Rocket

10 år etter en tur på finn og velge første og nærmeste oppdretter så har jeg noen tanker om akkurat dette. 1. Fokus på helse og gemytt. Samma hvor mange sopper det er i stamtavla så er det mest hverdager, ikke utstillinger/tester/prøver/konkurranser i livet til en hund. Jeg skal helt fint klare meg i 10-15år til uten sånt så lenge hunden er fungerende i hverdagen og frisk. (Selvom jeg jo har lyst å prøve på det ene og det andre når det passer seg slik) Jeg kjenner også for mange dyr med diller til at jeg gidder sånt selv. Det er en ting jeg virkelig elsker med rockulfen, ikke redd for høye lyder, folk eller dyr, godt språk. Ikke redd for nye underlag eller utfordringer. (Utenom "skylight" glassgulvet til pappa da, det vil han ikke gå på. Jeg holdt på å daue av utrykket hans første gang han innså at han sto på det og kunne se oss nede i stua under seg. ) 2. At h*n er åpen rundt kullet og dets slekt. Jeg har ikke særlig lyst på en så innavlet hund igjen, såklart dette kunne vi nok ha funnet ut selv også hadde vi hatt mer kunnskap når Rocky ble kjøpt. Ikke at vi har hatt store greier som følge av det hos ham, men man vet jo aldri hvilke gener man dobler. 3. At valpene får en god start på livet, inne hos familien og ikke ute i et skur/luftegård/valperom alene med mor. Og om jeg blir møtt med det igjen, ikke bare tenke at det er helt normalt, og spør hvor mye de har vært der osv. 4. Noenlunde på bølgelengde, regner ikke med å få kjøpe valp av noen som ikke er det. Å kunne sende en mail eller sms eller messenger om det er noe man måtte lure på er en fin ting. Selvom neste blir min hund nr 2 så er det 10år siden jeg hadde valp sist og jeg kommer garantert til å bli usikker på et eller annet på et tidspunkt. Spesielt siden jeg også skal ha en annen type hund og det motsatte kjønn denne gang. 5. Helhet/magefølelse. Når man møtes, treffer eventuelle slekt til kullet osv. Som andre sier, man kjøper hund ikke oppdretter, men når man ikke er langt inne i miljøet og kjenner alt av linjer og hunder selv så er man ganske avhengig av å finne en oppdretter man stoler på. For det kjøpet du gjør er jo noe du potensielt sitter med i 15år. Og allerhelst vil man jo være så fornøyd som mulig med hunden og se den leve et langt og friskt liv.

Nope, tror bare det ble sånn pga det jeg skrev i posten over. Kan hende det eksisterer noe som heter schäferhalsbånd da, jeg vet ikke. Dette er et paracordhalsbånd med såkalt trilobite mønster.

Om du vil teste uten å bruke en formue så får du de til en hundrings på ebay. Ellers! Blitz er nydelig som alltid! Håper både jeg og Rockulf snart er 100% i orden så vi kan gå tur sammen!

Schäferhalsbånd ferdig! Ikke mitt peneste verk og jeg tror det ble for stort, men vi får nå se. Får eventuelt ta opp hele greia og lage det på ny om det er helt på bærtur. Neste på lista over prosjekt er et ish 3m langt kobbel med 3 ringer/justeringsmuligheter og krok i begge ender. Matchende til det blå halsbåndet jeg laget tidligere. Har fletta ca 10cm og måtte bare stoppe. Hodet ville ikke mer idag, ble bare surr.

Spennende å lese erfaringer, dette er jo et av de potensielle preperatene Rocky kanskje kommer til å få om det viser seg at hydrolysert mat ikke er løsningen alene.

Jeg fatter å begriper ikke at vi fikk kjøpe en Beagle. Jeg hadde ikke solgt jakthund til oss! Men det har da gått noenlunde greit det også, vondt har han ikke hatt det. Eneste erfaringen vi hadde var at mamma vokste opp med setter, og tante og onkel hadde schäfere i tennårene/starten av 20årene. Onkel sin døde dessverre ung, fikk et dekk over seg når den var med i verkstedet og måtte avlives. Tante sin aner jeg ikke hvor gammel ble, men den har jeg hørt flere historier om. Mamma hadde en baktanke med hundekjøpet, rett og slett få meg mer ut osv, jeg var helt i starten av min sykdomsperiode, diagnosen fikk jeg i fjor. (Og han har nok holdt meg mer oppegående og frisk enn jeg ville vært uten hund!) Jeg var vel 13ish og skulle ha ansvaret for å dressere og ture dyret. Gikk et helge valpekurs og et grunnkurs. Ellers har vi overlevd på info fra canis og dette forumet. Har fått skryt for hva han kan flere ganger så helt gæli har det ikke gått. Jeg regner nok ikke med å noengang oppdrette noe som helst, og OM jeg skulle sitte der med en god tispe så ville jeg nok heller spurt oppdretter om ikke den var interessert i å bruke tispen. Potensielt om jeg bodde nærme nok noen jeg stolte på hatt et tett samarbeid gjennom hele prosessen med en oppdretter. Men avl vil nok aldri være et av mine fokuspunkt som valpekjøper. Jeg vil ha en familiehund som passer inn i hverdagen min, rett og slett. Om den er så pen/brukendes at den kan plukke noen rosetter så er det en bonus. Jeg tenker at det er ganske umulig å generalisere og peke ut en spesifikk gruppe som totalt "nope", glem det. Det er så himla individuelt! Jeg kjenner godt voksne folk som er etablerte +++ som jeg aldri ville latt hatt ansvaret for noenting levende, og jeg har kjent unge jenter som jeg glatt hadde solgt til. Selvinnsikt, ansvarlighet, løsningsorienterthet osv vil jeg tro er noe av det viktigste å se etter.

Gøy å se de forskjellige svarene! Jeg får ta vare på det rundsydde lærbåndet med strup da, litt for stort til Rockulf så hadde egentlig tenkt å klippe det opp og bruke ringene til noe paracord relatert. For meg med en houdini så er jo halsbånd et sikkerhetsaspekt, han går alltid med halsbånd, uansett situasjon. For hvis ham kommer seg ut så henger det en tag på med nummeret mitt. Jeg har jo store planer om at nestemann skal ha superduper innkalling og kunne gå løst ca alltid, så håper på å slippe det samme sikkerhetsaspektet. Tenker jo at halsbånd blir et mye mer "av og på" utstyr, slik som f.eks en sele er for Rocky. Husker en tråd her en gang hvor det var snakk om silkebånd og slikt, er det noe folk bruker ofte?

Fordi jeg har lite å gjøre på og er utstyrsnerd. Jeg er jo vant med korthårshund og kan igrunn putte på hva jeg måtte ønske, men har skjønt at visse halsbånd kan slite en del på langhårspels. Så, dere som har erfaring med langhårspels, hvilke forhåndregler tar dere for å ikke slite pels? Er det visse stoffer dere unngår eller foretrekker?

Lager halsbånd til fremtidige lille blå! (Eller soble, eller tric) Skal begynne på halsbånd til schäferne i stallen snart, men følte for å øve meg litt først. Vurderer samme fargekombo som denne til lille sort og rødt til store sorte. Sent from my iPhone using Tapatalk

Jeg synes allerede kløen er redusert, og ikke minst så reagerer han ikke med kløfot når man bare stryker over brystet lenger. Så håper jeg bare det hjelper med dette fôrbyttet og at kløen ikke kommer tilbake når vi er ferdig med kortisonen.

Ikke gamle charge nei. Aner ikke hvordan det er med de nye?

Kan så langt si meg fornøyd med Alta! Praktisk å kunne bytte armbånd. Ellers rimelig lik den gamle chargen, minus at den ikke registrerer trapper da. Ellers mer behagelig med tynnere armbånd, blir ikke like fort klam under bl.a.

Du kan jo også teste et slikt hydrolysert fôr? f.eks: http://www.specific-diets.com/dog-food/health-conditions-food/allergy/food-allergy-hydrolysed-food Dette er vi på vei over på nå, om det funker og kløen forsvinner så kan jeg teste ut enkeltvis proteinkilder etterpå. Jeg har fått beskjed om å være superstreng. Han skal kun ha denne maten, absolutt ingenting annet de neste 8 ukene for å kunne garantert si om det virker eller ei. Og det er jo også viktig når jeg eventuelt skal teste ut proteinkilder, så jeg vet hva han da potensielt reagerer på når jeg innfører noe igjen.

Ja jeg funderer litt på om jeg ikke bare skal gjøre det jeg også. Får se hvor ille han blir på kortison, pr idag leter han jo ikke etter mat ute/på tur. Men skulle han ramle over noe eller han vet at det ligger noe en plass så er han kjapp.

Må plutselig bli kjempestreng på inntaket til Rocky. Noen med allergihund som er matvrak som har noen tips? Han er lynjapp på å sluke ting om han finner noe ute. Heldigvis ikke så ofte det skjer da. Stallen kan jeg vel bare droppe å ta ham med til neste 8 ukene, hestebesj er jo en delikatesse. Jeg er forholdsvis flink til å forhindre sånt hjemme, man blir det etter at bikkja har stjålet maten din x antall ganger. Kattematen er allerede plassert oppunder taket omtrent, jeg må bare bli nøye på å ikke søle når jeg fyller på der. Dog får de sensitiv mat de også, så ikke det værste han kan få i seg. Men i denne startfasen så er jo litt av poenget at han helst ikke skal få i seg noe annet.

Vi har klødd oss litt i hodet. Dyrelegen hadde lest igjennom journalen hans og vi går nå utifra allergi mot ett eller annet. 3 uker på kortison for å roe ned huden og så nytt fôrbytte til Specific food allergy management, som har hydroliserte(? hva heter det på norsk?) proteiner. http://www.specific-diets.com/dog-food/health-conditions-food/allergy/food-allergy-hydrolysed-food Forsvinner kløen så får vi eventuelt forsiktig prøve å innføre ett og ett protein for å se hva som er trygt og gi eller ikke. Mest sannsynlig prøver jeg ikke så voldsomt mye på det, han er straks 10år og allergimaten er ikke det dyreste han har spist iløpet av livet akkurat. Viktigste er at han slipper å klø.

Tok med meg rockulf og sneik pinnekjøtt rester hos pappa idag, samt åpna de tre pakkene som sto der til meg. Ny blender! Nå kan jeg endelig lage smoothies igjen! Digg! Håper denne overlever meg da, virker som en solid sak i det minste, så er det bare å håpe at motoren er det også. Fornøyd Rocky også, når søs er i nærheten vanker det alltid godis i form av frolic. Hadde med meg noe tørrfôr jeg også, greit å ha noe å distrahere ham med der oppe. Er jo så himla gøy å være på besøk der vist. Må endre planene for gavekortene jeg fikk til jul da, hadde tenkt å hande blender for dem. Ulvang genser kanskje? Har jo siklet på den ganske lenge nå. (Den mørkegrå med turkis kontrast. ) Eller nytt tastatur og mus til dataen.

Jeg er dessverre vokst opp med alkohol på div høytidsdager og ferier, og også helger. Merket heldigvis lite til det før jeg ble 10ish + og vi ikke alltid feiret samlet absolutt hele slekta lenger, men etter det har jeg hatt flere mindre hyggelige opplevelser. Såpass at jeg som myndig fremdeles synes det er ubehagelig med berusede mennesker, og har et svært forsiktig forhold til alkohol selv fordi jeg er livredd for avhengighet selv. (Både mormor og mamma var/ble alkoholikere på et tidspunkt i sine liv, og har også hørt at morfar også hadde tendenser før han døde. Og ikke minst farfar også i sine yngre dager) Jeg har ingen problemer med å ta meg en god fest og bli full og slikt selv, men det kan telles på en hånd hvor mange ganger det skjer iløpet av et år. Jeg har også et enormt kontrollbehov som jeg har slitt lenge med å roe, etter å ha bodd noen år alene som tennåring med en mor som ble alkoholiker iløpet av året etter skilsmissen fra min far. (Og skilsmissen skjedde pga min far ble alkoholforgiftet og banket min mor i fylla, såppass at hun knakk ribben. Han kom med drapstrusler ++ når politiet og ambulansen var innom og hentet henne. Heldigvis hadde min søster vært å hentet meg og Rocky tidligere på kvelden så jeg var ikke der når det skjedde. Han husket ingenting dagen etterpå og stolte aldri på seg selv igjen etterpå, det tror jeg ikke han gjør helt enda heller.) Kan si det slik at det føles som en helt annen verden å nå ha en svigerfamilie som overhodet ikke drikker på julaften. Selvom det ikke er barn tilstede. Det er rett og slett ikke en tradisjon med hverken akkevitt eller annet. Der spiser de kalkun og vi har julebrus til maten. Generelt så drikker svigermor svææææært sjelden, tror jeg har sett/vet om at hun har drukket 3 ganger på de 5 årene jeg har vært sammen med S. (Helst ikke siter, kan hende jeg redigerer bort litt/sletter senere)

Ja, allergi kan utløses når som helst. Eller forværres. Legen min ville jeg skulle kvitte meg med kattene når jeg ble allergisk i tennårene, fordi jeg plutselig kan få en alvorlig allergisk reaksjon. Jeg er oppvokst med katt og reagerte altså ikke før jeg var 16 ca. Har enda katter da, men tar allergitabletter. Fant samtidig ut at jeg er allergisk mot støv, hund, timotei og bjørk. Pollen er heldigvis ikke så ille for meg, ren hund går helt fint og katter er stort sett helt ok. Har nok mest sannsynlig også kryssallergi mot hest og kanin. Støv derimot... Rengjøring hjemme er tidvis helt ******, nyser og nyser og nyser og blir helt ull i hodet på tross av dobbel dose tabletter og nesespray. Søs er allergisk mot julestjerner, men det fungerer å knipe av det gule på dem da, da reagerer hun ikke noe særlig.

Og der kommer migrenen snikende, på tide å legge seg da gitt. God jul til deg også kroppen liksom. [emoji51] Sent from my iPhone using Tapatalk

Nærmeste jeg kommer julekort sånn med det første.

Fikk plutselig en intens craving på julebrus, men det har vi ikke! Må høre med svigers om hun har til i morgen ellers må jeg innom å handle før butikkene stenger. Kanke spise julemiddag uten julebrus vel?

Jeg kjenner også en norsk skogkatt jeg kunne sniffe godt ned i pelsen på uten å reagere i det hele tatt, men skulle jeg satsa på noe sånt så måtte det ha vært det ene individet. Ikke en tilfeldig kattunge som man ikke aner om man reagerer på som voksen eller ikke. MC, Sibir og Skogkatt er vel ganske nært beslektet svjv. Men sibiren er den eneste som man kan kalle allergivennlig. Skal ikke si jeg har satt meg sånn inn i det, men regner med det bevist er avlet på katter som har lavt eller ikke eksisterende verdier av disse enzymene som vi allergikere reagerer på.

JA!!!!! Tenk om alt dette ruskeværet vi har i rogaland kom som snø istedenfor! Snøstorm anyday over pisseregn! Også vil jeg ha julebilder med Rocky i snøen med nissehue på! (Vurderer seriøst å kjøpe falsk snø bare for å få akkurat det)

@Sanne har vel hatt/har? Sibirkatt. Om jeg ikke husker helt feil så kan de vel bli opp til 9kg? (Kan hende jeg blander med maine coon her) Som allergiker selv så er sibirkatten definitivt den rasekatten vi kommer til å gå for den dagen det blir aktuelt. Vi skulle jo egentlig ha en ish nå, men så datt det 3 huskatter i fanget vårt i stedet for 3-4år siden.