ingar

Når vi trener hunden vår, lærer den å utføre ting som å komme, sitte, legge seg osv. så er det viljestyrte, operant atferder vi lærer den. Den setter seg mer vi sier sitt fordi den har lært at det lønner seg, den oppnår noe den vil ha. Klassisk betinget atferd er mer refleksatferd. Den sikler når den ser mat, bjeffer på naboens hund for eksempel. Noen atferder, som det siste, kan man motbetinge med operant. Derfor bør vi trene og lære inn så mye operant atferd som mulig. Da får vi et større repertoar å motbetinge med.

Nei, man må klare å holde flere baller i luften. Lang erfaring er ofte et gode og et pluss andre kan dra nytte av. Men det kan også være en bremsekloss, om man ikke evner å bruke sin lange erfaring til å se innstikkene. Det er utrolig hvor lyst det blir om man åpner øynene, men er øyelokkene tynget ned av gammel erfaring, så ser man ikke stort annet enn nettopp sin gamle erfaring.

Det er nok heller snakk om å søke erfaring innen den treningsfilosofien man ønsker å benytte seg av. Ønsker man for eksempel å lære opp hunden etter positiv forsterkning/klikker, så søker man råd blant dem som har lang erfaring med nettopp den metoden. Andre kan vel ha både 30 og 40 års erfaring med hund, men kan allikevel ikke være de rette å spørre. Når det er sagt, så var nettopp kapteinens lange erfaring en av årsakene til at Titanic forliste.

Det var vel heller å håpe på at folk som vil stille ut hunden i eksteriør, trener på dette slik at hunden faktisk trives i ringen. Det blir mye triveligere for alle parter.

Jeg tror at grunnprinsippet i ens filosofi ligger fast og at man under den paraplyen søker å finne løsninger tilpasset individet. Hva slags filosofi man bruker henger sammen med det subjektive premisset, og å endre på det synes vanskelig. Derfor ser man av og til at det blir fronter når de ulike premissene møtes.

Ja selvsagt. Legger hunden seg fordi den vil unngå et ubehag (NF), så mener jeg at er godbiter, når en først har lagt seg, er lite virkningsfullt egentlig.

Jeg mener jo at hunder som fortsatt legger seg på kommando for å oppnå positiv belønning (godbit eller annen tilsvarende belønning) til tross for at den blir korrigert om den ikke legger seg, ikke blitt korrigert allikevel. Grunnen til det er at jeg mener at en og samme atferd kan ikke samtidig være under innflytelse av begge varianter samtidig.

Hunders atferd er ganske ofte negativt forsterket.

Hva som er bedre metoder er etter min mening opp til dem som trener hunden å avgjøre og hva som fyller målsetningen. Jeg mener og at det er vanskeligere for å oppnå slike resultater disse hundene viser opp om det er positiv straff og korrigeringer som ligger til grunn.

Hva man prioriterer i sin trening av hunden er jo individuelt og kanskje er det slik at de som trener med positiv forsterkning og/eller klikker, oppdager så mye mer som gir inspirasjon og glede enn disse traurige på plass, fremad marsj greiene? Uansett så mener jeg at om slike hunder https://www.youtube.com/watch?v=KrV-kXI3cR8 man ser på slike videoer for eksempel skulle vinkles inn mot lydighetskonkurranser, så tror jeg de hadde blåst de andre av banen. For eksempel disse to tvilling jentene fra Stavanger (de var på Norge Rundt nylig) som høster NM titler. Ingar

Man trenger egentlig bare å iaktta hunden så ser man om den jobber for å unngå et ubehag eller for å oppnå et gode. Kroppsspråket er ulikt. Hva som er et ubehag eller ikke er det hunden som avgjør. Et skarpt nei kan være positiv straff om hunden assosierer det med noe den vil unngå. Bakdelen med positiv straff er at det kan føre til at hunden blir passiv og ikke tør å vise initiativ av frykt for konsekvensene. Fordelen ved det er at det er i øyeblikket som regel virker bekreftende for eieren fordi responsen fra hunden kommer raskt. Kom til å tenke på hunden som "plutselig" gikk en helt annen vei enn inn i ruta som den hadde fått beskjed om å gjøre. Den fikk passet sitt påskrevet der og da at slikt tull aksepteres ikke. Ved neste forsøk føk hunden inn i ruta som en rakett hvor eieren utbrøt tilfreds ;"Se der ja, nå kunne du det plutselig allikevel". Langtidsvirkningen for den hunden ble at den stakk av så fort den fikk en sjangs til det ved rutefremsending. Jo da det er ingen tvil om at positiv straff kan virke veldig bekreftende på eieren. Det er vel derav ordtaket: "straff avler straff" har kommet antagelig.

Om hunden jobber for å oppnå et gode/belønning så kan man jo ikke si at den er trent med positiv straff. Hunder som jobber for å unngå et ubehag er trent med positiv straff. For å se hvilken paraply hunden jobber under, så kan man bare observere den. Jeg har observert utallige hunder opp gjennom årene som viser opp en helt annen læringshistorie enn det eieren forteller er brukt.

Ja ikke sant! Motivasjon og å kunne det godt nok er relativt og henger på en måte sammen. Jeg mener at man aldri kommer dit hen at man kan si at "nå kan hunden det". Man vil alltid måtte ta hensyn til miljøet og de forstyrrelser eller/og forsterkere som måtte befinne seg der. Så får men etter beste evne prøve å få kontroll eller ta hensyn til dem og lære hunden til å overse dem i størst mulig grad. Her er en imponerende video du kan kose deg med. Hilsen Ingar

Ja ok da så...

Husk at hverdager består av, ja hverdager og læring er jo noe som foregår stup i ett hvert minutt dagen lang. Man kan få utrolig glede av en viljesterk hund i hverdagen om man benytter seg av dens egen vilje. Det mange ikke tenker på er at "straff" er en nødvendig del av opplæringen og negativ straff selvsagt i en slik setting. Det er alltid konsekvensene av en atferd som er bestemmende for hunden om den vil gjenta den eller la det være. En kjær hundekollega av meg lærte hunden sin å gå i kjøleskapet for å hente en flaske brus, legge den i fanget for så å lukke kjøleskapsdøren igjen. Servicehunder lærer de utroligste ting som å legge tøy i vaskemaskinen, hente telefonen når det ringer, slukke og tenne lyset osv. Jeg lurer på hvordan slike atferds rekker skal kunne læres inn med "vil du ikke så skal du".?