laikamor

Da har vi tatt den tunge avgjørelsen å avlive Laika, noe som vil skje i morgen. Det er en ekstremt vanskelig avgjørelse, men jeg håper og tror det er det rette! Tusen takk til alle som har kommet med tips og støtte, har virkelig satt pris på det!

Hmm, noen som har lyst å sjekke for meg? :-)

Jeg kommer ikke inn på dogweb, får opp: HTTP Status 403 - Access is denied Noen som vet hvorfor?

Den selen gir vel hunden ubehag når den trekker? Litt usikker på hvordan den fungerer, men er vel noe at den klemmer mellom frambeina? Jeg vil heller anbefale denne da: http://www.atferdssenter.no/nettbutikk/andre-produkter/easy-walk-harness.html?vmcchk=1 Der blir kobbelet festet i en ring framme på brystet, slik at hunden blir "snudd" mot deg når den drar. Hunden får ikke vondt, men de får mindre kraft til å trekke fremover, og man får mer kontroll. Personlig ville jeg trent på å gå pent i bånd i tillegg, heller bruke slike seler som hjelpemiddel, evt. pause i treningen. Viktig å være konsekvent i treningen, så kan være lurt å f.eks. ta på slik sele når du ikke orker å trene.

Sosialisering er viktig! Men husk likevel og slappe av.

Neida, jeg tolket den ikke slik. Jeg tenker generelt sett at folk kanskje vil se på det som at jeg bare bytter ut Laika. Men, de som kjenner meg vet at jeg har jobbet ekstremt mye med henne, og de har selv sagt at hadde hun vært hos noen andre hadde hun nok ikke levd lenger nå. Så nei, det var ikke noe du sa! Og ellers; tusen takk for all støtte

Tusen takk for det! Tenker også det kan få meg på andre tanker, at jeg slipper å bare tenke på Laika hele tiden, hvor trist det er osv.

Takk for støtte, godt å vite at dere ikke dømmer meg

Vi har snakket mye sammen her i familien og kommet frem til at vi skal avlive Laika. Ikke fordi vi vil bytte henne ut, men fordi det ikke er et slik hundehold vi har nå vi ønsker å ha. Ingen orker å leve 10år til med disse problemene. Det er utrolig trist, og jeg er enda ikke sikker på det er det riktige, selv om jeg tror det. Egentlig har hun jo levd veldig på overtid, mange ville avlivet henne for 3/4 år siden... Nå er jeg bare redd for å vli stemplet som ei som avliver en hund for å få en ny en. Slik er det absolutt ikke, jeg elsker Laika over alt, og ville absolutt ALDRI avlive henne for å få noen ny hund. Tror det er et beste for både Laika og meg og familien min. Så kommer boxeren som en bonus, tenker det er godt å han noe positivt også i en slik tid.... Men, jeg føler meg fæl! Boxeren skal vi møte imorgen, da skal jeg spørre om diverse og få se stamtavla. Da avtaler vi nok også evt. Når vi skal ha henne på prøvetid osv. Edit: og avliving av Laika har vi vurdert en god stund, det er ikke noe som vi plutselig bestemte oss for. Det har bare vært vanskelig å ta det siste skrittet. Pappa skal ringe dyrlegen i dag og bestille time til slutten av uka...

Sikkert dumt spørsmål for de som vet, men spør likevel, da jeg kun har hatt blandingshunder. Hvor sjekker jeg om foreldrene er testet for div. Sykdomer? HD og slikt... Har alltid trodd dogweb, men kommer bare inn på nkk da...

Merker det er mange som synes det er en dårlig idè.. Ingenting er bestemt enda, vi skal ringe og snakke med dem i dag. Jeg vil jo selvfølgelig ikke ødelegge den andre tispa, og jeg vil jo ikke utsette Laika for noe hun ikke takler. Merker jeg nok er veldig ego her, for jeg har så utrolig lyst på denne hunden. Men, det blir nok til at vi legger det på hylla, for hundenes del.

Jeg har som sagt ikke møtt henne enda. Tenker det er positivt at vi får bli litt kjent med henne også før vi introduserer dem. Hun omplasseres fordi eierne kjøpte henne som kosehund, men har nå endt opp med å bare stå ute i hundegården sammen med jakthundene. Søskenbarnet mitt kjenner de som omplasserer, og i følge han så er det en veldig grei hund. Men, tenker vi finner mer ut av det når jeg møter henne, og ser hvordan hun er med andre hunder osv.

Nå har det seg slik at jeg har fått tilbud om å overta ei 2,5år gammel boxertispe. Boxer er drømmerasen min, og jeg synes dette er en kjempemulighet! Har ikke hilst på hunden enda, da, men skal i løpet av denne eller neste uke. Vi vil da ha henne på prøve en stund først. Men, så har jeg jo Laika. Hun har jo utageringsproblemer, og er ikke trygg på andre hunder. Men, vi tenker at om de bor sammen en stund så går det bra etter hvert. Noen som har noen innspill her? Vil det være dumt av meg å skaffe meg en hund til, med tanke på Laika? Og, hvordan ville dere introdusert dem? Det jeg har tenkt er å la broren min passe Laika noen dager i begynnelsen, slik at boxeren får bli kjent med oss, huset og kattene før Laika blir introdusert for den. Da har den nok roet seg litt, håper jeg, og kanskje blitt litt trygg på oss også. Når vi da introduserer dem for første gang så tenker jeg å kanskje gå en tur i skogen med dem, eller hvertfall la de hilse ute og finne ut av ting. For så å ta de inn begge to samtidig. Høres dette greit ut? Annet som er viktig å huske på? Og til slutt; hva annet er viktig og tenke på ved omplassering generelt?

Jeg bodde i bofellesskap med han jeg nå er forlovet med. Vi var 4stk, tre gutter og meg som eneste jente. Jeg er veldig sjenert av meg, så det tok vel et halvt år ca. før jeg snakket noe særlig på han. Meen så hadde vi en fest, og da ble vi bedre kjent og jeg turde være meg selv. Gikk ikke lang tid etter før vi var sammen. Har vært sammen snart 2år, og håper virkelig det varer! :-)

Tusen takk Litt usikker på om jeg bare kan sende mail eller ringe til dem, eller bør jeg møte opp for å spørre? Litt vanskelig når jeg bor i Flekkefjord, men kan selvfølgelig ordnes!

Jeg tenker å finne meg sommerjobb i Bergensområdet i år, slik at jeg kan bo hoa typen min da. Tenker da at jeg kan spørre på hundepensjonat, i tillegg til butikker ol. Har vært litt ekstravakt + utplassert på Fjellanger før. Tenker helst i Åsane og Knarvik området, eller hvertfall at det er gode bussforvindelser defra. Link gjerne til hjemmeside om de har :-)

Laika blir 5 på søndag!

Takk Tenkte avtale en time med rådgiver slik at jeg kan få svar på flere spørsmål

R1 tilsvarer 2MX, sto det på wikipedia

Da søker jeg hvertfall NHH og HiB, og kanskje UiB også... Kan hende jeg tar meg en tur innom rådgiver på skolen for å finne ut av ting jeg lurer på Tusen takk for svar! Og om noen har erfaringer med økonomistudier eller jobb så er det bare å dele Ulla-Britt: jeg vet ikke hva det kaltes før, men vet at det er tilsvarende s1+s2... Vi kalte stort sett r-matten for den vanskelige matten, fordi vi gikk så fort gjennom kapitlene og var alltid kommet mye lenger enn de i s. Året før tok jeg t-matte. Så tror matten skal holde altså

Takk Litt lettet over endelig ha funnet noe jeg kan tenke meg å jobbe med! Det blir nok Bergen på meg, på grunn av både min forlovede som bor der, og at keg liker byen veldig godt Men dette er ikke noe man fyller inn i søknaden nå? Er ikke det slikt vi ordner ved studiestart, eller etter godkjent plass hvertfall? Isåfall kan jeg lese mer mer opp om dette, for det ble litt mye å huske dette her Da dropper jeg nok å søke BI, da jeg helst vil inn på NHH eøler HiB uansett. R1-matten er jo det samme som s1+s2... Forskjellen var bare at jeg tok alt på ett år, i stedet for å ta det over to år... Men sikker lurt å lese litt på det, ja, er mye jeg ikke husker Noen som kan forklare forskjellen på høgskole og universitet, da med tanke på økonomilinje?

Drar opp her litt igjen, i og med at jeg snart kan begynne å søke... Noen som kan forklare litt forskjellen mellom UiB, NHH, HiB og BI? Får jeg samme utdanninga, altså etter jeg er ferdig der, har jeg lik kompetanse uansett hvilken skole jeg har gått på? Jeg tenker på å bli regnskapsfører, om det har noe å si. Jeg merker at jeg ikke blir helt klok på dette. Prøver å lese om de forskjellige, men alt går i ball Ser at BI ikke har søknad via samordna opptak, tror jeg. Jeg kan hvertfall inn der og søke nå. Men selv om jeg søker der også, så faller vel ikke plassene fra samordna opptak bort? Altså det re jo slik at om man på samordna opptak for 1. ønsket så mister man alt om man takker nei til det. Men, om jeg får ja på BI, så kan jeg vel enda svare ja på de andre uten at de faller bort? Dårlig forklart,, men håper noen forstår...

AnnikenK: tur må hun ha, og jeg er heldig som har familie som kan ta henne på tur. Men jeg må gå med henne selv også noen dager, men for tiden blir det da bare korte turer på tidspunkt jeg vet jeg treffer lite folk. Vi trener lydighet og triks og godbitsøk osv, hun trenger mye mentaltrening. Litt dumt at vi ikke kan trene med andre, da motivasjonen min ikke holder lenge når vi kun trener alene. Hun merker nok velig godt at jeg er anspent og klar, men jeg klarer ikke å slappe av helt heller, uansett hvor mye jeg prøver.

Skriver på telefon, så får ikke med svarene deres her... Men takk for tips. Jeg prøver så godt jeg kan, spesielt i tider hvor motivasjonen min er på bunn, å gå tur på tider det er lite folk, men det skal jo noe til å ikke treffe på folk i det hele tatt. Pause er nok et godt tips, men det har vi også hatt i perioder. Det har ikke vært noe bedring da... Slik som nå så er det mest ikke vits å ha med godbiter fordi hun får utfall uansett hvor god avstand vi har. Treningen har nok effekt, men om vi får et utfall så blir vi jo satt mange skritt tilbake. Det kan veldg godt være at jeg gjør noe feil, mye tyder jo på det. Men, jeg ser ikke helt hva jeg skulle gjort anerledes. Har fått hjelp av ei med mye erfaring og fikk masse tips av henne, men hun har også sagt at hun synes Laika stresser utrolig mye og om ikke trening eller clomicalm funker så bør jeg nok tenke på avlivning. Tenker jo på det selv også, frister ikke å leve i 10år til med så store problemer som nå. Ut på tur hvor jeg må gå på vakt hele tiden, aldri få besøk av for henne fremmede folk osv. Men det er vanskelig, og jeg vil selvfølgelig prøve alt. Derfor jeg prøver clomicalm nå, jeg ville ikke normalt sett medisinert hunden min...

Har ikke tenkt på det, nei. Hun har alltid vært "mørkeredd", og jeg har alltid merket at hun har vært spesielt var for lyder da. F.eks. Om hun hører noen lukke en bildør når det er mørkt så kan hun gå med halen mellom beina en god stund etterpå. Hun er egentlig redd for det meste, men hun har egentlig vært slik så lenge jeg kan huske (har nok skjedd gradvis, hun var ikke slik da hun var valp). Kan selvsagt være noe i det du sier, men hun har altså vært slik i flereår, med bådefremgang og tilbakefall.