Barney

Jeg hadde en omplasseringspapillon med lignende problemer. Han var i tillegg ikke trygg på folk, og etter å ha bitt to ganger turte jeg ikke ha han lenger, og han ble avlivet. Når han så en annen hund, (eller det han trodde var en hund, bærepose feks) så bjeffet han ikke, han hylte i panikk. Det skjedde flere ganger at folk kom løpende for de trodde det var en hund som var blitt påkjørt/ alvorlig skadet. Og han var umulig å få kontakt med. Han gikk fra å ikke takle å se en hund på 100 meters avstand til å kunne delta som vanlig på fellestreninger, og til å passere andre hunder ok. Han taklet aldri å passere de rett på, men om jeg fikk han litt til siden så han fikk noen meters avstand gikk det fint. Jeg kontaktet adferdsspesialist og fikk veldig god hjelp og et fint treningsopplegg ut av det. Vi begynte å delta på hundeklubbens fellestreninger. På 50 meters avstand. Og med beskjed til de andre at de ikke skulle komme bort til oss. På den avstanden greide han etterhvert å være stille, jeg tror det hjalp at han så at de andre hundene var under trening, og vi trente med å belønne at han så på de uten å bjeffe, gå ett steg nærmere, belønne, og så trekke oss lenger tilbake. Sånn at han parallelt med belønning fikk avstand igjen til det han var redd for. I tillegg lot jeg han aldri hilse på andre hunder på tur, og det tror jeg hjalp veldig, han visste at han ikke trengte forholde seg til de. Men han var en av de som ikke ville hilse, han ville vekk/ evt skremme den andre hunden vekk. Ang dette med å være for snill; jeg fikk konstant høre at jeg bare måtte være strengere med hunden, og at det bare var å si ifra tydelig, og at det bare var å ta han ordentlig så kom han til å slutte å utagere. De fleste rådene kom fra folk som aldri hadde hatt hund, og som ihvertfall ikke hadde hatt hund med adferdsproblemer. For det er ikke alltid så enkelt. Jeg husker jeg syns det var ekkelt å på en måte ikke reagere og gjøre noe når han satte i gang med hylinga si. Folk forventet at man skulle gjøre noe, og ikke bare late som ingenting. (Om vi kom for nærme en annen hund og jeg ikke rakk å avlede, så var det best å bare gå rett forbi og late som ingenting, hunden var det for sent å få kontakt med uansett). Ellers anbefaler jeg denne artikkelen http://www.sivsvendsen.no/2014/08/passering-av-andre-hunder/, ønsker dere masse lykke til Og så må jeg si til slutt at han er en av fire papilloner jeg har/har hatt og han er den eneste som har vært sånn

Kanskje litt sent, men er en artikkel fra Silvia Trkman om løpende felt http://www.lolabuland.com/2014/11/04/all-the-myths-around-the-running-contacts/

De kan egne seg godt i lydighet, det var to papillon med i VM i år. Min ene er i klasse 2, den andre holder på å trenes opp til debut, og viser gode takter De er veldig lettærte. I agility gjør de det også bra. Norge har bla et eget papillon lag (sommerfuglene). Noen agilityeksempler: Og lydighet:

Blir 150 gram for stort? Det var det minste jeg kunne finne i tre. http://www.hundsomhobby.no/nettbutikk/hundeutstyr/bruksutstyr/dummies-og-apporter/apportbukk-i-tre-detail Ellers fins det ihvertfall mindre som er laget av plast. http://www.tempohundogkatt.no/Hund/Jakt-lydighet-brukshund/Apportbukker/Plast-apportbukk-som-flyter Har den 150 selv, og den er liten nok til min papillon ihvertfall http://i1376.photobucket.com/albums/ah1/kanilsen19/10423649_10152565955787559_3689643935261131774_n_zps202a92e8.jpg

Agility right from the start! Den tar for seg alt fra innlæring til handling og masse tips og triks. Jeg fikk veldig mye ut av den ihvertfall http://www.agilityrightfromthestart.com/reviews.html Her ser du noen av øvelsene fra boka: http://www.agilityrightfromthestart.com/exercises.html

Interessant innlegg! Jeg har gått kurs for Tobias Gustavsson (SWDI), medforfatter av Spårhunden och dufterna. Der var det også mye fokus på å belønne underveis i sporet når du ser at hunden går bra. Dette var en aha-opplevelse for meg, som kun har lært å fokusere på sporslutt (blodspor). Vi lærte også at når hunden ble belønnet underveis i sporet skulle den ikke se at belønningen kommer fra deg, du skal kaste den over hodet på hunden. Dette for at hunden skal jobbe selvstendig og ikke "be fører om hjelp". Vi lærte inn spor på asfalt, menneskespor, rett frem. Vi ble anbefalt å lære inn menneskespor på hardt underlag først, uansett om hunden skulle brukes på blodspor e.l. Det skulle man legge til senere. Tanken var at når hunden sporer som du ønsker rett frem kan du begynne å legge til vinkler. Og kan hunde spore på asfalt vil et spor i skogen bli veldig enkelt for den. Går hunden av sporet e.l skulle vi bare stoppe og holde igjen til den viste ønsket adferd. Dette var utrolig effektivt på min hund. han har alltid slurvet, gått på overvær o.l Nå går han rolig og konsentrert, og syns det er kjempegøy. Ellers anbefaler jeg boken på det sterkeste, den forklarer teorien mye bedre enn jeg kan

Trine hundeutstyr har en kløv i liten str som jeg er veldig fornøyd med God kvalitet og ligger veldig stabilt, passe store kløvvesker. Den minste str passer mine papillon ihvertfall. Hooks har også en, og den syns jeg faktisk ikke er gal, den ligger veldig stabilt. Men den har ingen muligheter til å spenne veskene ut fra kløven, feste feks liggeunderlag på kløven osv.. Men den er veldig lett og jeg syns den har vært fin å begynne med, for å venne mine til kløv. Jeg har seleverkstedet sin minste også, og ingenting kan sammenlignes med den når det gjelder kvalitet og stabilitet, men den er jo veldig dyr da Hadde ruffwear sin kløv tidligere og hadde problemer med å få den til å ligge stabilt på den ene hunden, men ikke den andre, så kommer nok an på hunden. Alle kløvene har tålt turer i skog og mark og all slags vær, har brukt de til å la hundene bære sin egen mat og sitt eget liggeunderlag på teltturer.

Jeg lurte på ett par ting ang insitt, eller på plass; Er det det samme om hunden sviger seg rett inn ved ditt venstre ben, eller om den går rundt deg og så setter seg (i LP)? Og er det fordeler/ulemper ved de to? Jeg ser for meg at siden du bryter kontakten med hunden i det den går bak deg så kan den lettere finne på noe tull,stikke av e.l. Og så lurte jeg på innlæring; Den ene hunden min lærte innsitten veldig raskt med kassemetode. Den andre som jeg holder på med innlæring på sliter mer, tror ikke det er metoden for han. Vurderer å terpe på sitt og at jeg går inntil han og belønner. Har prøvd å lokke en direkte innsitt med godbit, men han tar veldig vide svinger, og svinger rompa ut så han blir sittende 90 grader feil. Forsøkte å heller lokke han rundt bak beina og inn på plass og da kommer han automatisk nærmere foten min og setter seg mye rettere, så lurer på om dette er veien å gå? Innspill?

Jeg har alle dvdene hennes og syns de er veldig bra Som nybegynner får en kanskje mest ut av foundations dvden. De andre går jo stort sett på triksetrening. Forøvrig enig med Mokken ang stressnivå

Ett skudd i blinde, men har dere sett noe på wachtelhund? De er vel litt for små ifh til kløv og trekk, men ellers tror jeg de passer bra? De jeg har møtt har et fantastisk gemytt, og hadde jeg jaktet skulle jeg definitivt hatt en! http://www.canis.no/oppdretter/rasepres.php?raseid=324 "I dag brukes Wachteln først og fremst til å jakte klovvilt men blir også brukt til hare, kanin, villsvin og rev samt annet rovvilt."

Kikopup:) http://www.youtube.com/user/kikopup

Papillon kan nok passe, men de kan ha lyd. Jeg har hatt tre stk, de har vært stille alle sammen. Har hørt at noen kan være vanskelige å få med seg i regnvær, han jeg har nå har ingen problemer med det. Ellers er det som SandyEyeCandy sier; de kladder i pelsen. Snø og kvist og kvast. Pluss at pelsen faktisk ikke holder de varme alltid, så du må regne med å kle på de hvis det blir kaldt. Min har mye underull så han fryser aldri, men de skal jo etter rasestandaren ikke ha det, så vil tro de uten må ha dekken på på vinteren? Ellers er det en veldig utholdene rase, min er veldig flink til å ta seg fram i terrenget, og kommer seg fram stort sett overalt. Har aldri sett han sliten, selv ikke etter 4 dagers overnattingstur i sirdal, og da gikk vi rundt 2 mil om dagen. Ang sau så reagerer min veldig, og har kjempelyst å jage de, mens de to forrige jeg hadde ikke kunne brydd seg mindre, så det kommer nok litt an på individet.

Ser den, det er jo ikke alle plasser det er like praktisk hverken for hund eller eier å ha hund med seg heller:)

Kanskje litt OT, men det går vel til en viss grad an å kombinere hund og reise. Min er så liten at han går i kabinen på de flyene som tillater det, og grei å ha med på tog/buss osv. Han er også såpass trygg at han ikke gjør seg noe av å bli forlatt på et hotellrom noen t hvis jeg vil gjøre andre ting. Men jeg merker jo at hovedfokuset mitt er på hunden de gangene han har vært med, og jeg har det "i bakhodet" hele tiden, og det er det jo ikke alltid man vil:) Her er bloggen til Mathilda Holger som kombinerer hund og reise:) http://matildaholger.blogspot.no/

Jeg tror ikke det er noe sånt rangforhold mellom hunder som du beskriver her. Da jeg hadde to stk samtidig så var det ingen av de som var gjorde krav på ting den andre allerede hade - så vidt jeg kunne merke. Hvis den ene hadde et tyggebein, eller lå på fanget mitt eller i sofaen feks så prøvde aldri den andre og gjøre krav på disse godene.