaret, så akkurat det blir nok ikke et problem.

@Elisabeth00 Ups! Den setningen må ha glippet for meg. Leste bare til 7 år.. Jeg trekker meg stille og rolig tilbake...

Kan i det minste hive meg på gjengen som sier at kanin skal få løpe fritt rundt. Dyr i bur er trist. (Unntak er hamster osv, hvis de får tilstrekkelig med plass og aktivisering).

Jeg har hatt kanin i mange år For det første synes jeg ingen dyr skal gis som gaver - uansett om det er en hund til 20.000 eller en fisk du fikk for en tjuekroning. Det mange år med ansvar for deg som forelder. Ingen barn skal ha hovedansvaret for et dyr, så med mindre du ser på kaninen som like mye ditt kjæledyr (i 8-12 år), ville jeg gått for noe annet som krever mindre av barnet mtp stell og aktivisering. Barn går fort lei, eller foretrekker å gjøre noe annet. Min første kanin ble 12 år. Han fikk jeg når jeg var 12, så jeg sier ikke at barn ikke kan ha kanin - men de skal ha god assistanse slik at dyret ikke faller bakom fordi barnet heller vil spille fotball enn å gjøre ren dokassen den dagen. Her er en fin artikkel på emnet, skrevet av Marit Emilie bak "Den store kaninboka"

Rotter har jeg ikke så mye erfaring med, men jeg har bare hørt gode ting. De krever mindre boareal (base), og de lever kortere (2-3 år). Godt alternativ. Hvis hun fortsatt synes det er gøy med smådyr etter å ha hatt rotte, kan du jo tenke på kanin

For noen søte birma puser

Siden du har 20 år erfaring med rasen, kan jeg jo spørre deg, er det vanlig for birmaer å være helt sykt klengete? Min birmagutt på 3 år er sykt klengete på meg. Følger etter meg, klistrer seg fast i meg, legger seg foran beina mine... han er så klengete at jeg ofte må fjerne han fra meg om jeg holder på å lage mat for eksempel, han er livsfarlig når han legger seg rett foran beina mine, har maaaange ganger snublet i han, en gang i trappa.... han er en sær pus altså...men veldig god og kosete.

Hehe, jeg kjenner meg også igjen, og jeg har en vanlig huskatt Må være i samme rom som meg. Hvis hun ikke ser meg, så roper hun "amma"!

Hatt et lite hjerneslag/drypp ev en cardial hendelse (infarkt - lite) el. Ville jeg ha tenkt. Han er 9 år. Gammel. Det er alderen da "ting skjer", også de ting som har med alder å gjøre og som man ikke kan påvise med blodprøver. (hos tobente vil CT av hodet, stress-ekko av hjertet osv gi diagnose, men de færreste vetrinærer tilbyr denslags utredning/undersøkelser).

De færreste veterinærer har CT/MR på klinikken ja, men de fleste veterinærer henviser deg og hunden din til noen som har, hvis det er indikasjoner på at det er nødvendig med et slikt røntgen

Fødselen er i gang :jump:

Hva slags hund var det du skulle ha?

Ja, hvertfall hvis dette er noen som stjeler for videresalg. Har delt med alle mine kollegaer i Bergen, slik at vi holder øynene åpne hvis noen kommer inn med "sin" nye valp til chipmerking etc.

@SiriEveline Er det mulig å få navnet til eieren av denne valpen, evt eierens mail, gjerne på PM? Kan tenke meg å skrive en sak på dyreriks.no om dette, og spre ordet - vi har mange lesere i Bergen. Men vil ha litt mer info for å få en artikkel ut av hendelsen. Er for seint å ringe, så håpte jeg kunne sende en melding på facebook eller en mail. Hvis ikke ringer jeg i morra, for å høre om hun vil møte meg. Forferdelig tragisk!

Del gjerne saken på facebook! http://www.dyreriks.no/?p=680

Ok! Jeg spurte henne ikke om hvilken hun snakket om. Har du working eller australsk kelpie? Hva er egentlig forskjellen? Var ikke disse originalt samme rase? Hva skiller dem fra hverandre nå? For utad kan jeg hvertfall ikke skille dem

@ Åja, det visste jeg ikke

Jeg ble frarådet kelpie når jeg traff hun som skal ha valper på sin mudi, hehe. Hun hadde selv inntrykk av at de var enda mer krevende. Hvordan er din oppfatning av rasen, siden du har en selv?

Som folk nevner over her, så er ingen individer like, selv innenfor en rase. Heldigvis er det sånn at tispa vil påvirke valpene genetisk, og jeg liker denne tispen. Hun er en slik hund jeg ønsker meg. Jeg har ikke truffet hannen, men han har gjort det veldig fint på MH. Jeg tror bare jeg må fatte en avgjørelse på egenhånd, for jeg blir bare mer i tvil her inne. Det vil alltid være noen for og noen imot. Når alt kommer til alt, så er det jeg som skal ha denne hunden, og jeg må enten bestemme meg for at jeg er klar for en utfordring - eller så må jeg finne noe helt annet. Jeg har satt meg på valpelisten til mudi, men hun gir parringen kun et forsøk. Blir det ikke valper, så må jeg uansett kikke på en annen rase. Og både jeg og oppdretter kommer til å se an valpene. Hun vet at dette er min første hund, og vi har snakket lenge og godt om fordeler og utfordringer. Kommer det en rolig (men trygg) valp i kullet, så er det den jeg skal ha. Jeg vet at jeg har oppdretter i ryggen, med livslang oppfølging for hunden min, og det gode er at hun kun bor 1 time fra meg og trener i samme klubben som jeg kommer til å melde meg inn i. Takker for gode innspill, og kommer kanskje tilbake med valpetråd når den dagen kommer (med eller uten mudivalp).