tm100021

Så herlig!

Spiser han mye? Blande i fett/ister fra butikken og starte på et høyenergi för?

Bytte for om han ikke får nok utbytte av det? Edit; Jeg hadde gitt en markkur også.

Nå etter at vi har fått fulgt opp i en annen sonis i en allergisak, så tenker jeg endel på nå som Sophia skal begynne i barnehage (Og senere også skole) og med tanke på andres barn allergi. Vi har jo hest, hunder, katt osv- Hvordan tar man egentlig best mulig hensyn? Bilen vår er nok virkelig fullstappet med allergener, men hun har jo egne stallklær feks. Men hva med hundene? Kan andre barn reagere på at hun feks har hundeallergener på sine klær/hender/hår osv? Vi går feks tur på morgenen rundt der hun skal begynne i barnehage før vi leverer henne ditt, og nå som hun har begynt å gå selv så er det jo "umulig" å holde henne unna hundene før hun leveres. Bytte klær først? Ja, lurer egentlig på hvordan ta mest mulig hensyn hvis man kommer i en situasjon der en i barnehage/skole osv er veldig allergisk, og man selv har mange dyr.

Vi har en ganske dyr skinnsofa (I Skinn og ikke skai.), og fire hunder som leker/bruker sofaen mye- Ikke en eneste ripe

Ja, går det ikke igjennom går jeg ikke rundt de neste 15 årene og ergrer meg over det- Men da har jeg gjort mitt og levert inn klage ihvertfall Skal ringe NKK Imorgen

Jepp, har klaget da ene delen av kennelnavnet er helt likt, og andre delen har så og si samme betydning + at vi driver med helt identiske raser.

Noen her som har klaget på kennelnavn før? Får man svar fra nkk om klagen går igjennom/ikke går igjennom? Sendt inn klage for noen uker siden og ikke hørt noe mer

Jepp Heldigvis så er det nok bare denne tråden, og ikke virkeligheten

Jupp, hadde venninne med hest der Trivdes i Re, kunne tenkt meg å flytte tilbake ditt om jeg noen gang kommer meg ned til Østlandet igjen!

Revetal er også bare 20 min fra Tønsberg Det var rene luksusen der i forhold til her jeg bor nå, DET er ordentlig bygd.

Done

Enig! få det tilbake. Jeg glemmer det alltid jeg.

Dere er awesome :lol:

Det har vel ikke noe med VIKTIGHET? Selvsagt er hun det VIKTIGSTE i livet mitt, selv om hun ikke ER livet mitt. Neida, jeg gir ikke ungen min sovemedisiner, og ja jeg har fått i pose og sekk. Det er ikke snakk om at Sophia ikke skal kjenne oss fordi vi sender henne så mye bort- Fordi det finnes faktisk mellomting (siden du quoter meg når du skriver dette.) Jeg har fått i både pose og sekk, og jeg har skjønt viktigheten for MEG og MINE av å få fri innimellom og gjøre tingene jeg har lyst til. Det er virkelig virkelig det aller aller færreste her i Norge som ikke tar permisjonsrettighetene sine, og dette var jo snakk om Nanny/Daycare fra 12 ukers alderen i USA. Det er en stor forskjell og lett å sitte i Norge, velferdstaten og snakke om det da. Det jeg ikke forstår er hvorfor folk føler de må forsvare valgene sine så veldig, om man føler dt fungerer for seg

Først, ikke en forsvarstale i det hele tatt- Mer en deling av mine egne tanker, om andre føler de må forsvare seg så værsegod. Jeg er hjemmeværende ja, men det har ingen ting med at vi vil ha Sophia hjemme. Det har med sykdom å gjøre. Nr to, jeg setter meg ikke inn i alle de forskjelliges situasjoner hver gang jeg svarer, så hva man selv får dårlig samvittighet/ føler seg egoistisk for er opptil hver enkelt. Vi skal fortsatt ha 3 ukers bryllupsreise neste år, alene, selv om Sophia går i barnehage. Nr tre, jeg føler det er omvendt jeg. Om prestisje om hvem som har vært hjemme lengst med ungen sin, hvem har ammet lengst, hvem har ofret mest osv. Jeg sier det ikke av verken det ene eller andre, jeg forteller hvordan MIN tilværelse er. Hos meg så er livet mitt et så uendelig mye bredere spekter enn bare Sophia, og det er jeg innmari glad for- På samme måte som jeg er innmari glad for at hun er en så stor del av livet mitt som hun er og at jeg er så heldig å ha fått det som for meg er verdens herligste datter. At du ikke skjønner er ikke mitt problem, selvsagt tenker jeg over beslutninger når det kommer til Soph- Men jeg er ikke alene om det (Heldigvis!) og jeg har mer i livet mitt som er helt uavhengi av Sophia. Hver forelder må gjøre som det passer en best, her er det livet vi lever det som passer oss best. Jeg er helt sikkert en giga egoist som velger å fortsette med hestehold, hundehold og alt mulig som overrår i livet vårt som vi drar Sophia med på- Men det er mitt valg Om noen vil ha full fokus og leve for ungen sin de første årene, så værsegod. Men, alle folk er forskjellig og alle familiene er forskjellige. Jeg synes det er kjempegodt jeg å dra på kurs, utstillinger og turer der jeg trenger å tenke kunn på meg selv.

Nei, jeg kunne ikke tenkt meg å overlatt ansvaret til noen nanny, men neste gang kommer vi glatt til å dele permisjonen 50% 50% på hver av oss etter mine 6 uker er tatt. Han er like mye pappa, som jeg er mamma. Nei, jeg synes ikke noe om å sette barnet for tidlig i barnehagen- Men ser gleden. Vi feks, som ikke har noe bekjenter og omgangskrets med barn håpet på å få barnehageplass 1-2 dager i uken fra et år så hun fikk sosialisert seg litt, men den gang ei. Og ja, jeg har vært borte fra barnet mitt mange ganger iløpet av dette første livsåret hennes. Både ukes langt besøk og opptil flere helger der hun har sovet hos besteforeldre. Fordi JEG trengte pusterom, og jeg trenge megselv tid Jeg hadde null dårlig samvittighet for at hun fikk være alene med pappa'n sin når hun var 4 uker gammel i noen timer fordi mamma skal på hundetrening. Og ja, jeg og mannen tar også ferier alene i ny og ned- For å ta vare på forholdet og oss selv. Ikke alle er like, og ikke alle situasjoner er like. Dette er hva som passet for meg og mine, noe annet passer for sine. Jeg har ikke en snev av dårlig samvittighet for å reise bort, og har en utrolig trygg og blid datter. Datteren min er det beste som har skjedd i livet mitt, men hun ER ikke livet mitt. Jeg har selv "sett" når ei venninne av meg fikk beskjed at hun mistet jobben om hun ikke kom tilbake etter 6 uker i permisjon i USA, hvordan hun sleit i etterkant med å prøve å finne en jobb etter at hun var litt under et år hjemme med datteren pga av krisen der hun ikke engang fikk seg jobb på et gatekjøkken selv med 6 års utdannelse og hvordan de endte med å måtte selge huset og flytte inn til foreldrene hans midlertidig til hun fikk seg jobb igjen og de kom seg på beina. Så ja, jeg kan forstå at noen i andre land ikke har noe annet valg. Du finner ingen alenemødre i usa som har noe valg utenom nanny/daycare center, det betyr ikke at de ikke bryr seg mindre om barnet sitt eller ikke elsker det- Men bare at velferdspolitikken der er ikke det vi har.

Labrador neste

Dette er så bra!

Sms sender jeg døgnet rundt. Ringer ikke etter 22, med mindre det er til gode venner jeg vet sitter oppe

Monica har rett

Aussie og elghund er rett! Da er det bare å finne nicket Hun var aktiv her i fem år, ble medlem i 2005, og var sist pålogget i 2010.

Nopp Yngre enn tuppetroll, det de delte var samme rase

Vicky var en, hvem var den andre ? Kan røpe såpass at fyren de "delte" er ikke eneste de har til felles.