Frisbee

Jeg leser det forskjellig avhengig av konteksten. I utgangspunktet tenker jeg at det er hunder som gjør mye ut av seg, krever mye og har mye drifter. Så hører jeg selskapshundefolk sier "Det er mye hund i disse små", vinklet på en positiv måte. Da tenker jeg at de mener at på tross størrelsen har de utholdenhet til turer, er robuste nok til lek og morro, og evne til å lære/trene. At det er mye hund - lite håndveskemateriale. Eller noe i den duren

Oppdatert om blandt annet å være i hundepark for første gang, hundetreff, tannpleie hos hund, grilltur med collieklubben, og om valpeshow (fra innlegget om sunn munn)

Dette er jo for bed, men kanskje noen av tipsene kan brukes? http://www.klikk.no/bolig/hage/article900537.ece#.U2SIPwvZRwA.facebook Om ingenting hjelper, kanskje det kunne gå an å snakke med naboene om kastrering av disse kattene? Skjønner at den kanskje sitter langt inne, for det er en ubehagelig samtale å ta

Det er ikke ofte ting jeg leser går så inn på meg som dette gjorde. Tårene bare rant med tanke på hva hun har vært gjennom. Håper virkelig hun får svar. Har ikke ord

Har en Abyssiner gutt. Skal jeg ha flere rasekatter, skal det være en Devon Rex. Tror jeg. Med mindre jeg forelsker meg i et individ av en helt annen rase (for det skjer rett som det er). De andre jeg har, er husatter. Har stilt ut både Aby'en og huskattene

Har oppdatert bloggen med hjemmelagde hoppehinder for agilitytrening http://carinajosefine.com/2014/04/20/hjemmelagde-hoppehinder/

Oppdatert bloggen om blandt annet agilitykurs med valpen, sament bilder av flagrende svevepelser, og litt om katt med allergi. http://carinajosefine.com/

Jeg besøkte collievalpen min to ganger før jeg fikk han hjem. Før, etter og imellom besøkende var oppdretter kjempeflink til å oppdatere på mail. Når vi har valper kommer valpekjøpere gjerne 2-3 ganger. Det er jo bare positivt hvis noen vil besøke ofte

Jeg er ute etter "side patches" til en Doxlock sele. En nettbutik som selger standard patches ala dette hadde vært fint. Det jeg EGENTLIG ønsker meg er dog å finne noen som lager personlig patcher ala DETTE , men de eneste jeg har funnet holder til i Malaysia, og selger ikke til Norge

Vi har holdt igjen én valp med bilyd på hjertet, ett par med diare, og en valp som klarte å skade seg og få vondt i foten rett før avhenting. Den vonde foten ordnet seg etter en ukes tid, valpen med diare ble jo også helt fin noen dager senere. Hadde inntrykk av at valpekjøperne så det som en trygghet at vi ville alt skulle være i orden. Valpen med bilyd på hjertet ga vi etterhvert til tanta mi, fordi vi ikke følte oss komfortable med å selge en hund med "hjertefeil" til fremmede. Den hunden er nå nesten ni år, og har ikke hatt noen problemer med det. Man må ha plass og mulighet til å la valper gå igjen for en periode. Etterhvert som valpen vokser seg til, får man kanskje bedre oversikt over omfanget av problemet, slik at man kan gi en evt ny eier god informasjon om hva h*n tar på seg. Hadde ikke holdt tilbake en valp, selvom testiklene ikke var på plass ved leveringsalder, med mindre valpekjøper "trengte dem". Eksem o.l. ville jeg fått utredet før evt salg. Det ville nok blitt en individuell vurdering av valpen, feilen, og hvor stor innvirkning denne sansynligvis ville komme til å ha på livet til valpen. Jeg hadde nok forhørt meg med dyrlege og evt andre med erfaring med samme feil/sykdom/skade. Jeg kunne aldri solgt en valp hvor noe tydelig var galt, men vi ikke visste hva/hvorfor. Rene kosmetiske feil mener jeg er greit å selge, dersom kjøper er godt informert. Er sjansene store for at det blir mye hjertesorg og utgifter for ny eier, ville jeg nok behlodt valpen selv. Som valpekjøper har jeg to ganger blitt tilbudt valp med "feil". Frisbee hadde et ganske stort navlebrokk, som oppdretter opplyste om. Jeg valgte å kjøpe valpen likevel. Mener å huske at vi fikk et prisavslag på tusen kroner. Brokket gjorde nok at Frisbee følte seg en del kvalm og uvel, da han var valp. Han ble operert da han var seks måneder, og fikk lukket brokket. Andre gangen var i fjor, hvor hanvalpen jeg skulle ha, ikke hadde testklene på plass ved fire måneders alder. Da takket jeg pent nei. Jeg har jo et ønske om å bruke hunden til både det ene og det andre. Det hadde oppdretter full forståelse for.

Liker punktet om at man kan søke dispensasjon for hunder som trenger medisiner for kroniske sykdommer!

Jeg ville nok sjekket opp det meste du nevner her på forhånd. Ikke noe i veien for å ta det opp med oppdretter, men jeg hadde følt det mere allright å kunne ha en samtale om det, i stedet før "jeg spør - oppdretter svarer". Dessuten er det jo en trygghet å sitte med slik viktig kunskap selv. Det første møte med oppdretter kan dere prate om løst og fast, danne deg et inntrykk av vedkommede og hundeholdet, spørre om hennes/hans hunder og valper osv.

Jeg har nok alltid vært "overvektig". Det er en litt ekkel tanke at enkelte tenker at jeg derfor ikke tar vare på hundene mine, at jeg derfor ikke gir de det de trenger. Vekt er liksom sårt nok, uten at akkurat denne tanken hadde streifet meg noen gang. Jeg klarer fint å dra med meg både kroppen og bikkjene på skogsturer, skiturer, sykkelturer og toppturer. Vi går både korte turer, og turer på flere timer. Er jeg på ski eller sykkel, får bikkjene trave. Ikke setter min "kroppsfasong" noen stopper for mental trening heller. Jeg var overvektig da jeg trengte agility 2-3 ganger i uka, og konkurrerte i helgene. Jeg kommer nok også til å være overvektig når lille valpen blir stor nok til å trene agility. Jeg gleder meg til å begynne igjen! Jeg tror faktisk ikke det kommer til å stoppe meg denne gangen heller

Jeg blir gjerne med på tur Visste ikke at det var hundepark ved Plantasjen en gang, jeg. Må sjekkes ut!

Måtte sjekke jeg også nå. Den vi har liggende er beige

Hei du Ja han skal hete Nommin Tenkte på deg for ikke så lenge siden, og lurte på om du hadde fått valp enda. Artig å høre at valpen "din" endelig er født. Det blir stor stas

Klumpen min kom på torsdag

Har oppdatert bloggen, med litt om min nye collievalp. Jeg er forelsket! http://carinajosefine.com/2014/01/04/nommin-endelig-fikk-jeg-min-collie/

Har stemt for siste gang nu. Krysser fingrene

Så gøy at du har sett oss der

Jeg har søkt etter min gamle tråd, men jeg har ikke funnet den. Den er vel uansett godt over ett par år gammel. Jeg har også mistet Tinka'en min, siden den gang (post i minnelunden), og vil helst ha en ny tråd. Håper det er greit for moderatorene her inne Jeg har to Bearded Collier: Frisbee (8) og Carlisha (Isha-bikkja, Isha, Ish) (5). De er selvsagt verdens beste Bikkjetroll. Frisbee har jeg hatt siden han var den herligste saken på åtte uker, som jeg noen gang hadde sett. Carlisha kom hit da hun var omtrent 2,5 år gammel. De er bestevenner Frisbee: Frisbee er for tiden nedklipt (og har vært det ett års tid mer eller mindre). Jeg som ALDRI skulle klippe ned beardisen min blir likevel litt nyforelsket hver gang jeg ser på han Carlisha: Fra tid til annen har vi ei lita sheltiefrøken på besøk. Pia (12) eier jeg sammen med min mor. Selvom hun bor hos Mamma til daglig, må hun jo få litt spalteplass Forhåpentligvis kommer det snart valp i hus. Det gleder jeg meg enormt mye til :jump: ! Vi krysser fingrene for at helsesjekken og øyelysningen går fint, og at moderatorene snart må fikse litt på tittelen til tråden. Legge til et navn og en rase

Siden sist jeg var aktiv her inne, har jeg mistet min aller kjæreste Tinka. Jeg har enda ikke klart å skrive noe "minneord", men jeg har laget en liten video til henne.

Jeg har oppdatert bloggen med fotokonkurranse: Ditt fotominne 2013! Premien for hund er gavekort verdi 200 kr på nettdyret.no (fri frakt). Katt har andre premier denne gangen. Bli med da vel http://carinajosefine.com/2013/12/23/fotokonkurranse-ditt-fotominne-2013/

12 dager her :jump: Hvis alt går som planlagt

Den ene katten min hopper, spretter, henger rundt halsen på bikkja, og er helt fra seg av lykke, hvis jeg og bikkjene har vært borte i flere timer. Hun er jeg veldig knyttet til, men hun har jo ingen forventninger om å få være med, slik bikkjene har. Hun er med av og til, men det er jo heller untaket enn regelen. Å bli gått i fra, opplever hun nesten hver dag. Og hver dag kommer vi tilbake. Hverdag. Frisbeebikkja har enda ikke, i en alder av åtte år, forstått at JEG KOMMER JO TILBAKE ! De andre kattene hadde ikke merket av jeg var borte, før matskåla hadde blitt tom... "Du... hadde ikke vi et sånt menneske??"