Lengste jeg har hatt hund på skauen (det var før peilerens tid) er 8 dager. Mor og datter dro etter elg i dypsnøen. Den natta snødde det så mye at det var umulig å spore etter. Datteren kom tilbake på samme sted etter 8 dager (hun visste hvor hun skulle) moren kom aldri igjen. Vi var ganske sikre på at moren ble sparket av elg, og dattera ble der til hun fant ut at hun måtte hjem...
Ellers vet jeg om hunder som har vært borte i 2-3 uker, og det har gått bra.
Derimot, det særeste jeg har vært borte i, er med en korthårsdachs som flyttet til kusinen min. Bikkja stakk under lufting, tok ut rådyr, og jaget som hun skulle. Men kom ikke hjem. Tiden gikk, og vi var alle sikre på at bikkja var død, de bor like ved e18 også. De leitet mye første uka, satt annonse i avisa osv. Etter 3 (!!) uker ringer det ei dame. De hadde plukket inn bikkja 3 uker tidligere (dagen etter at hun jaget avgårde) og hadde egentlig bare tenkt å beholde den koselige hunden (som var tydelig øremerket) Men så hadde de fått besøk av noen som sa at bikkja hadde vært etterlyst i avisa, og "tvunget" dem til å ringe. Sånne folk finnes, altså Fôret opp bikkja 3-4 kg hadde de også greid på de 3 ukene...