Mari

Ja, og dine ytre sonenkvinner.

Loke, tipper venninnen min hadde nikket samtykkende. Han gjør det også om han slår seg, eller er lei seg/sint, tvinner og rykker. Tipper en parykk neppe vil være det samme.

Soelvd, du trenger ikke kjøpe noe nå. For noen er det unødvendig, for andre praktisk. Vent å se om det er et behov, så kan du heller kjøpe da.

Venninna mi har det på samme måte, Loke. Sønnen finner mye trøst i håret hennes, og lugger litt innimellom. Hun bl elitt misunnelig når Heljar falt så pladask for den rosa grisen sin. Jo, det er også et tips, om barna deres får en tilknytningsgjenstand, så kjøp fler av de før de rekker å blir spesielle. Jeg er glad vi har 5 rosa griser å rullere med, slik at noen kan vaskes, ødelegges eller mistes.

Soelvd, disse babyene blir automatiske sjefer, bare så du er forbredt. Du finner fort ut hva som er riktig, det riktige er det som funker. Om det er i din seng, sin egen seng, ved puppen, båret, vuggende, i vogna, i bilen, alt sånt varierer fra unge til unge, men når de er bittesmå har ikke vi voksne så mye stemmerett. Det blir sånn som babyen foretrekker. Samsoving funket ikke hos oss, rett og slett fordi babyen nektet å sove i noen seng.

Jeg tror ikke det er avgjørende. Noen barn trenger bare mer hjelp til å sovne enn andre, andre sovner uten hjelp fra første dag uansett om de blir båret eller ikke. H hadde reflux, så han sov kun på oss eller i vippestol i mange måneder, men nå sovner han uten hjelp og har gjort det siden han var året. Jeg tenker at denne tankegangen er noe vi tar med oss som hundeeiere som ikke er positiv, dette at vi er så redd for ting skal befeste seg, at vi skal skape dårlige vaner som vi får svi for senere. Men den tid den sorg sier jeg, og jeg mener det helt oppriktig. Mange av de tingene vi er redd for skal utvikle seg blir aldri noen problem, og om det nå skulle bli en dårlig vane eller to, so what? Det er ikke slik at vi skriver ting i stein. Barn er så utrolig dynamiske, ting endrer seg absolutt hele tiden, spesielt når de er spedbarn. Det viktigste vi gjør som foreldre er å møte dem på behovene de har akkurat der og da. Ikke problematiser for mye hva som kan skje i fremtiden, for sannsynligheten for at ting er helt annerledes da, og at behovene har endret seg, er veldig stor. Når de er små trenger de så mye nærhet som vi klarer å gi dem, etter hvert gjør de ikke de lengre. Det er egentlig så enkelt.

Tusen takk alle sammen. Det betyr så mye for meg at det er så mange av dere som bryr dere om oss og Fyda. Denne tråden skal bli god å hente fram den dagen alt ikke er like rått. Tusen takk.

Et spedbarn kan ikke få for mye nærhet. Man kan ikke skjemme dem bort. Tvert i mot er det veldig viktig med mye kroppskontakt både for voksen og spedbarn, det lager tilknytning og trygghet. Rent biologisk har det positive effekter. Selvstendigheten kommer fort nok. Det finnes ikke attenåringer som vil bli båret av mammaen sin liksom. Så nei, man gjør seg selv og barnet en tjeneste ved å bære dem mye og ha dem mye nær.

Tusen hjertelig takk for alle snille ord. Jeg har lest hver eneste en og det er virkelig rørende hvor mye dere bryr dere. Det er veldig godt i en tung stund. Jeg er nok fortsatt i sjokk, var helt uforberedt på dette til tross for at jeg var veldig bekymret for henne. Vi er veldig triste, og det er vanskelig å forklare pjokken hvorfor mamma og pappa er lei seg. Han leter og spørre etter henne hele tiden. Veldig sårt.

Takk for at dere gråter. Det er godt å vite at sånne som dere finnes. Dere gråter fordi dere elsker hundene dere like høyt som meg.

Fyda hadde masse kreft i lungene sine. Hjertet var veldig forstørret fordi det har jobbet så hardt for å kompensere. Hun fikk slippe fort etter jeg så røntgenbildene. Nå har jeg grått klærne mine våte av å skrive noen siste ord om henne. Jeg er helt forbanna knust.

Kjære, kjære Fyda, vår teite, flotte, fine, sterke og trofaste Fyda… Nå er det det så tomt her. Uendelig tomt. Ingen kan fylle plassen din, og den lille familien din vil savne deg noe veldig. Så betydningsfull du har vært. Du ble født med så mye jubel i deg. Du fikk tilbake hundegløden min, etter så mye sykdom og død var den borte. Men du, med alt ditt liv, med all din personlighet, med all din livsglede, din styrke, alt så til stede. Helt til den siste uken. Du fikk fram gløden min igjen, hundegleden, du ga næring, og du fikk meg til å le igjen. For et liv du har levd. The forgotten dog de seks første årene av ditt liv. Men så fikk du en ny sjanse hos oss, du ble reddet i siste liten. Og her blomstret du så til de grader, vokste deg til å ble den sterke, evig snille og alltid glade hunden du var. Jeg er så takknemlig for det. Så utrolig takknemlig. Vi har vært viktig for hverandre. De siste dagene, jeg har vært så redd, så redd. Jeg har ligget ved siden av deg og kost og trøstet mens du har vært svak, selv da har du logret og trøstet tilbake. Så sterk, alltid så sterk, selv når du var svak. Så ble frykten bekreftet, og jeg har bare lyst til å hyle og skrike til verden, for fy f*en i h**vete så urettferdig den er! Røntgen viste en stor svulst på lungene. En tennisball. Den har du hatt lenge sa veterinæren, men at du var sterk også her, og viste en vilje til å leve. Var med på joggeturer, løp etter ballen din. Du trosset kreften og var full av liv og glede. Jeg beundrer deg for det. Hvordan skal jeg forklare dette til den lille gutten min? Hvordan skal jeg fortelle ham at du er borte for alltid? Du var hans beste venn og det knuser hjertet mitt at han ikke kommer til å huske deg. Det er en tragedie. Jeg skal prate mye om deg til ham, det kan du stole på. Han vil huske deg gjennom minnene mine. Så mange fine minner. Fyda. Min kjære, kjære Fyda. Du har vært så mye større enn du noen sinne kan tro. Og nå. Etter stor kjærlighet kommer stor sorg. Nå føles den for stor til å bære. Nå skal jeg gråte i et år. Jeg elsker deg. Alltid.

The world has gone black before my eyes.

Nå drar vi! Kryss fingre og tær og poter og ører (de som har lange nok)!

Jeg bruker en blanding av gamle iskrembokser og plastbokser fra Ikea. Går 4-5 dager med mat i de. edit: En gang på Svinesund fikk vi masse tomme smågodtbokser fra godtebutikken. De er ikke beste kvalitet, men holder mange runder. Dessuten er det bare å få nytt påfyll når mange nok har sprekker.

Horses! Hørte du, Fyda?? Saftig hest!

Vi vil også, tulip! Tror jentene hadde funnet tonen jeg. Men jeg er veldig usikker på om hun blir med på søndag for å si det sånn... Marimannen er sikker på at hun klarer seg. Jeg må høre på han og dere, for jeg kjenner at hodet mitt ikke er til å stole på akkurat nå. Godt å ha dere sånn at tiden går litt fortere.

Takk, Toril!

Det er da vi har time. Om jeg tar drosje nå risikerer jeg å måtte stå utenfor kontoret og vente til veterinæren er ledig, vi får ikke vente inne pga smittefaren. Å stå utenfor er uaktuelt. Da har hun det bedre på fanget mitt her hjemme. Blir hentet om en time nå. Hun er stabil, men strever veldig med pusten.

I følge Felleskatalogen er det bare en Cosylan. Etylmorfin kan også virke respirasjonshemmende, så inntil videre lar vi den stå.

Jeg er skeptisk til å legge henne i narkose siden det gir dårligere pust og i tillegg er en belastning på et allerede belastet hjerte? Men jeg må stole på veterinæren. Huffameg. Prøver å ikke tenke så mye, jeg blir bare mer redd. Om dette går bra kommer normalometeret mitt til å være enda mer FUBAR.

Ja ja, det er forskjell på blokkering og blokkering sier jeg bare. For en som har hatt en hund som virkelig blokkerer i jakt er forslaget om å bryte sånt med en høy lyd en regelrett vits.

Hun er absolutt ikke noe bedre. Det har vært en lang natt og lite søvn. Jeg bærer henne ikke med ut før vi skal til veterinæren, selv ikke for å tisse. Hun er veldig svak nå synes jeg. To timer til vi blir hentet.

Jauda, da var det ikke det jeg tenkte på da jeg svarte soelvd.

Jeg vet ikke hva som menes med sugeforvirring men jeg kjenner personlig babyer som har kranglet mye ved puppen etter å ha fått flaske og babyer som har nektet å ta flaske i det hele tatt. Min tok begge deler, det var praktisk innimellom.