Hadde nettop en dvergschnauser som vi måtte ta nå for tre uker siden pga lymfekreft.
Symtomer..
Litt vansklig å si fordi hunden gikk i fra å være glad og våken til å spy og ikke ville spise, hun drakk enormt også. Hos dyrlegen trodde de det var lever betennelse pga skyhøye lever verdier, hun fikk drypp pga uttørring en dag. Dagen etter var hun helt slapp og spøy fortsatt. Sjelven og utafor. Tissa inne.
Dro t dyrlegen igjen å tok fler prøver, fikk beskjed om å ta hun med t vetrinærhøyskolen for vidra behandling. Vi viste da ingenting om at dette var kreft, vi hadde fått forespeilet leverbetennelse.
Inne på. Vet.høyskolen ble hun innlagt, hun skulle få mat og pencelin intravinøst for å få fortest mulig bedring på lever. Etter dag nr to ringte de til oss å sa at hun ikke var noe bedre og at vi burde vurdere om vi skulle fortsette behandlingen. Men pga tidligere erfaring med syk hund og da følte vi at vi behandlet og håpet allt for lenge så valgte vi nå å avslutte for lille lotus. Et utrolig vansklig valg, hun var bare 7år og fra å være frisk å til dødssyk gikk det kun 5 dager.
Valget var helt rett innså vi da vi møtte en meget sliten hund på vet.høyskolen, det var så vondt å ta valget men alikavel så rett.
De var flinke på vet.høyskolen,vifikk god tid til å ta forvell.. Vi klappet hun, nusset hun og hadde med yndlingsleken hennes. Hun kvikknet noe til da hun oppdaget det var meg og mamma som var der, et lite logger me halen fra en sliten kropp.
Vi valgte å obdusere hun fordi vi tidligere også har hatt dvergschnauzer med lever problemer... Men til vår store overaskelse var dette ikke lever som var sykdommen men asså lymfekreft, aggresiv form som hadde spredd seg ftil de andre organene i stor fart. Bukspyttkjertelen hadde sluttet å virke og etter det tok hvert organ sakte men sikkert kvelden...
Stakkars lille lote-poten våres, jeg tror ikke hun hadde det veldig vondt i å med hun fikk smertestillende hver dag men jeg VET at hund og kreft er det ingenting å spøke med. 5dager var allt som skulle til på forskjellen fra liv til død..... Det er enda godt man ikke vet hva morgendagen bringer og husk å sett pris på hvert minutt vi er heldige å få tilbringe med hunden våres...