tm100021

Tror heldigvis ikke ungen min har noe tvil om at hun er elsket. Så ligger ingen ting der. Og en annen ting er at hun er IKKE trassig. Dette ER Sophia.. Det er det helsestasjonen også har sagt, at det er viktig å ikke tenke på det som trass, og hun er ikke forvirret. Dette er et sterkt personlighetstrekk som vi må lære å trykke på de rette knappene på å klare å "kontrollere" og så hun lærer seg å bruke dette med omverdenen på rett måte og ikke lærer til å tro at hun bare kan gjøre som hun vil. Hun er utrolig løsningsorientert, så hvis jeg skaper et "problem" mtp konsekvens eller whatever så finner hun på null og niks en løsning på det inne i hode sitt. Så konsekvenser er aldri konsekvenser Dette er ikke perioder eller, dette har vært Sophia hele tiden og utviklet seg nå i barnehagen etter at hun byttet avdeling. Men heldigvis så er det ikke med dem som med meg da, mye mindre grad der bare det at hun faktisk får styre situasjoner og alt slikt, og det er ikke greit det heller. Så jeg håper etter møte med helsestasjonen og barnehagen så skjønner de hvor viktig det er å ta det Og hun vet alltid at jeg mener det jeg sier. Jeg gjennomfører alltid det jeg sier.

Ja, jeg er helt enig alså. Jeg finner meg ikke i å bli ignoret- Men jeg aner ikke hva jeg skal gjøre. Hun er jo 3 år, og når hun først ignorer så gjør hun det virkelig... Det er jo ikke så lett å snakke fornuft til en treåring når hun først behandler meg som luft Men HVA gjør du som konsekvenser? Fordi, Sophia BRYR seg ikke om time out. Hun bryr seg ikke om goder blir tatt ifra henne. Hun bryr seg ikke om leker forsvinner og det går en liten **** i henne om hun hører om konsekvenser. Vi har prøvd å til og med ta fra henne det å ha Ivy sovende med henne, hun sa "Det går fint det." og våknet midt på natten og gikk og la seg med hunden isteden. Hun gir seg ikke og finner løsninger selv istedenfor å gi etter for å beholde godene sine. Hva slags tilsnakk gir du som hardere tilsnakk? Eller konsekvenser? Fordi DET er problemet hos oss, det finnes ikke konsekvenser hun bryr seg om. Jeg er ekstremt konsekvent, og jeg finner meg ikke i respektløs oppførsel- Hun har aldri stygg språkbruk mot meg, det er ikke henne. I det minste... Vi har gjort det i et halvt år nå, UTEN noe fremskritt overhode. Overhode. Det er ikke akkurat som om at jeg sier at "Neida lille prinsessen min gå og gjør som du vil du"...... Vi har vært der, vi har hatt obervasjoner der flere ganger og jeg får bare beskjed om at jeg har kjempegodt samspill med henne og har gode instinkter på situasjoner. Jeg har fått beskjed om å kompromisere med henne, og ikke overhode prøve å knekke henne på noe måte for det vil gjøre ting verre (noe jeg selvsagt aldri ville ha gjort.) og vi må nå fremover prøve å møtes på midten og kompromisere enn så lenge til neste utviklingstadiet og kanskje det blir litt lettere da, for at hun ikke skal slå seg vrang andre veien så det blir et enda større glippe mellom oss.. For Sophia finnes det ingen ting som overgår den følelsen av at det er hun som bestemmer og styrer. Det finnes ingen konsekventer som er større enn å måtte gi seg. Det som gjør det mye lettere er når hun får mentale utfordringer. Og jeg føler jeg gir henne det i stor grad, men vi har jo også det med da at JEG får ikke lov å lære henne eller være i nærheten av henne. Med Lars kan han lære henne bokstaver, og hun skjønner multiplisering og skjønner hvordan gå frem med det... Fordi han får lære henne det, og får utfordret henne da veldig på den mentale biten og da virker hun til å være lettere å ha med å gjøre. Jeg får ikke lov til å lære henne, helst ikke være på samme rom engang @Jankaa har observert MANGE sitausjonene våre og kan bekrefte at det er ikke bare å være konsekvent og ha timeout/konsekvenser.

Jeg kjenner forøvrig at jeg vet ikke om jeg takler henne rett. Jeg synes det er kjempevanskelig og vet ikke alltid hva jeg skal gjøre Som når hun later som om at hun ikke hører meg. Hvis det er noe hun ikke vil så ignorer hun meg tvert og gjerne oversnakker med ved å feks begynne å snakke om noe helt annet med jaran/hundene. Og hun snurper gjerne munn sammen gir meg the evil look og sier "Jeg vil ikke snakke med deg, så ikke se på meg" og ting som "Jeg er egen person, så du bestemmer ikke hva jeg gjør." Hun kan gå i lange tider med å ignorere meg totalt om hun blir sint på meg (Og hun sier det også, "nå er jeg sint og jeg vil ikke være i nærheten av deg" og det kan ha vært at jeg har bestemt at hun må pusse tennene, børste håret eller spise...) Men vi har veldig veldig mange fine stunder også alså! Jeg kjenner utrolig godt igjen det der med solskinn og storm, veldig. Edit; Jeg får ikke lov å se på henne trene hund eller hun blir rasende om jeg kommenterer noe, så hun pleier å gå inn i et annet rom

Ja, altså jeg bor ikke midt i oslo der jeg har 5 barnehager innenfor 15 mins avstand. Dette ER den barnehagen vi har her. Jeg har nytt møte neste uke, og har snakket med helsestasjonen som skal bli med møte som er enige med meg så jeg kjemper jo med å prøve å få dem til å forstå hvor mye dette kan "ødelegge" henne ved å la henne holde på sånn her.. I det minste så bruker hun aldri dette for å utestenge andre unger, snarere tvert imot om man skal se det fra positiv side... -_- For tingen er jo at de ser ikke på dette som et problem som jeg ser på det, fordi hun "styrer" så rettferdig der, men hun skal jo ikke styre noen ting når hun er 3 år gammel Dette er kjempe vanskelig, men vi tenkte ihvertfall å foreslå å bytte avdeling til høsten når det uansett skal forandres (helst før, men jeg har forståelse for at de kan jo ikke bare bytte plass med en av de andre ungene.) i avdelingene, selv om hun er veldig knyttet til ungene i sin avdelig så er jo unger tilpasningsdyktige og jeg tenker jo at miljøskifte kan være bra for henne når dette først har satt seg. Ikke si sånt da Tror to holder jeg....

Ja, og jeg har jo sagt hva jeg mener om det, men det hjelper jo ikke så mye når jeg ikke er bestyrer

Nei ikke min eller. Vi har jo hatt sånn 3 møter om det siden hun startet der... På den andre avdelingen var de mye flinkere til å ta slike kamper med henne, mens nå er de mange flere barn, og barn som er mer krevende på en annen måte (utreagerer mot andre barn og ansatte) så de hadde ikke nå ressursene til å ta disse kampene med henne hele tiden og mente dette var mitt ansvar hjemme, for når det ble da bedre hjemme ville det gjenspeile seg i barnehagen. Problemet er jo bare at hver gang hun får lov til å styre på i barnehagen styrker jo det henne i at det er sånn hun vil det skal være og kampene hjemme er enda verre... Hvis de holder henne opptatt med mentalt krevende utfordringer til henne gjør hun det ikke, så det er visstnok deres måte å håndtere det på, prøve å gi henne oppgaver FØR hun begynner med den oppførselen, men det er jo ikke alltid de klarer det.

Seriøst, jeg føler jeg har en minitenåring hjemme. Herregud så slitsomt med Sophia om dagen og alle meningene hennes. @Jankaa kan bekrefte at det tar helt av... Blir dette bedre??? Eller blir det bare verre nå med årene frem til hun flytter ut ? Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal takle det eller, hun er direkte uforskammet og utrolig frekk. "Heldigvis" er det bare mot meg.. (Ikke faren, tanten eller fremmede. Bare meg..) Og hun blir skikkelig sint om jeg prøver å forklare henne noe, eller hjelpe henne. (Er vel vanlig for mor-datter ?) Det er utrolig slitsomt! Eneste som fungerer halveis er time out på trappen, men det fungerer kanskje 4/10 ganger, for hun sitter der og spiller seg selv opp så når jeg jeg skal snakke med henne etter en liten time out så blir ting bare verre... Og det spiller ingen rolle om hun er sliten eller ikke, hun er egentlig sånn hele tiden. Hun er bare blid om jeg føyer meg etter hva hun vil og ønsker da er vi perlevenner, men jeg kan jo virkelig ikke la 3 åringen vår styre alt sammen for å holde henne blid! (Det er det de gjør i barnehagen... Så lenge hun får styre selv hva hun gjør og situasjoner er hun verdens blideste unge. Og de lar henne i stor grad gjøre det for det blir ellers så mye konflikter og lille ungen er ekspert til å spille opp de andre ungene så hele samspillet i gruppen blir ødelagt..)

Så nesten litt ut som en litt overbolet kelpie med dvergpreg

Åååå du har så rett! Det har også mye å si med kjørelærer! Jeg hadde over 10 timer med en kjørelærer med NULL kjemi og jeg grein nesten etter hver gang og følte jeg aldri kom meg videre... Flyttet, byttet kjøreskole og fikk en nordlending med en arm som spurte "Ka i ******* du hadd brukt timan på for det var ikkj å kjør bila..." På EN kjøretimer med han hadde jeg kommet lengre enn på 10 med han andre.. Kjemi har SÅ masse å si!

Gratulerer sååå masse @Puttiva :D Såå skjønn baby Kos dere hjemme

Var en spøk ja Jeg tror jeg har knapt sett på en uten at den døde litt på seg.

Russisk Toy Terrier

Hadde ikke verken ved første eller andre, håper jeg slipper på nr tre

Det var fordi du sa det ikke passet Heia heia heia

Jeg har ikke tenkt til å bli definisjonen på harry altså

Jeg prøver å finne på en morsom måte å ha V på venstre hånden. Timen nærmer seg, og jeg har enda ikke funnet noe

Også

Hva i ?

Huff, kjenner meg igjen i lesingen din og føler veldig veldig med deg. :hug: Gratulerer såå masse Baby, med baby Noor Sofia, nydelig navn

Var naturlig her at jeg var tante fra veldig tidlig av i forhold til dem, da jeg møtte dem først når jeg ble gravid og siden de ble søskenbarnet til mitt barn, så ble tante naturlig del av det, selv om jeg ikke hadde kjent dem så lenge. (Tok evigheter før jeg faktisk møtte familien til Lars. )

Samme her

Herregud så fin Heljar er @Mari

Ja. http://www.smooth-collie.net/images/dogs/sandcastles_oklahoma_obelix1.jpg http://www.smooth-collie.net/images/dogs/sandcastles_super_goofy1.jpg Brukt noen gamle bilder av hunder som ikke lever mer, de er litt overeksponerte men you get the point

Mener du den i midten her? http://farm8.staticflickr.com/7239/13227666204_2bbf8d0e11_c.jpg Det er isåfall en blanding. Tetris Han bare lyser godhet

Beina opp og bruk dette som en unnskyldning som totalt avslapping