Mari

O... O... o... o... ...

O... O... o... o... ...

Det var så mange levende lys der! Så mange. Men noe må ha skjedd siden da, vi så nemlig bilder! På lerret! Via en miniprosjektor! Som går på strøm! Riktignok måtte prosjektoren bygges opp med puslespillbiter i tre. Det var veldig søtt synes jeg. (Og komiskfint at vi foreldre nærmest kjører kolonne av elbil til henting og levering. Jeg må jo følge med og se hvilken Leaf som blinker når jeg trykker på knappen slik at jeg vet hvilken som er vår.) Jeg synes du har megadameballer jeg. Jeg spurte om man kunne trekke seg fra eurytmi eller hva enn det var vi utførte, og de sa ja altså, men jeg turte ikke gjennomføre. Steiner, ass. Det er jo bare herlig

Det var så mange levende lys der! Så mange. Men noe må ha skjedd siden da, vi så nemlig bilder! På lerret! Via en miniprosjektor! Som går på strøm! Riktignok måtte prosjektoren bygges opp med puslespillbiter i tre. Det var veldig søtt synes jeg. (Og komiskfint at vi foreldre nærmest kjører kolonne av elbil til henting og levering. Jeg må jo følge med og se hvilken Leaf som blinker når jeg trykker på knappen slik at jeg vet hvilken som er vår.) Jeg synes du har megadameballer jeg. Jeg spurte om man kunne trekke seg fra eurytmi eller hva enn det var vi utførte, og de sa ja altså, men jeg turte ikke gjennomføre. Steiner, ass. Det er jo bare herlig

Ekko

@Symra&Pippin @Lola Pagola @Snoffe @SaraS Jeg var på foreldremøte i går... Jeg vet ikke om det var eurytmi jeg plutselig befant meg i å gjøre, men det involverte iallfall mange voksne i ring, klapping, klappe naboen på lårene (!!) og noe rim og regler og et nivå av kleinhet jeg sjeldent klarer å fremprovosere i meg selv. Jeg døde altså. Døde. Så mange ganger. En mor hadde dameballer nok til å rekke opp hånda og i full alvor si at neste foreldremøte kunne vi få innføring i eurytmi med levende musikk og få pianoplonkeren til å komme. Dette er så avskrekkende at jeg aldri kan dra på foreldremøte igjen. Hjernen min har ligget i kaldsvettende rugg siden klokka seks i går kveld. Jeg vet ikke om det går under definisjonen overgrep, men jeg er vel en relativist, så jeg tenker det er innafor.

@Symra&Pippin @Lola Pagola @Snoffe @SaraS Jeg var på foreldremøte i går... Jeg vet ikke om det var eurytmi jeg plutselig befant meg i å gjøre, men det involverte iallfall mange voksne i ring, klapping, klappe naboen på lårene (!!) og noe rim og regler og et nivå av kleinhet jeg sjeldent klarer å fremprovosere i meg selv. Jeg døde altså. Døde. Så mange ganger. En mor hadde dameballer nok til å rekke opp hånda og i full alvor si at neste foreldremøte kunne vi få innføring i eurytmi med levende musikk og få pianoplonkeren til å komme. Dette er så avskrekkende at jeg aldri kan dra på foreldremøte igjen. Hjernen min har ligget i kaldsvettende rugg siden klokka seks i går kveld. Jeg vet ikke om det går under definisjonen overgrep, men jeg er vel en relativist, så jeg tenker det er innafor.

@Symra&Pippin @Lola Pagola @Snoffe @SaraS Jeg var på foreldremøte i går... Jeg vet ikke om det var eurytmi jeg plutselig befant meg i å gjøre, men det involverte iallfall mange voksne i ring, klapping, klappe naboen på lårene (!!) og noe rim og regler og et nivå av kleinhet jeg sjeldent klarer å fremprovosere i meg selv. Jeg døde altså. Døde. Så mange ganger. En mor hadde dameballer nok til å rekke opp hånda og i full alvor si at neste foreldremøte kunne vi få innføring i eurytmi med levende musikk og få pianoplonkeren til å komme. Dette er så avskrekkende at jeg aldri kan dra på foreldremøte igjen. Hjernen min har ligget i kaldsvettende rugg siden klokka seks i går kveld. Jeg vet ikke om det går under definisjonen overgrep, men jeg er vel en relativist, så jeg tenker det er innafor.

@spot Du henviser til nyere forskning, hvor finner man denne? Jeg kunne gjerne tenkt meg å lese den.

@Vimsan Huff, det høres ut som mye å stå i når man ikke har noen å støtte seg til. Barnegråten er noe av det meste intense jeg har opplevd, den vekker så ufattelig sterke følelser at det er nesten ikke til å holde ut. Det beste rådet jeg har er å bare stå i det og minn deg selv på at hun kommer til å slutte å gråte og hun kommer til å sovne. Perioden du står i nå er veldig krevende, men det er så mye som kommer til å endre seg og det på kort tid at hverdagen din nå ikke er til å kjenne igjen. Det er kanskje en mager trøst når det er på sitt mest intense, men dette er starten på noe innmari innmari givende. Det går gradvis, men det kommer til å bli så uendelig mye bedre. Så hold ut! Stor klem!

Hvilke studier er dette og hvordan defineres dominans?

Det som kan hjelpe er at dere aktivt jobber med relasjonen mellom hundene. Jeg kan garantere deg at dette ikke har kommet ut av det blå. Sannsynligvis kan dere ikke nok om hunders kommunikasjon seg i mellom til å ha sett alt som ligger i forkant av disse slåsskampene, og hvordan deres relasjon har utviklet deg. Det er helt greit. Man må ikke kunne masse om hund for å få dem til heldigvis. Men det man skal som hundeier, er å akseptere at det er vi som har ansvar i de situasjonene vi putter dem i. Hunder har ikke etikk, moral eller særlig evne til å vurdere en kompleks situasjon. Det er urettferdig å sette dem i en situasjon de ikke kan håndtere og samtidig ha en forventing om at de skal ordne dette selv. Å sette en chip som eneste tiltak til å fikse opp i dette er å legge ansvaret tilbake på hundene igjen. Ingen sier at hundene aldri kan være sammen igjen. Men sannsynligvis kommer det til å kreve en god del jobb å reparere det som har blitt ødelagt. Legg bort forventingen om at en chip kan fikse det. Da er det et bedre alternativ å aldri ha dem løs igjen. Ikke fordi en chip er så innmari ille, men fordi det sier noe om innstillingen og evnene man har. Og igjen, det er helt greit å hverken gidde å ta jobben eller å ikke evne den, ingen forventer at man skal bli hundenerd eller instruktør for å ha hund. Men da bør man innse sine egne begrensninger og heller akseptere situasjonen slik den er. Og litt på tampen. Det er ikke uvanlig at hunder slåss. Det er vanlig at en hund i løpet av livet får en erkefiende eller to den aldri kommer overens med. De er ikke roboter, men sansende individer med motivasjoner, drifter og egenskaper som kommer sammen og danner en personlighet. Og noen ganger er de regelrett teite.

Dere har urealistiske forventninger til hundene akkurat nå, og for hver gang dere gir dem muligheten til å sloss så er det enda en spiker i kista mot veien til å ødelegge relasjonen for godt. Husk på det. Hver gang hundene sloss er det et tap, uansett skadeomfang, underkastelse eller omstendigheter. Og det tapet må dere legge på dere selv. Så nå er det opp til dere om dere ønsker å ta lærdom av det eller ikke. Det kan godt være at en må bli alvorlig skadet før de gir seg. Hunder har drept andre hunder i slosskamper. Det skjer. Ikke. La. Det. Skje. Dere må ta ansvar og sørge for at hundene ikke får muligheten til å sloss med hverandre. Dere har ikke per nå nok kontroll over de til å få de til å la vær med kun lydighet. Det er åpenbart siden hundene får sloss og sloss og sloss igjen. Det eneste ansvarlige dere kan gjøre er å skille de. Det får man til på en hytte. Man har gjerne rom hvor den ene hunden kan være, så bytter man på hvilken som får være framme. Bind de på hver sin ende av rommet. Sett opp en skillevegg av møbler, hva vet vel jeg. Brannslukning må til, gjør det som er nødvendig fram til dere har tid og mulighet til å jobbe målrettet med dette. For det må dere sannsynligvis. Ikke slipp hundene løs sammen før de har bevist at de er klare for det. Slikt tar tid nå som de har rukket å bli så ilske på hverandre. Det får dere til med lydighet, litt basiskunnskap om hundens språk og atferd, og at hundene får positive opplevelser med hverandre. Mange av de siste. Mye av det første. Passe av det mellomste. De har fått mange dårlige erfaringer med hverandre, nå må dere veie opp med minst dobbelt så mange gode. Og legg lista lavt i begynnelsen. Slutt å tenk at hundene skal fikse dette selv, slutt å tenk dominans og underkastelse. Det funker ikke for dere og hundene klarer ikke ordne opp i dette selv. Innse det og ta ansvar. Og så må dere være åpne for at hundene kanskje aldri kan gå løse sammen. Det er seriøst ikke verdens undergang. Litt upraktisk til tider ja, men det er ikke så innmari vanskelig å leve med når de ikke engang bor i samme hus.

Herregud. Det kommer til å bli så nervepirrende.

Nooo! Det der må være mitt aller verste mareritt. Ble dere advart, @Symra&Pippin? Eller var det bare typ bla bla bla, skolemat, merke klær bedre, husk klær til fjøs på torsdager, tiltak mot mobbing, og BOOM! "kom la oss alle danse!" ? Jeg vet ikke om jeg hadde klart å le engang.

Jeg skal ikke si en dritt til ham og så skal jeg sende mannen alene på foreldremøte samtidig som jeg bestikker en forelder til å filme kalaset.

Legg ut bildet som link, @Krutsi, så kan folk velge selv om de vil trykke på. test Ja, sånt er artig å se på. Enda artigere om man får være med.

De har hovedfag ja. Jeg liker også det helhetlige, og på skolen til H så har de gårdsdrift som barna får ta del i. De dyrker mat og har dyr. Til våren kommer det nye lam og jeg gleder meg helt sykt til å tafse på. Jeg tror det kommer til å bli kjempebra. Men, om det ikke gjør det så finnes det heldigvis andre og like gode alternativer. Jeg dør. Jeg regelrett dør. Hvis de ber meg om noe sånt. Jeg kan virkelig ikke tenke meg noe lengre utafor komfortsonen min enn det foreldremøtet der. Vi kommer aldri til å dra på foreldremøte. ALDRI!! Håper dere fikk en fin tur @Krutsi Herregud, så skummelt! God bedring til Linni! Håper det er planke etter så mye drama, det fortjener dere

Dette var veldig koselig å høre! Jeg håper lille sønn sitter igjen med samme erfaring som deg når han er ferdig der. Det er plusser og minuser med alt, Steiner intet unntak, men enn så lenge virker alt kjempebra og avgjørelsen helt riktig. Jeg forstår ikke eurytmi selv. Og det ser virkelig ut som noe for seg selv Ser absolutt hvordan det er en elsk/hat-greie Håper det går bra, @Krutsi! Er de ferdig nå?

Vi er veldig fornøyd så langt alle sammen. Det er en skikkelig god følelse! På SFO har de plukket bær fra hagen og laget saft og syltetøy. I dag laget de vev av sirkler de klippet ut av papp og snart skal de begynne med varmkompostering. Artig at de får vært med på så mye Men eurytmi altså. Han hadde sin første time i dag og jeg spurte hvordan det var, "vi gjorde bare... kule ting!" Eurytmi og kule ting er liksom ikke synonymer føler jeg. Veldig kjekt med egne sko ja. H har en gross ass fotvorte gående, så jeg tenker dette er win win for alle.

Det er altså så rart å sitte på lesesalen og tenke at "akkurat nå, mens jeg er her og gjør mine ting, så har H time på skolen". Enn at han har begynt på skolen! Og jeg tror han storkoser seg. Nyt tiden, folkens! Det føles som H var like stor som Mons for bare et øyeblikk siden.

@Lola Pagola! Se hva jeg har kjøpt til sønnen i dag! Jeg tenkte faktisk på deg da jeg betalte

Ja, jeg tenkte å spørre hva som gjorde at dere forsikret barna deres? Vi har ikke gjort det, men det føles som det er noe man "bør" eller "skal" uten at jeg helt vet hvorfor. Hvordan vurderte dere vilkårene opp mot sannsynligheten for at dere kommer til å trenge den? Inntil videre er jeg enig med @enna. Spesielt etter en venninnes erfaring med spekulativt forsikringsselskap når det kommer til barneforsikring. I dag har jeg for første gang en seksåring! Vi har spist bursdagslunsj i Tyholttårnet og lille mister krever at jeg kaller ham ved navn så lenge vi er utendørs, men innendørs heter han Bursdagsbarnet ut dagen.

Disse så jo veldig bra ut, men litt dyre ja. Tør ikke bruke så mye penger på en ting som sitter på ham før jeg vet at han klarer å ta vare på det. Utrolig kjipt om den blir mistet eller ødelagt. Men etterhvert kan noe sånt være midt i blinken!

Kjempefine sokker, @Teserere! Helt super gave det der.