Anki

Jeg er absolutt reflektert når det kommer til dette emnet, og jeg vet godt hvordan majoriteten av pelsdyr i fangenskap har det i Norge. Du har ingen grunn til å påstå noe annet. Her har du bare stemplet meg på grunnlag av ett innlegg. Tviler på at du hadde snakket til meg på samme måte om vi hadde snakket ansikt til ansikt. I en diskusjon har man ulike meninger, det betyr ikke at én er orakelet og den andre bare er dum. Basert på en del andre kommentarer her inne, ser det ut som jeg ikke er alene om å mene at revene i Norge ikke selekteres etter adferd først. Pelskvalitet kommer først. Det er det som skal selges/arves av avkom. Generelt er ikke velferden til disse dyrene god heller, selv om jeg vet at det finnes gårder som gjør det på en bedre måte. Fortsatt synes jeg ikke det er en næring vi trenger eller som bør drives, så lenge de som driver med det ikke klarer å følge retningslinjer for god dyrevelferd. Dette emnet er uansett OT, da jeg postet en artikkel om domestiserte rever i Russland, ikke dyrevelferd på norske pelsdyrfarmer.

Ok, jeg vet ikke mye om reveoppdrett i norske pelsfarmer så I stand corrected, men jeg vet hvordan de er i Russland. Jeg hoppet vel til en antakelse om at det var samme adferd uavhengig av land. Men om vi i norge selekterer for roligere dyr slik at stellet gjøres lettere, så er jo det en god ting. Jeg er uansett imot hvordan disse holdes fanget, men det er en helt annen historie. Hvordan de Russiske revene som ikke er selektert etter adferd oppfører seg, kan du se i videoen litt lenger bak i tråden. Jeg ville aldri stukket hånda mi inn der, og ser en stor forskjell på disse og de tammere revene.

Ok, hvis de har drevet med selektiv avl så kan de helt sikkert ha fått noen gode rever. Kanskje klasse 3 eller 2, men jeg har lest svært mye om dette og jeg har til gode å høre om noen andre som har nådd så langt i prosjektet som de har i Russland. Husk at de har holdt på aktivt i snart 60 år. Revene som selges som domestiserte, er kun de som klassifiseres som IE.

Anya, en av revene fra Russland som nå bor som kjæledyr i USA. Video fra Russland som viser forskjellen mellom vanlige rever fra pelsdyroppdrett som ikke er brukt i selektiv avl, samt klasse I domestiserte rev (nest øverste klasse av domestisering, ikke eliterev. Anya i videoen over er en eliterev)

Ja og nei. Revene i pelsdyroppdrettet er ikke domestiserte. Avkommene etter en slik rev vil ikke nødvendigvis ha den samme adferden selv om moren kanskje ikke biter og spytter etter bonden. Kanskje én av valpene er rolige, men revene selekteres ikke etter adferd når det er pelsen man skal ha. I så tilfelle måtte de ha avlivd alle som ikke var rolige, og det ville ikke gitt særlig mye profitt i peldyrnæringen. Jeg ville heller sagt at de er delvis temmet. Men prosjektet i Russland startet med rever fra pelsdyroppdrett og ikke ville rever, så selvfølgelig er de påvirket av hvordan de lever. Men domestiserte er de ikke. Ligger noen videoer på youtube om dette prosjektet, og også andre lignende prosjekter, som sammenligner tamme og domestiserte rever. Jeg har aldri møtt verken en oppdrettsrev eller en domestisert rev, men lukta er ikke noe de legger skjul på om du googler rev som kjæledyr. Jeg ville aldri hatt en rev som kjæledyr. De krever utrolig mye i følge de som har en slik.

Fullt sitat: "Pelsfarmer er under konstant hets fra dyrevernsorganisasjoner, men det virker som dette eksperimentet får holde på uten store problemer. Dette får meg til å tenke på om dyrevernerne tenker mer på det faktum at pelsrevene skal dø, fremfor de tilstandene de lever under mens de fortsatt er i live."

Yes, det er jo et spørsmål basert på en tenkt situasjon. Fenomenter er så nytt at ingen aner om interessen vil dø ut eller blusse opp. De markedsfører dem som "den perfekte blanding mellom katt og hund". Mennesker er nysgjerrige av natur og mange synes det er spennende med annerledes dyr. Ildere f.eks er heller ikke for hvermannsen, men på verdensbasis er de populære kjæledyr allikevel - til tross for distinkt lukt. Jeg bare spør om vi trenger flere dyr å velge mellom, eller om disse revene burde forblitt en del av forskningsprosjektet og aldri forlatt Russland?

Værre nå enn før? Meg bekjent har vi ikke hatt domestiserte rever som blir solgt som kjæledyr før? Og hva mener du med at problemet er at loven hindrer oss i å ha ville dyr som husdyr? Kan du spesifisere dette problemet? Det er jo ikke det artikkelen handler om! Når et dyr regnes som domestisert, så er det ikke lenger villt. Det går ikke an å være begge deler. Et villt dyr livnærer seg selv og har ingen behov for menneskelig innblanding for å overleve. Utdrag fra artikkelen: "Domestisering (latin: domesticus = som eier huset) er den prosess som dyr og planter gjennomgår når de tilpasses et menneskeskapt miljø. For eksempel som et husdyr eller en nytteplante. Domestiseringen skaper endringer, og domestiserte dyr og planter vil derfor være annerledes enn sine ville artsfrender. Dette skjer gjennom genetiske endringer over generasjoner. Prosessen kan ses på som et tilfelle av evolusjon, nærmere bestemt selektiv utvelgelse. Domestiseringen har spilt en viktig rolle i utviklingen av den menneskelige sivilisasjon. Den har muliggjort endringer i dyrs adferd og utseende, slik at vi har kunnet tilpasse dem spesifikke bruksområder. Det første kjente tilfelle av domestisering er hunden (canis lupus familiaris) rundt 30.000 f.kr, som stammer fra ulven (canis lupus). Videre kom sau, gris, geit og katt.5 Det er viktig å ikke blande ordene domestisert og tam, selv om domestiserte dyr ofte kalles tamdyr. Betegnelsen tamdyr kan deles i to undergrupper; domestiserte tamdyr, og temmede tamdyr. Eksempler på temmede tamdyr er sirkusdyr, zoodyr, hval- og seldyr – som ofte holdes på grunnlag av underholdningsverdien.1Domestisering går ut på å skape individer med ønskede egenskaper gjennom avlsarbeid, mens temming går ut på å endre ett enkelt individ i løpet av dets levetid.6 Grunnleggende ses i de fleste tilfeller at de domestiserte dyrene beholder den type adferd som deres ville artsfrender mister i voksen alder. Domestiseringsprosessen er tidtakende, og skjer over flere generasjoner. Gjennom selektiv utvelgelse skilles de individer med ønsket utseende, adferd og karakteristikk fra de andre, til videre avl. Denne metoden gjør det mulig å avle vekk uønskede fakter, og tilføre nye..." Står mye mer i artikkelen om du vil lese videre

Hvis du leser artikkelen så får du svar på alt det du spør om.. Anbefaler deg å gjøre det før du stiller spørsmål. Hunder og katter er allerede domestiserte dyr. Domestisering har ingenting med om de er hjemløse å gjøre. Her er det snakk om å skape enda et dyr som - ja - er fullstendig avhengig av oss for å overleve. Det er det som er følgen av domestisering. Og det etiske spørsmålet stilles opp mot hjemløse hunder og katter fordi vi som mennesker mange steder i verden har mistet kontrollen over disse dyrenes reproduksjon. Vil vi ha enda en art som kanskje i fremtiden vil fylle opp disse shelterene? Trenger vi enda flere kjæledyr å velge mellom? Spørsmålet er om disse revene er skikket til å leve som kjæredyr, eller om det er for tidlig. Er det riktig mot dyret? Var det riktig av forskerne å selge dem videre - og dermed frasi seg all kontroll - i stedet for å avlive dyrene når de ikke lenger kunne brukes i prosjektet. Spørsmålene stiller jeg fullstendig objektiv uten å blande inn mitt eget ståsted i saken, bare så det er sagt.

Spennende og interresant fagartikkel om Belyaevs rever. Prosjektet har uten tvil gitt oss et uvurdelig innsyn i en prosess som tidligere kun har vært basert på spekulasjoner (hundens domestisering fra ulv). Salg av revene er det som har gitt prosjektet et økonomisk fundament. Mange av dem lever i dag som kjæledyr rundt om i verden. Spørsmålet er; er det forsvarlig å skape enda et domestisert dyr, som er avhengig av menneskelig omsorg, når verdens dyrehjem for lengst er fylt til randen av hjemløse firbeinte? Les den her på dyreriks.no!

Nei, ikke biting til blods liksom. Men litt sånn "gjeterhundnipping" hvis det skal sammenlignes med noe. Var hovedsaklig de små tobeinte som fant det skummelt/vondt.

Kanskje de jeg kjenner som har hatt ilder ikke har trent dem godt nok fra de var små da. Det kan jo hende. Men de er godt vante hundefolk, en er dyrepleier og en av de er veterinær i tillegg. Jeg vil tro de skulle klare å hindre biting om de gikk inn for det. Alle fire husholdningene med ilder har/har hatt problemer med nipping i tær og heler, særlig på småbarna som løper rundt. Så det er ikke bare rykter. Men selvfølgelig kan det være maks uflaks med individene. Det stemmer, det er ulovlig å fjerne duftkjertlene i Norge. Slik du beskriver de, er også slik jeg har fått de beskrevet tidligere fra andre ildereiere. Det må jo være noe sannhet i den bitingen når så mange har opplevd det? Men hvis det er feil, så skal jeg selvfølgelig ikke gå rundt å påstå det. Jeg har ingen egenerfaring med ilder, annet enn de jeg har møtt hjemme hos andre.

Ildere stinker uansett hvordan du holder dem. Spesielt hanner, men uansett kjønn egentlig. Hadde de luktet blomster og parfyme, så hadde jeg hatt en for lenge siden. Kjenner flere som har ilder, men leiligheten lukter også deretter. De bor jo over alt, som en hund eller katt. Og de krever like mye som en liten selskapshund. Kastrering/sterilisering, vaksinering, daglige lufteturer i bånd, kvalitetsfôr, tannsteinsfjerning med 1-2 års mellomorom osv. Og så er det ikke bare bare å få noen til å passe dem. Gjengangerproblemet med ilder er biting. Det er vanskelig å lære dem av, og de har sylskarpe tenner. Ville ikke hatt ilder i et hus med småbarn eller dyrebare møbler.

Hill's har skrevet en god artikkel om å introdusere katter for hverandre, og også om å venne katter til hund

Samme her! Og jeg vet ikke engang om det blir valp fra det kullet. Først skal det bli en vellykket parring, så skal det bli mer enn to valper (oppdretter og eier av hannhund skal ha en hver), og så skal det (helst) bli en tispe, og en rolig valp som passer meg. Mye som skal klaffe! Hvis hun blir drektig så blir de født i desember/januar, og leveringsklare i februar/mars. Fælt å vente så lenge og ikke engang vite om jeg ender opp uten en småtass og må lete etter ny oppdretter.