Tyfonia

Hilser fra Scott og sier tusen takk for gode kommentarer

Nå har jeg to gutter, da. De begge er såpass maskuline at jeg kunne ha kledd dem i sjokkrosa og de hadde fortsatt gått som hanner

Han lille har mye svart, egentlig, mens han store har mer duse farger. Liker det sånn jeg. Jeg kler dem litt etter fargen de har på pelsen. Han lille er svart, han store er brun m sort maske. Nå har ikke han store fått seg dekken ennå, da, men jeg vurderer et beige ulldekken med skottruter på

Han har noen flotte uttrykk og legger ikke skjul på hva han føler, men siamesere og orientalere får lett sånne flate ører når det er ett eller annet. Tror ikke han var sur der, han kan ha flate ører når han er ydmyk og skal gi myke ansiktsuttrykk for å tiltrekke seg jenters oppmerksomhet.

Edit: Flate ører og rooolig blunking blir ofte kombinert En slags demping kan det også være.

Takk

Tenkte jeg skulle legge ut noen bilder av Orientaleren min, Scott på tre år. Jeg overtok ham fra noen oppdrettere. Han gikk desverre ikke overens med den andre hankatten deres, så vi overtok ham. Han er fantastisk på alle punkt. nysgjerrig, livlig, ernærgisk, kosete, en skikkelig akrobat med lite ro i rumpa. Han har alltid noe for seg og trives kjempegodt sammen med de andre kattene våre. Her er litt bildespam

Floyd er rålekker

Artige bilder.

Gleder meg til å følge med på Montis oppvekst. Han er bare deilig, han

Annen hvert år er vi hjemme hos mamma og de, mens de andre gangene er vi hos samboer sin familie som bor i Stavanger.

Kjempekoselig begge delene.

Julestemning for meg er en stille, snehvit julemorgen der sola titter frem og glitrer i snøen. Lufta ute er krystallklar og iskald, innelufta er varm og god. Hos mamma og de er det julefrokost med ferske bakster og kakao. Jeg kan ikke glemme duften av edelgran som står i all sin prakt med glitter og juledekorasjon som går tilbake fra da min mor var barn.

Jeg har ingen problem med å slippe julestemningen innpå meg.

Annen hvert år jobber jeg på julaften. Det gjør ikke så mye,for da kan jeg kanskje spre litt juleglede og ønske kundene våre god jul.

Jeg er ferdig klokka ett, da er det bare å se på opptakene av de faste juleprogrammene som går på tv.

Ellers nyter jeg bare dagen.

På kveldstid pynter vi oss og reiser utover til mamma (om vi er hjemme).

Der møter duften av ribbe og pinnekjøtt oss i døra og snart sitter alle til bords og nyter et herlig julemåltid.

Etterpå er det dessert og kaffe.

Resten av kvelden går i åpning av julepressanger.

Jeg elsker julen

Må få det med meg

Det der så veldig trivelig ut

Dette dyret bor enten under eller ved siden av vedovnen

Edit: He knows when you are sleeping...

Denne må jeg bare kommentere; det er MANGE - inklusiv undertegnede - som lever med tildels store smerter hver eneste dag, og jeg har ALDRI ønsket å dø! Hunder/dyr har dessuten et annet forhold til smerter enn oss; de går ikke rundt og synes synd på seg selv...

De fleste som har hund, ser når nok er nok, og det er bedre å avlive for tidlig enn for sent...men å si at et dyr ikke kan ha glede og livskvalitet fordi det har smerter, blir feil å si mener jeg...

Om en operasjon kan gi meg frisk hund, så vil jeg antagelig gjennomføre den...men om vi snakker om å forlenge livet med uker/måneder, så hadde jeg valgt å avlive... Penger hadde aldri bestemt om jeg skulle behandle eller ikke, men så har jeg antagelig endel større buffer på konto enn de fleste andre

Hvorfor skal man holde en hund med smerter i livet?

Det ER forskjell på hunder og mennesker, ja!

Vi lærer oss å leve med de smertene vi har, det gjør forsåvidt hundene også, men vi har et valg, for å si det sånn.

Det å holde en hund med smerter i livet bare fordi en selv holder ut med smerter er urettferdig!

Nå er det ikke snakk om å ha vondt i tåa, men kroniske smerter.

Jeg ser an livskvalitet. Uansett hvilken summer jeg har på kontoen!

Jeg er enig med 2ne.

Jeg lurer også på om denne såkalte rehabiliteringen er langvarig.

Hadde jeg hatt en hund som hadde som vane å skambite lillebror på snart 4år, vet jeg ikke om jeg hadde ville stolt på at en eller annen supermann fra statene hadde klart å fikse problemet.

Jeg hadde aldri stolt på hunden min igjen og jeg tviler så pass sterkt på denne såkalte "rehabiliteringen" til CM at jeg tviler på at jeg hadde tatt sjansen. Tenk om bikkja hang seg fast lillebror igjen... Hadde jeg avlivet hunden ved første angrep, hadde kanskje lillebror fortsatt hatt armen sin, for å si det sånn.

Cold as ice, men om en av mine hunder hadde angrepet et menneske, hadde jeg ikke ville fristet skjebnen igjen...

I fjor hadde jeg som mål å klare sertifikatet klasse B.

Dette klarte jeg.

Til neste år... vet jeg ikke helt ennå.

Jeg lever sånn nogen lunde sundt, er i aktivitet sammen med hundene, spiser bra, er fornøyd med livet egentlig

Jeg har det jeg ønsker meg. Bortsett fra en Borzoi... Men det må jeg nesten vente med med noen år

Jeg kan jo ha som mål å bli mer aktiv på sonen, da

Edit: Har jo en del lydighetstrening å ta igjen, da ...

Dersom en av hundene mine fikk uhelbredelig kreft vet jeg ikke om jeg hadde hatt lyst til å tvinge dem igjennom en behandling for å "lette symptomene". Jeg elsker dem, derfor hadde jeg nok valgt avliving. Jeg synes kjærlighet måles i hvor mye smerte vi vil utsette dem for. Jeg kan ikke beholde dem om de er dødssyke og lider. Jeg vet heller ikke om jeg hadde klart å leve med meg selv om jeg hadde måtte tvinge dem igjennom måneder med smertefull rehabilitering dersom noe alvorlig var galt. Ikke sikkert JEG hadde hatt et ønske om å leve om dagene mine bestod av smerter.

Den ene min hater så og si alt, den andre elsker så og si alt. Den ene holdes pent i bånd mens den andre kan gjerne løpe løs sammen med andre hunder. Det blir en forskjellsbehandling, men jeg tar ingen store sjanser når det gjelder han ene. Forbipassering begynner vi å bli flinke på, men jeg fordrar ikke gneldrebikkjer som er fem meter forran eieren sin og sikter seg inn mot han-som-hater-alt. Kjenner det koker i meg... Da blir JEG samkjønnsaggressiv.

Jeg er enig med noen her inne, det mest irriterende med radio er:

1: Høydepunktet av sangen forsvant da reklamen dukket opp

2: Stuck in the 80`s

3: Queen... jeg HATER Queen...

4: De sammen sangene dag ut og dag inn

Dersom det var jeg som var i denne situasjonen, ville jeg hatt valpen i leiligheten min den første tiden. Dere kan jo treffes, trene og være kjærester selv om dere har kullsøsken! Men jeg ville latt valpen bli trygg på at det er hjemme hos meg den hører hjemme. Velger du og kjæresten din å flytte sammen etterhvert, vil den kunne vende seg til dette helt fint. Men selv om jeg flyttet sammen med kjæresten min, ville jeg fortsatt hatt alenetid sammen med hunden i ny og ne

Lykke til hva du enn velger å gjøre

Jeg foretrekker funksjonelle ting. Men vi har jo refleksdekken, enkle regndekken/ varmedekken, vanlige seler, gode, holdbare halsbånd... Det er egentlig alt vi trenger. De er jo ikke sirkusartister, vi er ikke millionærer, så noe bling har de ikke bruk for...

Hodeskaller er tøfft, men jeg føler jeg ikke trenger hodeskaller for å understreke at bikkjene ser tøffe ut

Noe som har med religion å gjøre er bare teit, synes jeg :S Spesielt med tanke på at jeg ikke er religiøs selv...

Utrooolig nydelige

Afghaner bebis

Mange gode tips der, SusanneL

Nyyyydelige pirayatenner

Gleder meg til å hilse på Killi!! Dette blir kjempespennende

Endelig har sambo og jeg tatt utfordringen forran oss: kloklipping.

Siden Tyson var ganske ung har vi slitt med å få "lov" til å klippe klørne hans.

Tidligere var jeg elendig til å klippe klør. Jeg kunne ikke se hvor nerven gikk mens mine egne nerver var på utsiden av huden min hver gang kloklipping stod på oppgavelisten. Jeg var livredd for å klippe feil, og klippe feil gjorde jeg.

Tidligere har kloklipping foregått hos veterinær. Der han legges i søvn før de klipper klørne hans.

Etter å ha lest litt, og pratet med flere veterinærer fikk jeg vite at visse hunderaser, deriblandt staffordshire bull terriere, kunne være litt vanskelige til å legge i søvn fordi de har en tendens til å kjempe imot middelet, så det tar lengre tid og ofte en litt sterkere dose. Dette synes jeg høres veldig risky ut, så jeg bestemte meg for å ta saken mellom egne labber og rett og slett lære meg å klippe klør på en rask, sikker og effektiv måte. Jeg risikerer ikke livet hans for en kloklipp!

Så da var dagen kommet for at vi skulle prøve dette selv for første gang på kanskje to og et halvt år.

Sambo holder hunden, for gjett om Tyson ble rasende! Forståelig nok. Det ble et sabla brøl gjennom hele kloklippingen. Jeg bøyer poten bakover slik man steller hovene på hester, slik at han ikke skal se hva jeg holder på med. Klo etter klo ble klippet og ikke en dråpe blod ble spilt. Masse ros, skinkebiter og litt småpauser innimellom. Etterpå var alt i orden og vi tok oss en god, lang tur.

Fire uker senere var vi i gang igjen. For bare noen dager siden skulle vi igjen klippe litt på klørne.

Dette gikk jo kjempeflott! Hunden kjeftet ikke noe nevneverdig og jeg fikk klippe i fred og ro. Klippeklipp også var vi ferdige

Hva lærte jeg: 1. Les og se demonstrasjoner på nett.

2. Gå inn for å gjøre det, ta med en hjelper, tålmodighet og masse godbiter

3. Klipp en klo om gangen og ros masse mellom hver klo som klippes.

4. Nøl minst mulig! Jo mer man nøler, jo mer nervøs blir hunden.

5. Bøyer jeg foten hans bakover, ser ikke hunden hva jeg driver med og han blir mer avslappet

I dag hadde vi fylte tortillalefser

*Vi steiker kjøttdeig og tilsetter tacokrydder og litt vann

*Tortillalefsene varmes i ett minutt i micron

*Kjøttdeig fordeles i tortillalefsene og brettes sammen som wraps

*En skive ost oppå tortillalefsene

*Tortillalefsene havner i ovnen på 225 grader til osten er smeltet og lefsene er lett gyldne i kantene

*Serveres med tacosaus, rømme og dine favorittgrønnsaker

Middag på 15- 20 minutter