NBE

Tenkte jeg skulle begynne en litt andeledes tråd, en skikkelig POSITIV en! Det har seg nemlig slik at jeg var på et kurs her forleden hvor alle deltakerene fikk spørsmålene 1) Hva er DU skikkelig god på i treningen? 2) Hva er BRA (les knall bra) med nettopp din hund, hva er dens sterkeste sider i treningen? Jeg ble egentlig tatt litt på senga. Vanligvis tenker vi på alt som må bli bedre. Hva VI trenger å bli bedre på, hvordan vi skal få utviklet hundens svakere sidersider, momenter som ikke er bra nok etc etc. Problemstillingen i treningen blir ofte hvordan vi skal få det til, styrke det vi ikke syntes er bra nok. Vi møter opp på kurs med utfordringer vi trenger tilbakemeldinger på. "Hunden utfører ikke momentet med nok eksplosivitet", "farten er for dårllig", "Den lar seg lett forstyrre i fri ved fot", "det er framdrift i avstanden" etc etc. Selvfølgelig ligger alt det som er bra eller positivt ved hunden og treningen bak der i hjernen et eller annet sted, hvis ikke hadde vi jo ikke holdt på med dette, men når jeg ble spurt disse spørsmålene ble jeg plutselig helt blank. Så blank at jeg stirret skrekkslagent på sidemannen min for unnsetning, sidemannen var en av mine beste treningsmakkere/kurskompisser så hun kom heldigvis på flere ting... og jeg var reddet. (Det rare er at når det ble hennes tur ble hun like stum som meg- og jeg gjengjeldte tjenesten ved å komme på en hel del bra saker om henne!) Jeg ble IKKE stum grunnet "jantelov" eller liknende, jeg ble stum fordi jeg ikke kan huske sist jeg tenkte på hva som er SKIKKELIG BRA og derfor ikke hadde det langt nok fram i hjernebarken. Jeg fomlet liksom litt i blinde og tenkte "ja hva var nå det igjen?? Jeg vet det er mye bra, men hva VAR DET IGJEN??" Er det ikke rart, hvordan vi ofte kan ramse opp laaaaaange lister på hva vi vil at skal bli bedre, men trenger så lang tid på å sette ord på det som er knall? Jeg brukte hvertfall flere dager på å gå å tygge på det. Hadde det ikke vært kult, og godt for selvfølelsen og motivasjonen ikke minst, å bruke mer tid på å fundere over hva som ER BRA!?? OK, så here goes. Jeg er skikkelig god på å ha en plan for treningene. Det er svært sjeldent jeg bare "trener for å trene". Har i tillegg langsiktige og kortsiktige mål jeg jobber ut ifra på hver bidige trening. Jeg er god på å evaluere. Gikk økta slik jeg hadde tenkt? Hva må jeg event gjøre anderledes og hvordan tenker jeg å følge opp denne økta på neste trening? Jeg er god på å være objektiv i treninga. Blir det feil tar jeg det ikke som et personlig nederlag, snarere en pekepinn på hvor vi befinner oss på det daværende tidspunkt. Jeg er god på belønninger, gir alt jeg har når hunden har vært skikkelig flink og bruker mye tid på å blandt annet planlegge SKIKKELIGE JACKPOTTER i slutten av kjeder. Og hunden min: Hunden min er lett å belønne. Det syntes jeg er knallbra! Jeg kan lett variere i belønningsformene og han syntes det meste jeg har å tilby er rene "himmelriket" Han er GLAD. Jeg har aldrig tidligere hatt en hund som viser så mye glede over treningen, det å jobbe med meg! Han er ALLTID klar og blir sjeldent sliten og trett. Er vi på flere dagers kurser merker jeg ingen forskjell fra 1 dag til 4 dag. Han er like på! Av sterke sider kan jeg si at han er RÅ GOD på det å veksle mellom intensitet/ eksplosivitet i treningen. Dette er søren ikke lett for de fleste firbente, men min hund har det så og si fra naturen sin side. En annen sterk side er at han er så stabil og jevn. Jeg blir sjeldent overrasket på trening eller stevne med at det dukker opp HELT uforutsette saker. Enten så kan han- eller ikke. Kan han momentene uutfører han disse på stevne slik som på trening, kan han de ikke VET JEG DETTE da de heller ikke funker på trening Og så til dere: Hva er DETE skikkelig gode på? HVA ER BRA?

Helt enig med mailind! :DJeg liker også begge raser fryktelig godt! Hva man ender på, disse to rasene tatt i betraktning, tror jeg til syvende og sist handler om hvilke "treningsmessige utfordringer" man ønsker. Jo mer jeg har sett av individer fra samme rase (og dette gjelder flere raser, jakt golden, jakt labrador, riesen, BC etc) jo mer har det slått meg at mange av individer innenfor en og samme rase ofte har likhetstrekk. Likhetstrekk ift hvordan de beveger seg, "nykker", sterke og svake sider ift LP trening etc. For all del, jeg sier ikke at alle individer innenfor en rase er like, det finnes klart mange variasjoner.. Meeen jeg syntes ofte jeg ser mange likhetstrekk! Da helsen er stort sett lik på disse rasene (HD, AD, OCD og allergi) tror jeg man bare må bestemme seg for hva man har lyst til å jobbe mest med! Få fram den ekstra lille galskapen og jobbe med forstyrrelser fra start (jaktlabbe) eller jobbe med konsentrasjon, ro, det å lære hunden å holde bena på bakken og ta i FRAMOVER snarere enn oppover (jaktgolden). Hva man tenker seg er lettest av disse to avhenger av hvordan man anser seg selv som trener. jeg syntes helt klart det er lettere å skape forventning og ekstra galskap, og få mye av konsentrasjonen og vekslingen av sinnsstemning "gratis", snarere enn å jobbe med å "samle" hunden! Der er bare å sende PM dersom det er noe jeg kan hjelpe til med!

Ser at denne posten er av det litt eldre slaget, men når jeg leste følgende: "Min oppfatning er at labben er hakket mer gærn, litt kelpie-like faktisk! Men dette er kun basert på egne observasjoner. De goldene jeg har møtt har vært like arbeidssom, men noe mer nede på landejorden og ikke fullt så intense" klarte jeg ikke å unngå å svare. Min oppfattning er nemlig helt motsatt. Har sett flere golden i LP ringen (trener også med flere) og mener bombastisk at disse er mer "armer og ben" enn labbene. Altså IKKE mer nede på landejorden. Felles har de også en tendens til å løpe mer "oppover" enn "bortover" i fartsøvelsene. Kjøper man en goden må man ha dette i tankene i grunntreningen. Mye stepping/bevegelse på framlabber trekker poenger, det samme om en hund ikke løper raskeste veg-og på raskeste vis (mye "jumping" og høye galoppsteg) Jeg syntes labben (har en jaktlabbe selv) er flinkere til å veksle mellom aktivitet og passivitet (fart vs konsentrasjon), men de er også mer "tenksomme" enn golden variantene. Mange er også vare på signaler fra fører (nesten født veloppdragen) noe som gjør at man ofte må jobbe litt i starten for å få fram GALSKAPEN. Vill og hemningsløs lek der hunden kan slå seg skikkelig løs uten å være opptatt av føreren sin. Jaktlabben ER nok noe mykere enn golden varianten, noe som gjør at man får jobbe med forstyrrelser i treningen etc helt fra start. Slik at du får en hund som syntes det er helt OK, ja til og med artig, å gå større stevner i krevende miljø etc. Jeg har helt klart funnet min rase: etter å ha hatt 1 jaktlabbe kunne jeg ikke tenke meg annet! PS: dersom valget faller på labben, vær obs på mentalitet. Som noen skriver over finnes det hunder med mye raservasjon og frykt. Jeg kjenner også til en skuddredd labbe (Ble MEGET overrasket når jeg oppdaget dette!) og en labbe med frykt for store åpne plasser! (?!???? ER det mulig??) Send meg en mail hvis du vil vite hvor disse kommer fra! jeg vil anbefale Kennel Ringlets og Kennel Skybare

haha.. jeg kjenner meg så godt igjen i svaret ditt Poter! jeg har også VELDIG lett for å henge meg opp i detaljene, men tenker man litt rasjonelt (noe jeg prøver så godt jeg kan å gjøre en gang i blandt) spiller det ingen trille hvor flotte detaljene er dersom man ikke kommer seg gjennom hele programmet! I begynnelsen syntes jeg også dette hørtes overveldende ut. Gud bedre tenkte jeg, hvordan skal man komme seg gjennom alt dette. Det er derimot ikke så vanskelig som man skulle tro. Allerede i momenttreningen drar du inn både forstyrrelsene og momentrutinene. Allerede når hunden kan 2 usle enkeltmomenter bygger du en kjede av disse. Hvis du varmer opp et sted og går kjeden et annet- der hunden ikke har vært tidligere den treningen- har du plutselig noe som likner mer på konkurransetrening. Det skal med andre ord ikke så mye til å begynne å tenke i disse baner, man må bare ha et bevisst forhold til hva man gjør i treningen og hvorfor! Selv har jeg som regel å gå minimum 1 kjede- i starten av økten- annenhver trening. Jeg varmer opp konkurransemessig og går inn og gjør kjeden. ETTERPÅ trener jeg på det som ikke gikk som forventet. det som derimot krever litt mer er å reise litt rundt på nye plasser for å trene. Får du et "nytt publikum" er dette et pluss. Så får både du og hunden trent på å prestere

Oi.. om helhet tenker jeg en hel del!! Hvor skal man starte?? Det blir mer og mer vanlig å dele treningen opp på detaljnivå, noe jeg forsåvidt er stor tilhenger av, men det finnes en fare ved dette som senere kan komme å bite deg i røva. Hunden får ganske mange og ofte heftige belønninger for liten anstrengelse. Jeg mener for all det ikke at det er noe feil i dette, men er målet konkurranser av ulike sorter MÅ jo målet være at hunden skal kunne gå et helt progam før belønning. Har man ikke lært hunden å jobbe over tid finnes det en risiko for at hunden ikke vil få noen god erfaring når man først stiller til start. Belønningene uteblir og hunden kjenner ikke lenger igjen "reglene". Ofte blir mange usikkre, motivasjonen daler eller frustrasjon oppstår- og hunden får vanskeligheter med å utføre momenter den vanligvis kan på trening! Ofte vises ikke dette før man allerede har fått gått noen stevner, og hunden har lært seg/fått rutine på at trening og start er to vidt forskjellige ting.. og VIPS så har man en "stevneklok hund". En slik trend er vanskelig å snu! Heldigvis kan man unngå denne problematikken ved å legge like stort fokus på HELHETSTRENINGEN som på detaljtreningen! Ha en plan for hvordan du skal lære hunden å gå suksessivt lengre sekvenser/strekker og først få en belønning i slutten! For meg handler helheten om å sikkre seg at de nydelige detaljene du har lært hunden også vil fungere etter 5 øvelser med uteblitt belønning. Det er lettere for hunden å å gjøre detaljene separat og når den derfor plutselig skal gå fra et moment/øvelse fra en annen kan man derfor støte på utfordringer. Kjeder er, foruten å være bra for utholdenheten, et genialt verktøy for å se hvor det brister i programmet/øvelsene. Det er bedre å få disse opplevelsene på trening- og kunne jobbe med de før start- enn å stå som et stort spørsmålstegn innenfor ringbåndene stavnedagen. Helheten handler altså om å få detaljer til å fungere i et helt program, bibeholde hundens engasjement og motivasjon, venne den til de "regler" som gjelder stevnedagen og sist men ikke minst venne deg SELV til noe som likner en konkurransesituasjon! For å få dette til kreves en HEL DEL! kjeding av momenter og øvelser trening med forstyrrelser innlæring av rutiner- før, etter og mellom øvelsene (bla. for å gjøre hunden sikrere på hva som kommer og skape den riktige sinnsstemning) konkurransemessig trening: bla. kommandering, publikum, ukjente steder-hunder og lukter, nye miljøer, materiellet som står rundt innenfor ringbåndet (kjegler, markeringsteiper etc), at man må inn på et nytt sted og prestere på første forsøk, ventetiden mellom øvelsene etc etc. Trene deg selv på dine egne oppgaver: Hvordan forberede din hund, øve på å være konkurranselik, trene på konkurransemessige belønninger og overganger, MOMENTRUTINENE dine, hvordan DU skal holde fokus og konsentrasjon etc etc Nei guri.. detta er et stort tema.. Kjenner jeg bare MÅ avslutte her. kunne ha fortsatt i det uendelige. Ok svar??

Du.. den der utholdenhetsprøven. Hva heter den, hvordan fungerer deg og hvor står de annonsert? Mvh Nina

Oj, ny her på forumet og ser nå jeg ikke benyttet sitatverktøyet korrekt.. Jaja, da vet jeg det til neste gang

Ettersom det er en tråd om jaktlabradorer låner jeg den til å komme med egne spørsmål, håper det er greit Jeg har kelpiehannhund nå, men kunne ikke tenkte meg å ha retrieverhannhund. Dette nettopp pga mitt inntrykk om at de er mer hormonelle. (Derfor vil jeg også finne ut om andre mener er riktig eller ikke.) Hvis jeg skulle hatt jaktlabrador så måtte det altså blitt tispe. Men om de har lett for å få innbilt så ville det være negativt i forhold til å konkurrere med hunden, og da ville det vært bedre å velge en annen rase Det er det VÆRSTE jeg har hørt Marie!! Jaktlabbe hannene er ikke mer hormonelle! Jeg kan trene med høyløpske tisper uten at Ember går ut av treningsmodus! Han ligger på fellesdekken rett ved siden av løpetisper, går kjeder RETT etter at løpetisper han kommet flyvende for å dytte rumpa si opp i nesa hans.. uten å vise det minste tegn til å henge igjen i noen hormon/parre tanke! Kan ikke si jeg har møtt noen jaktlabbe hann som har vært overhormonell.. og da HAR jeg faktisk et godt grunnlag å uttale meg på! Min jaktlabbe er kranglete med andre hannhunder, men dette kommer ALLER MEST SANNSYNLIG av at han ved 4 mnd alder måtte sy 9 sting etter et hundeangrep. 2 hunder angrep og btt tak + ristet han så kraftig at han fikk et i underkant 10cm lang revne på ene siden. Jeg var ikke flink nok til å sosialisere med mange forskjellige- og fine hunder etter dette. Der jeg bodde fantes det ikke så mange av dem. Han er derimot ikke mer kranglete enn at han ikke liker andre hannhunder TETT opptil seg. Han ligger/ sitter i fellesøvelser, trener løs uten å bry seg nevneverdig om andre løse hunder, utagerer IKKE på tur etc etc. Det byr derfor ikke på større utfordringer enn at han får leke med VENNENE sine, og ikke enhver hund vi møter på tur! Hvorvidt tispene er mer innbilt vet jeg ikke. Den eneste grunnen JEG kan se til å velge tispe framfor hannhund er størrelsen! Tispene er mindre og hannhundene kan bli ganske store. Ember veier 34 kg, noe som er mye masse å dra på i farts- og intensitetsmomenter! Mvh Meg

PS: jeg vasker mine neseprøver i oppvaskmaskinen etter bruk, tar de ut- lar de tørke noen dager, legger de i en kasse for "ny vaskede pinner" (MED LUFTING/ ÅPENT LOKK VEL OG MERKE) og bruker de på nytt når jeg er gått tom for andre. Har en kasse med sikkert 50 pinner- så når de er brukt opp begynner jeg på de som er vasket og tørket. Og slik går pinnene på rundgang

Lær hunden å markere med nesen (Type snutetarget) på en postit lapp. Når hunden kan dette, lim lappen på en neseprøvepinne (så liten at den passer fint på pinnen) og la han markere den også her. Når hunden kan dette legger du til flere pinner. Når hunden søker godt fjerner du den lille postit lappen. Søker den godt også nå?? Ja DA legger du på apporten

Jeg skal bare ha Jaktlabbe jeg nå Finnes en oppdretter i Norge: Kennel Faks. Han som driver kennelen har importert linjer fra Englang og jeg vet hvertfall 2 jaktprøvedommere som syntes disse linjene er så spennende at de har kjøpt valp herifra. Personlig har jeg fakt PLADASK for vår (Lone og min) sin oppdretter med kennelnavnet "Ringlets"! Skal desidert også ha neste hund fra denne dyktige og vettuge damen! (Finnes selvsagt flere spennende oppdrettere i Sverige, så her er det bare å ta en ringerunde og se hvem som møter dine krav til oppdretter!)