Tyfonia

Låter bare skummelt får holde meg til brillene mine

Det gjør du som du vil med, så klart.

Det var litt skummelt og gårsdagen var som en berg- og- dal- bane, men allerede i dag ser jeg klart.

Har vært ute og kjørt bil i dag også. Ingen smerter, ingen ubehag.

Har heller ikke behov for solbriller i dag, selv om det anbefales å bruke dem i ny og ne og det gjør jeg

Jeg er glad jeg "betalte" dagen i går for forbedet livskvalitet. For det er det jeg føler jeg har fått. Et enkelere liv. Så betaler jeg det ned på et par år, så slipper jeg utgiftene med kontaktlinser.

Du kan jo ta en forundersøkelse, sånn for å høre om du er en god kandidat. Det hjelper jo også å snakke litt med de ansatte. Tillitt spiller jo også mye inn om du kan slappe bedre av. Kanskje du får snakket med kirurgen også. Dere kan jo avtale dere imellom om økt smertestillende, om det er smertene du er redd for

Det er verdt å ta kontakt med dem i hvertfall

Må bare dobbelposte meg selv.

I går tok jeg laseroperasjonen som jeg lenge har hatt lyst til å ta. Jeg kan vel fortelle litt hvordan det var og hva jeg opplevde fra jeg gikk inn til jeg gikk ut.

Jeg kom inn og meldte meg i skranken. Vi gikk igjennom papirene som jeg hadde lest igjennom og signert. Deretter fikk jeg en tabelett Valium og et glass vann. Jeg fikk sitte ned og slappe av i ca en halv time før jeg ble kalt inn av en svært hyggelig kirurg. Nervene mine var i helspenn, så den valiumen hjalp ikke stort.

Jeg satte meg i en stol, kirurgen dryppet på øynene mine og underøkte dem i et apparat før jeg ble ledet inn i selve rommet.

Der måtte jeg legge meg ned på en benk under en maskin plassert i ansiktshøyde.

Han dryppet noe på øyet mitt igjen (dette gjode han flere ganger før, i løpet av og etter inngrepet) før han satte på sånne øyelokklyper som skulle holde øynene mine åpne så lenge inngrepet holdt på.

Da øyet mitt var tvunget opp, plasserte han en liten maskin over det høyre øyet mitt. Denne maskina lagde et voldsomt vakuum som skulle holde øyet mitt i ro mens laseren "skar" rundt hornhinna. Denne prosessen opplevde jeg som svært ubehagelig og skummelt.

Synet ble borte i noen sekunder på det øyet som ble operert, men det var egentlig helt greit for min del.

Deretter ble vakuummaskina tatt vekk og kirurgen brukte en fuktet q-tips og flyttet hornhinnelappen til side. Deretter kikket jeg opp på en laserstråle. Denne så ut som en skurrete rød stjernekrystall-sak. Denne laseren fjernet vev på hornhinna som gjorde at synet ble dårlig. Denne stråla stinka brendt gummi og biologisk materiale. Det var ikke pga øyet mitt, men selve laseren lukta vondt. Her kjente jeg at øyet ble litt varmt og det sved litt. Etter ca 15 sek. var den ferdig og kirurgen brukte en fuktet q-tip til å legge på plass hornhinnelappe slik at den kunne gro av seg selv. Øyet ble dryppet og så var det neste øyes tur. Dette gruet jeg meg SINNSYKT til, siden det var såpass ubehagelig første gangen. På dette øyet kjente jeg absolutt ingeting! På null komma svisj var de ferdige. Det gikk kjapt. Selve inngrepene var vel på ca. 30 sekund på hvert øye. Jeg ble litt overgitt egentlig

Jeg ble henvist til et mørkt rom der jeg skulle sitte og hvile øynene i noen minutter. Deretter fikk jeg drypp på øyet og kirurgen satte meg forran et apparat der han skjekket at hornhinnelappen hadde plassert seg helt fint.

Nå skal jeg ikke tilsløre noen ting som helst. Turen hjem var GRUSOM! Det gjorde helt forferdelig vondt. Bedøvelsen gikk gradvis ut og etter ca en time var hele effekten borte. Hvorfor jeg ikke tok med meg to- tre paraceter, vet jeg ikke. Stoltheten min står i veien for det meste. Det sved, rant og jeg hadde en sånn sandpapirfølelse i øyet. De første tre timene skulle øynene være mest mulig igjen, noe som passet meg fint siden man helst ikke vil åpne dem i det hele tatt. Blix var med og kjørte, heldigvis. Solbrillene var ikke mørke nok for meg. Jeg var ekstremt lyssky og jeg knyttet et sjal på utsiden av solbrillene for å dempe belysningen helt.

Etter ca 5-6 timer sved det nesten ikke lengere. Jeg måtte fremdeles bruke solbriller, selv om jeg satt inne og lysene var dimma. Blikket var litt tåkete, men jeg kunne se skikkelig.

Smerten hadde gitt seg helt til jeg skulle legge meg, så jeg sov godt i natt selv om jeg måtte teipe fast to skjold forran øynene så de ikke skulle gnis mens jeg sov.

I morges stod jeg opp klokka syv med helt klart syn. Øynene dryppes med antibiotikadråper samt tårevæske gjevnt og trutt. I dag har jeg faktisk kjørt bil også. Det gikk helt fint! Skal holde meg i ro i dag og dryppe øynene mine. I morra skal jeg på jobb og jeg tror alt vil gå helt superdupert!

Det er ennå fare for komplikasjoner dersom jeg ikke er flink nok med hygienen eller ikke er flink nok å dryppe øynene.

Helhetsinntrykk: Skummelt, vondt, men ABSOLUTT verdt det! Folkene er kjempehyggelige og de gir god behandling og service.

Jeg er bare ei stor pyse som sutrer og klager over den minste lille stikk.

Noe jeg vil anbefale: Like før du går ut av klinikken, ta to paracet/ ibux, dersom dette kan brukes sammen med valiumen, da. Om kirurgen spør om du vil ha nye drypp med bedøvelsesdråper, SI JA!

Ha med noen som kan kjøre deg. Må du reise et stykke, bestill et hotellrom, ikke planlegg noe resten av dagen. Vær obs på at de vil kikke på deg dagen etterpå. Ha med deg så mørke solbriller som mulig, helst helt ugjennomsiktige, svarte briller. Du er som ei flaggermus de første fire- fem timene.

Ellers er det egentlig bare til å hive seg på. Jeg anbefaler Memira Stavanger på det varmeste

Monti som tjuvstarta fastelaven mens vi snudde ryggen til..

Hvordan ellers skulle han fått boller?? Omnomnomnom

Det er typisk sonen å dele særdeles personlige ting på et offentlig forum

Supergode ideer, folkens!

Gleder meg til planleggingen!

Har enda ikke bestemt meg enda, venter på flere forslag!

Åh, gratulerer, og lukke til! Eg blir litt misunneleg, kjenner eg .

Du må hive deg på! Hopp i det med begge beina samtidig. Du kan jo bare bestille deg en undersøkelsestime, så får du tenke på det om du vil gå hele veien. Superkort ventetid! Fra undersøkelse operasjonsdag hos meg er ventetiden en uke. Håper bare jeg får fri fra jobben neste helg også, men det må jeg søke om

Herregud så trangsynt, umoden og uforskammet jeg var i svarene mine da denne tråden ble laga.

At det går an...

Slike diskusjoner er spennende. Kanskje man skulle droppet tanken på sertifikater, og heller konsentrert seg om å kvitte seg med raseforbud. Man vet aldri om det er sin egen rase som er nest ut...

I dag var jeg på forundersøkelse hos Memira i Stavanger. Dette gikk kjempefint og jeg har allerede fått tid og dato for "operasjonen".

Så nå gleder jeg meg veldig mye til å slippe stress om morgenen og kvelden mtp linsene.

Dette vil jeg gjennomgå:

Først vil jeg få bedøvelsesdråper. Disse gjør slik at øyet bedøves lett og at jeg ikke føler trang til å blunke.

Deretter legges jeg under en laserstråle som lager en hengslet lapp av ytterste delen av hornhinna mi. Ingenting som foregår inni øyet mitt, så sjans for blindhet= 0. Deretter er det en liten laser som fjerner et tynt, tynt lag med vev over hornhinna. Dette gjør at synet korrigeres av seg selv over dager/ uker. Deretter blir hornhinnelappen lagt på plass og skal gro av seg selv. Inngrepet tar mellom 9- 45 sekunder per øye. Helt smertefritt. Det er helbredingen av øyet mange opplever som ubehagelig og til og med smertefullt. Smertene dukker som regel opp 2-3 timer etter inngrepet. Det er flere forskjellige inngrep, noen heftigere enn andre. Jeg velger den raskeste, tryggeste og nyeste metoden innen laserkirurgi

Jeg får med antibiotikadråper som skal dryppes MINST 5 ganger om dagen.

De aller, aller, aller fleste tilfeller av såkalte komplikasjoner er selvforsynte av forskjellige årsaker enten med at man gnir seg innpå øyet før det er helet, ikke er flinke nok til å bruke antibiotikadråpene, slurver med hygienen, får støv og rusk innpå øyet, osv. I enkelte tilfeller kan det hende av hornhinnelappen ikke ligger slik den skal, men dette blir fikset på klinikken. Slurver man, og gjør man ikke som man blir rådgitt til å gjøre, er det større sjanser for komplikasjoner.

Jeg gleder meg kjempemasse, mest til å bli ferdig og det å oppleve å bli mer og mer uavhengig av ting som tar for mye tid, energi, penger og tålmodighet. Nå koster det ca 40.000kr å gjøre dette. Det er mye penger! Men jeg blir i det miste ferdig med dette, det blir jeg ikke med linsene... Man kan seff få dette på avbetaling. Da får man de to første årene rentefritt.

Anbefaler de fleste å ta en tur innom, bare for en undersøkelse og rådgivning.

Veldig god service!

Kult! Dette skal jeg vurdere

Stemmer for flere positive artikler om våre kjære, men forbudte hundevenner.

Ta brattkort kanskje? (klatring)

Kult! En god idè Vet ikke om hun har høydeskrekk, men er ikke det en sånn maksvekt? Hun er fortsatt litt tung

Her er noen antisklisokker til hunder

http://www.thebird.biz/index.php?productID=169

Hei Sonenorakelet!

Jeg er utrolig glad i mammaen min og ønsker å gjøre noe spesielt for henne på bursdagen hennes. Hun fyller 45 år, har nettopp tatt en slankeoperasjon, så det må være noe som ikke innebærer noe halsbrekkende. Hun har bursdag i begynnelsen av april, så da har jeg litt tid på meg til å planlegge noe kjekt. Jeg vil gjerne gjøre litt ære på henne, hun som er mamma til to voksne døtre og en fire år gammel gutt

Jeg er åpen for alle gode råd, mamma er også ganske sporty til sinns, så her har vi mye å gå på.

Håper på gode råd og noen sprøe idèer

Obelix er litt sånn "FEEERRRRDIIIIIG!!!"

Hei!

Hyggelig å se dere her

Velkommen hit!

LikerLikerLikerLikerLikerLiker...

Obelix får ikke spise noen ting uten tilsyn. Han tygger av biter og svelger dem hele. Dette gjør han med grisehaler og oksepeniser. Når han synes han har gnaget nok, svelger han hele sulamitten. Ikke klok han der...

På veikroer spiser jeg gjerne biffsnadder (stekt biffkjøtt, løk og pommes frites) med tilhørende salat, uten dressing.

Vil jeg ha noe enklere tar jeg en burger eller en pølse i brød

Til forkost drakk jeg grønn te med honning og et glass melk. Åt to skiver med ostesmørbrød.

Synes jeg ser 5 stykk, men er ikke sikker

Er kinamat grønn altså? Det har jeg alltid lurt på.

Jeg synes det er grønt når du bestiller et måltid som inneholder mye grønnsaker og sånt. Jeg ser på asiatisk mat som i det hele tatt ganske grønt. Klart er det foskjeller fra rett til rett

Drakk et glass appelsinjuice, en kopp svart te sammen med grovbrød, egg og bacon.

Skal på tur snart og jeg lurer på om vi skal ut og spise siden vi har 4års dag i dag

Lurer på om det blir kinamat. Kanskje litt dessert.

Senere i dag skal jeg lage meg en totat sukkerfri smoothie.

Jeg har mange venner med Vakthunder og tror på sosialisering og lære hunden og beherske seg og dempe instinkte sitt og ikke prøve og trene den til enn skarp vakthund

Nå pleier jo utrente vakthunder å være ganske greie, da om de blir sosialiserte. De sier ifra når folk kommer og inviterer dem inn på te

Jeg har hørt historien om en Chow Chow som tok sin oppgave meget alvorlig. Hundepasseren slapp ikke inn i huset uansett pokker Så var det Rottweileren som slapp innbruddstyven inn, men ikke ut igjen. Han ble sittende til eieren kom hjem Flaut

En viktig ingrediens i soaialiseringen er at hunden blir kjent med vennene dine. Når hunden er trygg på hus og hjem, inviter til fest/ samling titt og ofte. Det har vi gjort og hundene vet nå hvem vennene våre er og hilser dem gladelig velkomne ved å vandre fra "fang til fang" når de kommer på besøk.

Nå må jeg bare le, tydelig at alderen "tynger" Monti. Han er jo egentlig tidenes tøffeste, ikke redd noe. De sprenger og sprenger rett borti her, han bryr seg ikke selv om hele huset rister.

Men! Når det nå sitter ei flue på terrassedøra er han redd. Tror nok aldri han har sett ei flue før. Han pilte først ut på soverommet og la seg lengst unna stua. Så tuslet han med halen mellom beina ut i gangen og la seg i buret - som han aldri ligger i annet enn på natta. Han nekter å komme ut til meg i stua, står bare i gangen og kikker. Puster og peser som noe annet rart, tydelig stressa!

Hvordan takler dere sånne situasjoner? Jobber dere med å få de til å takle det eller får de bare ligge der og være rare? Nå er jo Monti i en merkelig alder (6 mnd) så jeg gidder ikke dille med noe. Men hva med dere som har voksne hunder? Ser dere forbi sånt eller jobber dere med det? Nå tenker jeg altså på sånne "uviktige" småting i hverdagen. Andre eksempler kan jo være støvsugeren, når man flytter på stoler, etc.

Her lurern veldig på om han skal komme ut i stua

Stakkars lille spøkelsesalderMonit. Måtte le litt nå En flue på altandøra. Høres ut som Obelix...

Når vi møter noe skummelt ute, slakker jeg båndet helt og går bort til den "skumle" tingen. Enten tar jeg på den eller så sier jeg "Se heeer! Se så stilig!" Det betyr ikke så mye hva jeg sier, men at jeg går bort til noe og høres entusiastisk ut, som om det som er skummelt egentlig er noe kult Funker på Tyson hver gang det er noe.

Hva gjør man innendørs? Jeg bruker litt samme metode. Nå vil sikkert ikke flua at du skal holde den eller ta på den. Tror de ikke er så kjælne. Men prøv å gå helt bort til flua og si "Se her, Monti!" og liksom prøv å overbevise ham om at fluer egentlig er ganske tøffe. Kan jo hende det er som om å overbevise et barn om at det ikke er noe monster i skapet selv om man nettopp har åpnet det og skjekket

Huff, er litt dårlig på sånt, jeg, men det pleier å funke hos oss.

Jo det skulle ikke forundre meg . Men er ikke dette som skal være sjarmen for entusiaster for rasen ?

Nei jeg bor i sverige

Og grunnen til Vakthund/Varsler har jeg sagt x antal ganger så bare scroll opp. Titelen på tråden er veldig miss forstålig igrunn men se det jeg har svart

Vet du.

Jeg synes det er greit med en hund som sier ifra når folk kommer ( for det meste er det bare når naboen går ut av døra si).

Selv om jeg hopper himmelhøyt hver bidige gang han sier "WOAFF!"

Han hører ting jeg ikke hører og mange ganger har han løpt ut mot ytterdøra for så at det står en person der og venter (et avisbud eller noen lotteribarn). Når det er snø ute, hører jeg nesten ikke biler som kommer. Dørklokka mi har alltid vært kaputt, så Obelix er min lille, store, snille, rare, gode ringeklokke.

Obelix ville nok ikke angrepet et menneske med mindre han virkelig føler jeg er i fare. Mot hunder og mennesker er han bare kompis og godgutt. Nå går jeg ikke på tur alene med begge to samtidig, for de begge to er sterke. Obelix vil hilse og kose med alle han møter, Staffen min er bare sur, han. Bryr seg katten om folk, men andre hunder tåler han ikke trynet på. Litt stress.

Samkjønnsaggresjon ligger jo svært latent hos Dogoen, som det gjør hos de fleste molosserhunder, men med god sosialisering og positive assosiasjoner, kan man unngå det værste.

Jeg setter pris på Obelix sin "vokting". Kan høres feil ut, jeg vet det, men jeg synes det er greit med en hund som "følger med" når jeg ikke gjør det.

-Måtte bare skrive litt til