Rocket

Jeg liker og gi V&H og tørrfôr ca 50/50. Før bikkja ble syk og måtte ha spesialfôr ga jeg active proteinrikt fullfôr/taste lam og acana chicken and burbank potato. Og en desj olje + tilskudd for ledd.

Har vært innom litt forskjellig gjennom 10 år og det er flere merker jeg godt kan gi til neste hund. Regner dog med acana blir førstevalget sammen med v&h om jeg har fryseplass. (Ev np eller annet rått fôr)


Sent from my iPhone using Tapatalk

Jeg er allergisk mot alle de dyra jeg har/driver med. Hest, hund, katt. Og sannsynligvis kryssallergi mot kanin, men det er jeg sjeldent borti så det har jeg aldri testet. Så er jeg i tilegg allergisk mot pollen(timotei og bjørk) og støv.
Minst utslag hadde jeg mot støv, men det er det jeg reagerer mest på.
Tar allergimedisin året rundt og lever helt fint med det! Må tidvis bruke nesespray ved behov også, stort sett i tørrere perioder med mer støv.

Jeg har ikke planer om allergivennlig rase, det skjer først om allergien blir plagsom. Må såklart teste hvordan jeg reagerer på langår før jeg kjøper nestemann, men regner ikke med det blir et problem. Jeg reagerer pr.idag ikke mer på langhårede hunder jeg har møtt/kjenner så sant de er noenlunde rene. Nå kommer uansett rasen jeg vil ha i både lang og korthår.

Om allergien skulle forværre seg så blir det nok en lagotto i hus tror jeg, men det skjer ikke før jeg "ikke har et valg" mtp allergien. (Ev er drittlei røyting )

Så ja, jeg synes du er litt hysterisk. Jeg kjenner flere med allergi som lever helt fint uten allergivennlige raser, og noen av dem er som meg og oppdaget ikke allergi før de var flere år inne i et hundehold. (Jeg reagerte sånn i stall at jeg testet meg, og fikk da vite om både katte og hunde allergien. )


Sent from my iPhone using Tapatalk

Jeg er skikkelig megge ifht valentines i år. Brudd rett før gjør en ikke veldig positivt innstilt til dagen akkurat.  Sånn helt egoistisk håper jeg jo at det dukker opp en liten oppmerksomhet fra en hemmelig beundrer eller noe, men det hadde ikke vært fair for noen parter atm, har store planer om å være bare meg selv leeeeeenge nå. Jeg har jo uansett den firbente mannen i mitt liv.  

Ellers, det lønner seg å bo hjemme. Papps vurderer å invistere i nytt objektiv = nytt leketøy til meg.  DET kan bli morro det!  

Søt!!! Jeg har også lyst på en pusetattoo en gang!


Sent from my iPhone using Tapatalk

Søt!!! Jeg har også lyst på en pusetattoo en gang!


Sent from my iPhone using Tapatalk

6 hours ago, Snoffe said:

Vet du, farging av hår er ikke det verste du gjør  jeg sier go for it! Det er bare å farge det tilbake hvis og når du går lei

Jeg hadde blåtthår i hele vår og sommer, kjempe gøy! Ble så glad av å se på håret mitt hver dag små barn store gleder  klipte av det blå (hadde langt hår, og blått i halve) i høst fordi det ble slitt og tørt, men fikk en fin lang bob til gjenngjeld nå vurderer jeg rosa hår til våren  

 

@MarieR oj! Kjempe skummelt at du kan få store problemer med å komme deg ut av leiligheten. Ikke bra!

Stemmer det! Som Jenna Marbles sier. "Life is to short to not have exciting hair". Kunne egentlig tenkt meg ombre(? Eller hva det nå heter.) også.  Min farge på toppen og så blått eller lilla i tuppene, meeeeen håret mitt er for slitt til at jeg tar sjangsen.  
Enn så lenge er jeg for lubben i trynet til at jeg kler bob, men når jeg får trimma av meg nok så er det definitivt på lista over potensielle frisyrer igjen! ELSKER kort hår, såååå mye enklere når man er som meg og generelt gidder minimalt med styling.  

Ja...Bare...ja. Det er den beste ideen jeg har hørt noen gang. Du kommer til å bli så kul, og det er SÅ 2017. Lover deg, du kommer aldri til å angre!

Jeg begynner å se en rød strek. Etter et brudd får vist impulskontrollen min kjørt seg. Både nå og etter bruddet med forrige ex for mange år siden får/fikk jeg skikkelig lyst å gjøre noe sprøtt. Er nok et forsøk på å bli kvitt/unslippe vonde følelser vil jeg tro. Slitsomt det også gitt.  Godt jeg skal til psyk på mandag, så får jeg kanskje bearbeidet litt mer enn jeg klarer på egenhånd. 
Denne gang er det boligkjøp og regnbuehår som er på agendaen til impulsene mine. Mer fornuftig enn sist heldigvis, må bare ikke være for mye rundt en viss venninne, da kommer jeg garantert til å gjøre noe jeg angrer på. 


Og plutselig sover jeg med både hund og katt i senga.... Det har jeg ikke gjort siden jeg var liten tror jeg. Utenom i små perioder med valp/kattunge vel og merke. 

1 time siden, Jeas_89 skrev:

Spurte pappa forsiktig om han kanskje kunne skaffe meg noen billige planker etterhvert til å bygge agilityhinder av, ettersom han jobber på sagbruk. Nå har pappa'n min tegna og planlagt og bestilt planker så jeg får hinder som tåler 45 kg labrador i full fart. Han liker ikke å innrømme det, men han synes det er utrolig gøy å være med på hundeting, snille pappa'n min 

 En sånn pappa har jeg også. Når jeg sto opp idag hadde han laget løpeline til Rocky, så han skulle slippe å gå seg fast i steinene hele tiden.  Han lufter ham også både en og flere ganger når jeg er vekke på tiltak eller sånn også. Han er egentlig skikkelig hundemenneske han bare vil ikke innrømme det.  

----------------

Sitter å titter på potensielle boliger. Er 2 forskjellige 1.etage leiligheter jeg kunne tenkt meg. OM banken aksepterer sikkerhet i leiligheten eller vi selger den og jeg kjøper ny alene. Denne kunne jeg mest tenkt meg å invistere i, rett og slett fordi jeg da har mulighet til å leie ut det andre soverommet. https://m.finn.no/realestate/newbuildings/ad.html?finnkode=89796640&no_of_bedrooms_from=2&ownership_type=3&property_type=3&location=1.20012.20195&location=0.20012 
Ellers liker jeg denne veldig godt, og plasseringen egentlig bedre enn den andre, bedre busstilbud enn så lenge og nærmere sentrum og folk jeg kjenner.
https://m.finn.no/realestate/newbuildings/ad.html?finnkode=80927149&is_new_property=true&property_type=3&location=0.20012 

Jeg har fått boliglån på AAP. Riktignok tok jeg og forhenværende samboer opp boliglån sammen mens begge var i full jobb, men jeg fikk innvilget lån alene da vi solgte og jeg gikk sykemeldt, og jeg fikk innvilget lån da jeg solgte igjen i 2015 og gikk på AAP. Jeg har måttet ha kausjonist i pappas enebolig, og jeg har senket kravene til boligstandard for å få noe billigere - men så er jeg også cirka 47.000 ganger mer fornøyd med mitt vindtrukne og utslitte hus på landet i Hedmarken enn jeg noen gang var med nyoppusset og strøkent rekkehus i Oslo.
For meg var det essensielt å eie framfor å leie, fordi det ga meg en følelse av stabilitet og trygghet - og det var viktig å kjenne på det når "alt annet" føltes usikkert og flyktig, i forhold til helse konkret og livet generelt. Jeg trengte ikke stressfaktoren av å leie, og å tenke (fordi jeg er en worst case scenario-tenker) på når en kanskje blir kastet ut fordi hunden bjeffet eller en fortapt sønn vender hjem. Men det er jo bare meg da, som aldri helt trivdes med å leie heller, og bare følte meg som en gjest på nåde.
Men det er selvfølgelig mange fordeler ved å leie, det som passer en passer ikke nødvendigvis en annen. Men ikke utelukk muligheter uten å sjekke, i det minste, så du slipper å gjøre noe overilt.
***

Takk alle sammen. sonen er virkelig en fin plass.
Jeg troooor jeg er over værste sjokket nå.

Har kikket litt på budsjettet mitt og fundere på å leie vs eie. Og om jeg orker styret med å eie. (Må nok selge leiligheten vi arva for at det skal bli aktuelt å kjøpe noe her, for å få lave nok avdrag på lån til at jeg klarer det. )
Samtidig tror jeg ikke jeg har krav på bostøtte pga leieinntektene, selvom de går rett i lånet. Og må jeg uansett leve så trangt så kan jeg like godt "betale til meg selv". But then again, sjangsen for at jeg som går på nav på ubestemt tid (Aap) får lån er vel heller smal.


Sent from my iPhone using Tapatalk

Puh.... Min verden ble snudd på hodet på lørdag. Etter 5år er jeg nå singel og bor hjemme hos pappa igjen.  Skulle så gjerne kunne kjempet for forholdet, men når den andre har mistet følelsene så er det ikke så mye å gjøre gitt. Jeg var så himla trygg på at dette aldri ville skje, var det noen som kom til å slå opp så var det meg. Og nå sitter jeg igjen i sjokk og rimelig knust, alle fremtidsplaner borte. 
Hvor går veien videre nå tro? 

Som allergiker med hund, katt, og driver med hest, samt med en søster som er enda mer allergisk så har vi prøvd litt av hvert. Søs er type omtrent astma anfall allergisk mot hund. 
1. Allergimedisin. 1-2 ganger daglig og nesespray ved behov. (Jeg er værre på sommeren pga pollen og støv, allergisk mot det også) Selv bruker jeg Aerius tabletter og Avamys nesespray. Søs bruker Nasonex. 
2. Bade hunden regelmessig. 1 gang i måneden gjenommsnittlig kanskje? (Varier fra alt mellom 3 måneder imellom hver gang til ukentlig i andre perioder) 
3. PetalCleanse og lignende produkt når søs er involvert. Da ofte rett etter han er nybadet for max effekt, om vi skal på langtur i bil eller hun skal passe ham. 


Jeg reagerer definitivt mer på valper enn voksne. Så det gruer jeg meg litt til når det kommer en fluffball i hus etterhvert.  Men heldigvis går det seg til når de skifter til voksenpels.  

På 2/1/2017 at 8:15 AM, yurij skrev:

Hingst blir ikke "hypet opp" men man har et stort ansvar på lik linje med eiere av store hunder og det skal man ta på alvor av hensyn til alle andre... Skadepotensialet er stort om du sitter på hingst som plutselig får for seg at den skal banke opp Tiny til lina 11 år mens det er litt trangt i hallen. Eller den gangen lille Lina 11 år ramler av sin lille Tiny som finner ut av at det er en god ide å hilse på den store hesten. Det finnes haugevis av ok hingster , som oftest er de bedre oppdratt enn de fleste andre helt fra barnsben av nettopp pga men det er nå allikevel sånn at mange staller ikke tar inn hingster og det har jeg full forståelse for. Det finnes like mange idioter med hest som med hund og noen ganger holder det ikke om man er aldri så ansvarlig selv dessverre.. 

Klart det er et stort ansvar! Det er ikke det jeg mener, at de er easy peasy på lik linje med alt annet. Det ER ekstra ting man må ta hensyn til med hingst, som f.eks gode nok gjerder og de som håndterer dem faktisk er up for it. 
Men jeg mener fremdeles det blir hypet opp, da gjerne av den yngre generasjon. Enten at de er så himla fantastiske som klarer å håndtere HINGST!!!111! (Gjerne med annenhver setning bestående av "hingsten min".) Eller at man har beholdt ballene på litt for mange som ikke burde beholdt dem og man får slike som jeg nevnte hvor rytter roper at de rir hingst og alle andre må vike. Da burde den enten ikke ha baller eller så burde ikke den rytteren sitte på den, hvis man har så lite kontroll.  

Og igjen, avl, avl avl. Som på hund, så burde gemytt være såpass viktig at man ikke avler videre på kjønnsfrosker osv. Og siden kastrering er så utbredt hos hest så må man nesten dømme det på hingsten selv, i hvertfall om den enda ikke har noe særlig avkom selv og man ikke vet 100% hvordan den avler enda. (Selvom man jo aldri kan garantere noe selv om man legger til rette for best mulig resultat) 

Jeg vil ikke ha hingst selv, ikke fordi jeg ikke tror jeg hadde klart å håndtere en, men jeg har ikke interessen for avl eller sporten nok til å gidde de utgiftene og styret det er med bedekninger, avlsgodkjenninger og slikt. Samt som andre nevner med oppstalling, med mindre man driver selv så er det vanskelig å finne fasiliteter som i det hele tatt tar imot hingster og ikke minst som er gode nok etter mine ønsker mtp utetid, tyggetid, kompiser osv. Alt er mye enklere med hoppe eller vallak sånn, når man i hovedsak skal ha en turhest, som bare innimellom skal kurses og konkurreres med når lommeboka tillater det.  

Vi har hingst på stallen nå, ikke noe problem. Kun islandshester og en pensjonert traver på 23. Det ble bygget egen paddock til hingsten med 2 rader plank og strøm på innsiden, stalleier var litt redd for utbrytning og slikt. Men han står nå sammen med brodern sin som er vallak og så har de delt paddocken i 2, og i andre enden står det ei hoppe (Skadet så har måtte stå alene, resten står i flokk). Kun en enkelt tråd strøm som skiller. Null stress. 
På stall står han med hoppe på hver side, vi har semiåpne bokser, så de har kontakt med hestene på begge sider. Ikke noe problem, selv når naboene er brunstige. 

Alt i alt så synes jeg hingst er hypet opp helt enormt. Mye fordommer. Og det er kanskje ikke så rart at noen oppfører seg som de gjør når de gjerne får minimalt utetid og kun står alene. (Jeg vet f.eks om et sted som har 3 små frimerke paddocker som sjongleres mellom minst 6 hingster. = Kun få timer utetid pr hest, og mesteparten av døgnet tilbringes på boks) Alene står de også gjerne fra de er forholdsvis unge så de ikke får lært seg flokkatferd skikkelig. 
Jeg var selv rimelig skeptisk til hingster før jeg entret islandhestmiljøet. Vandt med at folk som red hingst gjerne ropte "hold avstand, hingst" osv når man kom på hoppe, eller forsåvidt også vallaker. 
Fikk sjokk når jeg var et av de større stevnene i norge og sånt ikke skjedde, hingstene ble håndtert akkurat som alle andre hester. Jeg har tilogmed vært vitne til en planlagt bedekning midt på stevneplassen.  Enda mer hakeslepp fikk jeg når jeg så at en av de mer kjente rytterne jevnlig har hingstene sine sammen og lar dem leke og kose seg på større arealer. Og dette er verdifulle avls og konkurranse hester, som i andre miljøer gjerne hadde blitt polstra fra hode til hov og knapt nok få beveget seg i terreng pga redsel for skader. Avl er jo også en viktig faktor. Som med hund så kan ting tidvis gå over styr, jeg husker ikke navn, men vet det finnes en traverhingst som gjorde det godt i sporten så var som godt som mannevond, som ble avlet stort på. Den er vel ikke akkurat kjent for å avle hyggelige avkom heller, men det gjør det gjerne bra i banen. 
Vi har også en hingst i islandshest verdenen som er godt kjent for å avle noe spesielle avkom gemyttmessig, vi har bl.a en på stallen som ingen av oss rir, ikke eieren heller annet enn sjeldent. Setter du deg opp på den så er det med helsa som innsats. 

Synes ikke hund og hest helt kan sammenlignes, da mye pga rovdyr vs byttedyr, men også ifht størrelse, bruk og "oppstalling". En vallak kan konkurrere på lik linje med en hingst eller hoppe. En kastrat vil bli ekskludert fra visse ting i hundeverdenen, noe som jeg også regner med utgjør en forskjell. 

På 1/29/2017 at 6:31 PM, QUEST skrev:

Er det f.eks etisk forsvarlig å kastrere hannhunder, så lenge det ikke ligger en rent medisinsk årsak bak? 

Nei. 

På 1/29/2017 at 6:31 PM, QUEST skrev:

Hvilke grunner ( annet enn rent  medisinske) mener du er godtagbare for å utføre en kastrasjon? 

Ikke noe jeg har brukt mye tid på, men jeg merker jo at jeg dømmer veldig fort når jeg hører om folk som har kastrert uten å ha medisinsk grunn for det, så jeg tror det er svært få ting jeg synes er ok. 

På 1/29/2017 at 6:31 PM, QUEST skrev:

Hvilke erfaringer har du eventuellt med kastrerte hanner, før/etter en kastrasjon? 

Kjenner en del kastrater. 
Nr 1. God hund med godt gemytt, kan ikke huske om jeg kjente ham før han ble kastrert eller ei. Han ble kastrert pga han stakk avgårde når det var løpetid, gårdshund så går alltid løst på gården. 
Nr 2. Nervøs sak, ble kastrert tidlig, neppe mer enn 6mnd gammel. Lite kjønnstyrt atferd, veldig anonym sånn sett. Skulle likt å se ham med ballene inntakt, om han hadde hatt mer mot da. Slik det er nå så er han svært lite selvsikker. Veldig, veldig snill, sosial hund, aldri noe aggresjon eller slikt, bare nervøs. Veldig enmannshund. veldig lydsensitiv og skuddredd. 
Kastrert bare fordi. (Omplasseringshund, usikker på om det var senteret eller nye eiere som kastrerte, men tror det var senteret)
Nr. 3. Jeg vil si fryktaggresiv i utgangspunktet og det ble ikke bedre etter kastrering. Prøver å gjøre seg så tøff som mulig, mye lyd og veldig frampå, men du ser usikkerheten i hele hunden. Lever etter føre var regelen. Kastrert av medisinske årsaker, er godt oppi åra. 
Nr. 4. Ble kastrert pga gemytt, denne virker ikke fryktaggresiv, mer ressursforsvar og teretoriell. Ble hverken bedre eller værre etter kastrering såvidt jeg kan huske. Han var vel ikke mer enn 2-3 når han ble kastrert. Like dust mot andre hunder den dag idag.
Nr.5. Kastrert av helsemessige årsaker. Født med åpen gane og ble kastrert tidlig, rundt 6mnd vil jeg tro. Han var jo handicappet hele hunden, men levde livet de åra han fikk. Aldri noe tull gemyttmessig, gjennomført en godgutt. 

På 1/29/2017 at 6:31 PM, QUEST skrev:

Tys det til kastrasjon for kjapt mange ganger, som en enkel løsning på 'problemadferd'? 

Ja. Kastrering virker som en quick fix for mange og så får de litt sjokk når det ikke nødvendigvis magisk løser problemene de trodde det skulle løse. Klart dette gjelder overhodet ikke alle, men jeg har møtt min del slike. Handler nok hovedsaklig om informasjon tror jeg. 

På 1/29/2017 at 6:31 PM, QUEST skrev:

Hvis du har vurdert å kastrere din hannhund, hva er årsaken og hva håper du på skal bli 'resultatet' etter kastrering, så og si? 

Ja. Det er en løpende vurdering om dagen. Han har hatt forstørret prostata og fikk medisiner for dette. Effekten av disse er nå ute av kroppen og vi må se om prostataen blir større igjen, da ryker ballene. Gidder ikke chip først. Han er 10 år og så rolig og stabil og trygg på seg selv at jeg forventer ingen overraskelser. OM det er noe som blir et problem så er det ressursforvar ovenfor mat. Det er det eneste jeg kan tenke meg det eventuelt kanskje kan slå ut på. 

På 1/29/2017 at 6:31 PM, QUEST skrev:

Tillegg; hvis du har en/flere kastrerte hanhunder, er den / de i stand til og viser interesse for å gjennomføre en parring( inkludert henging)? 

Kastrat nummer 1 i listen ovenfor som ble kastrert pga han stakk av og lagte valper i hele nabolaget, parrer også som kastrat. Kun interessert i tispene på stådagene. De henger og alt. De resterende viser svjv ingen interesse for tisper lenger. Tror dog ingen av dem har gjennomført en parring som intakte heller. 

Har egentlig ikke tenkt særlig over høyde før jeg traff S.  Jeg er 160 og han ruver nesten 2 meter høy. Har ikke presis måling på høyden, men han måtte "gjøre seg lav" når vi var i en fornøyelsespark i tyskland hvor maxhøyde var 195.  

Det har sine fordeler og ulemper, han når opp til ting jeg ikke rekker opp til, men ting blir også oftere plassert utenfor min rekkevidde. Så jeg har f.eks en krakk stående i nærheten av kjøkkenet. 
Jeg føler meg alltid trygg når vi er ute, for det er ingen som kødder med oss. Han er ikke akkurat slender mannen, så han tar opp litt plass. (Ikke at han er feit heller altså, bare kraftig bygget, slik som alle andre i slekten hans)  Jeg føler meg ofte som en småvokst i selskap med dem. Og vi ser rimelig morsomme ut sammen. Enten må han bøye seg eller jeg stå på tå, eller begge deler når vi kysser. 


Jeg synes det er veldig rart med menn som er lavere enn meg, men igjen som noen andre sa, jeg er vandt med å være lavest så generelt folk som er lavere føles rart ut. 
Høyden har i grunn fint lite å si for meg.  

Jepp, jeg vet godt hvordan det er. Og det er beintøft! For meg ble vendepunktet 2015. Jeg fikk et tilbud jeg ikke kunne takke nei til, dermed kom jeg meg ut noen ganger i uka. Det tok absolutt all energi jeg hadde, men det fikk meg til å endelig klare å søke hjelp. Så etter 2 måneder med stall og "egen" hest klarte jeg endelig å skaffe hjelp. Henvisning til psyk, medisiner, d-vitaminer ++. Diagnosen kom etterhvert: Dystymi, altså langvarig mild depresjon eller depresiv personlighetsforstyrrelse om du vil, med nok en såkalt dobbel depresjon siste årene. 2år har gått og jeg skal nå ut i mitt første skikkelige forsøk på å sakte men sikkert komme meg ut i arbeidslivet, heldigvis har NAV overrasket positivt og jeg får ta det helt i mitt tempo, slik at både kropp og hode får henge med og kunne oppleve en varig endring til det bedre. 

Det første steget på veien er det tøffeste, men også det viktigste. Søk hjelp. Norge har mange, mange flotte behandlingsmuligheter, men du må be om det. Og den mila kan være himla lang og gå, den var i hvertfall det for meg. Men når det er overstått er det som en million steiner er løftet fra skuldrene. Legen lo ikke av meg, dømte meg ikke osv, hun ga meg den henvisningen jeg trengte. Og jeg regner med det er likt for flere ting, om det er økonomi, jobb osv det gjelder. Du må tørre og ta steget! Du er ikke svak, du er ikke dum, du trenger bare hjelp. 

Jeg skal ikke ha ny bil så regner ikke med det blir et problem for meg mtp møller. Eneste er jo om jeg kjøper fra forhandler og har 3mnd garanti eller hva det nå er de pleier å gi med eldre biler.  

Jeg vet banken min har samarbeid med tryg hvor jeg har innbo forsikring osv, når man er den type kunde som jeg er, så håper kanskje å kunne få et godt tilbud der. Men blir å ringe rundt for å høre ja. 

16 timer siden, tonjek skrev:

Dekkpris handler mye om dimensjoner, ja. Samt hvor nøye du er på gode dekk (anbefaler å kjøpe kvalitetsdekk, det er billigere enn å kjøre av veien). Er ganske vanlig dimensjon på slike biler, så ingen unødvendig høy utgift der.

Har hørt litt snusk om automatgirkassa til VW.

Ellers har jeg ikke gjort annet å komme med, annet enn at mor og stefar hadde en 2008 Touran en god stund, og de var fornøyde med den. Men de ruster ganske fort.

Blir manuell her uansett tror jeg.  Men takk for info! Sånt som er greit å vite! 

15 timer siden, Caroline skrev:

Har kjørt begge (eide ikke touranen, men kjørte den veldig mye), og har nå grandis. Ikke sammenlignbart komfortmessig, altså. Digger min grandis! Alt er romsligere. Den bruker noe mer drivstoff, men pris på forsikring var visst ikke så ulikt (touranen sto jo da ikke på meg). Dekk aner jeg ikke, de fikk jeg med. Dekk er jo dyrt uansett  Ja, av ting som røk på touranen så var det 2 x clutch i løpet av et år, og en del annet snusk, husker ikke alle detaljer. Grandisen ble kjøpt med gåen turbo, som ble fiksa, og har gått som ei klokke siden. Hadde space wagon tidligere, den var også utrolig driftssikker, dog mye rust. Berlingo derimot... Don't get me started. 

Jepp jepp, er det mitt inntrykk er også, så grandisen ligger hakket høyere på lista enn touranen.   

15 timer siden, Malamuten skrev:

Dekk koster, men det er ikke der se store utgiftene på bil ligger som regel, og voldsomt stor prisforskjell er det gjerne ikke før man kommer over på store SUV'er osv. Si at dekk+felg er 3000 kr pr sett for "normale" dekk/felger, 6000 kr for sommer + vinter delt på minst to-tre sesonger hver så blir ikke det så fryktelig mye i månedtlige utgifter. Dessuten så følger det jo ofte med når du kjøper bilen så kan jo hende du får et par sesonger med på kjøpet også før du må investere i nye dekk. Forsikring er jo heller ikke allverden, selv ikke for dem under 25, uten bonus, med mindre man skal ha en typisk ungdomsbil med stor motor. Det som koster er jo gjerne service og reparasjoner, bom og drivstoff, alt etter som hvor mye man kjører. Berlingo ville jeg etter egen erfaring definitivt styrt unna  Generelt franske biler, der er det mye som er tungvint og raskt blir mer dyrt enn nødvendig om det går i stykker. Berlingoen har en svakhet i fjæringen bak (husker ikke hva det het, da det er noen år siden jeg opplevde det selv) og det alene kostet meg 10 000(delen kostet en knapp 1000lapp, resten var arbeid)... Måtte inn på merkeverksted da det krevde noe utstyr som ikke var standard på andre bilverksted. 

Dekk koster ja, men var iforhold til slikt som med SUVene jeg tenkte på, har lite peiling på sånt og ante ikke om noen av disse bilene hadde dekk med slike dimensjoner. 
Hehe nei, skal ikke ha noe voldsomme greier, men vil ha noe som er stort nok til å kunne dra hestehenger ved behov uten å myrde motoren, men det skal begge disse være svjv.  Vil jeg kjøre noe heftigere så får jeg sikkert låne teslaen til mannen med jevne mellomrom.  

Jepp jepp, Pappa har heldigvis en kompis som fikser sånt billigere enn de fleste verksted. Samt jeg kjenner flere selv som kan gjøre en god del reperasjoner rimeligere, da de har løftebukk og alt. Blir nytt verksted i stallen også snart, og de stoler jeg veldig på, flinke mekanikere begge mennene som bor på gården. Så er i hovedsak potensiell delepris som er min bekymring, svjv så trooor jeg disse ikke er de værste der. 

Ja, vil unngå fransk så langt det lar seg gjøre. Vil helst ha tysk eller japansk. Toyota f.eks er jo biler som stort sett går og går og går. Men har blitt anbefalt berlingo så mye at jeg har kikket litt på dem også.  Kjekt å høre litt fra andre siden også, for jeg har samme intrykk som dere her. 

Fant endelig teoriboka mi så da blir det forhåpentligvis ikke så lenge til bilkjøp.
Så da vil jeg gjerne kikke litt på det økonomiske aspektet. Det er jo ikke bare drivstoffet som koster. 
Tar utgangpsunkt i disse to som jeg har mest lyst på, men andre typer vil jo bli vurdert. (Berlingo f.eks)

Jeg har f.eks fått med meg at visse dekk er mye dyrere enn andre, regner med det har med dimensjoner osv å gjør. Hvordan er dekkprisene på disse bilene? 

Forsikring? Blir min første bil, så har jo ingen bonus fra før, men håper at det blir bedre pris iom jeg ikke er 18. Regner kanskje med VW ligger hakket høyere enn grandisen? Er jo ikke "ungdomsbiler" noen av dem. 

Drivstoff: Bensin eller Diesel? Fordeler, ulemper, kostnader vs potensielle forbud med diesel. 
Diesel er jo pr idag billigere i innkjøp, men påvirker det kostnadsnivået på noe annet?
(Elbil er ikke aktuelt da mannen har en Tesla, men vi har ikke andre kurser å gå på mtp lading.  Gammelt hus ) 

Verksted, hvordan er det med deler på disse bilene? Regner med begge er såpass vanlige at man kan være heldig og finne noen ting hos knoksen f.eks, men hva med deler man burde kjøpe nytt? Er noen av dem en sånn type man burde unngå fordi det plutselig kan bli svindyrt å fikse? 

Flere ting som jeg ikke har tenkt på som kan være forskjellig fra bil til bil?
 

Samme her, chipen vandret fra nakken og ligger nå på brystet. Der har den ligget i 9år.  

Rocky er en houdini delux, men kompostgrinder respekterer han helt naturlig. Aner ikke hvorfor, men han er vel så enkel at har han ikke opplevd å komme seg ut så tror han det ikke går.  

3 timer siden, mushi skrev:

Jeg hadde fire katter før, nå har jeg tre. Litt usikker på forbruket nå, men det går mye for synes jeg. 

De gikk på RC før, det er uaktuelt å bruke igjen. Jeg må ha for med høyere kvalitet pga pelsen til den ene katten. Finner jeg et godt tilbud kan jeg finne på å kjøpe 4-5 sekker på en gang.  

 

Det skal jeg sjekke ut, næringsinnholdet så greit ut! 

Jepp! Storfornøyd med pelsen på alle 3 her, yngste(3) er vokst opp på det. De to elste(4) fikk Orijen i oppveksten, merka ingen særlig forskjell på pels eller sånn når vi bytta over. 
Har 1 korthår, 2 langpelsa. Hannkatten har god lang pels, mens hunkatten som er langhåret er mye mer fluff og mindre dekkhår om jeg kan si det sånn. Tover fortere og har slitt med at bajs hang fast i pelsen bak. Dette er faktisk mye bedre nå, kan jo såklart bare være at voksenpelsen er hakket bedre også da, var jo ish i overgangen der vi bytta fôr til dem. 

Yngsta som er korthåret røyter tydelig i perioder slik det skal være, og har god funksjonell pels.  (Mora deres har blitt fôra på x-tra/friskies osv i mange år og du merker STOR forskjell på hennes pels og våres katters pels, hun røytet bl.a omtrent konstant, var tynn og matt i pelsen. Har heldigvis bedra seg, tror hun frå maten fra FK nå) 

Jeg forer med Acana eller Orijen. Litt etter hva jeg finner på tilbud. Finnes det alternativer av samme kaliber som er rimeligere? Går med en del mat og er dyrt [emoji14]