Kan ikke endre innlegget mitt etter halvannet år, så dobbeltposting må til
Nok en gang må jeg forresten kommentere og si at det første innlegget i denne tråden er flau å lese! Kan ikke fatte at jeg skrev så fjortis i den alderen der!
Men tilbake til kooikeren - jeg har tenkt å skrive litt om åssen jeg oppfatter kooikeren gjennom åssen jeg har oppfatta Aaia og andre kooikere vi har møtt. Da jeg enda var i prosessen med å velge slag, vant kooikeren på grunn av et vakkert utseende, et interessant og utfordrende lynne, lærevillig hjerne, og også delvis litt at det var en uvanlig hund. Og jeg liker ting som går litt mot alt det hverdagslige. Når det kommer til det utfordrende lynne, så er det et kjent faktum blant alle som kjenner til kooikeren at den ofte er tilbakeholden og innadvendt, og til tider også usikker i ukjent leie. Det var derfor viktig for oss at vi fikk sosialisert Aaia så mye som mulig da hun var valp, og også oppdretteren vår var flink til dette de ni ukene før vi fikk ta henne med hjem. Vi ga godterier til nye besøkende, og av og til fremmede på gata som ville hilse på henne sånn at hun fikk en positiv tilknytning til det nye og ukjente. På grunn av en uheldig episode andre uka vi hadde henne med en finsk lapphund, gikk det ikke så bra på hundefronten, men etter mye strev i de senere månedene av det første året, gikk det også noenlunde bra. Men tilbake til mennesker, så har vi heldigvis nådd et nivå jeg kjenner meg tilpass med. Hun viser interesse for fremmede, men vil gå unna dersom hun ikke vil ha noe å gjøre med dem. Målet vårt til å begynne med var at vi ville unngå at usikkerheta ville overføres til ilske, og at hun ville bli menneske- og hundesky.
Riktignok på grunn av den uheldige hendelsen med den finske lapphunden, og en uheldig hendelse med en stor og overraskende onkel, er hun til den dag i dag skeptisk til svarte collie-håra hunder og store menn med jakke og lue/hatt. Så ifra det har jeg lært og virkelig sett og erfart nært innpå hvor stor innvirkning små hendelser som det har en effekt på kooikeren. Det er også et hundeslag som ikke trenger kjefting eller høye røster, som vi også har lært ved erfaring - bestefaren min skrek i overkant høyt nei en gang hun tok slipset hans som lå på golvet, og Aaia rygga unna han i en uke etterpå. Kooikeren er heldigvis også lettlært, for da mora mi en gang sa et bestemt, men rolig nei da hun gnagde på bordet den første måneden hun var her, holdt Aaia opp med en gang, og har ikke rørt dem siden.
Så om jeg kunne begynne på nytt etter å ha vurdert alle uhell og gærne valg, så må jeg si at jeg ville gjort mer sosialisering med folk, og tatt den delen mer alvorlig. Og også når det gjelder hunder, ville jeg ha vurdert nøye på forhånd om jeg ville la det treffes eller ei. Særlig sistnevnte skulle jeg ønske jeg hadde gjort i større grad, og ikke hasta sånn med å få henne inn i hundrekretsene i området.
Jeg vet ikke helt hvorfor jeg skrev alt dette, men føler det var litt lite allmenne opplysninger om hundeslaget i denne tråden. Om en moderator vil, hadde det vært fint om noen kanskje heller kunne flytta dette innlegget til åpningsinnlegget og fjerna dum overbruk av "åååå" og andre "ord-som-er-satt-i-sammen" + døde bildelenker Takk!