Arielle

Jeg har/har hatt malaria, så jeg får ikke gi blod.

Fant det ikke ut før jeg ble tatt prøver av pga. svangerskap Er egentlig ingen vits å vite det for trenger du det noen gang så blodtyper de deg uansett

Så når jeg fortalte min datter at hun må ha A+, for det har både faren hennes og jeg, så stemmer ikke det? Hun kan teoretisk sett være en O?

Pappa er O btw, men han er den eneste av besteforeldrene jeg veit blodtypen til, og eneste grunnen til at jeg veit hans, er at han er blodgiver

jepp! Hun kan være 0 ja Men som skrevet over så er det ingen vits å egentlig vite hva enn har for skal det trenges blodoverføring så tester de blodtypen først uansett

En smule ot. men har du virkelig klart å unngå å lese alle skrekkhistorier? Bra gjort! Men om det er noe trøst, dere er ikke alene om å være dårlige under svangerskapet - vi er flere bare her på sonen som har slitt som gravide. Selv ble jeg lagt inn for dehydrering i uke 6. og gikk på de sterkeste kvalmestillende som gis til gravide, hver eneste dag frem tilogmed uke 35, og så litt sjeldnere til barnet kom. Det var eneste måten jeg kunne være hjemme på. Men, jeg skrev ikke om det på fb. Jeg skrev om det her inne, men fb skrev jeg ingenting om graviditeten på før barnet var kommet. Aner ikke hvorfor, men det føltes helt feil å skulle skrive det på fb. Sonen derimot.

ja si det? Nå skal det sies at det er et svangerskap som ikke er så veldig planlagt eller ventet lenge på. Det vil si vi har lenge ønsket oss barn men tiden har aldri vært inne for det. Så ble den det og før jeg i det hele tatt rakk å verken lese meg opp, bekymre meg eller google rundt etter sider for gravide ol. så satt jeg der med positiv test og hengende over do. Så den infoen jeg har om gravide er fra facebook og venner egentlig. I min nære vennekrets er jeg den første som blir gravid men heldigvis har 2 andre også "hengt seg på". Må si det har blitt delt minimalt med veldig negative ting på facebook som jeg har sett. En del om vanskelige barn i trassalderen og syke barn ser jeg men minimalt fra gravide og de med nyfødt baby. Jeg har latt være å dele for mye jeg også men det er nok mer i sjokk over hva ei stakker veninne har fått gjennomgå når hun har kommet med et par frustrasjonsutblåsninger med liten baby med kolikk og migrene selv mange dager i uken. Meeeen jeg har hatt lyst! Jeg har heller holdt meg til å nesten kvele enkelte i familie(mer svigerfamilien) over telefon og meldinger over deres utrolige fantastiske evne til å ha sympati og fortåelse Og for guds skyld aldri nevn at du "bare" skal ha 1 barn... Internettverdenene tar jo helt av da, eller i hvert fall på min facebook

Etter en lang samtale med en som testen hunden min og ei veninne som hund så er jeg litt usikker på hva jeg synes om en mentaltest egentlig og det har ingenting med resultatet og gjøre for det klager verken jeg eller min veninne på. Det vi alle 3 var enige om var at det ofte kan komme frem til som ikke er hundens mentale genetiske pakke men et resultat av trening og ytre påvirkninger opp gjennom tiden hunden har levt. Det så vi også veldig godt for min veninnes hund er trent jakthund og reageret ingenting på skudd på trening eller prøver men under testen så gjorde hunden det for den så selvsagt etter markeringen og hadde fokus mot skuddet selv om hun verken ville rømme eller var påvirket på annet vis enn at hun ville ut mot der skuddet kom fra. Min er også jakttrent og hadde normalt sett gjort det samme hadde det ikke vært for at vi har trent med skudd under lydighet pga konkurransene vi har gått. Det tok meg lang tid å få hunden til å slutte å fokusere mot skuddet etter å ha trent jakttrening en lang tid.

Min Hund er har heller aldri hatt den store interessen av jaktlek fra naturens side og dralek har han hatt 0 interesse av for han skal kun bære og holde på lekene sine men dette har jeg lært han og fått opp denne draleken. Min veninnes hund har aldri blitt lært til denne draleken og har blitt lært et mykt bitt og slippe raskt selv om hunden i utgangspunktet var av den litt hardere typen i munnen. Det viste også godt igjen at min veninne hadde trent mye på lydighet og mye på lydighet alle plasser for hunden var på "fot" hele tiden og mer interessert i eier enn noe annet og avventer hele tiden eier. Sånn er egentlig ikke hunden men ekstra fokus på lydighet i skogen og det å hele tiden være oppmerksom på eier den siste tiden før testen gjorde sitt. Min er mer av typen som vet når han er på jobb og ikke så lydigheten i han er minimal i skogen på det viset og var ikke påvirket av meg og har heller ikke det store behovet for å hele tiden lure på om han får lov eller ikke. Så har du en veldig ung og uerfaren hund og min eldre og mye mer erfare hund som har vært drasset med på alt mellom himmel og jord. Han er trent i NRH og vi har funnet på mye rart med figuranter som både er truende, utkledd osv. så ingenting er rart for han lengre. Han er så fant med å være med på alt mulig at lyd her eller der spiller heller ingen rolle. Så lurer jeg på hvor annerledes ville et resultat blitt dersom han tok testen som veldig ung, uerfaren og uten noen særlige opplevelser el. i forhold til en test med en godt voksen hund som har opplevd og lært mye? Får enn svar på hva hunden faktisk er, hva den har med seg fra naturens side eller får enn svar på hvor god jobb eier har gjort med å få hunden til å få positivt opplevelser?

Gir dette mening? Eneste jeg fant http://www.bloddonor.dk/nyheder/donor-nyt/forskning/blodtyperne-gaar-i-arv

I forhold til svangerskap er jo Rhesus-status det sentrale, på begge. Er ganske sikker på at vi i familien har ulike blodtyper ihvertfall

Ja det sa det jeg trodde i hvert fall

Jeg er ingen ekspert, men: Når det gjelder ABO-systemet så har alle to alleler for blodtype. Så man kan f.eks. ha ett allel for A og ett for O, men man har da blodtype(fenotype) A fordi A er dominant over O. Eller man ha blodtype A og ha to alleler for A. Det samme gjelder for B vs. O. A og B er kodominante, så hvis man har blodtype AB så har man et allel for A og et for B og begge kommer til uttrykk. Har man blodtype O så har man to alleler for O ettersom O er recessiv.

Så avhengig av hvilken blodtype dine foreldre har så kan man teoretisk sett ha en søskenflokk på fire med alle varianter:

Edit: Sikkert greit å sjekke Aslans link fremfor å høre på våset mitt.

Edit 2: http://en.wikipedia.org/wiki/ABO_blood_group_system Wikipedia har det meste.

Det stemmer nok ja.

Hvilken blodtype man har er det proteiner på blodcellene som bestemmer.

Men vi kan ta det "enkleste" A B og O nå da..

En person som har blodtype A kan ha genotypene AA eller AO. En person med blodtype B kan ha genotypene BB eller BO. En person med O kan kun ha genotypen OO. Fenotypen AB kan kun ha den genotypen også.

A og B er dominant, O er resicivt.

Hvis mor har fenotype A (geno AO) og far B (geno BO), vil barna kunne få alle blodtypene.

Når det gjelder rH så er dette en "egen" type. Her er man enten positiv eller negativ. Er man negativ men får positivt, evt blir gravid med et rH pos barn, kan man utvikle antistoffer.

Videre har man mange forskjellige parametere som sjekkes ved feks blodoverføring. Kell er også en "type".

Sent from my iPhone using Tapatalk

En liten OT, men heter det O eller 0 (null)? Er så mye forskjellig ute å går..

Er som krutsi sier 0-null

Ble testet på første svangerskapskontroll og satt et lite øveblikk med et sjokk på legekontoret. Etter et google søk ble jeg enda mer forvirret og min mor mente en stund på at dette forklarte ALT! Da visste de hvorfor jeg har vært så vanskelig som jeg var for jeg kunne jo ikke være deres barn( men stor ironi og et stort smil om munnen altså ikke seriøst ) Jeg har blodtype 0 som etter tydeligvis ganske gammel teori bak dette ikke skal være mulig med en mor med A og en far med B. Jeg trodde også jeg kom frem til det dere har funnet og vet av teori at det er mulig vis både mor og far har X0. Men igjen ganske utrolig å ikke arve det dominante genet fra noen av de. Jeg var mest redd for at prøven kunne vært feil for det kunne fått store konsekvenser for meg som går på blodfortynnende og har større sannsynlighet for å måtte motta blod etter fødsel.

Så etter dette ble jeg veldig nysgjerrig egentlig på hvordan sånn ting arves og kjenner at interessen min for sånne ting var på plass og var derfor nysgjerrig på om noen her hadde gode linker eller forklaringer til arvegangen..

i forhold til rhesus så er det i orden og både jeg om min mann er positiv. Vi har også begge blodtype 0 og da vil det vell si at barnet også får blodtype 0?

En ting som sjokkerer meg faktisk ikke hva folk deler men heller hva de ikke deler. Ja det kommer innlegg på facebook, blogger ol. som jeg mener hadde vært best å tie still om i steden for. Det å dele unyttige ting her og der forstår jeg ikke. Det som plager meg mest er det rosenrøde livet veldig mange skal dele hele tiden. Personer som jeg kjenner så utrolig godt men ser du på facebook profilene deres så deles det et liv som er så perfekt med trening, sunt kosthold, kjærlighet, alt som er gjort og bare en hau med "perfekte statuser", så sitter jeg her og vet at sånn er faktisk ikke livet deres. Ja sånn er nok en del av livet til forhåpentligvis de fleste av oss, altså at vi har masse positivt men livet er også nedturer, vondt å dårlige ting så hvorfor er det ikke lov å si at ting ikke er så rosenrødt? Jeg er ikke for å dele hver minste lille ting som går i mot enn og klage over alt mellom himmel og jord, men når livet virkelig går enn i mot skal enn da gjøre alt for å fortsette å kun vise denne perfekte verdenen?

Jeg sitter med en følelse av at fremstillingen av livet på nett har blitt så falsk på et vis. Det er om å gjøre å ha det mest perfekte livet og var flinkes mulig i hverdagen. Bare for å ta et eksempel så satt jeg her med ei som jeg nylig har blitt god venn med. Vi er begge gravide og ca like langt på vei. Har begge to hatt det rimelig tøft denne tiden og vært veldig dårlige. Vi tok opp dette temaet om hvordan ting fremstilles på nett. Vi er kanskje dumme men vi har begge følt oss ubrukelige kommende mødre i forhold til alle andre. Vi har begge hatt det tøft med hver vår samboer denne tiden. Grunnen er rett og slett at alt vi har lest er om fantastiske gravide og mødre som klarer å trene, spise sundt, vaske hele huset og på toppen av alt være ute på alt hele tiden. Til og med mennene våre har aldri hørt at det er mulig å bli så syke av et svangerskap. Vi har bare hørt om barn som sover hele nettene. Om hvor fantastisk det er å være gravid og hvor fantastisk barselstiden er. Litt småkvalme på morgene har vi alle hørt om og litt vondt rygg og småplager på slutten ja. Så ligger vi her og er så dårlige og føler oss ubrukelige i forhold til alle andre. Jeg skal bare snakke for meg nå men jeg er overlykkelig over at vi skal få en liten en men det å være gravid er ikke min ting! Jeg synes verken det er fantastisk eller så mye annet positivt. Ja jeg synes det er en gave å ha lille i magen men alt som det fører til kunne jeg vært uten. Kan jeg si det høyt? nei egentlig ikke for da hagler det inne med negative kommentarer om hvor negativ jeg er, at jeg bare burde sette pris på å få baby for det er ikke alle som kan det, noen mener til og med at jeg har svangerskapsdepresjon++++. Så da lurer jeg er det virkelig sånn at vi ikke skal snakke om baksidene med livet? Helt seriøst så er det ingen som smiler og sier at de er glad og lykkelig over å tilbringe mer timer på bade i døgnet enn de gjør andre plasser, eller å besvime pga. lavt blodtrykk og våkne med innlagt veneflon og veske flere ganger, få IV behandling flere ganger i uken og rett og slett føler seg skikkelig skikkelig syk.


Pass på hva enn deler om andre for jeg eller du skal ikke ta valget om hva andre ønsker å dele av sitt liv. Del aldri dritt om andre mennesker uansett hvor sur og forbanna enn er de den personen. Men jeg mener at det er for mye feil fremstilling av livet på nett som kan få andre til å føle seg elendig og ubrukelig når de ikke har det perfekte livet som alle andre har

Alle barna får ikke samme blodtype iallefall, jeg og søstra mi har forskjellig blodtype Og det var det lille jeg kunne bidra med

av nysgjerrighet vet du blodtypen til dine foreldre og hva har du og din søster?

Ja jeg lurer rett og slett på arvegangen av blodtype. Noen som vet dette med sikkerhet? Står mye rart på nettet og ikke like lett å bli klok på. A, B, AB og 0 er blodtypene og hva avgjør hva barna arver? Må begge foreldre ha blodtype 0 for å få barn med blodtype 0?

Får alle barna samme blodtype?

Prinsen er påmeldt så vi kommer i hvert fall Ser frem til en uke i Bergen med familiebesøk, kvalitetstid med pappa og utstilling med Ivo

Blei ingen egenprodusert junior her som håpet... Eller det blir det men den junioren skal forhåpentligvis etter hver gå på 2 bein og er på det tidspunkter 6mnd. Men veteranen min som skal bli hundre år og som bli veteran i februar skal selvsagt stilles. Tror det blir for mye å håpe på en junior(kjøpt) til den tid men kanskje.

Men en ting forstår jeg ikke. Prisen er sinnsyk og jeg klarer bare ikke se hvordan det kan forsvares. Prisen er høyere enn normalt på nkk utstillinger og på normale utstillinger får vi kritikken. Her er det høyere pris og ingen kritikk. Ser ikke at kritikk på hver enkelte hund ville gjort at prisen måtte blitt enda høyere når det går med lavere pris og kritikk på vanlige utstillinger med ferre påmeldte. De vanlige utstillingene til nkk går jo i pluss liksom?!

Min var omtrent sånn som du beskriver en stund etter en skade. Han haltet og viste tydelig smerte spesielt etter hard trening som trekk el. Løsningen her ble en veldig sterk smertestillinde og betennelsesdempende som veterinæren vår fikk dispensasjon til å innføre eller noe sånn. Den er visst ikke vanlig i behandlig her og er mye sterkere enn noe av det som er tilgjengelig. Merket overhode ingen bivirkninger på min hund og han ble friskmeldt etter 4-6 mnd hvis jeg husker rett. Dette er et par år siden og han hadde gått med denne skaden ganske lengde mer verken kiropraktor eller massør klarte å bli kvitt det helt. Vi konkluderte med en rimelig god betennelse i skulderen hans og dette var faktisk siste utvei for vår der. Jeg kan prøve å skaffe navnet på tabelettene hvis du ønsker

Muligens er en svulst? Er ikke veterinæren sikker? Det høtes litt ut som at ikke veterinæren visste helt hva det var men alikevell ville amutere?

Mye av det du tenker på ang. alder og andre plager synes jeg også du skal ta opp med veterinæren og høre hva h*n sier.

Min tanker er at jeg kanskje hadde spurt en annen veterinær hvis jeg ikke følte meg sikker på den vurderingen jeg hadde fått. En annen ting er hva du synes er rett for din hund å gå gjennom. Hvilke konsekvenser kan det få for hunden å fjerne en tå? Hvor lang tid tar det før hunden belaster labben skikkelig igjen og hvor lang tid vil da hunden få med ekstra belastning på bakbena som ikke er bra?

Min er bare 7,5år gammel men min veterinær legger ikke min i narkose med mindre det er helt nødvendig nå og det selv om han verken bære preg av alder eller har noen form for plager. Så narkose på en eldre hund er en risiko i seg selv.

Jeg hadde gjort helt motsatt jeg. Sakt klart i fra til bikkja at han oppfører seg om en idiot og bedt han fint og å vært stille og oppføre seg. Hadde da belønt for å oppføre seg men ikke som du gjør med å komme han i forkjøpet. Det du egentlig da prøver å oppnå er at hunden skal synes det er mer spennende meg deg enn andre hunder og ikke faktisk å oppføre seg når han ser andre hunder. Jeg synes det er bedre å fortelle en sånn hund at du faktisk ikke liker oppførselen og tatt den strenge tonen sånn at han forstår at det kan gjør er galt.

Prøve et annet light fór og kanskje tilsette en god olje for hud og pels?

Vi har i dag fått enda en ny leveranse med varer. Her kom det flere kong bounzer i alle størrelser, kong squeezeballer i størrelse medium(59kr) og large(79kr). Vi fikk også inn buster sine boxbed og ovale hundesenger. Var en gutt som var i hundre her i dag når han fikk sin buster seng i svart/grå i str 70x120cm og sin bounzer i str xl. Nettbutikken er også oppdatert med nye kong air tennisballer i alle størrelser som kommer inn i morgen Førstkommende helg og helgen etterpå vil vi være på Dalane hundeklubb sitt området på Fotland i Egersund - rogaland og ha med oss litt utstyr på helgens LP stevne og neste helgs valpeshow så skal du der og det er noe du ønsker å se eller kjøpe så si ifra så vi kan ta det med da vi ikke kommer til å ta med hele varelageret

Nei du er ikke vanskelig. Dette er en ting som er veldig både og. Det er mye positivt med det og en del nagativt. Facebook gjør det lettere å nå ut med informasjon og se hvem som får det med seg og det er vell ingen hemmelighet at somregel får flere det med seg over facebook enn på en hjemmeside. Personlig så er det evigheter siden jeg var på hjemmesiden til hundeklubben.

I vår klubb går mye over facebook men føler også at hovedinfoen ligger på hjemmesiden. Der står faste treninger ol. men skal treninger bli avlyst i siste liten el. så kommer det ikke ut på hjemmesiden. Noen av instruktørene er flinke til å skrive at de ønsker at alle som har fått med seg beskjeden trykker liker el. sånn at h*n kan kontakte de som de vet ikke har sett det. Planlegging av treninger utenom faste treningstider går utelukket på facebook. "Små info" som oppmuntring til å møte på treninger, at toalettet feks er i ustand +++.

Jeg synes det er praktisk for da får jeg varsel når noe er postet på klubbens side og jeg får det med meg. Spørsmålet er vell om hjemmesiden blir mer eller mindre brukt nå som vi har facebook? Jeg vil si at for "min klubb" sin del så informerer de ikke mindre på hjemmesiden nå som facebook er der. Jeg ser på det som at jeg tidligere ikke fikk den infoen som nå postet på facebook for den samme infoen blir postet på hjemmesiden nå som før

Jeg troooor at jeg trenger str 43, men muligens str over.. egentlig vil jeg ha fleecedekkenet, men kan kanskje prøve størrelsen på et vanlig? Får du inn igjen? Skal du på stevnet på Fotland på søndag?jeg kan kanskje prøve der i så fall??

jeg skal til fotland ja Tar med de jeg har så får du prøve det du ønsker

Har til dels gjort det selv men da verken pga. meritter eller trening. Mest pga. helse, utseende(utviklingen) og det å slippe valpestadiet. Nå ble ikke den hunden hos meg da det var en omplasseringshund og eieren ble så lei seg og jeg tilbydte å levere han tilbake da eier ikke klarte å gi han fra seg.

Jeg vurderte det nylig selv igjen. Da også en hund som skulle selges på 1,5år og da jeg så annonsen fra oppdretter så likte jeg både utseende på tispa, hvordan oppdretter beskrev arbeidskapasiteten hennes og det med å slippe valpestadiet akkurat nå er noe som veier mot at jeg ønsket det. Etter å ha kjøpt valp, hatt henne i 1år, lagt ned mye i trening og oppdragelse av en rimelig "vanskelig valp" og så finne ut at hun ikke fungerer på noe annet punkt enn trening hjemme og familiehund så var det tungt. Brukte lagt tid på å få en husren hund, hun var kanon kjekk å trene når det ikke var mye press utenfra og gulljente hjemme men hun ble et nervevark på konkurranser og misstrivdes veldig på utstillinger. Selv om hun elsket å jobbe og jeg digget hunden som arbeidshund så fungerte det ikke når vi trente rundt mange hunder og folk eller gikk konkurranser. Synd, trist og alt av drømmer og håp ble knust og hjerte mitt ble knust den dagen jeg innså at både jeg og henne hadde det bedre uten hverandre. Det er begrenset hvor mange hunder jeg kan ha hjemme og når jeg elsker å trene mot mine mål så må jeg enten velge hunder som fungerer eller gi opp det jeg ønsker. Med en hund som snart er 8år og en unghund som jeg veldig gjerne ønsket å beholde men må gå innse at det kun blir trening for morroskyld og legge bort mine interesser, drømmer og mål på et punkt helt til eldstehunden en dag går bort. Det er ikke noe jeg ønsker og etter å ha opplevd det og "mistet" min prinsesse som jeg ble så inderlig glad i så er jeg mer enn villig til å ha i mot voksen hund

Har du back on track i andre str enn de som ligger i nettbutikken?

Nei desverre Gikk gjennom de i går faktisk for å sjekke at alt lå ute i nettbutikken og det er kun det som står som er igjen nå. Er du usikker på størrelse og tror at noen av de kan passe så er det mulig å prøve siden du bor i nærheten Kan ta med en dag jeg skal innover mot stavanger

Noen som vet hvor jeg kan få kjøpt badekåpe/morgenkåpe (?) ?

Hadde håpet å finne denne i retrieverstørrelse...

http://www.diggidog.no/productdetails.php?product=4037

Jeg vet at de jeg har bestilt disse av har sluttet å selge de. Hadde salg på de for en god stund siden og har kun nå de 2 minste størrelsene igjen så ser ut som om de går ut

En flat! For noen alsidige og kjekke hunder Tror snart min har prøvt alt han og han har vist bra egenskaper i det meste. Vi konkurrerer i lydighet, har konkurrert litt i agility, trent blodspor, trent med NRH i noen år, brukt som terapihund, vært med i mange mange timer på fjellet, prøvt ut trekking av saccovogn, bruker mye magebelte og han trekker som bare det, trent litt triks, trener gjevnlig litt rundering og spor, og sist nå i en alder av 7,5år så har vi begynt å trene litt på jaktprøve/workingtest og hunden virkelig elsker det!

Videre trening og det å oppnå noe innen de forskjellige variantene kommer mer ann på meg De fleste flatter(og mange andre raser selvsagt) er meget alsidige og kan brukes til det meste. De fleste raser som har anotomien og nok arbeidskapasitet vil vell kunne brukes til trekk selv om de kanskje ikke får den trekklysten som en husky feks. så jeg ville nok vektlagt mer førerorientert og de andre tingene du vil men passet på rett anatomi og arbeidskapasitet.

Aldri sett det før. Skal rett og slett ta en 33 pølse fra fryseren selv i morgen og sjekke. Bruker normalt sett bare 25 på min egen

jaaa. reise eller ikke?! Har jo familie som jeg veldig gjerne vil se igjen i Bergen og en far som kjører frem og tilbake hver uke så har muligheten til både skyss så jeg slipper å kjøre selv og ikke minst overnatting meeen da blir det 4 helgen med hund i løpet av 5uker. Så vet jeg ikke om min kjære kvalme er like kjekk å sitte i bil med i 5 timer *grøss*

Men jeg vil!

Vi legger også inn tomslag rimelig fort. Et kriterie er at den første innlæringsperioden er over og at hunden faktisk kan rundere uten verken synspåvirkning eller lydpåvirkning. Når hunden kan dras med til midtlinja, stilles opp og springer godt og dypt ut for å lete etter figurant så kommer tomslagene som er naturlig del for oss etter veldig kort tid. Den første delen med påvirkning bruker vi somregel aldri lang tid på heller med unghunder og voksne hunder. Begynner du med valp blir det litt annerledes. For min del så begynte med voksen hund som den første så kjørte vi 2-3 slag med synspåvirkning, et par med lydpåvirkning og så ingen påvirkning på første trening. Tok et par med påvirkning i starten av de neste 2-3 treningen så sluttet vi helt med det for da var det veldig tydelig at han visste hva det gikk i Det gikk nok max et par mnd før vi hadde vårt første tomslag

Jeg fikk min første hund rett før jeg ble 15år gammel og jammen har jeg ikke tatt vare på den bikkja, oppdratt han og lært han alt han kan helt alene. En rimelig trivelig hund har jeg fått til også. En så omgjengelig og tvers gjennom god hund at til og med dyrlegen sier at det ikke finnes mange som han. Han har vært prøvekladd og konkurrerer i lydighet, trent og konkurrert i agility, prøvt blodspor, trent med NRH i et par år, trent til jaktprøve +++. Ja alt det har jeg fått til med en hund midt i verste ungdomsperioden. Til og med mine foreldre er helt enige i at hunden aldri ble deres ansvar for de fryktet og at jeg skal ha all æren for den hunden han ble. Om det har vært tøft? Nei egentlig ikke... Om jeg føler jeg har gått glipp av noe? Nei...

Jeg sitter igjen med minner, fantastiske minner. Jeg hadde selvsagt hjelp i den forstand at jeg visste hunden fikk gå på do hvis jeg var borte og noen var hjemme før jeg men jeg var utnyttet det heller aldri og gikk alltid rett hjem etter skole ol. Det ble en selvfølge for min del siden jeg var sliten etter skolen jeg også og det å komme hjem og få i meg noe mat ol. var en sunn ting også og ikke bare en ting jeg måtte pga. hunden. Jeg tror også jeg har fått en så greit hund ved at han har opplevd mye han også. Jeg har flyttet veldig mange ganger på de årene. Først hjemme hos mine foreldre, så til min mormor, i leilighet alene - så flyttet samboer inn, så til min mormor igjen, hjem til mine foreldre, alle flyttet til min mormor i påvente av nytt hus, inn i leilighet med samboer og nå sist flyttet jeg og samboer til nytt hus. Jeg har aldri vært en super hundeier som har brukt mangfoldige timer hver eneste dag på tur og trening. Turer og trening har variert mye og hunden har fra han var liten av blitt vandt med hektiske dager og rolige dager. Var jeg syk så ble det ingen tur, var det eksamensperiode så ble det roligere osv. Jeg har også vært alvorlig syk og sengeliggende i nesten 2år og hunden den viste aldri tegn på urolighet i det året som var verst. Ble tilbyd turer av mine foreldre men ville mye heller være ved min side.

Jeg var også russ og ja jeg festet og var sosial men følte ikke behovet for å ta det like mye ut som de fleste andre. Jeg hadde da allerede hatt hunden i så mange år at for meg var det naturlig og være mer hjemme. Jeg føler at alt har blitt veldig naturlig for min del så lenge hunden var der før alt det andre dukket opp liksom. Jeg hadde allerede mine interesser i hunden og det var det jeg ønsket og selv om russetid, kjæreste el. dukket opp så var hunden alltid mitt liv. Nå er jeg 22år og har enda hunden og jeg er overlykkelig over at han kom inn i livet mitt. Vi har knyttet et helt fantastisk bånd og han er min bestevenn. Uansett hva som har hendt opp gjennom årene så har hunden stått først og dermed har jeg alltid sakt at så lenge jeg har Ivo så er jeg lykkelig. Jeg tror det er verre å ha det frie studentlivet for så å bli begrenset av en hund enn at hunden var der først for da vet du liksom ikke om noe annet. Det var litt sånn når jeg hadde hest. Jeg savnet aldri noe men desverre tok hestelivet rimelig brått slutt da hesten måtte avlives og jeg plutselig stod der en dag og lurte på hva "normale" folk holde på med i løpet av en dag. Jeg hadde jo så mye tid til overs! Nå i dag forstår jeg aldri hvordan jeg skal få tid til hest igjen feks.

En ting jeg har hatt bruk for noen ganger er ei god veninne rett og slett. Det er sjeldent men noen ganger både for å lette min samvittighet og for å gjøre en noen harde dager som dukker opp en gang av og til litt lettere så har jeg spurt ei veninne om hun kunne gå hjem til meg og slippe ut hunden så han fikk gå på do. Jeg har hatt mye skolegang, legebesøk og kurs i en by 1time fra oss og noen ganger har det vært greit å få hjem med å slippe ut hunden sånn at jeg feks. kan gjøre meg ferdig med alt jeg skal i steden for å gå hjem og måtte reise inn igjen en annen dag Så det er en ting å tenke litt på om du har eller finner deg noen gode venner der du skal studere og etter hvert høre med noen av de om de kanskje kunne vært så snill og gå hjem til deg og la hunden få gå på do hvis du en eller annen gang trenger det, og da fikse et eller annen med nøkkel sånn at de kan komme inn.

Masse masse lykke til! og jeg tror du klare deg helt utmerket

Min mor måtte bytte jobb etter 3prolapsen i ryggen og da operasjon. Det var umulig for henne å gå tilbake til jobben sin etter operasjonen for det vil aldri ryggen henne klare. Hun var ambulansearbeider. Hun ble ikke omskolert og fikk klar beskjed av NAV at de alltid så raskeste vei tilbake til jobb og prøvte å få henne inn i en annen jobb der hun kunne bruke utdanningen sin. Tror de kom med 3 forsøk og hvis hun takket nei 3 gangen så fikk hun ikke mer hjelp eller noe sånn. Hun var heldig og bli leder for ambulansestasjonen til slutt Så vil tro legen må skrive at nåværende jobb ikke er mulig og deretter ønsker nok NAV å få personen inn i en annen stilling innen sitt yrke